Krimserier på TV er digg! I løpet av et år så slukes det en del både bra og mindre bra, men for de av oss som ser en del, så er det en stadig kilde til frustrasjon at det kan være ganske vanskelig å finne fram i jungelen av kanaler. Hva er spennende og hva er søppel? Jeg tenkte jeg ville gi dere fem tips i januar til serier som vi to hjemme har storkost oss med det siste året. Verdt å sjekke ut om du er på jakt etter en knakende god krimserie.I dag tipser vi om «Mare of Easttown»
MARE OF EASTTOWN (2021) – HBO MAX
En krimserie av svært høy kvalitet med ekte mennesker og virkelighetsnær etterforskning. I denne serien så er det dramaet som gjør den til en soleklar terningkast 6. Den er varm, hjerteskjærende, interessant, morsom og spennende, med sammensatte rollefigurer og gode skuespillere, og med en gnistrende Kate Winslet i spissen. I tillegg byr krimgåten på både spenning og gisp. Kate Winslet er så ufattelig dyktig i rollen som etterforskeren Mare at det er en fryd å se. Hun gir serien egenart – hun klarer å gjøre Mare Sheenan til en helstøpt og minneverdig figur med nyanser og dybde. Dette er «hverdagsgrå krimkunst» sier Filmpolitiet, og jeg kunne ikke vært mer enig. Hovedpersonen er en sliten politietterforsker i en småby så liten at skillene mellom jobb og privatliv knapt eksisterer. Anmelder Sigurd Vik i NRK bruker følgende karakteristikk som jeg glatt skriver under på:
Her er det mer enn nok næring i jordsmonnet til at det er interessant å marinere en saktegående drapsetterforskning i småbyslarv, gamle hierarki, tynnslitte familiebånd og vonde hemmeligheter. Alt holdt i et gråtonet, realistisk og akkurat passe sorgmuntert uttrykk.
Sigurd Vik – NRK
I «Mare of Easttown» treffer vi politietterforskeren Mare, som bor sammen med moren, datteren og barnebarnet, med eks-mannen i nabohuset. Easttown er en liten by der alle kjenner alle, og når en ung kvinne blir drept, er det mange berørte, og etter hvert flere mistenkte. Dessuten ligger forsvinningen av en annen ung kvinne ett år tidligere allerede tungt over byen. Mare får motvillig selskap av den unge politietterforskeren Zabel , og hun forsøker å takle jobben samtidig med et trøblete familieliv og en personlig sorg hengende tungt over seg. Mare er en dyktig etterforsker, men er så stappfull av innestengte følelser at de stadig tyter ut og tar over for profesjonaliteten. Det er mange karakterer å forholde seg til, men de er så godt tegnet at det er lett å følge dem og bli engasjert i de ulike historiene deres. Og her er det stappfullt av interessante historier og engasjerende drama.
Det er enn så lenge bare en sesong (7 episoder) å se på HBO Max, men med en slik suksess, så er det iallfall håp om at det vil komme flere sesonger.
Gode og realistiske politiserier er sjelden vare, og jeg er ofte skeptisk til å teste dem ut. Denne svenske serien, som er lagt ut i sin helhet som streaming på NRK, fikk jeg ikke øynene opp for før Asbjørn Slettemark og Aslak Nore fremhevet den som en av de ti beste seriene de hadde sett det siste året under Krimfestivalen. Jeg kan ikke annet enn å takke de to herrene for tipset. Politiserien fra Malmø er det beste jeg har sett fra nabolandet på flere år.
Gode og realistiske politiserier er sjelden vare, og jeg er ofte skeptisk til å teste dem ut. Denne svenske serien, som er lagt ut i sin helhet som streaming på NRK, fikk jeg ikke øynene opp for før Asbjørn Slettemark og Aslak Nore fremhevet den som en av de ti beste seriene de hadde sett det siste året under Krimfestivalen. Jeg kan ikke annet enn å takke de to herrene for tipset. Politiserien fra Malmø er det beste jeg har sett fra nabolandet på flere år.
Å lage en realistisk nordisk krimserie som klarer å fange opp intensiteten, pulsen, hverdagsdramaet, alvoret, motløsheten og dilemmaene som politiet står overfor hver dag, er svært vanskelig. Det krever enormt mye av skuespillerne og manusforfatterne. Du skal føre seerne inn i en illusjon av at dette er virkeligheten. Den minste brist vil føre til at illusjonsbobla sprekker. Vi har sett noen eksempler på amerikanske serier som har klart noe av det samme. «NYPD Blue» og «The Wire» er to eksempler som kan være nærliggende å sammenligne med. Hver på sitt vis klarte de å skildre både innsiden av et politikammer, utfordringene politiet står overfor, og menneskene de møter i byens underverden. «Den tynne blå linjen» klarer det samme med Malmø uten å forskjønne eller romantisere det arbeidet politiet gjør.
For å ta skuespillerne først, så må jeg si at castingen til denne serien har vært fenomenal. Dette er skuespillere som ikke er dusinvare. Det er ikke folk du har sett hundre ganger før i andre roller, og det hjelper faktisk oss seerne til å holde på illusjonen. I tillegg så spiller de med et overskudd som vi sjelden ser. Det føles rett og slett ekte. Sorger, gleder, forelskelse, angst, traumer, håp og fortvilelse. Hele følelsesregisteret er i sving i hver eneste episode, og en gjenkjenner hver minste detalj i det skuespillerne uttrykker på lerretet. I tillegg så er birollene castet med helt fantastiske karakterer. Alt fra den jødiske kioskeieren, via den psykisk forstyrrede mannen, til tenåringene i Rosengård. De tar pusten fra deg med sine prestasjoner. Jeg ble revet med i dramaet på en helt annen måte enn jeg vanligvis bruker å bli i slike serier.
Så er det manuset som skiller seg fra det vi ser i de fleste slike serier. Malmø er ikke Hollywood, og det vet manusforfatterne. De lar seg ikke friste til lettvinte løsninger, klassiske thrillertriks eller heltemodige karaktertegninger. Hver eneste gang jeg tenkte at jeg visste hva som kom til å skje, så ble jeg overrasket. Dette er en serie hvor du kan glemme Hollywood-modellen, og forberede deg på å få mange uventede slag mot kroppen. Flere av dem godt under beltestedet. I en politiserie der en skal prøve å gjenskape det ekte politiets arbeid i et krevende område så er det fristende å legge inn enkle løsninger som en vet at seeren vil sette pris på. Det gjøres ikke i «Den tynne blå linjen». Dilemmaene politiet står overfor i det daglige arbeidet forskjønnes ikke, og forenkles ikke. De er tilstedeværende i hver eneste scene, og en får virkelig et innblikk i hvilket helvete det kan være å være politibetjent i Malmø. Denne serien kan neppe brukes i rekrutteringskampanjer, for å si det slik, men likevel tror jeg at det er riktig å vise denne siden av medaljen til folk flest. Rett og slett fordi det ikke legges skjul på yrkets skyggesider, de umulige valgene og den psykiske belastningen.
Dette er ingen krimserie der du følger oppklaringen av drap og forbrytelser. Det er en dramaserie der du følger et knippe politibetjenters arbeid i et krevende miljø. Likevel vil jeg påstå at det er en av de mest spennende seriene jeg har sett på lenge. Anbefales på det sterkeste!
Krimfestivalen i Oslo starter i dag, og vi er 50 krimforfattere som har tenkt å snike oss inn i stua di de neste tre dagene. Om du har det som oss her i Haugesund, så er du sulteforet på besøk, og vil ta imot oss med åpne armer. Første dag av festivalen er så råbra at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal få skvist inn spisepauser og toalettbesøk. Nominasjoner til Rivertonprisen, Harlan Coben, Camilla Gräbe, Karin Fossum, Lars Kepler, Val McDermid, Grethe Bøe og Ørjan Nordhus Karlsson bare for å nevne noe av det som står på programmet. Det blir heftig! Her vil jeg gi dere en liten personlig guide til vandringen denne dagen, med noen utvalgte godbiter til dere.
Krimfestivalen i Oslo starter i dag, og vi er 50 krimforfattere som har tenkt å snike oss inn i stua di de neste tre dagene. Om du har det som oss her i Haugesund, så er du sulteforet på besøk, og vil ta imot oss med åpne armer. Første dag av festivalen er så råbra at jeg ikke vet helt hvordan jeg skal få skvist inn spisepauser og toalettbesøk. Nominasjoner til Rivertonprisen, Harlan Coben, Camilla Gräbe, Karin Fossum, Lars Kepler, Val McDermid, Grethe Bøe og Ørjan Nordhus Karlsson bare for å nevne noe av det som står på programmet. Det blir heftig! Her vil jeg gi dere en liten personlig guide til vandringen denne dagen, med noen utvalgte godbiter til dere.
10.40 – KNUT NÆRUM KJØRER NORSK KRIMINALLITTERATURHISTORIE FRITT ETTER HUKOMMELSEN
Knut Nærum er et unikum med sine små, tørrvittige og humoristiske kåserier. Jeg har sett et par av dem tidligere, og gapskratten er aldri langt unna. Han er mildt sagt treffende i sine beskrivelser av vår lille kohort av krimforfattere. Dette er et must for blodfansen, og kjenner jeg Nærum rett så vil det være en flying start på årets festival.
11.15 DE NOMINERTE TIL RIVERTONPRISEN
Rivertonklubbens juryformann Hans. H. Skei presenterer de fem nominerte bøkene til årets Rivertonpris. Dette er kåringen av den beste norske kriminalromanen fra 2020. Jeg har som vanlig vært hårete i mine tips på forhånd, og presentert de fem kandidatene jeg har tro på blir nominert, basert på de 22 bøkene jeg leste av fjorårets norske krimtitler. Ifjor traff jeg på fire av fem, men feltet i år er langt jevnere, og med mange potensielle kandidater. Mitt tips er «Bakom synger døden» av Karin Fossum, «Bastarden» av Øistein Borge, «Sak 1569» av Jørn Lier Horst, «Norske tilstander» av Lars Lenth og «Skjebnesteinen» av Sven Petter Næss. Jeg har vel liten tro på at ikke Kurt Aust er nominert for «Hjertets mørke» eller Kjell Ola Dahl for «Assistenten», men de har jeg ikke lest, og da kunne jeg ikke ta dem med i mitt personlige tips. Fasiten får du uansett her:
12.00 – MØTE MED KARIN FOSSUM
Karin Fossum er en krimforfatter vi ikke ser så alt for ofte på en krimscene. Hun er en spennende person som er litt eksklusiv i hva det er hun stiller opp på, og derfor er dette en av de mest spennende programpostene i dag etter min mening. Dessuten er «Bakom synger døden» fra 2020 kanskje hennes aller beste kriminalroman noen sinne, og etter min mening en helt selvskreven kandidat til Rivertonprisen. Hennes avslutning av serien med Konrad Sejer er noe av de fineste og råeste jeg har lest innen sjangeren, og jeg er skikkelig misunnelig på bokbaderen som får lov til å stille henne spørsmålene. Jeg har så mye jeg kunne tenkt meg å få svar på …
12.30 – DEN VERDENSKJENTE THRILLERMESTEREN HARLAN COBEN
Dette er et skup for Krimfestivalen, og en skikkelig godbit til alle dere der ute. Harlan Coben er svært eksklusiv når det gjelder intervjuer og bokbad, og et navn som jeg vet Knut Gørvell har kjempet med nebb og klør for å få inn på programmet i mange år. Hans creepy thrillere selger vanvittig på verdensbasis, og svært mange av dem er filmatisert som TV-serier og filmer. Kjennetegnet på bøkene hans er det underliggende spennende i det helt dagligdagse. Han presenterer helt ordinære og vanlige familiemennesker som kommer ut for mystiske hendelser som er svært skremmende og ofte ser ut til å være uforklarlige. Men så begynner Coben å nøste i alle hemmeligheter som ligger begravd i familiene, og langsomt går jævelskapen opp for oss. Dette er en post du ikke må gå glipp av!
13.00 – CAMILLA GRÄBE – DEN NYE NORDISKE KRIMDRONNINGEN
Jeg er ganske skamfull over å innrømme at jeg aldri har lest noen av bøkene til Camilla. Dette til tross for at vi har samme norske forlag, og at jeg har hatt samme agent i mange år. Hun har vunnet glassnøkkelen for beste nordiske krimroman, og er utvilsomt det aller heteste navnet innen nordisk krim for øyeblikket. Det tok tid før hun slo gjennom her i Norge, men da det først skjedde i fjor, ja så var det med et brak. Bøkene hennes har toppet salgslistene gang på gang. En fantastisk dame og et varmt menneske som jeg unner alt godt, og jeg lover å lese henne i år. Kanskje vil denne programposten være det sparket bak som jeg trenger for å komme i gang?
14.00 – LARS KEPLER – NORDENS MEST BLODIGE KRIMFORFATTERPAR
Pseudonymet Lars Kepler slo igjennom som en sensasjon for snart ti år siden med den groteske thrilleren «Hypnotisøren». Siden den gang har ekteparet gitt oss noen av de mest uhyggelige leseropplevelsene en kan tenke seg i sine senere bøker med «Sandmannen» og «Stalker» som de aller mest skremmende på veien. Noen synes de blir i overkant morbide og blodige, men fanskaren er enorm, og fansen virker umettelige. Jeg har lest alle utenom den siste boka, og jeg må jo innrømme at jeg er en smule fascinert over hvor langt de er villige til å tøye strikken. For Agnes og meg er det selvsagt også ekstra interessant å høre hvordan paret jobber sammen når de skriver. Selv om vi ikke gjør det, så er det mye som er gjenkjennbart i det de forteller. Programpostene med Lars Kepler er uansett alltid underholdende å se, så sett av tidspunktet.
17.00 – FERSKT BLOD OG TORSDAGSPILS MED TOM EGELAND
Torsdagspils med Tom er et fast innslag på Krimfestivalen for oss to, og i år er intet unntak. Korte revolverintervjuer med nye og ferske norske krimstemmer. Det er her du oppdager de nye og ikke fullt så mye omtalte navnene. Den nye vinen, om du vil. I år er utvalget av ferske forfatterstemmer ekstra interessant da jeg har flere av dem på leselista. Her er det gull for dere som liker å grave. Navnene som dukker opp sammen med Tom er: Grethe Bøe, Julie Werenskiold, Ole Asbjørn Ness og Anders Moe. Vi har kjøpt inn pils 🙂
18.00 – ASLAK NORE OG ASBJØRN SLETTEMARK GIR OSS SERIETIPS
Som alle andre krimforfattere, så er vi over middels interessert i gode krimserier på TV. Vi abonnerer på absolutt alt som kan krype og gå av streamingkanaler, og vi er tom for gode serier å se på, så nå trenger vi nye tips. De aller beste gutta i klassen er da disse to herrene i OP-5. Det de ikke kan om krimserier kan du bare drite i, og vi har fått strålende tips fra dem tidligere. Er du glad i krim på TV, ja da er denne programposten en skikkelig godbit for dere i dag:
19.00 – ISKALDE THRILLERE FRA ARKTIS MED GRETHE BØE OG ØRJAN N. KARLSSON
Noe av det kjekkeste med Krimfestivalen er å møte kollegaer og slå av en god prat og ta en fest. I år er vi forhindret for det, men en av våre aller beste venner er Ørjan N. Karlsson. Han er alltid velkommen inn i stua hos oss. Dessuten opptrer han sammen med det nye stjerneskuddet Grethe Bøe, som har skrevet thrilleren «Mayday». En bok jeg leste i februar, og som jeg elsket. Skikkelig tøff thriller med en vågal og røff kvinnelig protagonist. Det samme har Ørjan Karlsson i sine thrillere, og på mange måter så ligner Grethe Bøes debutroman mye på Ørjan N. Karlssons «Hvit armada» fra 2019. Iskalde thrillere begge to med handling fra nordområdene og med en helt reell trussel fra russerne i øst. Dette blir en interessant samtale, og en fin avslutning på første dag av Krimfestivalen. Det er bare å benke seg folkens …
GEIR TANGEN 