KRIM-SERIE PÅ ØVERSTE HYLLE!

THE NIGHT OF (2016) – HBO MAX

Jeg lovet dere fem brilliante krim-serie tips på TV i løpet av januar, og på onsdag fikk dere tips om den enestående serien «Mare of Easttown». I dag skal dere få en seks år gammel klassiker som jeg tror har gått under radaren hos mange av dere. «The night of» er kanskje noe av det aller beste som er laget av amerikanske krimserier de siste ti årene. Dette er kvalitet i absolutt alle ledd, og en serie som får selv A-mennesker til å binge til klokka fire på morgenen for å se ferdig.

Du vet den følelsen når ALT sitter? Skuespill, plott, foto, drama, spenning, mysterier og stemning. Du skjønner det alt fra første scene av. Dette er KVALITET! «The night of» er en slik serie, og kanskje er det ikke så rart dersom en ser på castingen, på produksjonen og på manusutviklerne. Det er navn som får alle kjennere til å heve øyenbrynene og nikke mot TV-skjermen av forventning. Gutta i OP-5 (Aslak Nore og Asbjørn Slettemark) listet i sin tid opp flere navn som alle var gode grunner til å se serien. TV-serien er skrevet av Richard Price, den knallgode New York-krimforfatteren som også skrev The Wire sammen med George Pelecanos og Dennis Lehane. Skuespilleren John Turturro er en herlig type, og i denne serien spiller han advokaten Jack Stone, en ambulansejagende advokat som øyner sitt livs sjanse en sen kveld utenfor arresten. Med aggressiv fotsopp som sitt største problem kan du trygt si at han er en atypisk antihelt. Han spiller så knakende godt at det er en fryd å se ham. I rollen som den unge og uheldige (?) gutten Nasir som blir tiltalt for mord, finner vi Riz Ahmed. Han spiller rollen som en nerdete, forsiktig, sympatisk og skikkelig, men også impulsiv og potensielt gatesmart gutt, og Riz Ahmed gir karakteren alle disse kvalitetene på imponerende vis.

Det er altså mye som ligger til rette for en strålende seeropplevelse, og du kommer ikke til å bli skuffet. I stedet for å være en klassisk whodunnit, er det seriens premiss å få oss til å åpne øynene for hvordan systemet egentlig arbeider når Nasir blir siktet for drap. Vi får innblikk i hvordan advokatene lager avtaler under bordet, hvordan politiet etterforsker beviser, hvordan vokterne i fengselet gjør sine avtaler med de innsatte, og hva som egentlig skal til for å overleve som muslim tiltalt for mord på en hvit kvinne i et amerikansk fengsel post 9/11.

Serien handler på mange måter om hva hver og en av oss er villig til å gjøre for å overleve både på begge sider av loven. Det er ikke vakkert, men det er gjenkjennelig. I denne serien oppfører ikke heltene seg som helter. De gjør alvorlige feil, og de er irriterende og usympatiske til tider, men samtidig så gjør alle sammen så godt som de kan. De er rett og slett bare helt normale mennesker, og derfor virker det også så ufattelig sterkt når de viser medmenneskelighet og søker rettferdighet. Det minner oss på at vi mennesker, tross våre feil og mangler, gjør hva vi kan med de kort som vi har på hånden.

Nettstedet «Vi elsker serier» (DK)

Serien er mørk og stemningsfull. Den tar seg tid til å dvele i øyeblikkene, og skrider langsomt fram. Du får rikelig med anledning til å gruble over spor, muligheter og teorier, og du kommer til å få opptil flere bøtter med iskaldt vann nedover ryggen i løpet av de åtte episodene. Vær klar over at første episode er nesten like lang som en spillefilm, men det grepet er altså gjort for at du skal komme skikkelig inn i drapsgåten før de begynner å nøste i den. Det er bare en sesong av serien, og HBO har akkurat kansellert tanken om en ny sesong til tross for den enorme suksessen.

13.januar 2022 – ©Geir Tangen

GLITRENDE TV-KRIM!

Krimserier på TV er digg! I løpet av et år så slukes det en del både bra og mindre bra, men for de av oss som ser en del, så er det en stadig kilde til frustrasjon at det kan være ganske vanskelig å finne fram i jungelen av kanaler. Hva er spennende og hva er søppel? Jeg tenkte jeg ville gi dere fem tips i januar til serier som vi to hjemme har storkost oss med det siste året. Verdt å sjekke ut om du er på jakt etter en knakende god krimserie. I dag tipser vi om «Mare of Easttown»

MARE OF EASTTOWN (2021) – HBO MAX

En krimserie av svært høy kvalitet med ekte mennesker og virkelighetsnær etterforskning. I denne serien så er det dramaet som gjør den til en soleklar terningkast 6. Den er varm, hjerteskjærende, interessant, morsom og spennende, med sammensatte rollefigurer og gode skuespillere, og med en gnistrende Kate Winslet i spissen. I tillegg byr krimgåten på både spenning og gisp. Kate Winslet er så ufattelig dyktig i rollen som etterforskeren Mare at det er en fryd å se. Hun gir serien egenart – hun klarer å gjøre Mare Sheenan til en helstøpt og minneverdig figur med nyanser og dybde. Dette er «hverdagsgrå krimkunst» sier Filmpolitiet, og jeg kunne ikke vært mer enig. Hovedpersonen er en sliten politietterforsker i en småby så liten at skillene mellom jobb og privatliv knapt eksisterer. Anmelder Sigurd Vik i NRK bruker følgende karakteristikk som jeg glatt skriver under på:

Her er det mer enn nok næring i jordsmonnet til at det er interessant å marinere en saktegående drapsetterforskning i småbyslarv, gamle hierarki, tynnslitte familiebånd og vonde hemmeligheter. Alt holdt i et gråtonet, realistisk og akkurat passe sorgmuntert uttrykk.

Sigurd Vik – NRK

I «Mare of Easttown» treffer vi politietterforskeren Mare, som bor sammen med moren, datteren og barnebarnet, med eks-mannen i nabohuset. Easttown er en liten by der alle kjenner alle, og når en ung kvinne blir drept, er det mange berørte, og etter hvert flere mistenkte. Dessuten ligger forsvinningen av en annen ung kvinne ett år tidligere allerede tungt over byen. Mare får motvillig selskap av den unge politietterforskeren Zabel , og hun forsøker å takle jobben samtidig med et trøblete familieliv og en personlig sorg hengende tungt over seg. Mare er en dyktig etterforsker, men er så stappfull av innestengte følelser at de stadig tyter ut og tar over for profesjonaliteten. Det er mange karakterer å forholde seg til, men de er så godt tegnet at det er lett å følge dem og bli engasjert i de ulike historiene deres. Og her er det stappfullt av interessante historier og engasjerende drama.

Det er enn så lenge bare en sesong (7 episoder) å se på HBO Max, men med en slik suksess, så er det iallfall håp om at det vil komme flere sesonger.

12.januar 2022 – ©Geir Tangen

Det gnistrer av Anne Holt!

Det er et helt tiår siden sist Anne Holt skrev en roman som ble nominert til Rivertonprisen. (2011 for «Flimmer» sammen med broren Even Holt). For 2021 vil det nesten være en skandale om hun ikke blir det. Jeg klarer iallfall ikke å komme opp med fem norske krimromaner som har vært bedre enn «Det ellevte manus» blant de 24 aktuelle jeg har lest fra fjoråret. Det har rett og slett vært en fryd å lese Anne Holt tilbake i sprudlende storslag med Hanne Wilhelmsen bak rattet.

Romanen gnistrer av energi og overskudd, og en merker at forfatteren har storkost seg mens hun skrev. Både nye og gamle karakterer er så knivskarpe og særegne i Holst måte å portrettere dem på, at det er en studie for alle dem som sliter med å skrive gode karakterer som ikke skal være sjablonger.

«Det ellevte manus» er utvilsomt Anne Holt på sitt aller, aller beste. Her krydres et sammensatt plott med mysterier, topp spenning, slentrende humor, og menneskeskildringer som tar pusten fra deg. Samtidig så er det definitivt det mest vellykkede jeg har lest av krimromaner som har forsøkt å gi et bilde av Norge under pandemien. Der andre ikke tør å la koronaen være så framtredende at den krever sin plass i romanen, så gjør Anne Holt det stikk motsatte. Pandemien gjennomsyrer hver eneste scene med akkurat så voldsomme inntrykk som det faktisk var å leve i Norge i disse marsdagene i 2020. Og hun leverer oss et humoristisk, gjennomsiktig og selvironisk bilde på norsk forlagsindustri som det slår gnister av. For oss forfattere er det hysterisk morsomt å lese disse sekvensene, for selv om Holt tidvis drar strikken langt, så er det også mye som er svært gjenkjennbart. Denne godbiten havner utvilsomt på pallen over de beste norske krimromanene fra 2021 i min bok.

5.januar 2022 – ©Geir Tangen