En mørkere oppfølger

Stikkord

, , , , , , , ,

UglenPseudonymet Samuel Bjørks andre bok om Holger Munch og Mia Krüger har fått tittelen «Uglen«. En krimhistorie som kryper inn under huden på deg. Ikke fordi den nødvendigvis er skumlere (Hallo … I første bok hengte drapsmannen 6-åringer i trærne), men fordi vi kommer mye tettere inn på hovedpersonene og deres traumer i denne boka. Bjørk har langt på vei lykkes i dette, men har også en del å jobbe med når det gjelder karakterene sine og deres uttrykksform.

«Det henger en engel alene i skogen« var en krim som var forhåndsdømt til å bli en suksess. En mystisk forfatter som gjemte seg bak et psudonym. Dette milleniumets mest creepy omslag. Massiv markedsføring, og en historie om en drapsmann som henger små barn i trærne med skiltet «Jeg reiser alene» hengende rundt halsen. Spekulativt? Nja, det er iallfall i grenseland. Effektivt? Ja, så absolutt. Noen vil kanskje hevde at boken solgte så godt grunnet markedsstrategien til forlaget og Bjørks agentur. Det er heldigvis en sannhet med store modifikasjoner. Ingen bøker selger uten at forfatteren har en god historie å by på som er fortalt med en god penn. Slik var det med «En engel henger alene i skogen»

På samme måte som den første var dømt til å lykkes, så kan en gjerne si at oppfølgeren var dømt til å mislykkes. Alt for store forventninger, en kortere skriveprosess, media som ikke nødvendigvis fant det like spennende nå som forfatternavnet var avslørt, og en historie uten de samme åpenbare skrekkscenarioene. Med dette i bakhodet må jeg si at Bjørk har klart seg forbausende bra. Uglen er (som forventet) ikke på samme nivå som første bok, men det er en god oppfølger. Samuel Bjørk har også gjort tydelige grep for å utvikle seg videre som krimforfatter, og historien er både lettlest og spennende. Det er ikke ofte jeg leser en 500-siders roman på knappe tre døgn, for å si det slik.

Det tydeligste trekket er som sagt at vi kommer mye nærmere innpå både Mia og Holger. Deres plager og akilleshæler får langt større plass, og ingen av dem framstår som usårbare eller ufeilbare i «Uglen». Fra å være superhelter i første bok har de blitt til mennesker i andre. Mia Krüger blir sett på som genial av alle rundt henne, men det blir ganske fort åpenbart for oss som leser at det er hun ikke. Hun sliter kraftig med alkoholisme og pillemisbruk. Må ta tabletter for å komme både opp og ned i normalt gjenge, og hun drikker så mye at det utvilsomt går ut over både jobben hennes og dømmekraften. I «Uglen» går hun på trynet gang på gang, og vi ser et menneske i forfall. Det er mer flaks og tilfeldigheter som fører henne mot målet enn det er «Sherlock Holmes-genet» som utgjorde så mye av første bok. (Det at hun kunne se sammenhenger der ingen andre gjorde det).

På samme måte er også hennes sjef Holger Munch en langt mer sammensatt karakter i «Uglen». Han har tydelige helseproblemer, og mangler dømmekraft i mange viktige situasjoner. Bedømmer feil, stoler for mye på Mia, og tar fatale valg i etterforskningen. Han har også et skrantende privatliv som ikke akkurat bærer preg av familieidyll og good intensions. Hans sjalusi til ex-konens nye mann er like gjenkjennbar som den er patetisk. Det er en sliten og utkjørt Munch som mer eller mindre snubler gjennom etterforskningen. Vi kan med andre ord konkludere at Samuel Bjørk beveger seg stadig nærmere definisjonen på Nordic Noir i skrivingen sin. Denne merkelappen som er blitt så populær verden rundt, og som gir oss hverdagsetterforskere med trøblete liv som mer og mindre hangler seg gjennom jobben i et mørkt, kaldt og ugjestmildt nordisk landskap. Det er dystert, det er uhyggelig og det er mystisk. Check! – Samuel Bjørk fyller disse skoene, og vel så det.

Jeg liker Bjørks persongalleri, og mener han har gjort en god jobb med oppfølgeren. Når det er sagt, så finnes det forbedringspotensiale her. Spesielt krevende er den tredelte dialogen. Vi blir presentert for karakterenes indre tanker, deres uttalte tanker, og deres verbale dialoger. Ofte sammenblandet om hverandre på en måte som gjør det både forvirrende og plagsomt. Det blir til tider veldig pratsomt, og overlater absolutt ingenting til fantasien. Karakterene handler også tidvis irrasjonelt opp mot sine egne tankerekker.

En annen ting er det som går på troverdighet. Mia Krüger er såpass ute og kjøre med stoff og alkohol i denne romanen at enhver AKAN-kontakt ville dratt i nødbremsen umiddelbart. En ting hadde vært dersom dette var skjult for arbeidsgivere og kolleger slik som Carl Johan Vallgrens heroinist av en krimhelt, men Krügers påvirkede tilstand blir diskutert innad i etterforskningsgruppa, på ledelsesnivå, og hun tråkker på så mange regler underveis at hun ville blitt fjernet fra enhver befatning med saken. Dette skjer ikke før helt mot slutten, og selv da tas hun inn i varmen igjen med en gang hun har oppdaget et nytt spor. Et annet moment som går på troverdigheten løs er drapsmannens motiver. Her starter det bra i prologen, men det faller mer og mer sammen etterhvert. Motivet som kommer for en dag mot slutten virker svært konstruert, og jeg ser ingen sammenheng mellom personens behov for å ikle seg og ofrene i uglefjær, og det egentlige motivet som ligger bak. Jeg sliter også med at Bjørk involverer Munchs innerste krets nok en gang i selve dramaet mot slutten. En gang er helt i orden (Munchs barnebarn havner i drapsmannens klør i første bok), men at et lignende scenario skal oppstå også i bok 2 er fantasiløst. Samtidig vet vi at Jo Nesbø har gjort dette i flere av sine Harry Hole romaner. Det finnes vel ingen som har blitt utsatt for så mye jævelskap som Holes kjæreste og hans stesønn ;)

Oppsummert kan vi konkludere med følgende. «Uglen» er mer enn godkjent som oppfølger av «Det henger en engel alene i skogen». Samuel Bjørk har gjort en god jobb med karakterene, og vi kommer nærmere inn på personene Munch og Krüger. Boka er spennende, og kan så absolutt betraktes som en pageturner. Boka er mindre spekulativ, men beveger seg nærmere Nordic Noir sjangeren. Jeg mener forlaget burde hjulpet Bjørk med å stramme inn boka med minst hundre sider. Det meste kunne vært tatt fra hovedpersonenes tankereferater. De blir alt for krevende å forholde seg til. Litt fantasiløs opprulling, og manglende logikk i en del sentrale situasjoner. Samtidig liker jeg veldig godt måten Bjørk skriver og skildrer på, og han er «i tiden» med å gjøre historien dystrere og mørkere. Vi ser det samme hos for eksempel Gard Sveen i «Helvete åpent», Frode Granhus i «Kistemakeren» og i Sidsel Dalens «Nødhjelp», alle tre norske 2015-utgivelser.

Er du på jakt etter en spennende «murstein», og har lest «En engel henger alene i skogen», så vil jeg anbefale «Uglen». Bjørk har ikke glemt sine kunstner, for å si det slik.

Oversikt over ny norsk krim i 2016

Stikkord

, , , , , ,

DjevelmaskenVil dere se inn i krystallkulen på hva som kommer av norsk krim i 2016? Ja, da er det bare å lese videre. Jeg har kikket inn i den for dere, og kan avsløre noen av godbitene dere har i vente. Her er nemlig glasset fullt av gode navn som Gunnar Staalesen, Kurt Aust, Gard Sveen, Tom Egeland, Unni Lindell og Jan Erik Fjell. Jeg har snakket med en god del av dem nå i romjula, og kan presentere en rekke mer eller mindre hemmelige detaljer rundt utgivelsene. Sett deg ned i godstolen og bli med på en reise inn i det norske krimåret 2016.

Bjørn Beltø på nye eventyr

Det har snart gått to år siden Den 13.disippel kom ut i bokhyllene, og vi er mange som har ventet i spenning på når vi kunne vente oss å få lese neste kapittel om albinoarkeologen vi alle elsker. Nå skjer det. Nærmere bestemt i mai.

– Ja, det stemmer. «Djevelmasken» er planlagt utgitt 31.mai 2016. Handlingen denne gangen foregår i Juvdal, en avsides bygd i Telemark, der tre dødsfall over tre hundre år settes i forbindelse med hverandre, forteller Tom Egeland.

Som vanlig dykker Egeland inn i både myter, mystikk og tro, og i «Djevelmasken» mikses dette elegant sammen med Bjørn Beltøs ustanselige nysgjerrighet.

– Som sagt så er det tre ulike hendelser som spiller inn i denne boka. I 1708 ble den tyske okkultisten og demonologen Conrad Krämer funnet død på kirkegården ved stavkirken. Ifølge en kirkelig kommisjon var han tatt av dage av Satan selv. I 1963 – det samme året da «alle» i Juvdal så gjenferd, tusser, skrømt og demoner – ble kapellan Pontius Fjeldberg kastet ut fra kirketårnet i Juvdals nye kirke, men drapsmannen ble aldri tatt. I 2015 ble den unge journalisten og lokalhistorikeren Daniel Lyche funnet død under det samme kirketårnet. Han skrev på en dokumentarbok om de to dødsfallene. Hva – om noe – binder de tre drapene sammen? Bjørn Beltø innkalles som historisk sakkyndig, men møter motstand fra den lokale lensmannen. Derfor går han sine egne veier i en kombinert rolle som arkeolog, historiker og «detektiv», utdyper Egeland.

– Dette er en bok om overtro og folketro, om djevler og demoner, og om menneskets desperate forsøk på å få kontakt med de døde, med demoner – og med Gud selv, avslutter han.

Lahlum rir igjen

– Det vil komme en åttende bok om K2 og Patricia i august 2016, sier Hans Olav Lahlum da jeg spør ham om hans planer for det kommende bokåret.

– Ganske karakteristisk for meg og min tankeprosess er boken dels en inspirasjon fra en roman av en annen forfatter, og dels en samtale med en nær venn. Arnaldur Indriðason var en forfatter jeg ikke kjente til, men jeg har i løpet av de siste seks månedene lest alle hans tolv romaner oversatt til norsk med stor interesse og til dels begeistring. Hovedkonklusjonen er at flere av hans tidlige romaner er blant de beste skrevet i Norden. En av dem heter «Tvekampen». Den er på langt nær den beste, men den starter med at en ganske alminnelig unggutt blir stukket ned mens han sitter alene og ser på en kinofilm. Gutten er helt ukjent både for offentligheten og for politiet, og det er ingen spor av konflikter verken i hans familie eller vennekrets. Hva i all verden er motivet for å ta livet av en 17-årig gutt uten noen fiender – og hvem tok sjansen på å gjøre det på et offentlig sted?

– Jeg fant ideen fascinerende, selv om jeg ikke lot meg begeistre av Indriðasons bruk av den. I en samtale med min venn Astrid Uhrenholdt Jacobsen kom plutselig historien til meg slik jeg ville skrevet den. Men det måtte i så fall selvsagt bli en helt annen versjon, som gikk en ganske annen vei videre enn Indriðason hadde valgt. I min versjon starter historien med at en 17-årig langrennsløper og gymnaselev blir skutt ned og drept i et skispor i Holmenkollen, under siste etappe av stafetten i Oslo-mesterskapet. Tittelen blir etter alt å dømme «Sporvekslingsmordet».

FortielsenJæger gir oss svaret på Bernhard-gåten

Det skal bli svært vanskelig for Rivertonklubben å komme utenom «Monster» av Jørgen Jæger når nominasjonene til Rivertonprisen for 2015 blir offentliggjort denne vinteren. Ingen har vært i nærheten av hans salgstall innen krimsjangeren i høst (Joda, Jo har jo det, men det vet vi jo). Og ser vi året under ett så er det kun Nesbø og Jørn Lier Horst som slår han på krimstatistikken. Han har forpliktet seg til fem nye bøker om Ole Vik og Cecilie Hopen, og til våren kommer altså «Fortielsen» i butikkhyllene. Jæger skriver for harde livet om dagen, og legger ikke skjul på hva den kommende boken vil ha som hovedtema:

– «Fortielsen» er så og si ferdigskrevet, og den tar i sin helhet opp tråden fra «Monster», og ruller opp alt det Bernhard har viklet seg inn i i Drammen. Plottet i Fortielsen er bygd opp rundt temaene menneskesmugling og menneskehandel. Jeg skriver faktisk på slutten akkurat nå, og fremdeles vet ingen helt hva Bernhard har holdt på med. Min faste politikonsulent har lest alt så langt, og påstår hardnakket at dette er helt på høyde med «Monster» om ikke enda bedre, sier den trivelige bergenseren bak årets Monster-hit.

Ny Eie-Larsen krim likevel

Om det var en ting Frode Eie-Larsen var helt sikker på tidligere i høst, så var det at 2016 skulle bli et pause-år for hans del. Nå viser det seg likevel at den produktive Larvik-mannen har en ny bok på trappene. «På overflaten flyter vannliljene» blir å se under årets bokhøst skal vi tro den blide forfatteren:

– Det blir definitivt bok i 2016, selv om det egentlig ikke var planen. Da jeg avsluttet arbeidet med «Englefjær», bestemte jeg meg for at med neste bok skulle jeg ta meg god tid. Så var jeg på tur med hunden min, Sita. Og ut av det blå så datt hele plottet ned i hodet på meg. Jeg begynte å skrive, og høsten har vært særdeles produktiv.

I tillegg vil LIV forlag gi ut hele backlisten til Frode Eie-Larsen på nytt denne våren i billigutgave. Alle de tidligere bøkene vil se dagens lys før påske.

På spørsmål om hva den nye boken vil ha som anslag, forteller Frode:

– Historien starter med at det blir funnet en person i Bakkanetjønn – et lite tjern i Larvik – og dette er intet mindre enn Larvik Håndballklubbs hovedtrener, Håkon Helstad. Hva som skjer videre er det litt for tidlig å røpe ennå, avslutter han.

Den syvende demonenÅrets beste krim først ut?

Nei, jeg snakker ikke om min egen krim Maestro, for de som måtte tro det J. Vi snakker om en krimdebutant på et forlag som vanligvis ikke gir ut norsk krim. Øistein Borge heter forfatteren, og boken jeg snakker om er «Den syvende demonen». Jeg fikk hendene i denne godbiten for en stund siden som manuskonsulent, ikke for Font Forlag, men for et annet. Boken er noe av det beste jeg har lest på lang tid innen norsk krim. En historie som fenget meg fra første side. Det har ikke lykkes meg å komme i kontakt med forfatteren, men baksideteksten sier en del om historien:

Når den norske eiendomsmagnaten Axel Krogh blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem på den franske Rivieraen, sendes kriminaletterforsker Bogart Bull fra Oslo for å bistå med etterforskningen. Motivet for drapet synes uklart. På veggene i Kroghs herskapshus henger det kunst for titalls millioner, men morderen har kun forsynt seg med ett bilde. Et lite, tilsynelatende ubetydelig maleri signert med et enkelt syvtall.

Snart viser det seg at forbrytelsen har sammenheng med begivenheter som fant sted mer enn hundre år tidligere, da en gruppe billedkunstnere med Edvard Munch og Henri Matisse i spissen møttes i Sør-Frankrike. Derfra går det forgreninger til den franske motstandsbevegelsens kamp mot nazistene under andre verdenskrig, før alle spor ser ut til å forsvinne.

Og mens Bull og hans franske kollegaer etterforsker mordet på Axel Krogh, har en drapsmann med et helt spesielt prosjekt gjort scenen klar for en ny opptreden.

Boken er i butikkhyllene om et par uker.

Dakota rødNy Olivia-historie fra fersk prisvinner

I høst ble Lene Lauritsen Kjølner tildelt «Nytt blod-prisen» for beste norske krimdebut i 2014. Den fikk hun for sin første bok om Olivia Henriksen, «Høyt henger de». Våren 2015 kom den strålende oppfølgeren «Hvorfor spurte de ikke Evensen», og allerede denne våren er hun på trappene med sin tredje krim. «Dakota Rød». Kjølner selv virker ustoppelig, og var i strålende humør da jeg snakket med henne i romjula.

– Jo da, jeg er i rute og har tittel og omslag klart. Foreløpig releasedato er satt til 15.mai. Denne gangen myrdes en noe frynsete byggmester om bord på Dakotaen – veteranflyet som står på Torp utenfor Sandefjord. Han blir skutt med spikerpistol på en smøretur… Olivia blir involvert i saken først og fremst fordi Oskar jobber på Torp, men også på grunn av flere andre ting. (Jeg har jo jobbet på den flyplassen selv, så jeg kjenner den ganske godt) Kort fortalt så er jeg innom både korrupsjon, pengers makt og tvilsomme  forretningsmetoder i denne boken. Og – flytter Olivia «hjemmefra»? Kanskje det…men det er foreløpig hemmelig. I hvert fall er hun en tur i Sør-Frankrike, er på seiltur, en litt uheldig tur på landsbygda – og mye mer.

Vi er mange som gleder oss stort til en ny runde med hysteriske Olivia. Kjølner mikser humor, politikk, spenning og søt sørlandsidyll på en måte som gjør at hun skiller seg ut i mengden av norsk krim. Pristildelingen var etter mitt skjønn helt på sin plass.

Ingen ny, men god gammel Granhus

Frode Granhus har stort sett kommet med en ny krimhistorie til oss hvert år de siste årene. Vi er blitt litt bortskjemte, og må nok belage oss på en lengre ventestund denne gangen fra Nord-Norges krimmester. Men han røper at han likevel blir å finne under vårens bokslipp:

– Nei, det blir nok ingen ny bok på meg i 2016, men min debutbok HEVNEREN skal relanseres før påske. Der befinner vi oss i en fiktiv bygd i nord-norge, der en av bygdas innbyggere blir funnet drept – med ett øye fjernet. Ikke lenge etter skjer et nytt drap, og mye tyder på at lemlestingen av det første offeret pekte frem mot det neste. Etterforskerne må grave dypt i fortiden, og det utvikler seg etter hvert til et kappløp med tiden for å finne en nådeløs hevner.

Fortsettelse på Wienerbrorskapet

Årets store krimoverraskelse har kanskje vært Ingar Johnsrud. Han debuterte med Wienerbrorskapet i januar. En rå og tøff krim for de som elsker det litt brutale. Boka er videresolgt til mange land, og var en av krimtitlene som solgte aller best i 2015. det er ikke ofte en debutant blir tildelt så mye oppmerksomhet, og ingen blir overrasket om hans navn dukker opp fra hatten under nomineringen til årets Rivertonpris. Johnsrud har lenge vært hemmelighetsfull når det gjelder en oppfølger til debutsuksessen. Men, nå letter han litt på sløret:

– Det er riktig at det vi komme en fortsettelse på Wienerbrorskapet. Dessverre er det fortsatt for tidlig i prosessen til at det finnes noe omslag, men målet er en utgivelse høsten 2016. Tittelen holder jeg for meg selv inntil videre, men hva jeg kan si er at vi i boken vil få se flere sider av politietterforskerne Fredrik Beier og Kafa Iqbal. Deres personlighet og valgene de tar, vil være drivende for handlingen i den kommende boken – som selvfølgelig vil bygge videre på universet fra Wienerbrorskapet.

Foto: Bergen Bibliotek

Foto: Bergen Bibliotek

 

Ny krim fra Monika Yndestad

I 2012 var det Monika Nordland Yndestad som vant «Nytt blod-prisen» for sin debutkrim «Jentene fra balletten». I 2014 kom «Gapestokk», andre bok om krimjournalisten Alice Bratt. Nå ser det ut til at vi alle kan glede oss til året som kommer. Da kommer bok 3 i serien fra Monikas hånd. Akkurat når det blir er hun litt usikker på ennå, men hun er inne i sluttfasen av arbeidet med sin redaktør i Vigmostad & Bjørke:

– Arbeidstittel til denne tredje boken er «Skadeskutt», og handlingen er lagt før jul 2010. Alice har vært sykemeldt en tid, og har knapt rukket å teste sin nye arbeidsplass i BA før en seksten år gammel jente forsvinner. De fleste antar at det dreier seg om et selvmord. Mye av handlingen foregår på Knappenfjellet – et høydedrag ved Straume i Hordaland der det er stappet med kanonstillinger og annet fra krigen. Også restene av en kommandantvilla. Hva som skjer der får leserne vente med å se.

Marit ReiersgårdRivertonnominerte Reiersgård er klar

Våren 2015 ble Marit Reiersgård nominert til Rivertonprisen for sin andre krim «Jenta uten hjerte». I februar kommer oppfølgeren kan Reiersgård selv fortelle:

– Tittelen er «Paradisbakken» og det er en ny Verner Jacobsen og Bitte Røed-krim. Handlingen foregår fortsatt i Lier og Drammen, men denne gangen har jeg lagt snø og kulde bak meg og det er en steikende varm sommer.

Tematikken kan være vanskelig å snakke om når det gjelder krim fordi det kan noen ganger røper deler av plottet. Sånn er det med «Paradisbakken», men det jeg kan si er at jeg igjen har tatt for meg et veldig aktuelt tema. Og som vanlig er jeg mest opptatt av de menneskelige relasjonene, mer enn selve drapshandlingen, og hvorfor noen ender opp som lovbrytere.

Marit Reiersgård røper likevel litt av handlingen når jeg spør henne:

–  For nesten 25 år siden ble Camilla Carlsen funnet drept ved stien i det lille skogsområdet midt i Paradisbakken. Saken ble aldri oppklart. Nå gjør Drammens-politiet en ny gjennomgang i håp om at de med nye øyne og nye metoder skal finne en løsning på saken. Camillas beste venninner har alle vært inne til avhør på nytt; nå møtes de på et utested over et glass vin for å diskutere opplevelsen og minnene fra den gang.

Ved baren står en mann og kaster lange blikk mot en av venninnene. Hun går ut for å ta en røyk, mannen følger etter. Morgenen etter blir hun funnet drept i et utstillingsvindu. Måten liket er plassert på forteller at drapspersonen vil sende en beskjed. Politietterforskerne Bitte Røed og Verner Jacobsen må følge både fortidens spøkelser og nåtidens ferskere spor.

Mulig ny Veum også …

Gunnar Staalesen har et travelt år foran seg som festspilldikter, men han har også en ny Veum-historie klar om ikke så alt for lenge. Håpet er å rekke bokhøsten, men det er ennå ikke helt sikkert ifølge Gunnar selv:

– Jeg har så vidt begynt på en ny Varg Veum-roman, men det er ennå for tidlig å si om jeg rekker bokhøsten neste år, selv om jeg har det som mål. Det har vært litt for mange utenlandsreiser dette året – til ulike litteraturfestivaler – til at jeg har fått den roen jeg hadde håpet å få i høst til å komme atskillig lenger enn jeg altså er kommet. Det eneste jeg kan si om innholdet er at handlingen denne gangen delvis kommer til å bevege seg nedover mot ditt nabolag, Haugesund og dalstrøka innenfor der, og at det som vanlig blir trukket tråder atskillige tiår bakover i tiden … Den som lever, får se, sier Staalesen og flirer.

Foto: Gyldendal

Foto: Gyldendal

Forfatternes forfatter kommer til høsten

Under fjorårets krimfestival i Tvedestrand gikk praten heftig rundt frokostbordet om hvem de ulike forfatterne hadde som sine egne personlige norske favoritter. Hver og en av de tilstedeværende forfatterne framhevet ulike navn, helt til ett navn kom opp av hatten. Asle Skredderberget. Der og da var det som om diskusjonen døde ut. Alle så plutselig ut til å være helt enige. For meg et helt ukjent navn, og han har så vidt jeg ser også bare et par krimtitler bak seg tidligere. Men, kvaliteten skal visstnok være usedvanlig bra i hvert fall i følge et knippe av landets fremste krimforfattere. Jeg har satt meg som mål å lese hans to første krimromaner i 2016, slik at jeg er klar til han kommer med sin tredje i høst. Skredderberget selv forteller villig vekk om den kommende utgivelsen:

– Ja, det stemmer Geir. Jeg sitter og skriver på ny krim, den tredje i serien om Milo Cavalli. Etter å ha gitt ut sakprosabok om Oljefondet i høst, er det tilbake til skrivepulten og sitte og juge og overdrive! Og det er en fornøyelse J

– Utgivelse blir høsten 2016. Da er det tre år siden forrige krim (som kom tre år etter min første krim). Det ser ut som om jeg har havnet i en rytme på en krim hvert tredje år, og sakprosa imellom. Arbeidstittelen er «Vigilante». Om det blir den endelige tittelen på norsk vet jeg ennå ikke, men temaet er i hvert fall hevn. Boka er allerede solgt til USA, men først skal «Smertehimmel» utgis der borte neste høst, forteller forfatteren.

Mer Max og Tiril til høsten

Vidar Sundstøl gikk over til juritzen forlag i 2015, og kom med første bok i en ny serie der i august. I «Djevelens giftering» møtte vi de to herlige karakterene Max og Tiril. Friske pust inn i den norske krimhimmelen etter min mening. Til høsten kommer altså bok nummer to fra Sundstøls hånd om vi skal ta ham på ordet:

– Til høsten kommer bok nummer to i Telemark-serien om Max Fjellanger og Tirill Vesterli.  På storgården Venvik i Bø forsvinner den tretten år gamle datteren til en polsk gårdsarbeider. Forsvinningen rommer ekko fra en lignende sak mer enn et århundre tidligere. Den gangen mente enkelte at jenta var blitt «haugtatt» – hentet inn i den store gravhaugen på gården av haugebonden som de trodde holdt til der og voktet en sølvskatt.  Tirill Vesterli som er bibliotekar og hobby-folkolorist, begynner å grave i saken, og sammen med tidligere privatdetektiv Max Fjellanger, som har åpnet bruktbokhandel i Bø siden sist, nærmer hun seg punktet der de to forsvinningene tangerer hverandre.  Finnes det en virkelig sølvskatt skjult et sted på Venvik?  Noen ser i hvertfall ut til å tro det.  For i hemmelighet graves det i jorden.  Jord som alle i Venvik-familien er sterkt knyttet til.  Eldgammel odelsjord.  Hvem er det som graver?  Hva graver de ettter?  Og hvor er det blitt av tretten år gamle Anna Nowak?  Max og Tirill gir seg ikke før de har alle svarene.

Ikke akkurat krim, men spenning blir det!

De som kjenner min blogg fra før vet at en av mine absolutte favoritter når det kommer tiØrjanNKrlssonl spenningsbøker er multikunstneren Ørjan N. Karlsson. I 2015 kom han ut med to bøker. Både krimromanen «Kongens råd» og fantasyromanen «Tidsrosen». Den siste ligger enn så lenge på vent hos meg. Dette året blir heller ikke noe pauseår fra Karlsson. I år kommer nemlig den etterlengtede oppfølgeren til Sci-fi boken «Huset mellom natt og dag» fra 2014. Endelig skal vi få vite mer om hvordan det går videre med vår framtidshelt Marco Eldfell. Første bok var hysterisk spennende, så jeg må si jeg gleder meg litt ekstra til denne utgivelsen:

– Ja allerede denne våren slippes «Speilets bakside», som er bok 2 i science fiction noir-trilogien om Marko Eldfell. Handlingen starter der bok 1 sluttet. Marko og hans følgesvenner (Lenny, I’Ree, Olga, 2038 og Thalia) må komme seg til Oslo, byen som har vært avstengt siden utbruddet av genpest i 2080. At de jaktes på av Maskene, albansk mafia og diverse sikkerhetsstyrker gjør ikke oppgaven enklere. Men underveis innser Marko at den virkelige trusselen kommer innenfra…

Remen skriver igjen

NRK-journalisten Anne Cecilie Remens oppfølger til «På direkten» har latt vente på seg. Kreftsykdom og andre tunge kriser i nær familie har satt henne ut i halvannet år kan hun fortelle, men nå skriver hun igjen. Christina Fioni Mørk har en ny sak hun vikler seg inn i, og om alt går greit så kan det se ut som vi kan vente på en ny spennende bok fra Remens hånd om ikke så lenge:

– Handlingen denne gangen er for det meste fra Sørlandet, og arbeidstittelen på boka er «Arven». Hovedpersonen min, Christina Fiori Mørk er frustrert over pågående journalister som Runa Jæger som gjør livet hennes utfordrende, og som avslører ting i avisen som Christina helst hadde ønsket forble hennes hemmelighet.

Kurt AustNy historisk krim fra Kurt Aust

Dette er en nyhet jeg vet mange har ventet lenge på. Kurt Austs historiske spenningsbøker har blitt en favoritt hos svært mange. Jeg har ikke lest disse bøkene selv, men jeg leste hans Tour de France thriller «Dødt løp» i sommer. Etter min mening den beste krimromanen i 2015. Enkelt og greit. Så spennende at jeg holdt på å gjøre buksevann på meg selv. Om sin kommende bok forteller Aust følgende:

– Juleaften 1706 forsvinner en passasjer, en høytstående embetsmann, sporløs fra skipet “Christianus Quintus”. Seilskuten har rundet vest om Irland og er på vei sørover mot Frankrike. Det er en kveld hvor Atlanterhavet viser muskler, så spørsmålet er om mannen har blitt skylt over bord eller om det ligger noe kriminelt bak hans forsvinning.

Thomas av Boueberge som er på flukt fra den dansk-norske kongen, får til sin overraskelse i oppdrag å undersøke hva som har skjedd med embetsmannen. Oppdraget er gitt av en av Thomas’ argeste fiender, uten at denne vet det, og undersøkelsene fører til interessekonflikter med skipets enerådende kaptein. Om bord finnes også en ung førstereisgutt ved navn Peter Wessel. En mann som med tid og stunder skal fargelegge de norske historiebøkene under navnet Tordenskiold.

Dette er starten på den historiske krimromanen som har arbeidstittelen “Skipet med det onde øye”. Handlingen foregår med andre ord om bord på en seilskute, noe som forfatteren ikke legger skjul på har gitt ham en del utfordringer:

– Å skrive historisk krim fra 1706 med en handling som i sin helhet foregår på en seilskute, krever svært mye research. Time på time med gamle bøker om seilskuter bygget rundt 1699-1700, undersøke seilskutesjargong, kommandolinjer, stående rigg, løpende rigg, kosthold osv. osv. Besøk på museer, kontakt med historikere i inn og utland. Det er morsomt og spennende, men uhyre tidskrevende, forteller Aust.

ParadisplanetenJørgen Brekke første hest ut

Jørgen Brekke er det første etablerte krimnavnet som kommer med ny bok i 2016. Hans bok «Paradisplaneten» er allerede ute i prøveeksemplarer hos oss bokbloggere, og kommer i butikken allerede nå i midten av januar. Han har skiftet forlag, og kommer ut med sin serie om Odd Singsaker og Felicia Stone på juritzen. Brekke har selv sagt at han trengte nye øyne som så ham i kortene, og som kunne gi ham enda mer inspirasjon til å fortsette skrivingen. Den fant han hos Arve Juritzen og hans forlagsstab. I «Paradisplaneten» er det mildt sagt et skremmende anslag, som iallfall pirret min nysgjerrighet nok til at boka ble med meg ned til Spania nå i romjula:

Under russefeiringen i Trondheim blir en brannmann heist opp for å sette russelua på hodet til Olav Tryggvason-statuen. Ved Tryggvasons føtter, øverst på den 14 og en halv meter høye søylen, finner de et menneskehode. Hodet tilhører en mann fra Strindheim som er blitt halshugget. I London blir sekretæren i The Royal Society drept på samme måte. Ved liket ligger en beskjed: Du skal miste hjelmen. Hva er sammenhengen mellom disse hendelsene og et brorskap inspirert av den engelske filosofen, vitenskapsmannen og forfatteren Francis Bacon som døde i 1626?

ODD SINGSAKER er tilbake – denne gråhårede, men iherdige trønderske etterforskeren. Han er sykemeldt og forberedt på rolige dager hjemme med sin unge, vakre kone Felicia Stone. Men en gave fra bibliotekaren Siri Holm har allerede viklet dem inn i saken. Singsaker har ikke noe valg, og vi blir med på en reise gjennom århundrer og mellom kontinenter, der en bok er avgjørende for historiske begivenheter og gang på gang utløser drap.

Jorun Thørring hviler ikke

En av norsk krims førstedamer er Jorun Thørring. Som den evige pessimisten hun er vil hun ikke love at det kommer en ny krim fra henne i år, men alt tyder altså på det. Hun skriver vekselsvis krimromaner med handling fra Norge og fra Frankrike. Denne gangen tar hun turen sørover, kan hun fortelle:

– Det er rettsmedisineren Orla Os som igjen er på jobb i Paris, med en sak som forgreiner seg til vindistriktet Bordeaux, og med hendelser som kan forbindes helt tilbake til 2. Verdenskrig. Etter alle solemerker kommer boken i begynnelsen av august og heter «Baccus’ død».

En mørkere Jan Boris Stene

Et annet lyspunkt på krimhimmelen i 2015 var Jan Boris Stene som debuterte med «Nådegiveren». Kritikerrost historisk krim fra Trondheim. Ikke en av de jeg har lest selv i året som har gått, men den står høyt på leselisten i 2016. Stene er optimist, og har tro på at andre bok i serien kommer i år:

– Jeg er godt i gang med bok nummer to. Det er fremdeles litt usikkert om forlaget tar sikte på utgivelse høsten 2016 eller våren 2017, men som den ivrige debutant jeg er håper jeg selvsagt på høsten 2016. Min vanskelige andrebok blir et klassisk lukket rom-mysterium der scenen er satt til et turisthotell like utenfor Trondhjem anno 1917. Hovedpersonene er de samme som i min første bok: gentlemansdetektiven Astor Falkener og hans kompanjong, doktor Wilberg. Det blir en klassisk detektivroman – en «Whodunnit» – der leseren skal ha mulighet til å løse mysteriet før detektiven. Men like viktig som krimgåten er beskrivelsen av det historiske Trondhjem – boken (og de følgende bøkene i serien jeg ser for meg) skal også kunne leses som en historisk roman. Bokens dypere tema er psykopati – hvordan den kan arte seg og hvilke konsekvenser den kan ha. Dette gjenspeiles i den foreløpige tittelen, som er «I Djevelens klør». Denne boken er nok noen hakk mørkere og psykologisk dypere enn min første.

GardSveenNoen holder kortene tett til brystet

Jeg har fått bekreftet flere utgivelser fra norske krimforfattere, men mange av dem kan ikke si så mye om historiene eller gi oss en tittel eller et tidspunkt. Men, det er jo likevel godt å vite at de er på trappene med nye spennende krimromaner også i 2016.

Gard Sveen kommer med sin tredje bok i august. Den har arbeidstittelen «Blod i dans». Til høsten kommer det også en ny krimbok fra Eystein Hanssen. Dette blir sjette bok i serien om Elli. Jan Erik Fjell er det mange der ute som venter på. Oppfølgeren til «Rovdyret» kommer i år i følge forfatteren. Den er så godt som ferdig, og har fått tittelen «Lykkejegeren». Jørn Lier Horst jobber med ny Wisting-krim, men det er for tidlig å si om han rekker noen utgivelse nå i 2016 på den. Sonja Holtermann er også usikker på om hun rekker årets bokutgivelser, men hun er godt i gang med en ny historie om Ira. Denne gang spinner historien rundt kristenmiljøene, og tar utgangspunkt i et drap under det årlige russetreffet i Kongeparken. Torkil Damhaug ser ut til å ha en ny tittel på trappene i år også. Den har fått tittelen «Den femte årstiden».

maestro kommendeSist – men kanskje minst …

Har du scrollet deg gjennom hele artikkelen ned hit, ja så tåler du kanskje litt egenreklame på slutten? I5. januar (på min 46 års dag) debuterer jeg altså selv med krimromanen «Maestro». En roman jeg har brukt over tre år på å fullføre. I fjor vinter hadde jeg flere forlag som ønsket å gi den ut, men det forlaget jeg til slutt valgte å gå for bestemte seg for å trappe ned virksomheten denne høsten. Jeg sto igjen med en bok som var så godt som ferdig hos både redaktør og språkvasker, men altså uten forlag. Nå gir jeg ut på eget forlag, så får vi håpe at det ikke blir et alt for stort drawback.

Historien utspiller seg i Haugesund, og her er baksideteksten:

Et høsttungt Haugesund våkner til drapet på en kvinne som er kastet ut fra høyblokkene i byen. Et varslet drap. Journalist Viljar Ravn Gudmundsson i Haugesunds Avis mottok dagen før en epost han ikke tok alvorlig. Når en ny epost kommer inn, står Gudmundsson med begge beina plantet i det som fortoner seg som en krimfarse fra en dårlig TV-serie. Politietterforsker Lotte Skeisvoll får i oppgave å stanse drapsmannen før han oppfyller sine egne profetier, og hun har dårlig tid. Hvert sekund som går er et tapt sekund i kampen for å redde et menneskeliv.

I bakgrunnen slår dirigenten med taktstokken, og med det anslaget i sitt helt personlige requiem. En klassisk dødssymfoni der alt handler om å få orkesterets medlemmer til å spille slik han vil. Det er han som har notearket. Det er han som er Maestro…

Andre navn på plakaten i 2016

Her er en kort liten liste med andre titler jeg har funnet, der jeg ikke har vært i kontakt med forfatteren:

Eirik Jensen og Thomas Winje Øijord – Attentatet, Bjørn Olav Nordahl – Dødvinkel, Heine T. Bakkeid – Jeg skal savne deg i morgen, Gunnar Kopperud – Der savannen ender, Odd Harald Hauge – Everest, Unni Lindell – Jeg vet hvor du bor, Anette Moe – Tause ofre, og rykter sier også at Gert Nygårdshaug har ny krim på gang.

Er det noen jeg har glemt? JO! Jeg har jo glemt Jo, han kommer jo med tredje bok i Blod på snø, gjør han ikke? Jo, han gjør jo det? Det blir jo spennende. ;)

Jeg skylder for øvrig å gjøre oppmerksom på at det er en rekke krimforfattere som ikke har svart på mine henvendelser, og en del som jeg rett og slett ikke har kontaktinformasjon tilgjengelig på. Forlagene har stort sett hatt romjulsfri, og noen titler har garantert gått meg hus forbi. Ha et flott og spennende nytt krimår folkens, og takk for at du følger krimbloggen min.

Kilder: Forfatterintervjuer, Artikler på Bok365, epostvekslinger med forfattere og forlagsfolk, forfatterblogger, diverse oversikter over kommende bøker for 2016 og personlige samtaler.

 

God Juul fra Enger

Stikkord

, , , , , ,

Gyldendal_Enger_Banesår_v2Engers krimhelt Henning Juul avslutter krimåret 2015 for min del. Siste kapittel i en spennende serie på fem bøker. En harmonisk kvintett. En fargerik flush. Et norsk krimeventyr solgt til 26 land. Siste punktum er satt med Banesår.

Jeg ser at kritikerne er uenige. Noen mener serien tapte seg med de siste to bøkene, andre synes Thomas Enger klarte å fullføre sitt bokprosjekt med glans. Jeg befinner meg et sted midt mellom disse påstandene. Bok 4, Våpenskjold, var på grensen til å være fryktelig svak, mens siste avsnitt i serien, Banesår var strålende. Tettpakket spenning, uventede twister, høyt tempo og en prolog som gjorde at jeg holdt meg på pinebenken fram til siste slutt.

Om en har lest hele serien på fem bøker så er Banesår ingen nedtur. Ja, den er full av detaljer, henvisninger til tidligere episoder, masse navn, slektskap og synlige og usynlige tråder som en må holde styr på. Krevende for en ny leser, eller dersom det er lenge siden du leste de forrige bøkene. Men, slik må det nesten være når en skal sy sammen en hardangersøm av sammenhenger i et drama som har utspilt seg over 1500 sider og fire tidligere utgivelser.

Det som skuffer meg litt, om en ser serien under ett, er fraværet av de egentlige bakmennene i de første bøkene. De burde hatt en tydeligere rolle der. Samtidig så er det jo akkurat det som er så forsnærende med bakmenn. De holder seg skjult i bakgrunnen helt til det brenner alvorlig under føttene deres. De er usynlige spøkelser som trekker i tråder, og sender sine fotsoldater ut i krigen for seg. Slik er det også i Henning Juul-serien. Det er liten vits i å begynne å spekulere i hvem som sto bak brannen som tok livet av Jonas før du er kommet til bok 4.

Jeg kunne også påpekt en del tråder som blir hengende igjen også etter siste bok. Vi får ikke vite hvordan det egentlig gikk med et par av aktørene, men vi kan tenke oss til det, og det får være greit nok.

Det kritikerne burde ta litt mer inn over seg når det gjelder Engers bøker er at vi snakker ikke om hans femte bok nå. Eller, jo det er det selvsagt, men på sett og vis blir hele Juul-serien hans debut. De første ordene i Skinndød er de første ordene Thomas Enger produserte som forfatter. Den fem-bok lange serien var planlagt i detalj lenge før en eneste krimleser hadde hørt om mannen, og han har på fem år jobbet seg gjennom hele serien, og samtidig oppnådd en internasjonal suksess som svært få er forunt. Han har garantert forbannet seg selv mange ganger underveis for at han la opp løpet slik uten tanke på at alt dette måtte henge nøye sammen den dagen siste punktum skulle settes. Jeg synes Thomas Enger har gjort det med glans. Serien om Henning Juul står fjellstøtt gjennom fire av fem bøker. Det står det respekt av.

De aller fleste av oss som skriver bøker har mer enn nok med å tenke en bok, og en historie om gangen. Skulle jeg tenkt fem bøker i sammenheng slik som Enger gjør, eller Jussi Adler-Olsen (10!) for å ta et annet eksempel, ville jeg fått skrivesperre halvveis inn i første kapittel. Det ville rett og slett blitt for mye å forholde seg til.

Jeg kunne sagt en del om denne femte boken, Banesår. Men, det blir feil nesten uansett. For dersom en skal se på boken som en enkeltstående krim som skal kunne leses uavhengig av de fire første, ja så ville boken vært en fiasko av dimensjoner. Dette er IKKE en bok du drar med deg fra kiosken på Narvesen for å ha noe spennende lesestoff på flyet. Karakterene er totalt ukjente og svært mange, forhistorien deres er i beste fall uklar og kaotisk, og samspillet mellom karakterene ganske forvirrende. Det er med andre ord ganske så nytteløst å lese denne boken uten å ha lest minst et par av de forrige. Samtidig så vil jeg ved å gå inn i handlingen i Banesår uansett avsløre så viktige detaljer, at det også blir feil. Derfor snakker jeg altså mest om hele Juul-serien. Det er nemlig det Banesår handler om. Avslutningen på Juul-serien. Oppklaringen av mordbrannen som drepte Jonas. En mordbrann vi får høre om i første avsnitt i første bok. Et mysterium som har strukket seg over fem bøker.

Ser vi slik på det, så er det ingen tvil i min sjel. Få andre krimhistorier i nyere tid har engasjert meg mer enn historien om den brannskadde nettjournalisten Henning Juul. Engers andre bok, Fantomsmerte var den aller første boken jeg som bokblogger anmeldte høsten 2012. I tre år har jeg ventet på svarene rundt Jonas-drapet. Like spent hvert år på om vi kom noe nærmere sannheten. Det er nesten et tomrom i meg nå når alt er blottlagt, og siste setning er skrevet. Jeg har sett en forfatter som har blitt bedre og bedre til å skrive, men også en forfatter som tydelig har vært iført en tvangstrøye mot slutten for å få ferdig den historien som alle venter på. De tiltenkte seks bøkene i serien ble plutselig til fem, og det går fort i svingene i siste bok.

Takk skal du ha Thomas Enger, for tre år med gysefull spenning, sene søvnløse netter, og mange krimgåter. Jeg er blitt oppriktig glad i Henning Juul, og jeg må si av hele mitt hjerte at det ble et verdig, men veldig vemodig farvel med ham i natt.

Mine anmeldelser av de fire førte bøkene i serien om Henning Juul:

 

Fantomsmerte

Blodtåke

Våpenskjold

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 1 144 andre følgere