hysjHei! Her er jeg :) 

Noen av dere faste lesere har sikkert lurt på hva jeg driver med om dagen. Få bloggoppdateringer, og heller spinkelt med bokanmeldelser. Ingen brannfakler i den litterære debatten. Vel … ryktene om min død er betydelig overdrevet. Jeg har bare hatt litt mer å henge fingrene i på andre plan de siste ukene. Spennende nye prosjekter som dere forhåpentligvis med tid og stunder skal få ta del i. Det betyr ikke at jeg har lagt bokbloggen på hylla, men at den har vært nedprioritert i en liten periode.

Den viktigste grunnen til at dere hører litt lite fra meg om dagen er min egen skriving. Jeg har som de fleste av dere vet fullført mitt første bokmanus på sensommeren, og for tre uker siden ble jeg invitert til et av våre forlagshus på møte for å diskutere manuset som de hadde lest. Det var et svært inspirerende møte som gav meg masse mot og stor tro på bokprosjektet mitt. Bare det å bli invitert til et stort forlag var overveldende, og langt mer enn jeg hadde trodd i første omgang.

Møtet var en berg og dalbane av følelser. Jeg fikk masse ros, men også inni hampen mye kjeft. Begge deler behørig pakket inn i velkjente litterære fraser og retorikk. Jeg fikk passet påskrevet på hva jeg var god på, og hva det var som overhodet ikke fungerte i romanen. De kom med innspill, tips, råd og formaninger. Diskuterte manuset mitt på en grundig måte, og tok meg på alvor. For en førstereisgutt som meg var dette et strålende møte med en forlagsbransje som gjerne blir fremstilt som litt arrogant, selvopphøyd og eplekjekk. Myth busted! for å si det med en velkjent allusjon.

Mitt møte med dette forlaget har sendt meg ut på en ny reise inn i min fiktive krimverden. Masse endringer skal gjøres. Nye karakterer tar form. Romanens hovedplott får en annen twist, og to nye subplott ser dagens lys. Scener slettes, og nye kommer til. Andre files, slipes og eltes til de passer i den formen jeg og forlaget ble enige om. Skurker blir helter, og helter blir skurker. Tematikk og stemning skal samkjøres. Med andre ord MYE jobb. Men, du verden hvor deilig det er å jobbe med dette når du vet at det sitter noen der ute som har tro på prosjektet. Noen som skryter av deg, og som gir deg mot og inspirasjon. Jeg unner alle forfatterspirer den opplevelsen jeg fikk.

Ennå er det langt fram. Jeg har brukt mange lange dager på å bli bedre kjent med karakterene mine, og på å sy sammen historien på nytt. Nå henger den sammen, og jeg ser allerede nå hvor mye bedre dette kommer til å bli. De to første scenene er henholdsvis skrevet og omskrevet, og jeg kribler i fingrene etter å få mer tid og rom til å skrive i ro og mak. I en verden der en har en svært krevende jobb, en aktiv familie og minimalt med stillerom disponibelt så er skrivestunder nesten for kapital å regne. Samtidig var et av de beste tipsene jeg fikk med meg på veien å ikke være overivrig. Ikke rushe frem for å bli fortest mulig ferdig med neste utkast. La den omstrukturerte historien få tid til å synke inn i meg og ta form. Ikke like lett når det prikker i fingrene etter å ha fått tidenes inspirasjonsboost.

I tillegg til dette har jeg kastet meg over et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Å få lov til å være med å jobbe sammen med en etablert forfatter som ønsker å bruke meg som redaktør på sin neste bok. Avtalen er i boks med forlaget, og vi starter på arbeidet i desember. Dette er kjempespennende for meg, og en oppgave jeg virkelig ser fram til å sette i gang med. Jeg er hundre prosent sikker på at vi kommer til å få det til, og det er en fantastisk mulighet for meg å få lov til å jobbe i en slik prosess.

Som dere ser så skjer det mye her på hjemmebane om dagen, og jeg er midt inne i min mest spennende høst noensinne. Gleder meg over å få være så privilegert at jeg får disse mulighetene til å boltre meg i alt det jeg synes er så gøy. Livet er herlig dere! Ha en fin høstdag der du er…

Geir

KarmaFemte bok i serien om lensmann Ole Vik fra Fjellberghavn heter Karma, og er et fyrverkeri av en krimroman. Her tar bergensforfatteren skrittet fullt ut, og forlater kosekrimmens angoramyke tepper for godt. Ole Vik og hans medhjelper Cecilie Hopen blir dratt langt utenfor komfortsonen, og vi aner langt mer kynisme og hardcore fra Jægers penn nå enn det vi kunne se i hans første bøker.

Jeg skriver ingen ordinær anmeldelse av Karma, men lar det bli med en personlig og subjektiv anbefaling, og et handlingsresymè. Grunnen til dette er at jeg er i en situasjon der jeg i mitt arbeid som frilanser og konsulent har jobbet, og skal jobbe videre med Jægers forfatterskap. Det vil dermed bli feil av meg å skrive anmeldelser og anbefalinger av hans bøker uten å opplyse dere om at jeg er uhildet, og ikke kan framstå som objektiv utad. Viser til mine etiske retningslinjer her.

Dette er altså Jørgen Jægers femte frittstående bok om lensmann Ole Vik.En mann forsøker å ta livet av seg på Korsneset i Bergen, men en turgåer griper inn. Da politiet ankommer, er mannen død og turgåeren sporløst forsvunnet. IT-medarbeider Sebastian Maddox blir funnet død i en bakgård. Har han tatt sitt eget liv, slik det ser ut til? Det avdekkes imidlertid en rekke uregelmessigheter i etterforskningen, og lensmann Ole Vik blir bedt om å gjennomgå saken på nytt. Etter hvert trer konturene av en kynisk bakmann frem – en mann som hensynsløst dreper enhver som står i veien for ham. Mannen kaller seg ”Karma”. Men hvem er han? Ole Vik har bare noen få timer til å finne det ut.

I denne boken blir vi også kjent med nye deler av Ole Viks familie. Hans søster Tone og hennes mann Georg har sentrale roller i denne kriminalfortellingen. I tillegg til selve drapsgåtene tar Jæger opp en god del andre problematiske samfunnsforhold i Norge. Elementer som norsk innvandringspolitikk, alkoholisme og økonomisk hvitsnippkriminalitet står alle sentralt. Handlingen er dessuten forflyttet fra fiktive Fjellberghavn til virkelige Bergen og Os. Det aller meste skjer på det nedlagte millitærområdet ved Korsneset på Os. En del av Ulven leir.

Det niende prinsippHan er kanskje ikke Jesus, men på sin reise til Egypts pyramider begår Frederic Drum kunststykket å stå opp fra det døde. Det niende prinsipp er Gert Nygårdshaugs fjerde roman om sin eventyrhelt Frederic Drum, og det er ikke bare Drum som er oppstanden. Det er også forfatteren selv. Det niende prinsipp er en forfriskende bok for de av oss som er glad i denne serien. Der Dødens Codex var en blek kopi av Honningkrukken, så er Det niende prinsipp en vitamininnsprøytning av nye momenter, gåter og spennende intriger.

Det er en grunn til at jeg fosser av gårde med Gert Nygårdshaugs Drum-serie. En ting er Helge Winther-Larsens fengende innlesing av bøkene på Storytel. Det er en nytelse å lytte til hans tolkning av bøkene. En annen ting er Nygårdshaugs fantastiske miks av fantasi og virkelighet. Det er ingen tvil om at vår kjære Tom Egeland har funnet mye inspirasjon her da han i sin tid skapte Bjørn Beltø. Oldtidsminner, gamle skrifttegn, mysterier fra historiske kulturer. Myter, religion og uløste gåter. Alt er der. Det samme er den underfundige intelligente humoren som vi finner både hos Beltø og Drum. Selvironien, nysgjerrigheten og det litt klønete perfekt innpolstret i romanenes karakterer. Jeg vil ikke kalle Tom Egeland en copycat, men Beltø blir for meg en slags duplett av Drum.

I Det niende prinsipp prøver Frederic Drum å finne tilbake til seg selv etter den beintøffe behandlingen han fikk i tredje bok, Dødens codex. Han slapper av ved Alexandrias strender i Egypt, men blir som vanlig ikke værende lenge før han befinner seg midt oppi en ny opprivende gåte som krever ham med både hud og hår. Han overlever med nød og neppe et overfall og et ran på stranden, og våkner til live på et engelsk hospital i Kairo. Kommer seg etterhvert på beina, og bestemmer seg for å oppsøke den myteomspunnede Kheopspyramiden. Der blir han vitne til funnet av et fjerde mordoffer inne i Kheops sarkofag. Senere samme dag blir han klar over at det uforståelige har inntruffet. Det er i følge både politi og nyheter ham selv som er tatt av dage. Forkledd besøker han likhuset for å ta seg selv i øyesyn. Det han ser der inne snur opp ned på alt som er virkelig i Drums verden, og sender ham ut på en sinnssyk reise som nær får ham til å gå fra vettet. Dette er et mysterium han MÅ løse. Om ikke står hele hans eksistens i fare.

Nygårdshaugs bøker om Frederic Drum har i seg like deler med intens spenning, morsomme mysterier og interessante historiske fortellinger. Bøkene er som skapt for dem som synes Dan Brown og Tom Egelands bøker er forfriskende. pirrende og spennende.  Gert Nygårdshaug er etter min mening en tanke mer sofistikert og utfordrende intellektuelt. Han har et litterært anstrøk ved bøkene sine, samtidig som han viser den samme konspiratoriske evnen til å klekke ut «umulige» plott som blir troverdige i sin fiktive verden. Det er en fryd å lese disse bøkene uansett om du er interessert i oldtidshistorie eller ei. Med på veien får du også noen kulinariske tips og en guide i vinens smakfulle verden. I Det niende prinsipp lærer du mer om egyptisk historie og gudelære fra faraotiden enn du trodde var mulig. Likevel klarer Nygårdshaug det verken Brown eller Egeland klarer. Han komprimerer det hele inn på 250 sider i stedet for 750 sider. Samtidig er tempoet høyt, twistene mange og spenningen intens.

Dette er altså nok en fantastisk Drum-historie som jeg koste meg med i samfulle åtte timer boken varte på Storytel. Jeg anbefaler lydboken på det varmeste. Det er noe underliggende i disse bøkene som jeg ikke helt får taket på, og som får meg til å gruble. Er det en parallell virkelighet her? Finnes det en bakenforliggende årsak til at vår kjære Drum kommer opp i alle disse situasjonene? I alle bøkene finnes det noe som ligger like under overflaten og dirrer, men som vi som lesere ikke får helt grepet om. Hva er dette noe? Jeg vil ikke bli overrasket om det skulle komme en semitrailer inn fra venstre her og smadre alt det vi har trodd på så langt. Uansett så pirrer dette noe meg slik at jeg vegrer meg for å lese andre bøker om dagen. Jeg vil til bunns i gåten Frederic Drum, og gang på gang legges andre bøker bort til fordel for neste kapittel av hans mytiske og mystiske verden. Femte bok, Cassandras finger, ligger klar på avspilleren. Det er vel bare å hoppe i det, er det ikke?