Denne magiske boken av Kahlil Gibran som vi har stående i bokhylla er en bok jeg tar frem igjen gang på gang. Ikke minst de gangene jeg føler at jeg tråkker feil i livet. Profeten … En liten og skjør bok som jeg og min fantastiske kone fikk til bryllupet vårt for seks år siden. En bok med så mange kloke visdomsord at det er nesten uvirkelig at en helt ordinær forfatter skal ha forfattet dem selv.
Dagens smakebit er tatt fra denne boken, og det er så mye fint i denne boka at det var vanskelig å finne fram til noe som kunne passe på en søndag. Valgte en som handler om ekteskapet ettersom dette var en bryllupspresang:
Da snakket Almitra igjen og sa: Og hva med ekteskapet, Mester?
Og han svarte:
Dere var født sammen og skal være sammen for bestandig. Dere skal være sammen når dødens hvite vinger legger seg over deres dager. Dere skal til og med være sammen i Guds tause minne.
Men la det være avstand i deres samvær, og la himmelens vinder danse mellom dere. Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd. La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger. Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene. Slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare Livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre:
For templets pilarer står adskilte, og eiktreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.
Slik er Profeten. En fantastisk fin reise i ord og visdom, visdom og ord. Små snutter med tanker rundt de viktigste spørsmålene i livet, bakt inn i en skjønnlitterær liten historie om en mann som kommer til en landsby, og som snart blir oppsøkt av byens befolkning fordi han har så gode svar på alt de spør om. Han er en profet.
Jeg har aldri våget å lete opp historien bak denne boka. ganske enkelt fordi jeg har vært redd for å bli skuffet. At Gibran har blitt avslørt som en lurendreier som har stjålet fra andres verk, eller at alt Profeten sier bare er noe sprøyt som han fant på fordi det hørtes så profetisk ut. I så fall vil jeg ikke vite det. Jeg vil at dette skal være profetier. Jeg vil bli holdt for narr. Poesien i ordene og dybden i visdommen er så fin og inderlig vakker at jeg vil at den skal være sann, selv om den ikke er det.
Verden vil bedras heter det, og jeg føyer meg inn i rekken. Her og nå, på en lørdag kveld, er alt jeg egentlig vil å prise ekteskapet … Derfor lar jeg det bli med denne snutten, kryper til køys, og gjør Gibrans ord til mine:
Lar kjærligheten være et bevegelig hav mellom våre sjelers kyster …
God natt!
GEIR TANGEN 