Ståpels og nerver i helspenn

Spelets baksideJeg har en kvinnelig kollega fra Sørlandet som hadde på seg ei t-skjorte med påskriften «Ædde muli?» på i dag. Jeg skal kjøpe en slik, og sende den til forfatter Ørjan Nordhus Karlsson. Det skal ikke være mulig å skrive så bra. Jeg er lamslått av beundring for Karlssons andre bok i sci-fi trilogien «Huset mellom natt og dag», «Speilets bakside». Det er så spennende at hyperventilering ikke er et tilstrekkelig dekkende begrep for leseopplevelsen. Hva er det du driver med, Karlsson? Hvordan klarer du å holde et slikt halsbrekkende tempo? Hvordan ædde muli å skape så mye spenning ut av biomodefiserte halvmennesker, virtuell intelligens, 3D-printede insekter, cyborger og spinnvill høyteknologi?

Vendetta forlag har lenge gjort det bra med sine rettigheter til «Game of thrones»-serien. De har spesialisert seg på bøker innen fantasy og science fiction. Dette er litterære subsjangere som folkene i dette forlaget kjenner bedre enn sin egen bukselomme. Vet hva som kreves. Vet hva som må til. Og, på grunn av suksessen med George R.R. Martin, så har de også nok økonomiske muskler til å satse på prosjekter over tid. Norsk science fiction-litteratur er ikke akkurat en økonomisk gullgruve for å si det mildt. Utenom Jon Bings klassikere har vi ærlig talt ikke mye å vise til i det hele tatt innen denne sjangeren. Frem til nå … Ørjan N. Karlssons to første bøker i serien «Huset mellom natt og dag» holder et så høyt nivå at jeg legger meg flat av beundring.

Jeg leste og anmeldte hans første bok i serien sommeren 2014, og var vel det en kan kalle euforisk av begeistring. Samtidig så tenkte jeg at forfatteren umulig kunne klare å holde dette tempoet oppe gjennom tre bøker. Nå er jeg ikke like sikker lenger. Andre bok i serien, «Speilets bakside» fortsetter der «Huset mellom natt og dag» sluttet. ikke bare i handling, men også i intensitet, fortettet spenning, hysterisk spenning, råtøff action og en fascinerende science fiction-verden som trollbinder og engasjerer meg umiddelbart.

I forrige bok (Vi befinner oss altså i år 2106) lot forfatteren oss henge og dingle i det som må være tidenes lengste litterære cliffhanger. To år til neste bok …. To år! Hadde jeg hatt muligheten til å gi forfatter og forlag et spark i bjellene der og da, så ville jeg gjort det uten å nøle. Om Karlsson og Vendetta har et lignende stunt på gang denne gangen vites ikke, men om siste del av Huset mellom natt og dag ikke kommer før i 2018, ja da tror jeg forlaget må belage seg på en og annen skummel konvolutt i postkassen på veien. Serien er så ulidelig spennende, og avslutningen lover så mye bra action fram mot siste kapittel, at jeg kan ikke begripe annet enn at Ørjan Karlsson selv sitter og skriver så svettedråpene treffer tastaturet. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive noe så blasfemisk som dette, men …. DRIT I KRIMSERIEN DIN ØRJAN! Jeg vil ha mer Marko Eldfell. Ikke om to år … NÅ!

Hva er det som gjør at jeg går slik av skaftet da? Vel, da må jeg faktisk gå litt ut av meg selv, og prøve å analysere hva det er Ørjan Karlsson gjør rent fortellerteknisk, som skaper slike intense leseopplevelser. La oss begynne med selve rammeverket. Fortellingen. Science fiction er et ekstremt vanskelig landskap å bevege seg i. En må nemlig klare å gjøre to ting samtidig. 1. Skrive om det umulige og utenkelige. 2. Gjøre det umulige og utenkelige troverdig. Feiler du på ett av punktene er det søppel. Science fiction handler om akkurat dette. Å gjøre det umulige mulig. En fremtidsverden inneholder tekniske nyvinninger langt utenfor vår fatteevne, og så er det forfatterens oppgave å få oss til å fatte det, og samtidig tro på at dette kan bli en virkelighet. La oss ta et helt konkret eksempel fra boka: Altså, genpest … Hallo??? En smittsom mutasjon av genene våre framprovosert av stadig nye genmanipuleringer for å utvikle det perfekte mennesket. Ædde muli? Nei! Tror vi på det? Ja!

Vi tror ikke bare på det, men vi tror på at menneske og maskin smelter sammen i sameksistens. jeg ser 14 åringer med mobilen limt til håndflata hver dag. Om hundre år … Vil det være så utrolig at denne informasjonsflyten er innkapslet i kroppen, og kan styres av tankene? En deling mellom en I-Sfære (intim/intern) og en All-Sfære (en slags superweb med all informasjon i verden samlet på ett sted) Det høres utrolig ut, og i 2016 er det jo også det, men det er ikke så utrolig at vi som lesere mister engasjementet, og går over til å se på fabel-dramaet som latterlig. Ørjan Karlsson klarer altså å skape en fortelling der rammene som settes er troverdige selv om de er fullstendig ubegripelige.

Dernest har vi selve historien. Her er det klassisk og erketypisk. Det gode mot det onde. En helt med ekstreme styrker, men også farlige svakheter. De små mot de store. De fattige mot de rike. De få tapre geriljasoldatene mot den militære overmakten. Menneske mot maskin. De sårbare mot de uovervinnelige. David mot Goliat. Need I say more …? Altså, dette har fungert siden Odysseen. Nesten alle dramaer som er skrevet de siste 2500 årene inneholder disse klassiske elementene i ulike varianter. Men, det er bare de dyktige skribentene som faktisk klarer å få det til. Ørjan Karlsson er dyktig.

Å skape en høyteknologisk fremtidsverden med karakterer man engasjerer seg i, en fortettet spennende handling, og et helt spekter av mysterier, gåter og forundringspakker … Det er rett og slett dyktig gjort. Jeg blir glad når jeg ser forfattere som behersker de litterære virkemidlene i spennings-sjangeren så godt. Det er utspekulert, velkomponert og inneholder ikke et gram for mye stash eller billige triks, slik vi ofte ser i slike bøker. Dette er maskulint high-tech underholdningslitteratur på sitt aller beste. Bravo!

Min anmeldelse av Bok 1:

Huset mellom natt og dag

Venter på (bok)høsten

Farleg kredittHøsten er som alltid høytid for oss bokelskere. En drøss med nye titler fra forfattere i både inn og utland. I dagens «Boken på vent» hos Beathes bokhylle, så tar jeg for meg de bøkene jeg ser mest fram til denne høsten. Jeg har trålt katalogene til de ulike forlagene, og plukket meg en tittel fra hver av dem. Håpet er jo at noen av dem finner veien til postkassen min av seg selv, men noen må jeg kanskje gå til anskaffelse av selv også.

Gyldendal Forlag:

Mange spennende titler i høst, men jeg velger meg selvsagt «Hulemannen» av Jørn Lier Horst. Da ark.no hadde sin 50%-kampanje gikk jeg til innkjøp av hele William Wisting-serien. Den skal leses i høst og i vinter. Må si jeg gleder meg til disse bøkene. Har hørt enormt mye om dem, og tror dette kan være noe for en seriekrimsluker av mitt format.

Cappelen Forlag:

«Carmen Zita og døden» av Karin Fossum er mitt selvsagte valg fra Cappelen. Jeg likte enormt godt de første Konrad Sejer-bøkene, men falt litt av etter den grusomme «Elskede Poona» i år 2000. Har slitt med Fossums bøker etter dette, men har bestemt meg for å gi henne en sjanse til. Har vel vært noen Sejer-bøker i mellomtiden, men Fossum er jo vanligvis ikke så opphengt i etterforskerens subplott at det blir et problem. Om noen mener noe annet så gi meg et vink før jeg bæsjer på leggen her 😉

Bazar Forlag:

Her har jeg valgt en fantasybok. «Støv og stjerneskinn» er Laini Taylor sin oppfølger til fjorårets suksess «Mørk Engel». Har ikke lest noen av dem, men denne fantasyserien har stått på leselisten en stund. Tror jeg snart må gi den en sjanse. Det er mange som anbefaler den ser jeg. Er det noen av dere som har lest Taylors bøker, og som kan si noe mer om dem?

Schibsted Forlag:

En ny roman av Stephen King er alltid en spennende nyhet verdt å vente på
En ny roman av Stephen King er alltid en spennende nyhet verdt å vente på

Stephen Kings «22.11.63» har mildt sagt et interessant utgangspunkt. 22. november 1963 ble det avfyrt tre skudd i Dallas. Drapet på John F. Kennedy forandret alt, men hva hadde skjedd hvis én mann kunne forhindret det hele? Dette er inngangsportalen til Kings nye thriller. Spenningens mester vet hvordan han skal trollbinde leseren, og jeg er en av tusenvis av King-fans som ser fram til denne utgivelsen i oktober.

Aschehoug Forlag:

«21 dager» er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra «Dødelige dråper». Denne boken av Sidsel Dalen er ikke et opplagt valg kanskje, men jeg har hatt forløperen «Dødelige dråper» på leselista. Øyner et håp om å klare begge disse i høst, og må si jeg gleder meg til et helt nytt bekjentskap i den norske krimverdenen. Kanskje rekker jeg også å få med meg lanseringsfesten til «21 dager» i Oslo under bokbloggtreffet? Vi får se hva det blir tid til.

Juritzen forlag:

Alle snakker om «Hevneren» i høst, men den har jeg allerede lest, så jeg har gravd litt lenger ned i høstens utgivelser. Ørjan N. Karlsson har gitt ut flere actionbøker med politisk snitt, og med Gerhardsens Testamente debuterte han som krimforfatter. Nå kommer neste bok med etterforsker Kyrre Kaupang, «Hauges direktiv» fortsetter i samme gate som forløperen, og jeg må si jeg er spent på hva Karlsson har i ermet denne gangen. Dette er bøker for deg som er glad i politisk maktspill og hemmelige tjenester.

Vendetta Forlag:

Briten Warren Ellis er mannen bak tegneserien Red (filmatisert med Bruce Willis, Helen Mirren og Morgan Freeman), The Authority og Transmetropolitan. Han har også vært forfatter for tegneserier som Hellblazer, X-Men, Iron Man og Ultimate Fantastic Four. I 2007 ga han ut sin første rendyrkede roman, Crooked Little Vein. Med krimromanen Gun Machine skal han i 2013 virkelig vise for verden hvor godt han behersker det skrevne ord. Norsk tittel er ennå ikke klar, men den er annonsert å komme i september, så her er det bare å glede seg

Vigmostad & Bjørke:

En vaskeseddel som gav meg frysninger på ryggen ...
En vaskeseddel som gav meg frysninger på ryggen …

«Det henger en engel alene i skogen» av Samuel Bjørk (pseud.) var den tittelen som vekket størst interesse hos meg hos Vigmostad sine bøker. Ikke ofte jeg får frysninger på ryggen av å lese en vaskeseddel, men denne gav den effekten. Walter Henriksen skal ut og lufte bikkja for å dekke over gårsdagens fyll og sin dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner cocker spanielen mellom trærne. Han springer etter. Da oppdager han den lille jenta som henger i et tre. Dinglende over bakken. Med skolesekken på ryggen. Og en lapp rundt halsen der det står Jeg reiser alene. Spennende … I tillegg så er det jo det uendelige mysteriet da når det dukker opp et pseudonym. Hvem skjuler seg bak spøkelsesnavnet Samuel Bjørk?

Samlaget:

Ojojoj!!! Eit nynorsk krimdrama med handling henta frå mi eiga heimbygd??? Kan det verta betre enn dette? Thore Eithun Helland er heilt ukjent for meg, og boka «Farleg kreditt»  frå mi heimbygd Øystese har eg aldri høyrt om før. Den kjem ut i oktober ser det ut som. Handlinga er som fylgjer: Rockemusikaren Alvin Evjo er på veg for å nå igjen ekskjærasten som han angrar på at han kasta ut av leilegheita i Bergen. Idet han set seg inn i den gamle Volvoen, ringjer faren. Edgar Evjo har gjeld til langt over pipa etter å ha vore involvert i eit mislykka hotellprosjekt saman med broren, Martin. Den litauiske mafiabossen Vanagas har gitt Edgar ein frist på to dagar til å skaffe 640 000 kroner. Men Edgar manglar betalingsevne. Like blakk er Alvin, men han tek likevel på seg å hjelpe faren. Utan aning om kva dei skal gjere, reiser dei heim til det gamle huset i Øystese. Først når Alvin får barndomskameraten Erik med på laget, lausnar det. Den tidlegare drapsdømde kameraten har ingen sperrer, og han har ein dristig plan. Ein hardangerkrim med torpedoar, smuglarsprit og tragiske familieløyndommar.

Ja…. da fant jeg faktisk tilbake til min gamle hjembygd, så her stopper jeg min lille rundreise. Håper du også fant noe som kunne passe inn i din bokhøst. Kommenter gjerne hva det er du gleder deg mest til. Kanskje jeg har gått glipp av noen store titler?

Fin tirsdag da folkens 🙂