Tina Frennstedt er et av de store nye stjerneskuddene innen svensk krim, med sine cold-case bøker basert på virkelige uløste saker. «Nedtelling» er andre bok i serien på norsk, og begge bøkene preges av det samme bunnsolide politiarbeidet, det fine, nøkterne språket og de fascinerende mysteriene av hva det var som skjedde den gangen for mange år siden. Helstøpt og skikkelig gjort i en spennende ramme som fengsler leseren. Tina Frennstedt har vunnet debutantprisen for den første boka i serien, og fortjener et langt større publikum i Norge enn det hun har fått så langt.
Hennes andre bok i serien om Cold Case- leder Tess Hjalmarsson i Malmö er som sagt en bunnsolid og interessant kriminalroman. Skikkelig håndverk og veldig tro mot sjangeren. Selv om historien om drapet på den unge musikkstudenten Max er en fiktiv og oppdiktet fortelling fra første til siste bokstav, så er den likevel basert på et uoppklart drap fra 1991, og du sitter hele veien med følelsen av at dette er en true crime-roman. Det handler først og fremst om Frennsteds måte å skrive på. Den enkle prosaen, den saklige tilnærmingen og så kommer det fram i hovedkarakterenes iboende skikkelighet. Det er ærlige, oppriktige og hardtarbeidende politifolk som jobber systematisk etter et logisk mønster. Vi tror på dem. Vi tror på saken. Og vi tror på historiene som fortelles.
Det jeg prøver å si er at Tina Frennstedt er en usedvanlig dyktig skribent, og hun gjør historien om drapet på Max til noe som oppleves som nært, sårt og nesten personlig for leseren. Vi grubler oss nedover i de mystiske trådene sammen med Tess og Marie, og vi berøres av både saken og tragedien. Koblingen mellom det gamle uoppklarte drapet på Max på begynnelsen av 2000-tallet, og et nytt drap i nåtid er basert på funn av samme type helt spesielle leire avsmittet på begge drapsoffer, og løsningen virker å ligge i å finne ut hvor denne leiren kan ha sitt opphav. Men, Tess ser også en mulighet i å grave seg dypere ned i den første saken for å se om det kan være noe der som aldri ble avdekket sist gang.
«Nedtelling» er både interessant, fascinerende, gripende og spennende. Den eneste svakheten jeg klarer å komme opp med er kanskje det at HVEM som sto bak ugjerningen aldri blir et spørsmål som opptar oss som lesere i særlig grad. Til det blir vennene og miljøet rundt Max for femten år siden for vagt og uengasjerende. Vi føler egentlig ikke for noen av dem, og da blir det litt likegyldig hvem av dem som er den skyldige også. Men … Dette er skikkelig gjort. Troverdig. Realistisk. Virkelighetsnært. Og (viktigst av alt) … Knakende godt skrevet!
GEIR TANGEN 