Overraskende Lettbeint!

Med nyhetskorrespondent og Russlands-ekspert Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller når han først bestemte seg for å gi seg skjønnlitteraturen i vold. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg.

Med nyhetskorrespondent og Russlands-ekspert Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller når han først bestemte seg for å gi seg skjønnlitteraturen i vold. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg.

«Zetaviruset» er et herlig overskuddsprosjekt der Bogen tillater seg å leke fritt med både konge, regjering, statsapparat, hemmelige tjenester og med vår store og skumle bjørn over grensa i nord. Like harselerende og spenstig når det gjelder Putin og hans hoff av undersåtter som han er med våre egne ledere, bare så det er sagt.

Det er faktisk såpass lettbeint det som skjer i de politiske korridorene til tider, at jeg tidvis sliter litt med det. Når det kommer til karakterer i sentrale politiske posisjoner kan det i thrillerens verden være lett å bedrive det vi kaller overkill. Altså … Når den joviale kongen vår blir så jovial og folkelig at det grenser til å bli litt for mye av det gode. Når statsministere blir rene TV-sjablonger uten den minste ide om styring. Når alle antagonister på russisk side blir spik gærne psykopater og sosiopater, og når den lille hverdagshelten blir en krysning av James Bond og Jason Bourne. Da begynner troverdigheten å rakne litt.

Men, du verden så morsomt det er. Og veldig spennende. Det gnistrer av actionscenene i denne boka, og Bogen viser et imponerende arsenal av våpenkunnskap, datakunnskap og militær kunnskap. Jeg storkoste meg fra første til siste side og humret gjentatte ganger av det hysteriske kaoset i regjeringskontorene til det som være en fiktiv sammenslutning av de fire partiene som 30 forfattere nylig mente du burde stemme på for å redde klimaet på kloden.

Bogen har plassert dramaet i nær framtid der en koalisjon av rødgrønne miljøpartier overraskende har tatt makta i Norge, og en russisk hacker setter hele verdensfreden i fare når han forsøker å hoppe av. Jeg ser for øvrig tydelige spor av at de to TV-seriene «Le Bureau» og «Okkupert» har vært en inspirasjonskilde her. Men, det forringer verken spenningen eller historien. Som sagt … Dette var spennende, morsomt, kult og herlig sprudlende for alle dere som elsker lettbeinte thrillere. En artig og knakende god krimdebut, rett og slett!

DJEVELEN LURER I DETALJENE!

Er du på leting etter det litterære i krimbokhylla, så bør du merke deg denne godbiten. Nydelig litterært språk, spissfindig og subtil i sin tilnærming. Stille, rolig og med små knepp skrur Ingebjørg Berg Holm til et trekantdrama som kryper inn under huden på deg. Jeg ble fascinert av forfatterens øye for det usagte, det underliggende og det skjulte i denne thrilleren, og vil anbefale den til deg som er på jakt etter noe utenfor A4-boksen. En perle av en en psykologisk thriller etter min mening.

Er du på leting etter det litterære i krimbokhylla, så bør du merke deg denne godbiten. Nydelig litterært språk, spissfindig og subtil i sin tilnærming. Stille, rolig og med små knepp skrur Ingebjørg Berg Holm til et trekantdrama som kryper inn under huden på deg. Jeg ble fascinert av forfatterens øye for det usagte, det underliggende og det skjulte i denne thrilleren, og vil anbefale den til deg som er på jakt etter noe utenfor A4-boksen. En perle av en en psykologisk thriller etter min mening.

Skrivekunst dreier seg om evnen til å bruke ordene, setningene og avsnittene til noe mer enn å fortelle hva som skjer. Gjerne bruke det språklige for å få fram de ørsmå nyansene som leseren knapt enser i forbifarten, men som legger seg i underbevisstheten som en del av helheten, og skaper en stemning, en følelse, en forutanelse av noe. Ett eller annet som er der, men likevel ikke.

«Rasende binne» av Ingebjørg Berg Holm kom ut i januar, og kan utmerket godt brukes som et grunnlag for en litterær studie av akkurat dette usagte. Hvor bevisst forfatteren har vært i å skape det underliggende ubehaget, det helt subtile, de bittesmå krusningene på overflaten som er nok til at en hele veien føler på en uhygge.

Det er noe skakt, noe skjevt og noe usunt i relasjonene. I tankesettet til karakterene, og i det de gjør med hverandre. Dette NOE skaper en uhygge som bare vokser og vokser mens sidene vendes.

«Rasende binne» er en avdempet, forsiktig og nesten skummelt stillferdig psykologisk thriller. Samtidig er det som om det usagte brøler mot deg med 160 desibels styrke. Det blir aldri sagt direkte, men her leser jeg inn både overgrep, voldtekt, galskap, urgammel mannssjåvinisme, maktmisbruk, omsorgssvikt og narsissisme. Alt fortalt gjennom tre synsvinkler i første person, og det er det som er det geniale grepet, for vi eier alle vår egen sannhet, men er det den absolutte sannhet? Nei, det er ikke det, og det er akkurat dette som gjør «Rasende binne» til en så utspekulert psykologisk thriller.

/reklame/ Boka ligger selvsagt også i min lille bokhandel! Ta gjerne turen innom der, og få med deg mine aller beste krimtips for sommeren.

Frisk miljøthriller fra Hongset

Hogne Hognset har de siste årene viet mer og mer av sitt liv til kampen mot store vindturbiner plassert ut i norsk natur. Engasjementet kom også til uttrykk i hans forrige thriller «Vindbaroner», og i årets nye spenningsroman «Klimaprofitøren» tar han det hele til et nytt nivå. Resultatet er en strålende miljøthriller som oser av opprørt forbannelse, og som utvilsomt vil få deg til å tenke deg om både en og to og tre ganger når det gjelder den norske vindkraftpolitikken. Hongset er både reflektert og nyansert, og til tross for at hans engasjement og synspunkter er tungtveiende også i denne boka, så mener jeg han unngår å få slagside. Viktigst er det for oss krimelskere at boka er knallspennende lesing, og der leverer Hongset nok en gang til stående applaus!

Hogne Hongset har de siste årene viet mer og mer av sitt liv til kampen mot store vindturbiner plassert ut i norsk natur. Engasjementet kom også til uttrykk i hans forrige thriller «Vindbaroner», og i årets nye spenningsroman «Klimaprofitøren» tar han det hele til et nytt nivå. Resultatet er en strålende miljøthriller som oser av opprørt forbannelse, og som utvilsomt vil få deg til å tenke deg om både en og to og tre ganger når det gjelder den norske vindkraftpolitikken. Hongset er både reflektert og nyansert, og til tross for at hans engasjement og synspunkter er tungtveiende også i denne boka, så mener jeg han unngår å få slagside. Viktigst er det for oss krimelskere at boka er knallspennende lesing, og der leverer Hongset nok en gang til stående applaus!

«Klimaprofitøren» er altså Hogne Hongsets tredje thriller i det jeg vil kalle en løsrevet trilogi om norsk kraftindustri, vindkraft og naturvern. Hongsets engasjement i disse spørsmålene er godt kjent i Norge, og i bøkene legger han ingenting imellom i sin harde kritikk, noe vi ikke minst får et innblikk i når vi leser de fyldige etterordene i hans romaner. Som profilert vindkraftmotstander må han stå i stormen når litteraturkritikere går løs på det de mener er partsinnlegg med slagside i debatten. Jeg er av samme oppfatning, men det rokker ikke ved det faktum at Hongset skriver drivende gode thrillere. Alle bøkene er velskrevne og spennende, og jeg blir oppslukt av plottene hver eneste gang.

I «Klimaprofitøren» så er det journalisten og klimaaktivisten Tonje Østrem har fått hovedrollen. Idealistisk, kunnskapsrik, pågående, prinsippfast og dyktig er alle superlativer som passer henne. Hun går inn i et hett forhold med en ihuga meningsmotstander fra Nordvestlandet, men det skjærer seg ganske fort. Han kommer imidlertid tilbake til Oslo for et viktig møte, men kommer ut for en bilulykke like før han skal møte henne. Senere tar hun imot et jobbtilbud som fører henne til hans hjemsted, der hun skal skrive et essay om det kommende vindkraftverket for en kommersiell aktør i bransjen. Ganske snart ser hun at saken har langt flere sider og det blir klart at bilulykken kanskje var noe helt annet enn en ulykke.

Hongset engasjerer meg med sine fargerike karakterer, nydelige skildringer og en handling som drives av et mysterium som bare vokser og vokser. Ja, vi skjønner hvem som er skurker og hvem som er helter, men det gjør ikke så mye, for det er så levende fortalt. Vi blir hektet, revet med og kastet opp i lufta. Og om anslaget kanskje er noe langsomt, så er avslutningen til gjengjeld en adrenalinthriller. Storflott vestlandsnatur, spenstige stunt og driftige karakterer som står rakrygget opp mot monstrøse vindturbiner. Dette er spenningslitteratur som treffer mitt leserhjerte, akkurat som både «Mafiela» og «Vindbaroner» gjorde det tidligere. «Klimaprofitøren» er en råspennende historie, og en brannfakkel mot norsk vindkraftutbygging og energipolitikk.