Skumle Virus i gammel innpakning

mceuen-virus.inddPaul Mc Euen er trolig en av nåtidens mest geniale forskere, og har blitt nevnt som potensiell Nobelprisvinner i sitt fag. Det finnes knapt noen som vet mer om hvilke potensielle biologiske farer  som truer oss enn ham, og derfor heller ingen som kan komponere et mer skremmende plott rundt biologisk krigføring i vårt moderne samfunn. Likevel sitter jeg igjen med en uforløst spenning etter å ha lest hans kritikerroste «Virus».

La det være sagt med en gang. «Virus» er godt skrevet og har et stramt og strukturert plott. Thrilleren har utvilsomt et «pageturner»-preg over seg, og jeg leste de siste 150 sidene i ett strekk. Det er heller ingen tvil om at McEuen kan sitt fag til fingerspissene. Er aldri i tvil om at det han presenterer for leserne er umuligheter med dagens (eller morgendagens) teknologi.

Noe av det som pirret meg var at denne boken ifølge forlaget Bazar og en del anmeldere  skulle være en slags moderne versjon av de klassiske epedimi-thrillerne som kom som perler på en snor etter at «Kina-syndromet» herjet på kinolerretene. Skummelt virus slippes ut på befolkningen. En slags «pest» brer seg, før helten (som er en av få overlevende) redder alt og alle. «Virus» er aldri slik. Du sitter som leser og forventer at noe slikt skal skje. At boken skal følge oppskriften. Men, så tar den en annen og mer uventet retning. 

Paul McEuen tar i stedet for å følge Stephen Kings «The Stand»-oppskrift (som forøvrig er noe av det mest fantastiske jeg har lest) en Dan Brown-vri. Historien blir en skattejakt for å finne nye tråder i en rebus av symboler og gjemsel. Hovedpersonene sendes ut i et heseblesende jag etter løsningen på gåten, samtidig som de fotfølges av bokens antagonist i form av en sosiopatisk kinesisk dame med sans for det sadistiske.

Fungerer dette grepet? Jo, jeg vil påstå det. Vi liker vel alle oppjagede «springforlivetogløsgåtensamtidigforduharfandenihelene»-bøker, gjør vi ikke? Problemet er at vi har sett det før, og det er såpass forutsigbart at du faktisk må VÆRE Dan Brown for å få det til å fungere optimalt. Det er ikke fullt så kult med skattejakt og gåter når leseren løser dem 200 sider før helten. Jeg forsto løsningen med en gang den ble presentert. Da var ikke boken mer enn en tredjedel på vei. De siste 2/3 var en ørkesløs transportetappe for å få bekreftet teorien min. Skal du først holde en hemmelighet skjult for leseren så må du som forfatter legge ut nok villspor til at leseren ikke forstår bildet for tidlig. Der mener jeg Paul McEuen ennå har en vei å gå.

Språket er en annen ting som det burde vært jobbet med her. Dette er en technothriller, og slik sett så tåler vi en del tekniske detaljer og fremmmedartede ord og vendinger. Men bevare meg vel da …??? Det burde jo være mulig å dempe technospråk-onanien bittelittegranne? Bare av og til? Gi oss et lite pusterom? Når historiens niåring tydeligvis overgår min egen intelligens med ca.100 så blir det hele litt for genialt etter min smak. I alle fall når historiens fire genier presterer kunststykket å ikke se den helt åpenbare og banale løsningen.

Vel … Det var litt om hva jeg var litt kritisk til. Når det er sagt så skal vi ikke glemme følgende. Dette er McEuens første thriller. Imponerende debut, for å si det mildt. Dan Brown var ikke en gang i nærheten med «Den digitale festningen» og «Iskaldt bedrag». McEuen kan kunsten å gjøre scener spennende. Han bruker cliffhangere på en svært god måte. Nesten litt Läckberg-aktig akkurat der. (Det er hennes store spesialitet til de av dere som måtte undre). Jeg synes også han klarer å tyne de verste egenskapene et menneske kan inneha til ytterpunktet. Det er skremmende, urovekkende og skummelt til tider her. Jeg føler de mekaniske mikrorobotene med barberbladføtter kravle i min egen mage mens jeg leser. Det er creepy og guffent. Karakterene er nok i overkant stereotype, men vi blir knyttet til dem likevel, og jeg kjenner godt på klaustrofobien og skrekken når de havner i klørne på den kinesiske hunndjevelen.

Alt i alt så er dette så absolutt lesbart, men det er krevende lesing for dem som er ukjent med terrenget i en technothriller. Jeg har sansen for akkurat det, men dette var kanskje en overdose? Uansett så er det en smakssak, og jeg ser andre anmeldere hyller akkurat dette punktet i denne thrilleren. McEuen har skaffet seg en stor tilhengerskare med denne debuten, og jeg er blant dem som håper han fortsetter i samme stil. Jeg er smittet av Virus, og trives med den tilstanden.

Koser meg med Virus

mceuen-virus.inddI dag har jeg store ambisjoner om å være smittespreder. Jeg har et Virus som dere bør få kjenne på, smake på og nyte. Ikke superlativer jeg vanligvis bruker om virus som herjer i kroppen, men dette er altså Virus med stor V. Paul McEuens Virus. Du kan trygt åpne alle luftveier og la deg infisere … 

Her er en smakebit fra thrilleren «Virus», og vi går inn i historien når Nobelprisvinner Liam Conner har blitt kidnappet og blir forsøkt presset til å røpe hvor han oppbevarer det dødelige viruset Uzumaki som han holder skjult for omverdenen. Et virus det ikke finnes noen kur mot, og som sprer seg raskere enn noe annet. Utpresseren har akkurat tvunget ham til å svelge en «kravler». En bitteliten minirobot med sylskarpe ben, og det er utpresseren som sitter med fjernkontrollen til kravleren ….

Han kjente kravleren bevege seg ned gjennom spiserøret, den intense sviingen når beina flenget opp det myke vevet. Han prøvde å skrike, men kunne ikke bevege kjeven, kunne ikke løfte tungen. Han var avstengt, fastfrosset, lyden av skriket var fanget i hodet hans.

Hun fjernet hendene sine, og han hev etter pusten mellom sammenbitte tenner så brystet gikk som en blåsebelg. Han prøvde å forstå hva som holdt på å skje.

Hun trykket inn knappen, og munnen hans åpnet seg igjen. Hun brukte en liten lommelykt for å kikke inn. «Bra,» sa hun.

Hun gjentok denne pinefulle prosessen tre ganger til, inntil han hadde fire kravlere i magen. Liam kjempet for å beholde fatningen, for å døyve panikken. Han måtte holde seg sterk. Han visste hva hun ville ha. Han kunne ikke la henne få det. Uansett hva som krevdes. Uansett hvor mye han måtte lide.

Hun holdt den hanskekledde hånden opp foran ham med krumme fingre, som om hånden hennes var en edderkopp. «Ti sekunder,» sa hun. 

Hun rørte på fingrene og kravlene våknet til liv. Hele kroppen hans ble stukket i brann, tennene hakket mot hverandre med en voldsom kraft. Magen vred seg i krampe fra den glødende sola som plutselig ble tent i ham. Synet hvitnet. Han hadde aldri kjent en lignende smerte; det buktende, baksende uhyret i magen hans sendte ut bølge etter bølge av smerte. Tiden saknet.

Slik kan det altså gjøres … Å bli kuttet opp innvendig av bittesmå roboter med barberbladføtter … Jeeeez … Hvor tar de det fra alle disse forfatterne? Jeg grøsser, vemmes, og koser meg. Makabert og spennende. Biter negler her jeg sitter. Skjønt jeg las jo «Panserhjerte» denne uka, så er det er egentlig bare neglebånd igjen på fingrene.

«Virus» er technokrim fra øverste hylle, og sidene slukes raskere enn katten får i seg leverpostei på en heldig dag. Boken har blitt priset overalt hvor den har kommet ut så langt, og jeg begynner å forstå hvorfor etter å ha trålet meg gjennom en fjerdedel av boka på under et døgn.

God søndag da folkens … Spørs om jeg får sove i natt 😉

Venter på Virus

mceuen-virus.inddBeathes Bokhylle lokker hver tirsdag med temaet «Boken på vent». Et konsept der vi tar en kikk på våre uleste bøker i bokhylla, og plukker dem fram for snarlig lesing. Denne uka har jeg valgt meg Paul McEuens «Virus» fra Bazar Forlag. Den har fått strålende aviskritikker, og jeg har sansen for storyen, så denne vil trolig komme på leselista for april eller mai.

Paul McEuen er professor i fysikk ved Cornell universitetet i New York. Han er en prisvinnenede ekspert i nanoteknologi, og forsker på mulighetene i å bruke nano-elektronikk i kjemi og biologi. Han har vært teknisk rådgiver for blant andre CIA, Intel og Harvard. Nominert til årets Nero-award 2012, kåret til 2012s debutthriller av International Thriller Writers Association og plassert på Booklists topp 10 liste for 2011. Boken er solgt til 17 land, og Chockstone Pictures  har kjøpt filmrettighetene.

Les om flere bøker på vent her
Les om flere bøker på vent her

Med dette som utgangspunkt så ligger iallfall alt til rette for at jeg har en god bok på vent. Forfatterens bakgrunn og ekspertise gjør at han forhåpentligvis er i stand til å sy sammen et spennende og troverdig plott. Techno-krim er for så vidt ikke helt min greie, men boka har fått strålende kritikker fra alt som kan krype og gå, så da er det verdt risken.

På bokens vaskeseddel står det følgende om boken:

STILLEHAVET, 1946 Britiske løytnant Liam Connor er ekspert på biologisk krigføring, og utplassert i den amerikanske marine for å bistå i et ventet biologisk angrep fra Japan. Den tragiske avgjørelsen om å bruke verdens fjerde atomvåpen for å utslette alle spor etter supervåpenet blir tatt. NEW YORK, NÅTID Connor er nå en verdenskjent Nobelpris-vinner som arbeider med nanoteknologi. Han har håpet at det biologiske våpenet aldri ville dukke opp igjen, men nå er det her, farligere enn noensinne. Og det er kun Connor som har nøkkelen til å stoppe det. Noe som betyr at han er i livsfare, og at verden er på vei mot undergangen.

Er du usikker på om boken er noe for deg, så tilbyr Bazar faktisk de 24 første sidene gratis til gjennomlesing. Se her:

Forfatteren Paul McEuen har hatt enorm suksess med techno-thrilleren "Virus"
Forfatteren Paul McEuen har hatt enorm suksess med techno-thrilleren «Virus»

Jeg gleder meg til å sette i gang. Får litt «Dan Brown-feeling» når jeg leser om bokens plott. Ikke sånn gåteleting og kodeløsing, men tekniske nyvinninger som kan sende verden på randen av stupet slik som antimaterien i «Engler & Demoner». Det er gøy!

Har hatt veldig positive opplevelser med Bazar sine bøker i det siste. Både «Vredens tid» og «Tilfellet Vincent Franke» falt i smak. Du kan lese omtalene mine ved å klikke på titlene. I mai kommer Dan Brown, så en kan vel si at forlaget er inne i en god steam dersom også denne svarer til forventningene.

Les ebokhyllami sin omtale her

Les VG sin flotte anmeldelse her