Tilfellet Vincent Franke er så absolutt et tilfelle utenom det vanlige. Debutforfatteren Christoffer Carlssons romanfigur er en antihelt, men samtidig så uendelig langt fra de antihelter vi vanligvis trykker til vårt bryst. Velkommen til et dystert møte med tilfellet Vincent Franke.
Tilfellet Vincent Franke kom ut på Bazar forlag i vinter, og boken har gått sin seiersgang både her i landet og i Sverige der forfatteren selv bor, og har sitt virke. Han er ung med sine 25 år, men samtidig så egenartet i stil, form og uttrykk at det forundrer meg.
Christoffer Carlsson bedriver det jeg vil kalle for metafor-onani, men kommer unna med det, utrolig nok. Jeg ville steilet dersom jeg traff på strofer som denne i en hvilken som helst annen bok:
Utenfor vinduet mitt er himmelen blå som en politiskjorte, og solen er et stort hovent øye som har glemt hvordan man blunker.
Eller disse om du vil:
De mørke øyevippene hennes får meg til å tenke på en død nattsommerfugl. (…) Marias ansiktsuttrykk minner meg om en som ønsker at det skal slutte å regne. (…) Maria ser ut som om jeg nettopp har ramset opp alfabetet for henne.
Slik fortsetter det som en rød tråd gjennom hele romanen. Hundrevis, ja kanskje tusenvis, av sammenligninger og metaforer som gir språket et helt særegent uttrykk. I starten er det slitsomt, etterhvert blir det litt ufrivillig morsomt, mens mot slutten flyter det som en helt naturlig del av romanens egenart. Det er et bevisst virkemiddel brukt for å få fram det spesielle og uvanlige. Klokt og modent gjort, men det er ekstremt krevende for leseren.
Forlaget reklamerer for romanen som en krim. Jeg er ikke enig. Det er ikke krim fordi om det skjer kriminelle handlinger. Det må være et mysterium til stede. Noe uløst som skaper nysgjerrighet hos leseren. Det har ikke denne romanen. Jeg velger heller å kalle den en skjebnehistorie.
Det er Vincent Frankes skjebne vi bevitner gjennom romanen. En uhelbredelig morfinist, heroinlanger og småkjeltring. Da han får i oppdrag å passe på Maria i leiligheten sin så tar livet med ett en annen vei for Vincent. Hun er et offer for trafficking, og han forelsker seg i henne. Hun blir på mange måter et bilde på hans tidligere ungdomsforelskelse Felicia. Når så Maria forsvinner, og hans oppdrag for Stockholms «mafiaboss» Pastor er over, begynner Vincent sin jakt på sin nye kjærlighet. En jakt der han er dømt til å tape på alle fronter.
Tilfellet Vincent Franke er en svært dyster roman. Det er mørkt. Det er tungt, og det er et belegg av mismot og håpløshet som tapetserer hver eneste side. Vi kommer ubehagelig tett på morfinister og rusmisbrukere sin tankegang. Romanen setter seg ganske umiddelbart i magen hos leseren, og blir der til du har lest siste side. Underveis ble jeg tydelig berørt. Måtte ta pauser for at ikke Vincent Franke skulle ta bolig i meg.
Dette er ingen feelgoodroman, for å si det slik. Men, den er etter min mening av høy klasse litterært. Språket og uttrykket har jeg snakket om, men det alene gjør ingen sommer. Det må mer til enn som så. Christoffer Carlsson klarer det ved å gi oss et bekymringsverdig innblikk i Stockholms underverden gjennom troverdige karakterer. Boken har ingen kamp mellom det gode og det vonde. Her finnes ingen godhet. Det nærmeste vi kommer er Vincents kjærlighet og omtanke for det forsvarsløse ludderet Maria. Alle hans hjelpere og motstandere er enten tunge rusmisbrukere, langere, halliker, korrupte politifolk eller mafialignende typer med hang til å løse alt med vold. Også i tilbakeblikkene til Vincents barndom og ungdom blir vi vitne til vold, vold og atter vold.
Jeg får «Pulp Fiction» feeling av å lese denne romanen. Vel å merke uten Tarantinos befriende lag av svart humor. Tilfellet Vincent Franke er et nærbilde av livets skyggesider. De fordømte og fortaptes historie. Boken tar på mange måter et oppgjør med håpløsheten som er så altoppslukende for de som befinner seg lavest på rangstigen. Eller … Ikke et oppgjør kanskje, men et ubehagelig innblikk for de uinvidde. Håpløsheten blir værende. Skjebnen kan ikke endres. De fortapte er fortapte. Ondskapen vinner.
Alltid …
GEIR TANGEN 