Boken på vent denne uken er svensk. Den er en krim, og den er første bok i en ny serie. Kristina Appelqvist har med sin debutroman «Den svarte løperen» lagt nabolandet for sine føtter for lenge siden. Nå står et hungrigt Norje för tur. Og kjenner vi norrbaggen rett så er han klar for en ny däckare … eller hur …?
Det finnes knapt et mer krimelskende land enn Norge, og derfor vil nok Kristina Appelqvist bli mottatt med åpne armer her på berget også. Skjønt, det at vi liker så godt krimromaner gjør jo også at vi er kresne når vi leser, og det er slettes ikke lett å nå gjennom i mylderet av nye krimromaner og krimhelter. Hver eneste lille avkrok i landet har snart sin egen krimhelt, og trenger vi da egentlig enda flere?
Vel… Tiden vil vise om Pantagruel forlag har skutt gullfuglen ved å knytte til seg denne svenske bestselgeren, eller om hun forsvinner i mengden. Jeg har iallfall tenkt å gi Appelqvist sitt radarpar rektor Emma Lundgren og politietterforsker Filip Alexandersson en sjanse. Jeg har tatt anmeldereksemplaret ut av bokhylla, og lagt det klart for lesing når jeg er ferdig med å springe gjennom Kabuls mørke bakgater sammen med Aslak Nores norske spion, etter at jeg har reist ned til elva sammen med Leif Enger, og umiddelbart etter at jeg har tatt et dypdykk i den grumsete finansverdenen sammen med Ulrik Høisæthers vakre Eveline Enger. Med andre ord så vil det nok lukte pepperkaker, og muligens også pinnekjøtt, før jeg skal krype under pleddet med Den svarte løperen. Likevel … Vi har en date, Kristina Appelqvist og jeg. Det er helt sikkert.
Hva er det så som lokker meg slik med denne nye svenske kriminalromanen. Vel … For det første at den er FØRSTE bok i en ny krimserie. Jeg elsker serier, men hater å begynne på bok nummer to, tre eller ti. For det andre synes jeg historien virker pirrende. Her er hva det står på vaskeseddelen:
Emma Lundgren, ung rektor ved Västgöta universitetet i Skövde, er nyansatt i stillingen da hennes sekretær Vera Nilsson plutselig finnes brutalt myrdet. Mordet vekker oppsikt i media ettersom hele ledelsen ved universitetet hører til de mistenkte. Mysteriet tetner da en sjakkbrikke fra 1300-tallet, som tidligere har blitt stjålet fra utgravningene av et middelalderkloster, dukker opp på et uventet sted. Med ledetråder og villspor, pluss en gryende romanse, blir Den svarte løperen en helstøpt mysteriekrim i småbymiljø – en spennende historie med tråder som strekker seg langt tilbake i tiden. Det er også en fortelling om det mannlige og det kvinnelige, og om makt og maktesløshet.
Liker lukkede rom-mysterier godt, og har jo et håp om at dette kan pirre fram den gode gamle Agatha Christie- følelsen. Skjønt det skal vel godt gjøres. Vi kjenner jo alle den følelsen. En annen grunn til at jeg har plukket denne fram fra hylla er alle de gode tilbakemeldingene den har fått på svenske bokblogger og aviser. Her er et par av dem helt til slutt:
«Lettlest og spennende. Dette er strekklesning!»
«Personbeskrivelsene og det skikkelige fortellerhåndverket gjør denne debutboken virkelig verd å lese»
Noen flere som er klar for et parti sjakk …? Jeg velger sort.
GEIR TANGEN 