SILKemyk landing på krimkveld

Tom Egeland i samtale med Chris tvedt og Elisabeth Guldbrandsen under årets SILK-festival
Tom Egeland i samtale med Chris tvedt og Elisabeth Guldbrandsen under årets SILK-festival

SILK, Skudeneshavn sin årlige litteraturfest gikk av stabelen i helga, og jeg hadde gleden av å være en del av et entusiastisk krim-publikum på fredag og lørdag. Det er ikke ofte en får anledning til å se så mange dyktige krimforfattere på en og samme programpost som det en gjør under SILKs krimkveld. I år, som ifjor og som året før … En knallsuksess.

Tom Egeland er festivalens høye beskytter. (Neida, han er ikke det, men han liker at vi hauser det opp litt:) Han hadde som så mange ganger før i oppgave å lose oss gjennom krimkvelden som bokbader. Friskt og morsomt med løs snipp og glimt i øyet. En kunnskapsrik guide som vet å stille de spørsmålene som engasjerer både intervjuobjekt og publikum. De fire inviterte forfatterne kastet billedlig talt skjorta og ble med på dansen. Jørgen Brekke, Merete Junker og Chris Tvedt/Elisabeth Guldbrandsen. Alle strålende norske krimforfattere, men med vidt forskjellig tilnærming til krimplott og dramaturgi.

Egeland er smalltalkets mester. Han smyger samtalene innom de fleste interessante ytterpunkter i et forfatterskap, samtidig som han har både offer og publikum i sin hule hånd. Det er rett og slett inspirerende, spennende og morsomt å følge hans samtaler med disse forfatterne. Han er en ballfordeler. En som spiller alle andre gode.

På samme tid vil jeg berømme SILK for nok en gang å finne fram til gode krimforfattere, som ikke er allemannseie, men som kanskje burde vært det. To dager i forveien så vi bLEST Litteraturfest gjøre det motsatte med stor suksess i Tysvær da Hanne Kristin Rohde og Eirik Jensen fikk folk til å gå mann av huse. Strålende med slike publikumsvinnere når programmet ellers kanskje er litt kulturtungt. På SILK fikk en altså like stor suksess og vel så det med å sette opp tre (fire) mindre kjente norske krimforfattere. Selv om både Brekke, ekteparet Tvedt/Guldbrandsen og Junker har mange tilhengere, så tilhører vel ingen av dem A-laget i norsk krim ennå. Jeg mener … Der vi finner Nesbø, Lindell, Holt, Fossum, Egeland og Horst. Da er det knalltøft at de likevel drar fullstappet hus. Utsolgt lang tid i forveien faktisk. Hvorfor? Jo, fordi de faktisk har interessante historier å fortelle, og folk VET at Tom Egeland vil gi dem plenty med kraftfor å fore publikum med.

La det være sagt med en gang. Dette var knallgøy! Som debuterende krimforfatter lærte jeg enda mer om hvordan en jobber fram gode plott, finurlige twister og historier med driv og spenning. Som bokblogger var det å ta et dypdykk inn i forfatternes bøker og tanker bak sin egen skriving interessant og inspirerende. Som publikum på SILK var det rett og slett bare kos.

For de av dere som aldri har vært i Skudeneshavn på Karmøy på denne litteraturfestivalen, så har dere herved fått en sterk anbefaling. Stedet er idyllisk, og selv om Skudeneshavn er kåret til Norges sommerby, så er den nesten like fin og koselig i vindkastene og regnskyllene i november også. Det er noe med atmosfæren og menneskene som skaper denne lille byen på sørenden av Karmøy.

Det er det en av årets besøkende krimforfattere som har sett og opplevd også. Høstens storselger «Monster» av Jørgen Jæger har mye av handlingen plassert i denne lille idyllen. Slik sett var det kanskje ikke så overraskende at han samlet til stinn brakke under lørdagens bokbad på formiddagen. I samtale med Radio102`s Egil Houeland fikk vi bli kjent med et nervepirrende drama som utspiller seg mellom husene i Søragadå, og i områdene rundt Skudeneshavn. Vi fikk vite mye om hvorfor han valgte seg stedet, og en god del om historien bak de velkjente karakterene hans fra Fjellberghavn. En oppdiktet vestlandsby som forfatteren selv mer og mindre har plassert i Skudeneshavn inne i sitt eget hode.

Å rusle rundt på en festival som dette er ren og pur inspirasjon. Morsomt å få bli kjent med nye krimforfattere, og andre litteraturmennesker. Kjenner jeg gleder meg til neste års program allerede.

En magisk reise i bøkenes verden …

Velkommen til mitt lille møte med bøkenes verden….

En reise i bøkenes verden er et eventyr. De magiske øyeblikkene. Et ord. En setning. En metafor som får hjertet til å bykse. En bok du ikke visste om. Et møte. Et smil. Et håndtrykk. En vandring inn i det ukjente.

Det var ifjor sommer jeg forsto hva som manglet i livet mitt. Agnes hadde skrevet et nytt tilbakeblikk på manuset til «Stryk meg over håret». Det handlet om hennes første møte med biblioteket som åtteåring. Jeg leste det og merket til min forundring at klumpen i halsen vokse seg større og større. Jeg slet kraftig for å holde tilbake tårene, og da jeg kom fram til dette avsnittet om lille Guro så måtte jeg bare gi meg over til følelsene:

– Bib-li-o-tek, stavet hun. -Hva er det?

-Vent og se, sa pappa og tok henne i hånden.

Da de kom innenfor ble hun stående helt stille og glane, som om hun nettopp hadde sett en tryllekunstner trekke en kanin opp av en hatt. Her var det drøssevis med bøker. Veggene var stappfulle. Til og med midt på gulvet var det hyller med bøker.

– Ojojoj! ropte hun, men pappa la fingeren over munnen og hysjet på henne.

– Her må vi være helt stille, Guro, hvisket han. – Det er regelen. Han tok henne i hånden, og leide henne til en av hyllene. Det Guro fikk se der fikk henne nesten til å skrike høyt igjen. Hele hyllen var full av Nancy-bøker.

– Nå kan du finne deg noen bøker som du kan ta med deg hjem og lese, forklarte pappa.

– Jammen, jeg har jo ikke bursdag i dag? Hun så opp på pappa.

– Det koster ingenting, svarte han. – Det er det som er bibliotek

Stryk meg over håret – s.53

Hillesland Bok i Skudeneshavn. En drøm av en bokhandel.

Er det noen av dere som kjenner dere igjen? Den følelsen … Å stå der midt i rommet foran den uendelige rekken med bøker som bare ventet på å bli lest? Ikke alle gjør det, men vi som vokste opp med stabler av bøker på nattbordet kjenner den følelsen. Vi kjenner også følelsen av dirrende fingre da vi åpnet julegavene som vi kunne kjenne var bøker. Hjertet i halsen … Holdt pusten … Var det virkelig den boken som gjemte seg under julepapiret? Følelsen av å glede seg til 1.juledag fordi at det var så stille den dagen. Ingen plikter. Ingen krav. Ikke noe mas. En hel dag alene. Bare deg og akkurat den boken som du selvsagt fikk til jul av tante. I dag kaller vi det leseglede, men det ordet rommer ikke den følelsen jeg prøver å formidle til deg her. Jeg velger heller å kalle det lesemagi. 

Karin Moe og Agnes i samtale på SILK Litteraturfestival

Det var altså i fjor sommer jeg skjønte det som jeg burde skjønt for så lenge siden. Ved å lese Agnes sine vakre minner om biblioteket forsto jeg med ett at jeg manglet bøker i livet mitt. De som var der da jeg var liten.  Jeg leste jo bøker innimellom, det var ikke det, men jeg hadde egentlig glemt å lese bøker. (Det er nemlig forskjell på å lese og å lese) Jeg tørket diskrè en tåre fra øyekroken, og kikket rundt meg i stuen. Hvor var bøkene? Ikke så mye som en skarve bokhylle var å se i rommet. Det var på tide å finne tilbake til litteraturen. Likevel skulle det ta enda et år før jeg gjorde alvor av tankefrøet som ble sådd den dagen.

Fjørsilkebris på Førland i Tysvær. En oase av et spisested for gylne stunder.

I sommer begynte jeg på arbeidet med å promotere Agnes sin roman som hun nå hadde fått antatt på Commentum Forlag. Jeg begynte å tråle rundt på internett etter sider om bøker. Jeg trakket ned den ene bokhandleren etter den andre for å se, kikke og lære. Jeg finleste forlagene sine hjemmesider, og ble etterhvert mer og mer oppmerksom på bokbloggernes verden. Etterhvert ble disse fast lesestoff, og jeg merket at jeg missunte dem. De leste så mange bøker, og kunne fortelle om så mange fine opplevelser. De delte smakebiter, hadde ventelister i bokhyllene, skrev bokomtaler med pennen festet til hjerterota, tok bilder av deilige bokfrokoster og skrev bokryggpoesi. Dette var en verden jeg umiddelbart følte meg hjemme i.

Røvær Kulturhotell. Fantastisk sted. Fantastisk øy…

Nå, fem måneder senere er bokylla på plass i stua. Den fylles opp mer og mer for hver uke som går.  Jeg leser bøker i hver ledige stund jeg har. Og nå leser jeg bøker. Det er ikke simpelt tidsfordriv. Det er kvalitetstid!  Jeg skulle bare hatt så mye mer av den.

Samtidig som jeg har funnet tilbake til lesemagien så har jeg også fått lov til å være med Agnes på hennes fantastiske reise som forfatter. Jeg har møtt mennesker som meg. Hennes lesere. Andre lesere. Forfattere. Bokhandlere. Bibliotekarer. Litteraturelskere … Jeg har møtt mennesker som er glad i bøker, slik som meg. Dette har faktisk gjort noe med meg som person. Jeg har funnet tilbake til sinnsroen, kosen og de gode øyeblikkene. TVèn skriker borti hjørnet av mangel på oppmerksomhet. Det gjør meg ingenting. Jeg trenger ikke fôres med bilder fra en skjerm. Jeg lager mine egne bilder i hodet mitt. Vi bokelskere gjør det.

Judith på Aksdal Bok i samtale med Agnes og Sigmund Hansen.

Gjennom lanseringen av «Stryk meg over håret» har jeg fått være med til noen fantastiske perler av steder og opplevelser. Verdens minste Kafè i SkudeneshavnSILK Litteraturfestival. En bitteliten kafè uten kjøkken (men med bokhylle:). Lille Hillesland Bokhandel på samme sted hvor bøkene sto stablet så tett at en måtte snirkle seg gjennom labyrinter av bøker og skatter. Fantastiske «Fjørsilkebris» på Førland i Tysvær. Verdens nydeligste spisested med en hjertevarm og nesten provencalsk atmosfære. Intimt. Vakkert. Et spisested med sjel. Røvær Kulturhotell på lille idylliske Røvær utenfor Haugesund. En liten øy med drøyt hundre innbyggere. Et sted og et folk jeg har hatt nær tilknytning til helt siden jeg kom hit til byen i 1996, og hadde øyas lille skole som mitt første arbeidssted. Et hjertevarmt og ekte folkeslag.

Å få være med Agnes på hennes forfatterferd har vist meg en vei tilbake til bøkenes magiske verden

Hele veien møter jeg det samme. Flotte mennesker som brenner for litteratur hver på sin måte. Møtet med den sprudlende forfatteren Karin Moe og hennes pussige tolkninger av ord og språk. Møtet med forfatter Siri Kvamme og lyriker Lars Haga Raavand bLEST Litteraturfest. Et møtet med ordet i en språkdrakt jeg vanligvis ikke leser. Litt underlig. Litt fint. Litt uvant. Litt godt … Møtet med norsklæreren som kommer bort til meg og tørker tårer fordi hun har lest boken til Agnes, og vil gjerne fortelle meg om hvor god den var. Sterkt å se hvor dypt inntrykk boken hennes har gjort på andre mennesker. Møtet med bokhandleren Judith på Aksdal Bok og Papir som lever og ånder for bøker i alt hun gjør. Engasjert, levende og med profesjonalitet guider hun kundene og behandler hver og en av dem med kjærlighet og en håndfull service. Slike bokhandlere skulle det vært flere av der ute. Møtet med journalisten og dikteren Truls Horvei, som jeg trodde jeg kjente fra før, men som viste meg en ukjent litterær side av seg selv gjennom samtalen da han intervjuet Agnes hjemme hos oss.

En liten detalj fra Verdens minste cafe i Skudeneshavn

Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige … Min nye reise i bøkenes verden har blitt et møte med med mitt egentlige jeg. Gjennom bøkene jeg har lest, menneskene jeg har møtt, de litterære kveldene, litteraturfestivalene og gjennom ordet i dets videste forstand har jeg funnet meg selv. Jeg har bare en ting å si til det … TUSEN TAKK!