selvpublisering – GEIR TANGEN

Seks minstekrav til selvpublisering

Min første krimroman «Maestro» ble først utgitt på eget forlag i 2016

I 2016 publiserte jeg min første kriminalroman på eget forlag. Siden den gang har jeg gitt ut mine bøker på Gyldendal, men jeg følger nøye med på indie-utgivelser og debatten rundt disse utgivelsene. Det overrasker meg litt at debatten ikke ser ut til å endre seg, og at det fremdeles er spørsmål rundt de mest opplagte ting ved selvpublisering. I denne artikkelen vil jeg gi dere som tenker på å selvpublisere seks velmente råd som jeg mener er et minstekrav til hva en bør kunne forvente av en slik utgivelse.

Jeg har selvsagt forståelse for at en bokutgivelse også er et kostnadsspørsmål, og at flere av de minstekravene jeg setter opp her er svært fordyrende mellomledd for deg som skal publisere på eget forlag, men for hver kostnadsbesparelse du oppnår ved å kutte ut noe av dette, så gjør du utgivelsen din litt mer amatørmessig overfor kunder, biblioteker og bokhandlere.

PROFESJONELL REDAKTØR

Et absolutt minstekrav for en indie-forfatter er å skaffe seg redaktørhjelp, og la det være sagt med en gang … Det er enorm forskjell på en redaktør-runde og på skikkelig redaktørhjelp. Du trenger en redaktør som kan være med deg gjennom flere runder med omskriving, kutting, bearbeidelse og ferdigstillelse. Gjerne en prosess på 4-5 gjennomlesinger, minst. Og du som forfatter må lytte til redaktøren din, og det han/hun foreslår av endringer. Ingen er dårligere til å vurdere din tekst enn deg selv, dine beste venner og nære familiemedlemmer. En profesjonell redaktør er en person som har fagutdannelse på dette området, eller i det minste en svært dyktig forfatter som vet hva en redaktørprosess innebærer, og som har hjulpet andre før i en slik prosess. Det er med andre ord ikke en kompis som leser mange bøker, en bokblogger du synes er flink, en nevø som fikk utgitt en diktsamling i ungdommen eller en kollega som gikk på skrivekurs og lærte seg hele pakka for noen år siden. Redaktørhjelp er ikke gratis, men det er en absolutt nødvendighet. Og nei … Det holder IKKE med en konsulentuttalelse!

SPRÅKVASK OG KORREKTUR

Ingenting er mer amatørmessig enn å lese bøker som kryr av språklige blødmer, skrivefeil, dårlige formuleringer og manglende flyt. Og (dessverre) så blir både du og redaktøren din blind for alle disse småfeilene underveis i prosessen. Tro meg, det er sjelden jeg ler så høyt og mye som når jeg får tilbake språkvask eller korrektur. Jeg har kanskje hatt åtte omskrivinger av manuset, men fremdeles står det igjen helt latterlige feil og mangler. En gang hadde jeg brukt frasen «sukket tungt» sytten ganger i ett og samme manus … På samme måte som med redaktør, så er også språkvaskere og korrekturlesere fagfolk med utdannelse på området. De er trent opp til å se akkurat disse tingene, og de vet hvilke regler som gjelder. Altså … tanta di som er norsklærer skal ikke ta seg av korrekturen for ei flaske vin, og studiekompisen din fra folkehøyskolen som var så irriterende opptatt av særskrivingsregler skal ikke påta seg språkvasken. Alle utgivelser på seriøse norske forlag går gjennom en språkvask og en korrektur. Ikke gratis det heller, men å få profesjonell hjelp på dette området er verdt hver eneste krone.

FAGUTDANNET BOKILLUSTRATØR

*Et godt eksempel på et profesjonelt omslag på en indie-utgivelse*

Førsteinntrykket er så viktig at jeg kan nesten ikke få sagt det høyt nok. Det du ser første gangen du møter en bok avgjør i minst 90% av tilfellene om du gidder å se nærmere på det, eller om du bare scroller eller går videre. Om omslaget ditt ser amatørmessig ut, så regner kunden med at innholdet er det også. Et fengende, spennende, tidsriktig og levende bokomslag er helt avgjørende. Farger, komposisjon, utsnitt, balanse, typografi og illustrasjon er ikke noe du kan overlate til en fyr du mener er flink til å tegne, eller (for Guds skyld) til en sønn på ungdomsskolen som er flink i photoshop og kan mye data. Å jobbe som illustratør på et bokomslag krever MYE fagkunnskap og erfaring. Jeg har sett flere grelle eksempler de siste årene på selvpubliserte bøker der jeg nesten mistenker utgiver å ha brukt et motiv de har tegnet selv og satt det inn i et worddokument med word-art typografi. Du må gjerne dulle deg inn i en virkelighetsfjern tanke om at det er innholdet som teller, og at du kan spare mange kroner på å la jenta i første etasje i blokka som tegnet så fin plakat til dugnaden i fjor få tegne bokomslaget. Er innholdet godt nok, så vil folk lese tenker du kanskje. Sorry mate … Slik er det ikke. Er omslaget dårlig så gidder ikke folk å åpne boka om de ikke kjenner deg.

TYPOGRAFISK GRENSESNITT OG TRYKK

Ja, la oss snakke litt om det som er inni boka da. Altså hvordan teksten på boksidene er satt opp. Du har kanskje merket noen ganger at enkelte bøker er tungleste? Det føles seigtflytende å vanskelig å jobbe seg fra side til side. Svaret kan ligge i hvordan boka er brukket, og i valg av skrifttype, størrelse, og i hvor mye luft det er på hver side. Forskning viser at det er enorm forskjell på hvor raskt man leser gjennom en tekst bare ved å endre litt på noen av disse parameterne. Å skvise mest mulig tekst inn på færrest mulig sider (og spare trykkekostnader) er et solid selvskudd. Uansett hvor spennende teksten er, så vil den da oppleves som tung. Riktig bokbrekking er også et fag med en fagutdannelse. Selv om du kan håndtere en saks, så betyr ikke det at du kan jobbe som frisør. Om du behersker InDesign på data, så betyr altså ikke det at du kan brekke bøker. Du må lære deg typografiens mange kunstformer først, og derfor kan det være en svært god ide også her å bruke fagfolk som vet hva de holder på med. Mange trykkerier tilbyr også brekking som en del av sine tjenester til forlagene. Målet er at boken skal bli lesbar, ikke sant? Da er det typografiske grensesnittet, og at det er profesjonelt utført helt avgjørende. Selve trykkingen er selvsagt også viktig. Trykk kan en få i alle mulige innbindinger og prisklasser, og det er selvsagt sammenheng mellom pris og kvalitet. Er du villig til å spandere de ekstra kronene som behøves, så får du en bok som ikke ser kjip, billig og hjemmelaget ut. Når du skal selge noe som koster flere hundre kroner, så er det greit at det ser like proft ut som andre bøker i samme priskategori.

ENKEL TILGJENGELIGHET OG DISTRIBUSJON

Boken din må være like tilgjengelig for bokhandlere å bestille som en hvilken som helst tittel fra de store forlagene. Det nytter ikke at bokhandlerne må bestille gjennom deg, og at du sender dem bøker fra ditt hjemmelager. Da vil du ikke få noen kjedebutikker (ut over din lokale bokhandel) til å ta inn bøker fra deg. Det betyr at boken må registreres i Bokbasen og Mentor, noe som også koster litt (men ikke mye). Bokhandlere bestiller alle bøkene sine gjennom Mentor. Det er du selv som forlegger som da må legge inn dataene, omslaget osv. i databasen deres etter at forlaget har blitt godkjent av Bokbasen. (Noe alle forlag blir, bare så det er sagt). Så har vi dette med lagring og distribusjon av bøkene dine. Der har du to sidestilte leverandører. Sentraldistribusjon og Forlagssentralen. Det koster ikke noe å inngå avtale med noen av disse, men det koster selvsagt for hver tjeneste som benyttes av dem (lagring, distribuering, destruering og retur). Da har du også tilgang til oversikt over ditt eget varelager av bøker til enhver tid, og hvor mye bokhandlerne bestiller. Det bør vel kanskje nevnes at ingen bokhandlere bestiller bøkene dine uten at de vet om dem, og at du derfor må investere i en del målrettet markedsføring mot bokhandlerne.

TILLITSVEKKENDE FORLAGSPROFIL

Dette punktet kan jeg nesten ikke understreke kraftig nok. Ditt indie-forlag må framstå som helproft, og det finnes ikke bagateller som du kan overse når det kommer til dette punktet. Lesere, kunder, biblioteker og bokhandlere må ha tillit til at forlaget er 100% seriøst. Alt annet er svært ødeleggende for bedriften. Det betyr at du må tenke nøye gjennom forlagsnavnet. Høres det proft ut? Virker det seriøst? Forlagslogoens utforming det samme … Ser den profesjonell ut, eller ser den hjemmesnekret ut? Gjør den seg bra på et omslag, eller stjeler den oppmerksomhet fra boka? En logo skal være nøytral, enkel, ensfarget og ikke for prangende. Er firmaet registrert slik det skal være i både firmaregister og momsregister? Har forlaget en egen hjemmeside, så må også den se proff og tillitsvekkende ut. Faktureringssystemer, korrespondanse og markedsføring det samme. Om forlaget framstår som amatørmessig, vil både lesere, kunder, biblioteker og bokhandlere sitte igjen med det inntrykket av utgivelser fra dette forlaget også.

Gode eksempler på profesjonelle indie-utgivelser er etter min mening Jarle Sten Olsens «Format forlag» og Lene Lauritsen Kjølners «Fagervik Forlag». Utgivelsene er skikkelig gjort med godt redaktørhåndverk, flotte proffe omslag, solid og tillitsvekkende forlagsprofil og enkel distribusjon og bestilling. Skal du nå gjennom som indie-forfatter i Norge i dag, så må du nesten framstå enda mer proff enn de store aktørene i bransjen. Det er disse to gode eksempler på.

LES OGSÅ DENNE GODE ARTIKKELEN OM FELLENE DU BØR UNNGÅ:

Uslepen krimdiamant

Odd Arve Skaanes-Røed debuterte på senhøsten med sin spenningsroman «Storebror» på eget forlag. Romanen viser oss en frisk og annerledes krimforfatter som utvilsomt har et fortellertalent, men den viser oss også hvorfor vi bør gå mange runder med oss selv før vi gir ut på eget forlag. «Storebror» er en fantastisk spennende historie som ville hatt godt av flere runder hos en redaktør og en språkvasker. Skaanes-Røed er en uslepen diamant som jeg håper noen vil oppdage. Med litt hjelp kan hans kommende bøker bli å regne med i det norske krimlandskapet.

«Storebror» er så nervepirrende og spennende på sitt beste at den hadde fortjent å bli brettet ut i filmformat. Jeg ser scenene spilles av i hodet mitt. Jeg vet at det ville blitt en spillefilm som hadde hatt både nerve, action og intense scener. Samtidig måtte en manusforfatter tatt noen skikkelige grep for å lande historien på en god måte.

La oss se litt nærmere på hva det er som gjør at akkurat denne romanen skiller seg slik ut i mengden av selvpublisert materiale. Jeg har lest mange av dem de siste årene. Noen mangler helt åpenbart en god historie, andre et fortellertalent, mens noen også rett og slett mangler evnen til å formidle seg skriftlig. Odd Arve Skaanes-Røed mangler ikke noe av dette. Han har en gnistrende god historie, et åpenbart fortellertalent og bra formidlingsevne. Det Skaanes-Røed mangler er gode hjelpere. Noen som kunne fortalt ham hva som er lurt, og ikke lurt. Hva som fungerer og ikke fungerer. Skaanes-Røed mangler rett og slett litt av det som er basic i romanskriving.

La oss begynne med at fortellerstemmen formulerer seg i presens (nåtid). Et skriveteknisk grep som sikkert er gjort for at leseren skal komme nærmere handlingen. At det skal øke den indre dramaturgien i historien at alt skjer her og nå. Du som leser er til stede sammen med karakterene og opplever det samme som dem i sanntid. Fungerer det. Definitivt NEI. Det blir bare rot og surr. Karakterene har naturlig nok tankereferater i preteritum samtidig som de da handler i presens. Her hoppes det med andre ord fram og tilbake i tid ofte flere ganger i samme avsnitt. Et annerledes og spennende trekk kanskje, men for meg var dette bare forvirrende og ekstremt irriterende. Jeg er bombesikker på at en redaktør ville tatt tak i dette, og bedt forfatteren fjerne dette grepet. Det er en grunn til at forfattere flest ikke bruker det.

Dernest er det en del svært enkle skrivetekniske og fortellertekniske grunntanker det ikke er tatt hensyn til. Jeg kan gi noen eksempler her. Forfatteren bør holde seg til en enkelt synsvinkel i en scene, ikke skifte mellom de ulike karakterene. Her synder forfatteren svært mye, og scenene framstår som rotete på bakgrunn av dette. Et annet eksempel er keitete dialoger. For mye bruk av lydord er aldri bra. «øøøøh» «ææææh» «hehehehe» osv. Det framstår som kunstig. Det samme med ord som «altså» og «liksom». Når disse brukes i nesten hver eneste replikk, så blir det ikke helt ekte. Det virker konstruert og påtatt.

En annen ting er transportetapper. Boken har en del av disse. Kort fortalt er dette når forfatteren har behov for å forflytte karakterene sine fra ett sted til et annet, og så skriver om selve transporten. Et godt eksempel er når Katrine reiser til Gdansk for å intervjue enken etter Janek. Selve intervjuet er veldig kort, og det er lite oppsiktsvekkende som kommer frem her som ikke kunne vært sagt i en kjapp telefonsamtale. Var det nødvendig å sende Katrine til Gdansk? Og om det var det … Hvorfor så mange skildringer fra flytur, hotellopphold og andre ting? Det bremser tempoet, og er helt unødvendig. Alt det som sto på disse sidene kunne vært kortet ned til et lite avsnitt der Katrine snakker med enken i telefon.

To ting til slutt. Undertekst er en kunst å få til. Å ikke si det som leseren allerede forstår. Når en for eksempel sier at «Olav gjespet og la hodet på puten. Han var trøtt», så kan «Han var trøtt» strykes. Leseren forstår dette i og med at Olav gjespet og la hodet på puten. (eksempelet er fiktivt). Veldig ofte overforklarer forfatteren slike ting, og med det undervurderer han leserens evne til å resonnere. Det siste gjelder den åpne slutten. En av karakterene får vi aldri vite hvordan det går med. Det KAN fungere som en cliffhanger, men i 99% av tilfellene skaper det bare mer irritasjon enn det skaper spenning inn mot neste bok. Et godt eksempel her er Ulrik Høisæther som i sin andre bok fra 2013 «Rene hender» lar en av hovedpersonene bli skutt i siste scene. Vi får ikke vite om han overlever eller ikke. Frustrerende for leseren, og når bok 3 i serien aldri ble utgitt … Vel, da er det bare trist. Heter en derimot Jo Nesbø så kan man la Harry Hole dø i «Gjenferd» for så å vekke ham til live i «Politi». Forfatteren VET at han får utgitt neste bok.

Som dere ser så er ikke «Storebror» uten feil og lyter, men det viktigste er likevel at vi blir kjent med en forfatter som faktisk HAR et talent, og som evner å fortelle en spennende historie. Som selvpublisert forfatter sitter jeg i glasshus, men det jeg prøver å poengtere er at man aldri skal ta lett på hvor viktig det er å ha en profesjonell redaktør og språkvasker på lag. Det koster mye penger, men det er verdt hver eneste krone. Jeg gleder meg til å se Odd Arve Skaanes-Røed skrive videre på sin serie om Katrine og Wiggo, og håper det er forlag som vil forbarme seg over et nytt norsk krimtalent. En uslepen diamant.

Sving din hammer, Maestro!

Jeg legger hodet på blokka. Plasserer meg lagelig til for hogg. Maestro kommer som planlagt 25.januar, men med en vesentlig forskjell. Jeg gir ut kriminalromanen på eget forlag. Å gjøre det stuntet er å be om kritikk. Det er en bønn om å ikke bli tatt seriøst i bokbransjen. Likevel velger jeg å gjøre det etter å ha gått mange runder med meg selv, med familien, og med forlaget mitt, Comino. Det er ikke et resultat av uenighet, konflikt eller uvennskap. Tvert imot, min forlegger i Comino er en nær venn som jeg setter høyt. Dette er et resultat av et brennende ønske fra min side om å få gjøre Maestro til mitt eget produkt. Fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Det er bare å finne fram kritikerpennen folkens, jeg er klar. Sving din hammer!

: Den femte dykkeren er et godt eks-empel på en bra utgiv-else på eget forlag.

Folk er kritiske, og med god grunn. Selvpubliserte romaner bærer alt for ofte preg av amatørmessig venstrehåndsarbeid gjennom hele prosessen. Selvtegnede omslag, selfier som pressebilde, WordArt-preg på tittel, billig trykk, wordoppsett i brekking, svak korrektur og språkvask, liten tilgjengelighet og manglende redaksjonelt arbeid. Men, det finnes unntak. Jan Mehlum har gitt ut de fleste av sine krimromaner på eget forlag, og vi ser et økende antall forfattere som tar dette valget. Nå senest i høst den glimrende kriminalromanen «Den femte dykkeren» av Hogne Hongset (omtale kommer snart)

I musikkindustrien har dette mer blitt en regel enn et unntak. I dag eier de fleste artister rettighetene til sitt eget produkt, og gir ut musikken på eget plateselskap. Med dagens teknologi tror jeg det bare vil bli et tidsspørsmål før vi ser noe av det samme innen utgivelse av litteratur. Vi kan se til fagbøker. Det er enormt mange som gir ut sine fagbøker på egne forlag, og som selger svært godt gjennom egne kanaler. Kvaliteten på produktene er jevnt over høy. Bøker innen spesielle fagfelt, selvhjelpsbøker, bøker om jakt og fiske, strikkebøker osv.osv Stadig flere gir ut på egne forlag.

Spørsmålet er hvorfor jeg velger å gjøre dette? Jeg har jo hatt flere forlag på banen som har ønsket å gi ut Maestro. Vel, her skal dere få mine tanker om dette, og etterpå skal dere få en liste over hva en bør og må gjøre om en ønsker å følge i mine fotspor.

*Dette er logoen du vil finne på Maestro i januar.*

Siden sommeren 2012 har jeg jobbet enormt mye med å sette meg inn i alt som har med bokutgivelser å gjøre. Jeg har jobbet masse med markedsføring og distribusjon av bøker. Jeg har drevet denne bokbloggen, skrevet nær 160 bokanmeldelser, hatt mange og lange samtaler med forfattere, forlagsfolk, redaktører, grafikere osv. I tillegg har jeg jobbet som manuskonsulent for både juritzen forlag og Schibsted forlag i flere år. Jeg var vikarierende redaktør på Jørgen Jægers siste bok, Monster, i tre måneder ifjor vinter, og jeg har jobbet tett på min kone Agnes Matre sine bokutgivelser. Jeg tror jeg vet hva som skal til for å få til en god bokutgivelse. Det handler om å kvalitetssikre i ALLE ledd.

Maestro har siden råmanuset var klart hatt i alt 10 kvalifiserte prøvelesere som har kommet med faglige innspill. Krimelskere, forfattere, språknerder og bransjefolk. Den har vært på tre runder med konsulenthjelp i tre ulike forlag. Jeg har selv skrevet om og redigert romanen syv ganger siden jeg var ferdig med råmanuset. Jeg har siden mai hatt en fast redaktør i forfatter Monika Nordland Yndestad, og vi har hatt fire gjennomganger av manuset. Dette er en tjeneste jeg selvsagt må betale for. Monika er innleid av meg. Det samme har jeg gjort med språkvasker og korrekturleser. Jeg betaler for denne tjenesten hos en profesjonell dame med mange års erfaring i faget. Disse to tingene koster, men er ekstremt viktige for at romanen skal bli bra nok.

Gjennom prosessen med utgivelse av Kledd naken i sommer lærte min kone seg å brekke bøker i InDesign, og resultatet av hennes og Fredrik Schmidt Fotlands arbeid ble fantastisk bra. Helproff brekking fra første til siste side. Hun vil gjerne gjøre det samme med Maestro, og da vet jeg at sluttresultatet er i de beste hender. Jeg har leid inn profesjonell hjelp på omslag og design i Vidar H. Andersen, og vi trykker boken på ett av de mest anerkjente norske boktrykkeriene, Grieg Trykk i Bergen. Med andre ord … Kvalitetssikring, kvalitetsikring, kvalitetsikring. Det er dyrt og tidkrevende å være så detaljfokusert og kresen, men produktet skal være godt nok. Det skal være verdt de 349 kronene kunden må betale.

*Maestro blir å finne i alle Norges biblioteker*

Jeg tror av hele mitt hjerte at Maestro ikke ville blitt et bedre produkt om jeg ga fra meg spakene til Aschehoug eller Juritzen. Jeg ville ikke fått mer redaksjonell hjelp underveis, og de hadde ikke brukt mer penger på alle de andre tingene enn det jeg selv har gjort gjennom nystiftede MATA forlag. Jeg ville selvsagt nådd ut til langt flere bokhandlere, og hadde blitt tatt mye mer seriøst, men det har jeg kalkulert inn. Maestro vil få færre lesere på denne måten, men tilgjengeligheten for de som vil ha den skal være god. Jeg vil blant annet sende boken inn til Kulturrådets innkjøpsordning. Har ingen store forhåpninger om å bli innkjøpt, men det inntektstapet tar jeg i så fall. Dette betyr at 700 bøker blir sendt ut til alle landets biblioteker, og eboken vil bli tilgjengelig på ebokbib. Jeg har satt av 200 eksemplarer til markedsføring hos anmeldere, bokbloggere, og som lesereksemplarer til interesserte bokhandlere. Igjen … Dyrt, men viktig. Boken er registret i Bokbasen Mentor slik at den er tilgjengelig for innkjøp i alle landets bokhandlere, og all distribusjon, lagring, frakt, returer og fakturering tar Forlagssentralen seg av. Jeg har som mål at boken skal være like enkel å ta inn for alle bokhandlere som det er å ta inn en Jo Nesbø tittel. Høy tilgjengelighet, enkel bestilling i samme system, rask frakt fra samme distributør som de andre store forlagene, samme bokhandlerrabatter som de store, og (hold dere fast) like gode returordninger. Det skal ikke stå på det.

*Denne boken er et MUST om du vil gi ut selv. Klikk her og kjøp den.*

Har du lest så langt, tåler du litt til. Hva er fordelene da? Så langt i dette innlegget ser det bare ut som om det er en dyr og kostbar reise som fører til massiv kritikk og dårlig boksalg. Dersom boken ikke er god nok så stemmer for så vidt det. Men, jeg mener at Maestro holder mål. Den blir bra til slutt. Fordelen ligger først og fremst i at jeg eier rettighetene til min egen bok. Det er jeg, og bare jeg, som bestemmer over den. Dette gjelder opplag, markedsføring, salgskanaler, billigutgivelser og eventuelle videresalg og oversettelser. Det samme gjelder alt som har med arrangementer og events å gjøre. Jeg er min egen herre. Så har vi det økonomiske. Jeg tar all økonomisk risiko selv (cirka 100.000,-), men også en langt større andel av det aktuelle salget. Direktesalg til sluttbruker er momsfritatt, og i de tilfellene sitter forlaget vårt igjen med hele fastprisen på 349,- som inntekt. Salg gjennom bokhandlere eller nettbokhandlere er momsbelagt, pluss at en gir bokhandlerrabatter, og må beregne utgifter til retur, og der sitter forlaget vårt igjen med cirka 180 kroner pr.salg. Dette er langt mer enn de 15% en vanligvis får i royalty når en har signert for et forlag. Poenget er at jeg gjennom forhåndssalget allerede har tjent inn store deler av utgiftene ved utgivelsen. Det jeg selger fra nyttår og utover våren vil være fortjeneste. (Her har jeg selvsagt ikke tatt med de løpende utgiftene til markedsføring, lagring, distribusjon, regnskap, revisor, abonnement hos Bokbasen osv.) Jeg tror jeg vil komme OK økonomisk ut av det, selv om selvpublisering kanskje medfører et tregere salg.

Den viktigste grunnen er likevel den læreprosessen jeg gjennomgår ved å være med i alle faser av en bokutgivelse. Det er spennende, lærerikt, og det gir meg utrolig mye å få lov til fotfølge babyen min gjennom denne fødselen, og i de første levemånedene etterpå. Jeg har tro på mitt eget produkt, og da vil jeg eie det selv, og selge det selv. Går jeg på trynet er det bare meg selv det går ut over.

Er du interessert? Kunne du tenkt deg å gjøre noe lignende selv? Vel, da skal du få noen tips på veien fra en som har kastet seg ut på dypt vann. Her er 10 punkter på ting du bør (jeg vil påstå MÅ) gjøre om du skal gi ut på eget forlag.

Kjøp boka «Slik gir du ut på eget forlag» av Oddbjørn By. Ikke tenk på å droppe dette punktet. Les boka med lupe! Den er svært nyttig, og har vært helt avgjørende for mine valg. Nettsiden bokarbeid.no gir også mange gode tips.
Du må ha et enkeltmannsforetak med forlagets navn. Dette registrerer du på Brønnøysundregisteret. Det gjøres på Altinn, og er ganske enkelt. Før regnskap (Selv om du ikke må) Alle forlagsutgifter kan føres som fradrag på skatt, mens overskudd beskattes som ordinær personlig inntekt. Vær oppmerksom på at om du selger for mer enn 50.000 kroner i året så er du momspliktig, og må momsregistreres.
Sørg for å ha kompetente prøvelesere til manuset ditt. Ikke nære venner, familie eller slektninger. De tør ofte ikke å være kritiske, og det er faktisk kritikk du trenger. Gode prøvelesere er folk som leser mye bøker, som skriver selv, lærere, journalister, politifolk (krim), og folk som har bøker som arbeidsfelt. For eksempel bokhandlere, bibliotekarer og forlagsfolk. Gjør dette tidlig i prosessen, for eksempel når første råmanus er ferdig. Kjenner du ingen, så legg ut et spørsmål om noen vil på facebookgrupper som for eksempel Skriverne eller Bookf@ce.
Ikke tenk med lommeboka. Vil du tjene penger og bli rik, så finn deg en annen hobby. Vil du gi boka ut så billig som mulig, så la være. Resultatet blir deretter. I denne bransjen betaler du for kvalitet. Så enkelt er det. På et førsteopplag på 2000 bøker betaler jeg til sammen cirka 110.000 NOK for redaktørhjelp i 4 runder, språkvask, korrektur, programvare til brekking, design på omslag, billedrettigheter, profesjonelle pressefoto, distributør, abonnement hos Bokbasen og trykking. Alt koster, og velger en billige løsninger får en et langt mindre salgbart produkt.
Tilgjengelighet er denne bransjens viktigste stikkord. Alt skal være enkelt, raskt, effektivt og aller helst uten risiko. Jeg snakker nå om salg til bokhandlere. Din lokale bokhandel vil nok ta inn boka di uansett, men skal du få boka ut til resten av Norge må du bare gjøre knefall for ordningene som gjelder. Rundt regnet 45-50% rabatt på fastpris til bokhandelen. Muligheter for full retur av bøker dersom salg uteblir. Enkel bestilling i samme bestillingssystem som de andre forlagene bruker. I Norge er dette hos Bokbasen Mentor. Lagring og distribusjon hos en av de tre store distribusjonselskapene i Norge. Forlagssentralen (FS), Fagbokforlaget (FB) eller Sentraldistribusjon (SD). Koster litt, men egentlig er dette mye billigere enn folk tror.
Tenk nøye gjennom hvordan boka di skal se ut etter ombrekking. Finn bøker i bokhylla som du syntes var fine, lettleste eller «gode å holde i». På romaner er smussomslag et must. Alt annet ser dessverre billig ut, men mange glemmer at innmaten er like viktig. Bruke en skrifttype og størrelse i settingen som gjør at det er behagelig å lese. Ikke ha for smale marger. Tillate seg å ha mye luft selv om det betyr flere sider, og med det større trykkeutgifter. Finn en bok du liker. Se på kolofonsiden, og kopier det de har brukt. (Jeg har for eksempel brukt Frode Eie Larsens, Englefjær, som mal på skrifttype og skriftstørrelse, mens jeg har brukt Kledd naken som mal på innbinding, format, papirkvalitet, omslag osv.)
Du må tåle å markedsføre deg selv. Ingen kjøper en bok de ikke vet om finnes. Når du gir ut på eget forlag er det ingen som gjør denne jobben for deg. Du må gjøre den selv, og det forstår folk. Du plager dem ikke. Lag bestillingsliste tidlig på forhåndsbestilte eksemplarer. Dette er din trygghet. Dette er inntekter du vet du vil få inn, og de kan danne et økonomisk fundament til å tørre å hive deg utpå. Bruk sosiale medier aktivt. Kjør Forfatterblogg, Instagram, Snapchat, LinkedIn, Twitter og Facebook. Ikke skulk unna på dette arbeidet. Det er her jobben gjøres, for det er gratis markedsføring. Du må selge seriøst mange bøker for å kunne forsvare utgifter på avisannonsering, tv-spotter eller jingler på radio.
Stikkord : YES-MAN! Du må være positiv og raus i alle settinger. Ingen leser bøker av drittsekker som er høye på seg selv, og som ikke unner andre suksess. Slenger du ut negativitet rundt din egen utgivelse (svake anmeldelser, klage på dårlig salg, manglende respons hos bokbransjen) så sprer den dritten seg lynkjapt. Men, det fine er at det samme gjelder for positivitet. I stedet for å si at «boka mi har kun solgt 500 ex. Det er umulig å komme inn hos bokhandlere. Bare to butikker i Oslo har den». Så snur en dette til noe positivt. «YES! Boka mi har allerede solgt dobbelt så mye som en gjennomsnittlig debutant. En fjerdedel av opplaget er utsolgt. I dag fant jeg boka mi hos ARK på Bekkestua og på Vinderen i Oslo. Tusen takk til alle sporty bokhandlere som tør å satse på meg. Stolt!» Slikt skaffer deg venner, heiagjenger og framsnakkere. Folk oppfatter deg som raus, og de ser med en gang mer positivt på bokprosjektet ditt.
Forskjellen ligger i de små detaljene. Lag en proff og skikkelig logo til forlaget, opprett firmamail og kjøp opp domenet til forfatter eller tittel. Lag flotte nyhetsbrev, og send ut tidlig for å forberede bokhandlerne på hva som kommer og når. Ta skikkelige pressebilder. Bruk tid på å gjøre vaskeseddelen god. Hent inn blurber fra prøvelesere som har et visst navn eller posisjon, og bruk dem på omslaget. Sørg for at designeren er skikkelig proff og vet hva som selger. At du synes tegningen til niesen din på 14 år er så fin hjelper ikke, for bokkjøperne dine vet ikke hvem hun er.
Til sist. Aldri vær kjip og gnien. Gi bort bøker til alle som kan hjelpe boka opp og fram. Send til alle redaksjoner innen media for anmeldelse. Let opp bokblogger som du liker, og tilby dem gratis lesereksemplar uten forbehold. Send til organisasjoner, lag og foreninger som måtte være innenfor interessefeltet til bokens tema. Kledd naken ble for eksempel sendt til voldtektsmottak og til fagpersoner som har uttalt seg om tematikken tidligere. Tilby lesereksemplar til alle bokhandlere. Jungeltelegrafen er nemlig den aller viktigste salgskanalen du har.

Så, da var katten ute av sekken. Maestro kommer 25.januar på MATA forlag i Haugesund. Det blir en kvalitetsutgivelse, og jeg gleder meg til boken får møte sine lesere landet rundt. Spre det glade budskap, eller sving hammeren. Det er ditt valg. jeg skal tåle begge deler. BESTILL MAESTRO HER!