
Som krimforfatter er en alltid på jakt etter den fengende historien. Den som tar et ballegrep om leseren og holder ham fast gjennom flere hundre sider uten å slippe tak. Jeg hadde ikke ventet at dette skulle skje med Vibecke Groths siste krimroman. Hadde aldri lest henne før, og hørt svært lite om bøkene hennes. I tillegg var omslaget ikke noe som skrek på oppmerksomhet. Så feil kan en altså ta. Hennes roman «Savnet» fra 2020 ble en gedigen opptur.

«Savnet» er en herlig Cold Case-krim som engasjerte meg fra første stund. Det er faktisk ganske sjelden at jeg opplever at historien fortsetter å surre i hodet mitt også når jeg ikke leser/lytter, men Karianne Holms historie gjorde det. Den gnagde på hjernebarken mens jeg var på jobben, i butikken, og i alle mulige andre trivielle gjøremål. Alt jeg ville var å lytte videre. Få vite hvordan det gikk med etterforskningen og med stakkars Karianne. Det alene viser at forfatteren har klart det aller viktigste, nemlig å trollbinde leseren. Suge leseren inn i den fiktive verdenen med hud og hår. Jeg elsker det når slikt skjer. En god innleser hjelper også på når en først har valgt seg lydbokformatet.
Men, først og fremst så er det selvsagt historien som fenger. Kreftsyke Karianne Holm får i 2002 vite at hennes ektemann er utro mot henne, at han vil skilles, og at hun vil stå tomhendt tilbake. Dødssyk, blakk og med hele livet lagt i grus. Samme dag forsvinner hun tilsynelatende fra jordens overflate, og blir aldri funnet igjen. Mange mistenker den søkkrike mannen hennes for å ha drept henne, men politiet faller ned på et sannsynlig selvmord som konklusjon. 15 år senere begynner Oslos nyopprettede Cold-Case gruppe å grave i det gamle mysteriet. Hva skjedde med Karianne? Hvor ble det av henne, og hvorfor ble liket aldri funnet?
Som sagt, en ytterst spennende og engasjerende fortelling, og den er knakende godt fortalt og skrudd sammen. Bit for bit kommer historien for en dag, stadig med nye twister og uventede krumspring. Om jeg skal sette fingeren på noe, så er det at språket tidvis litt gammelmodig og arkaisk til å være en krimroman anno 2020, men det plaget meg ikke. Dessuten må vi ta med i bildet at Vibecke Groth tross alt er 74 år gammel, og har 20 år som lagrettdommer bak seg. Litt ordrik er den også, og jeg ville nok kuttet litt ned på en del sekvenser. Men, alt dette er småplukk. Dette er absolutt en krimroman jeg anbefaler dere å lese. Jeg vil avslutningsvis også berømme LIV forlag som de siste årene har plukket opp og/eller ivaretatt svært gode krimforfatterskap under sine vinger. Vibecke Groths «Savnet» går glatt inn på topp 10 av fjorårets norske krimromaner for min del.