Fossum for tredje gang?

Det er to dager til de fem nominerte bøkene til årets Rivertonpris skal presenteres under åpningen av Krimfestivalen i Oslo. Prisen går til beste norske krimroman fra forrige utgivelsesår. I fjor traff jeg på fire av fem nominerte i mitt forhåndstips, så får vi se om min status som «Orakelet i Delfi» fremdeles står i hevd når klokka slår 10.00 på torsdag. Hovedtipset er de fem bøkene jeg tipper på ut fra de 22 norske 2020 – krimromanene jeg leste i fjor. Det er jo vanskelig å bedømme bøker en ikke har lest. I tillegg nevner jeg tre debutanter som imponerte stort i år, tre bøker jeg ikke har lest, av forfattere som alltid er høyt oppe på disse listene, og til slutt tre bøker som er personlige favoritter som jeg håper på.

Det er to dager til de fem nominerte bøkene til årets Rivertonpris skal presenteres under åpningen av Krimfestivalen i Oslo. Prisen går til beste norske krimroman fra forrige utgivelsesår. I fjor traff jeg på fire av fem nominerte i mitt forhåndstips, så får vi se om min status som «Orakelet i Delfi» fremdeles står i hevd når klokka slår 10.00 på torsdag. Hovedtipset er de fem bøkene jeg tipper på ut fra de 22 norske 2020 – krimromanene jeg leste i fjor. Det er jo vanskelig å bedømme bøker en ikke har lest. I tillegg nevner jeg tre debutanter som imponerte stort i år, tre bøker jeg ikke har lest, av forfattere som alltid er høyt oppe på disse listene, og til slutt tre bøker som er personlige favoritter som jeg håper på.

MINE FEM TIPS TIL NOMINERTE:

  1. KARIN FOSSUM – BAKOM SYNGER DØDEN
  2. ØISTEIN BORGE – BASTARDEN
  3. SVEN PETTER NÆSS – SKJEBNESTEINEN
  4. LARS LENTH – NORSKE TILSTANDER
  5. JØRN LIER HORST – SAK 1569

TRE DEBUTANTER SOM KAN VÆRE DARK HORSES:

  1. SILJE O. ULSTEIN – KRYPDYRMEMEROARER
  2. RANDI FUGLEHAUG – FALLESJUKE
  3. ELLEN G. SIMENSEN – TRO MEG NÅR JEG LYVER

TRE PERSONLIGE FAVORITTER SOM DET HADDE VÆRT KULT OM JURYEN GIKK FOR:

  1. ØRJAN NORDHUS KARLSSON – BLÅ STORM
  2. MERETE JUNKER – LILLEMANN ILDEBRANN
  3. FRODE EIE-LARSEN – SÅ BLE DET KALDT

TRE FORFATTERE SOM LETT KAN BLI NOMINERT, MEN SOM JEG IKKE HAR LEST:

  1. KJELL OLA DAHL – ASSISTENTEN
  2. AURSTAD/WESTBERG – STRÅMANN
  3. KURT AUST – HERTETS MØRKE

Vel, det var min lille liste … Noen savner sikkert Jo Nesbøs «Kongeriket» her, ettersom jeg trillet en sekser på den og var veldig begeistret. Grunnen til at jeg ikke tok den med er at han vant for «Kniv» i fjor, og at «Kongeriket» ikke er en utpreget krimroman, men mer en skjønnlitterær fortelling. Men for all del, det vil ikke overraske meg om han enda en gang blir å finne blant de nominerte. Andre savner kanskje navn som Unni Lindell og Tom Egeland her, men denne gangen nådde de rett og slett ikke helt opp med sine 2020-bøker etter min mening.

Klassisk helstøpt Wisting

Jørn Lier Horsts fjerde cold-case bok med William Wisting føyer seg pent inn i rekken av helstøpte kriminalromaner der en gammel sak hentes opp og etterforskes på nytt med ferske øyne og nye etterforskningsmetoder. Konseptet er enkelt og forutsigbart, men Horst kan kunsten å få det til å skinne. Noe det altså gjør enda en gang. Sak 1569 er ikke blant hans mest spektakulære romaner, men den er etter min mening blant de aller beste han har skrevet.

Jørn Lier Horsts fjerde cold-case bok med William Wisting føyer seg pent inn i rekken av helstøpte kriminalromaner der en gammel sak hentes opp og etterforskes på nytt med ferske øyne og nye etterforskningsmetoder. Konseptet er enkelt og forutsigbart, men Horst kan kunsten å få det til å skinne. Noe det altså gjør enda en gang. Sak 1569 er ikke blant hans mest spektakulære romaner, men den er etter min mening blant de aller beste han har skrevet.

I «Sak 1569» ledes William Wisting inn i en gammel drapssak fra 1999 av en anonym tipser. Saken virker helt opplagt, og gjerningsmannen ble tatt like etter. Det er flere år siden han slapp ut etter ferdig soning. I utgangspunktet er det absolutt ingenting som tilsier at saken trenger å gjennomgås på nytt. Men tipseren leder Wisting på sporet av små detaljer og rutinesvikt i etterforskningen den gang. Nok til at han blir nysgjerrig. Gjennom brev i postkassen får en ferierende Wisting stadig flere tråder å nøste opp i, og ganske snart viser det seg å være alvorlige mangler som er blitt oversett den gangen. Inn fra sidelinja kommer også Stiller i Kripos sin Cold-Case gruppe inn i bildet. Sporene peker mot flere mulige gjerningsmenn. Kan nye etterforskningsmetoder slå sprekker i den gamle saken der tenåringen Danny Monrad ble dømt, og sonet 15 år i fengsel?

Det er noe helt spesielt med meg og Jørn Lier Horst sine fire siste cold-case bøker om William Wisting. Bøkene treffer en nerve i meg som gjør at jeg blir oppslukt og revet med. Mysteriene er så interessante, og etterforskningen så spennende at jeg drives fra side til side, mens det ene planlagte gjøremålet etter det andre blir skjøvet fram i tid. Bøkene engasjerer. Jeg er glad i Wisting som type og som menneske. Jeg liker saker som løses med langsomt nitidig arbeid framfor adrenalindrevet jakt på morderen. Jeg nyter å bli værende i de små detaljene, i grublingen, i resonneringen og i de små-små skrittene som tas på veien mot den endelige løsningen. Jeg gisper sjelden etter luft, blir aldri mørkredd, og er ikke i nærheten avå falle av stolen av forferdelse. Men jeg koooooser meg. Med fem o-er.

PS! Når romaner er så godt skrevet som denne så blar jeg meg forbi små skjønnhetsfeil og brister med et skjevt flir om munnen. Det betyr ingenting. Men, det er en korrekturleser som ikke har hatt sin stolteste dag på jobb når alle «frem» har blitt rettet til «fram» uten tanke for at en må hake av for «bare hele ord» i dokumentet. I Sak 1569 finner vi altså merkelige nyord som «framdeles» og «frammed» … 😉

Se og hør Sven Nordin lese første kapittel av Sak 1569