De av dere som følger min blogg vet at jeg også bruker den til å promotere min kones forfatterskap med jevne mellomrom. For ett år siden debuterte hun med den skjønnlitterære romanen «Stryk meg over håret«. Nå er råmanuset til hennes neste roman i boks. Boken har fått arbeidstittelen «Kledd naken», og hun jobber nå med første gjennomgang av råmanuset.
Om det blir en ferdig roman som forlagene vil være interessert i, gjenstår selvsagt å se. Jeg, inhabil som jeg er, synes det ser lovende ut. Med tanke på at «Stryk meg over håret» solgte ut to opplag i hardcover og i tillegg ble utgitt som pocket i sommer, så burde det være interesserte forlag der ute når den tid kommer. Merkelig nok så har forlagene litt sans for utgivelser som de tjener penger på 😉
«Kledd naken» handler om en kvinne i tredveåra som heter Iselin. Hun bor i den vakre bygda Øystese i Hardanger sammen med sin mann og sine to barn. Uten å røpe for mye av handlingen så er tematikken i boka angst, relasjonsvoldtekt og bygdedyret. Tre elementer som hver for seg kan paralysere et menneskes liv. Hva skjer når alle tre inntreffer? Hvordan kan en ta del i hverdagslivet igjen når angsten kryper mer og mer inn under huden, overgriperens tilstedeværelse er langt innenfor intimsonen, og hemmelighetene er så store at ingen må få vite? Hva skjer når bygdesamfunnets telegrafsentraler tråkker inn i alt dette og fråtser i det som allerede er skjørt og vondt? Hva skjer når alle kjenner alle, en fjør blir til ti høns, og det som skal være tette skott åpnes på vid vegg i det offentlige?
Alt dette, og mer til, behandles i Agnes sin nye roman. Det er langt fram til et ferdig produkt, og mye vil bli endret på veien. Enn så lenge så skrives det, rettes det, og endres det på ord og vendinger her i Haugesund. Hva det blir, og om det blir noe til slutt er for tidlig å si, men nok en gang har hun klart å røre ved en menneskeskjebne. En skjebne som nok dessverre er langt mer vanlig enn vi liker å tro. Sterke kvinners skjulte sårbarhet synes å bli en gjennomgangsmelodi i hennes forfatterskap. Det samme kan sies om det å putte noe vondt og vanskelig inn i en tilsynelatende idyll og et vakkert landskap. sist gang var det fantastiske Provence. Denne gangen er det Norges naturperle Hardanger.
Her er en liten forsmak trykket med forfatterens velsignelse. Vi møter Iselins mann Tore når han er kommet hjem fra en av sine turer ut i Nordsjøen:
Tore reiste seg søvnig og begynte å slukke lysene og låse dørene, mens Iselin tuslet ut på badet. Han ble stående en stund foran de store stuevinduene og lot øynene fange inn en glitrende trolsk stripe av lys som månen hadde malt over den nattmørke fjorden. De ruvende svarte fjellene i bakgrunnen ønsket ham velkommen. Som morsarmer hvilende rundt bygda trygget de ham, i sterk kontrast til det uendelige havet rundt riggen i Nordsjøen. Fra å ha levd svevende på åpent hav i fjorten dager følte han at han ble jordet hver gang han kom hjem.
Så her ser dere litt av grunnen til at det er litt lite blogging om dagen, og at lesingen av annen litteratur tar litt lengre tid enn vanlig. Det er utrolig morsomt å få lov til å være så nært innpå det kreative og kunstneriske i det å skrive bøker. Jeg er priviligert som får lov til å bidra med hjelp og støtte i en slik prosess. Ofte er det ikke mer enn å servere en rykende kopp te med honning, eller bare det å være stille i et par timer, men det føles litt viktig likevel 🙂
Tidsperspektivet er helt i det blå ennå. Når det blir noe, og om det blir noe vites ikke. Enn så lenge så setter jeg tevannet på kok, og kryper inn i hver eneste setning på jakt etter gull.
PS! Jeg tillot meg selv å legge denne smakebiten inn på Beathes Bokhylle sitt tirsdagstema «Boken på vent». Dette er jo så absolutt en bok dere må vente litt på …
GEIR TANGEN 