Inferno – Tilbake til røttene!

Inferno bannerI «Inferno» har Dan Brown funnet tilbake til røttene. Oppskriften som gav ham verdensberømmelse med «Da Vinci koden». Jeg og mange med meg fryktet at vi hadde mistet noe for godt da vi leste «Det tapte symbol», men slik var det heldigvis ikke. I Inferno finner du alt du forventer… Mysterier, kunsthistorie, arkitektur, religion, litteratur, symbolske gåter og TEMPO!

De mørkeste stedene i Helvete

er reservert for de

som forholder seg nøytrale

i tider med moralsk krise

Jaha … Hvorfor har Tangen skrevet «TEMPO» med versaler, tenker du kanskje? Vel, svaret er enkelt. For meg er det sikreste tegnet på en Dan Brown-roman et halsbrekkende tempo. Ting skjer fort, og hovedpersonene blir jaktet på fra første til siste side mens en tidsinnstilt klokke tikker og går mot den kommende katastrofen. Hver gang du tror Langdon er i sikkerhet så er han ett skritt nærmere avgrunnen, og jegerne puster ham i nakken bak neste sving.

Her ligger "Inferno" og venter på menneskeheten...
Her ligger «Inferno» og venter på menneskeheten…

Det var en sann befrielse å oppdage at dette kjennetegnet var på plass igjen. Ikke for det … «Det tapte symbol» var endelig spennende nok, men den var en nedtur etter «Da Vinci Koden» og fantastiske «Engler & Demoner» (Som faktisk ble gitt ut FØR Da Vinci Koden)

Tilbake til «Inferno». Boken har blitt hauset opp i alle medier, og etter alle kunstens regler, før utgivelsen i mai. Oversettere ble innesperret i månedsvis, og med jevne mellomrom ble det sluppet kryptiske meldinger på YouTube fra forfatteren. Slik selger dere bøker folkens! Faren er at forventningene selvsagt blir skyhøye til det ferdige produktet når det først kommer. På samme måte som med Nesbøs «Politi» så har det jo også blitt merkbart mer stille rundt «Inferno» etter utgivelsen enn det var før.

Hva får du dersom du leser denne godbiten? Jo, som sagt så får du alt det du forventer av en GOD Dan Brown-roman. Handlingen er lagt til tre av Europas mest spennende steder innen kunst, religion, historie og arkitektur. Firenze, Venezia og Istanbul (Tidligere Konstantinopel). Settingen er så altoppslukende at det tar pusten fra leseren. Her sendes vi fra det ene historiske monumentet til det neste i ekspressfart. Det er en vanvittig mengde kulturhistorisk informasjon som blir presentert for oss lesere i denne boken, og det blir gjort på en så malerisk og kunstnerisk måte at jeg mister pusten. Bildene svever forbi som på et lerret foran øynene mine. Du skal pinadø være litt av en skribent for å klare å skildre så godt.

Når Firenze er valgt som sted, ja så MÅ faktisk Duomoen være en del av handlingen
Når Firenze er valgt som sted, ja så MÅ faktisk Duomoen være en del av handlingen

Midt oppi alt dette vakre og imponerende stykke europeisk kulturhistorie finner vi Robert Langdon på jakt etter kilden til det som skal vise seg å være en kommende pest. Med Dantes «Inferno» fra «Den Guddommelige komedie» som inspirasjon har en ytterliggående genforsker skapt et virus som kan utrydde store deler av verdens befolkning. Dette gjør han for å redde den fra overbefolkning og en uunngåelig katastrofe. På veien må Robert Langdon kjempe mot alt og alle. Hvem som er venn eller fiende vites ikke, og han må stole på sine egne instinkter i jakten.

Det som gjør «Inferno» ekstra spesiell for oss litteraturelskere er den inngående kunnskapen vi får om Dante og hans triologi om ferden gjennom helvete, skjærsilden og til himmelen. Det er så interessant å lese om dette verket at det frister å sette i gang med å lese det selv. En kollega av meg som jeg møtte for et par uker siden har faktisk gjort akkurat dette etter å ha lest Dan Brown sin siste bok.

Det samme gjelder selvsagt Markusplassen i Venezia ...
Det samme gjelder selvsagt Markusplassen i Venezia …

Et annet moment som hever kvaliteten på denne boken i forhold til den forrige er de store spørsmålene den stiller oss ovenfor. Hva skal vi gjøre med befolkningsveksten? Det mest skremmende med hele boken er faktisk faktaene rundt hvor mye verdens befolkning øker med hver eneste dag. All fornuft tilsier jo at dette snart kollapser, og Dan Brown setter oss som lesere i et snedig dilemma der vi langt på vei er villige til å forstå tankegangen bak å utrydde 2/3 av verdens befolkning for å kunne redde mennesket som art.

Den endelige løsningen på bokas mysterium vil jeg ikke avsløre her, men jeg kan si såpass som at den er svært snedig, og noe helt annet enn du tror. Du kan glede deg til den 🙂

Det er vel ganske innlysende allerede at jeg likte denne boka. Jeg kunne forsåvidt tatt fra hele registeret av superlativer her og slått dere i hodet med dem, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg elsket»Inferno» fra start til mål, men har ett stort problem som irriterer meg grenseløst. «Konsortiet». Selv om Brown hevder at denne organisasjonen finnes, og at den holder på med de tingene som blir beskrevet i boka, ja så kjøper jeg det ikke. Det gikk greit helt fram til Langdon blir fanget av dem. DA oppstår det en forklaringsrekke som jeg ville sagt var syltynn selv i en Donaldpocket. Min løsning var å banne så høylytt at katten reiste bust, vise langfingeren til boksidene og deretter ta meg en lengre gåtur i nabolaget. En halv time og fire sigaretter senere hadde jeg omsider fordøyet at også Brown kan feile, og fortsatte lesningen med at jeg aksepterte Donald-løsningen. Da gikk det strålende!

Inferno har tempoet til Da Vinci koden, skrekken til Engler & Demoner og overraskelsene til Det tapte symbol. En god blanding av det beste fra de tre foregående bøkene om Robert Langdon. Nå er det på høy tid med ny filmatisering før Tom Hanks blir for gammel 😉

Jeg sier bare Bravo Bravissimo! –  og Ciao, enn så lenge!

 

En infernalsk smakebit!

Inferno1Elsket og hatet. Genierklært og utropt som dilettant. Mystifisert og mistenkeliggjort. Navnet er Brown. Dan Brown … Knapt noen forfatter i verden får flere overskrifter enn denne karen. En kynisk historieforfalsker som går over lik for en neve dollar, eller vår tids mest begavede og nyskapende thrillerforfatter? Velg og vrak som du vil. Jeg for min del har valgt side for lenge siden, og har tendenser til å være «Belieber-nyansert» i mine utlegninger om amerikanerens bøker om Robert Langdon.

Av og til sitter jeg stille i en stol uten bok. (Ja, jeg vet det er en motbydelig handling, men det skjer) … Til mitt forsvar kan jeg jo si at tankene da ofte streifer innom bøker. Scener og bruddstykker jeg husker. Ikke ordrett slik de står på trykk altså  … Hallo, jeg er kanskje nerd, men jeg har ikke et snev av fotografisk hukommelse så vidt meg bekjent. Nei jeg husker scenene som bilder i hodet mitt. (Ja, mine to sønner … det går faktisk helt fint UTEN å ha sett filmen)

Disse scenene kommer igjen gang på gang, og jeg får harehjerte bare ved å tenke på dem. Her er noen utvalgte : Harry Hole med Leopolds Eple i munnen i Panserhjerte. Lisbeth Salander levende begravd i Jenta som lekte med ilden. Else og Jens som dreper «Dragemor» i Mysteriet. Jenta i badekaret i åpningsscenen i Isprinsessen. Slike tablåer og scener som har fått meg til å snappe etter pusten i ren og skjær forskrekkelse.

Så kommer de på rekke og rad … Robert Langdon som hopper ut av vinduet i Da Vinci Koden. Robert Langdon som stuper ut av helikopteret uten fallskjerm i Engler & Demoner. Robert Langdon som drukner i Det tapte symbol … Gang på gang klarer Dan Brown å gjøre dette. Skape scener som er så skremmende og spennende at jeg vurderer en medbrakt pacemaker og nitroglyserin på innerlomma når jeg pakker kofferten for å reise inn i Browns nye eventyr. For meg er Dan Brown vår tids thrillermester. Slik Stephen King var det på 70-tallet og Alistar Mc Clean på 80-tallet.

Hans anslag av konspirasjonsteorier med Illuminati, hellige graler og i Inferno tydeligvis både Faen og hans oldemor, ja det gir meg bare et ekstra kick. Hallo! Leste dere aldri eventyr som små? Det er jo slike spinnville ting som skaper spenning. At han bruker masse tid og krefter på å få det hele til å høres ut som sannheter er rett og slett godt håndverk. Dan Brown får meg for en stakket stund til å TRO på troll slik jeg gjorde som liten. Der ligger min begeistring for Browns bøker i tillegg til det usannsynlige tempoet og drivet i bøkene. Det er action og cliffhangere i hver eneste scene. Som sagt … Knakende godt håndverk.

Vel … Nå er jeg igang med Inferno … Det betyr at jeg bryter kontakten med omverdenen for en stund, og denne smakebiten blir nok det siste dere hører fra min romsonde på noen dager.

– Houston … We do NOT have a problem!

Her i dette slideshowet kan dere lese de første sidene fra Inferno. Har du iBooks kan du enkelt laste ned resten av den gratis prøven på 123 sider for å se om du også har det i deg for å bli Brownoman 😉

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Venter ved Helvetes forport!

Inferno bannerDen guddommelige komedie. Dantes inferno. Helvetes forport. Veien mot fortapelsen. Hvilket bakteppe kunne vært bedre for symbolthrillerens mester enn dette? Byen som Dan Brown slipper Robert Langdon løs i er Firenze midt i hjertet av europeisk historie. Midt i europeisk kunst og arkitekturs innerste hvelv. Midt i smørøyet av Toscana. Jeg kjenner at jeg blir litt smårar, yr og vårkåt på en og samme tid. Jeg har ventet lenge nå, men i dag er dagen kommet.

Lanseringsdagen for en ny Dan Brown-bok om vår kjære Robert Langdon er for oss bokelskere litt som det ville vært for en 14 år gammel jente å plutselig få Harry fra One Direction på besøk hjemme i stua. Det er yr glede, en smule opphisselse, harehjerte, skjelvende hender og bøttevis av æresfrykt. For en 43 år gammel lurvete lærer så høres dette unektelig litt tvilsomt ut. Er jeg i det hele tatt ved mine fulle fem? Har jeg et snev av bipolar lidelse knyttet opp mot bøker? Er det en seksuell fetisj her som menneskeheten ennå ikke har oppdaget?

Nei – Nei – og atter – Nei!

Dantes Inferno. Utgangspunktet for Robert Langdons nye mysterium
Dantes Inferno. Utgangspunktet for Robert Langdons nye mysterium

Jeg er bare en helt ordinær norsklærer med lidenskap for bøker. En smule opphengt i symbolthrillere. Så absolutt opphengt i Dan Brown-thrillere. Og … Fullstendig klinkokoskokkelimonke opphengt i Browns thrillere om Robert Langdon. Det eneste som om mulig kunne overgått denne dagen for min del var om de plutselig hadde funnet et fullstendig utkast av fjerde bok i Stieg Larssons Millenium oppå loftet etter arveoppgjøret. Da tror jeg faktisk tårene hadde tatt meg på samme måte som den tok fjortisene som fikk møte Justin Bieber i Oslo for et par uker siden. Kan godt være jeg hadde hylt litt høyt og kastet fram og tilbake på hodet mitt også, skjønt det kanskje er å trekke det hele litt langt. Jeg er jo tross alt oppdratt på et bibliotek… Hysj!

Tilbake til Inferno!

Firenze i Toscana. Et bedre og mer trolsk bakteppe for en Dan Brown-roman skal du lete lenge etter...
Firenze i Toscana. Et bedre og mer trolsk bakteppe for en Dan Brown-roman skal du lete lenge etter…

Boktittelen og handlingen tar utgangspunkt i delen om Helvete (Inferno) i Dantes mesterverk «Den guddommelige komedie». For å redde menneskeheten fra en katastrofe av uante dimensjoner, må Langdon (JIPPI!) bruke alle sine kunnskaper om middelalderen og renessansen, om symbolikk og konologi, og ikke minst om kunsthistorie. Boken åpner med selvmordet til en grufull skikkelse som har lånt sitt kallenavn Skyggen fra Dante. Martret av dommedagsvisjoner kaster Skyggen seg ut fra et tårn i Firenze. Med nåtidens og historiens fascinerende florentiske metropol som handlingens sentrum, fører Dan Brown sin helt, Robert Langdon, og oss lesere inn i en ny heseblesende symboljakt midt i historiens, kunstens og middelalderens juvel. Florence

Les om flere bøker på vent her
Les om flere bøker på vent her

I dag eller i morgen ligger lesereksemplaret fra Bazar Forlag i postkassen min. Det er noe dritt at jeg må holde ut timer på jobben først. Kan knapt huske jeg har gledet meg slik til en bok som jeg gjør til denne. Ekstra spennende er det med Firenze for min del. Jeg og min fantastiske kone tilbrakte en uke der for tre år siden, så jeg føler jeg kjenner litt av byens mange krinkler og kroker.  En annen ting som gleder meg er at anmelderne så langt alle har pekt på at Brown denne gang styrer seg inn mot måten han skrev Engler & Demoner på mer enn supersuksessen Da Vinci Koden. For meg så er det et helt symfoniorkester i ørene. Før Inferno er det ingen tvil om hvilken bok jeg setter høyest av alle bøker jeg noensinne har lest. Og det er Engler & Demoner! (Tett fulgt av Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson). Jeg vet det er mange kritikere der ute i bokbloggverdenen som fnyser av meg for at jeg er så mainstream. Digger Larsson, Nesbø og Brown … Ja da har du fått stempelet i panna. Vet dere hva …? Det driter jeg i, for i dag blir det flaggdag for meg! Flere enn meg som gleder seg der ute eller?