Ragnar Enger – GEIR TANGEN

Debutanten Ragnar Enger har gjort et solid håndverk med sin kriminalroman «Krypet» som kom ut på Cappelen Forlag i februar. En fortettet kriminalfortelling der mysteriet står i sentrum, og språket skiller seg fra det som er mainstream. En spennende pageturner som kryper inn under huden på deg.

Ragnar Enger klarte ifjor det kunststykket det er å bli antatt hos ett av de store forlagene på aller første forsøk. Han sendte inn et manus, og vips – så var det gjort. Da er det lett å tro at dette er noe helt genialt som skiller seg fra alt annet en har lest, eller i motsatt ende at det har gått for fort i svingene, og at forfatteren ville hatt godt av å gå noen runder med manuset først. Krypet er ingen av delene. Det er rett og slett en godt skrevet og spennende kriminalfortelling. Hverken mer eller mindre.

I Krypet møter vi en mannlig politietterforsker og hans to medhjelpere på drapsavsnittet. Vi møter en tilbakevendt norsk psykiater som har vært profiler for FBI mens han bodde i statene, en leiemorder på oppdrag i Norge, og vi møter en forkrøplet og skadeskutt storfamilie som blir rammet av stadige tragiske voldshandlinger. Et enkelt og uvanlig begrenset persongalleri med andre ord. Historien er også ganske enkel. For 17 år siden blir en alkoholiker sperret inne med livstidsdom etter å ha drept en rekke unge jenter i Oslo. Nå skjer det samme igjen, men mannen er fremdeles innesperret. Drapene er svært voldelige, og spor peker i retning av en sinnsforvirret person. Derfor hentes den hjemkomne psykiateren inn til politiet for å bistå dem. Med hans hjelp kommer de skritt for skritt nærmere drapsmannen samtidig som en tragisk familiehistorie rulles opp. Oppi alt dette befinner det seg altså en leiemorder som har fått i oppgave å drepe morderen før politiet finner fram til ham eller henne.

Ragnar Enger har lært seg kunsten med effektive cliffhangere, og bruker dette bevisst ved slutten av de fleste kapitler. Dette gjør at leseren gjerne vil lese videre, og slik sett drives gjennom romanen. Mysteriet løses gradvis gjennom hele boka, og dette er med på å holde interessen oppe hos leseren. Det er en god motor og et godt driv. Svært få dødscener. En annen ting som er med på å øke motoren er forfatterens evne til å være ekstremt rasjonell i det han forteller oss. Jeg skal prøve å forklare:

Det brukes korte setninger. Språket er nakent og effektivt. Han forteller det han må, og lar resten være opp til leseren å tenke seg til. Hver eneste side inneholder viktig informasjon for saken og oppklaringen, og lite annet. Det er lett å trekke tråder til naivistisk litteratur her, men det er det altså ikke. Til det er forfatteren alt for opphengt i detaljer. Han bruker ganske detaljrike rombeskrivelser og situasjonsbeskrivelser. Det samme gjelder ytre personbeskrivelser. Forfatteren mener disse tingene er viktige for leseren, og derfor setter han av plass til det. I naivistisk litteratur gjøres ikke dette. Der settes fokuset på handlingen og dialogene. Det er det som skjer, og hvordan mennesker responderer på dette som er viktig, ikke stedsbeskrivelser, miljøskildringer og dyptpløyende stemningsskildringer. Jeg vil heller kalle Krypet en rasjonalistisk kriminalfortelling. Forfatteren har barbert historien for alt som ikke trenger å være der etter hans mening, og står igjen med en litt naken, røff og maskulin krim der uvesentligheter forblir uvesentligheter. Det er effektivt, og det øker uten tvil motoren i fortellingen. Vi kommer raskere fra det ene spenningspunktet og til det neste.

Problemet er at dette grepet også fjerner alle følelsesmessige aspekter ved historien. Karakterene blir veldig konturløse, og jeg merker at det engasjerer meg ikke nevneverdig hvordan det går med dem. Om de lever eller dør går ikke inn på meg. Jeg har ikke lært dem å kjenne uansett. Når stemninger, følelser og skildringer fjernes så effektivt som det Enger gjør her så står vi igjen med noe som nesten ligner sakspapirer. Mye tørre fakta. Lite sjel. Derfor håper jeg personlig at Ragnar Enger skriver 100 sider lengre neste gang. Gi plass til emosjonene og skildringene. De er etter min mening med på å skape stemning, spenning og engasjement.

Selve mysteriet som Enger har konstruert er svært bra. Det fenger og gjør leseren interessert og nysgjerrig.Jeg så løsningen alt for fort, men jeg ser av andre anmeldelser at de aller fleste ikke så den løsningen komme i det hele tatt, og at avslutningen derfor ble enormt spennende. Ragnar Enger kan kunsten å skrive et godt krimplott, og han har en egen skrivestil som jeg vet mange lesere liker godt. At jeg personlig foretrekker mursteinkrim som biter meg i sjelens mørkeste avkroker, vel det er jo mitt problem. Ragnar Enger har gjort det han har ønsket å gjøre, og det har han virkelig fått til. En debut han bør være stolt av. Ikke mange som får det såpass bra til på første forsøk.

Les mitt debutantintervju med Ragnar Enger her

Besøk bokens facebookside her

Ragnar Enger. Merk deg navnet. Eller Ragnar Enger Juelsrud som han egentlig heter. Han blir en av de vi vil snakke om i vår. Alle vi som lever, ånder og puster norsk krim. I slutten av måneden finner du hans debutroman «Krypet» i landets bokhandlere. En roman som lover mye uhygge for dem som liker slikt. Det er ikke hverdagskost at et helt ukjent navn blir antatt av Cappelen Damm på første forsøk uten å ha opplevd en eneste refusjon.

Det er jo en våt drøm for alle oss wannabe-forfattere. Å skrive et manus. Sette punktum. Sende det inn til ett av de tre store forlagene, og så bli antatt uten noe mer mas. Ragnar Enger opplevde akkurat det i vår og i sommer. Han skrev. Han sendte det inn. Han ble antatt. Slikt gjør meg nysgjerrig … Hva er det denne 28 åringen fra Hønefoss egentlig har skrevet for noe? Hva er det som får Cappelen til å gå så langt utenfor sine rutiner og manualer. Altså, for syns skyld … Han burde jo fått minst en eneste refusjon? I hvert fall fra Cappelen?

Vel … Nå har det seg jo kanskje slik at mannen faktisk kan skrive? Det kan jo hende det er så såre enkelt? I så fall så må jeg si at jeg gleder meg til å få lese resultatet. Debutanten Ragnar Enger er i alle fall en hyggelig kar. På telefon fra Oslo prater han villig vekk om veien fram til målet. Hva som har inspirert ham og drevet ham fram dit han er nå. En skulle kanskje tro at en med en økonomigrad fra et universitet i USA ville skrive en finanskrim, men det er ikke «Krypet».

– Nei. Det er jo ikke det. Dette er en thriller-inspirert krim med en god porsjon nordisk uhygge, der vi følger flere parallelle handlingstråder. En av dem er en etterforskning av et mord på en jente som blir funnet i skogen. En politi-historie. En annen følger en psykiater som etterhvert vikles inn i dette drapet. Denne psykiateren må vel sies å være hovedpersonen i boka dersom en først skal kalle noen av karakterene dette. –

Enger bestemte seg tidlig for å bruke en psykiater som en viktig karakter:

– He he … Ja, jeg har alltid interessert meg veldig for psykologi, og dette var jo en gylden anledning til å kunne grave meg ned i den materien uten dårlig samvittighet. Det var jo research til romanen. –

At han valgte krim & thrillersjangeren var heller ingen tilfeldighet. Han sier at han lenge har drømt om å skrive spenningslitteratur, og når ideen først kom så var det bare å sette i gang. Inspirasjonen har han hentet fra et solid kobbel med spenningsforfattere.

– Jeg elsker å lese forfattere som Harlan Coben, Jo Nesbø og Stephen King. Jeg vil jo ikke gå så langt som å påstå at disse har noen direkte innvirkning på det jeg har skrevet, men det sier kanskje noe om hva jeg liker innenfor sjangrene. –

Dersom Ragnar Enger er i nærheten av å ha fått til en Nesbø-Cohen-King mix, ja da må i alle fall jeg skaffe meg tissepotte og sove med lyset på. Stort skumlere og mørkere blir det ikke. Det gjenstår å se, men med slike forbilder så har han jo noe å strekke seg etter da. Ingenting å utsette på de tre. Forfattere tenker, lever og skriver veldig ulikt. Bøker blir til på mange finurlige vis. Du finner dem langs hele fjøla. Alt fra Tom Kristensens nøyaktig planlagte og stilistisk strukturerte bøker, til Margit Sandemo som lot «ånder» ta over fingrene på tastaturet mens hun skrev. Selv befinner Ragnar Enger seg mer mot strukturalismen enn mot friskrivingsidealet for å si det sånn:

– Jeg elsker planleggingen. Det var noe av det kjekkeste. Å sitte å tenke ut handlingen punkt for punkt, for så å sy det hele sammen til slutt var en prosess som jeg koste meg med. Selvsagt tok handlingen til tider retninger jeg ikke hadde planlagt på forhånd, men jeg visste hele tiden hvor jeg skulle, hvilke spor og villspor jeg skulle dele ut, når jeg ønsket at leseren skulle fatte mistanke mot den og den. Pusle spillet sammen, for å si det på en annen måte. –

I sin beskrivelse av boken sier Cappelen Damm at Krypet er en intens leseropplevelse med elementer fra sjangerne krim og thriller, hvor leseren drives fra side til side i jakten på en løsning. Forfatteren sier seg enig med forlaget i denne beskrivelsen.

– Ja, jeg vil nok karakterisere denne boken mer som en thriller enn som en krim. I hvert fall om en ser på tempoet og oppbyggingen. Der har jeg brukt thriller-elementene ganske flittig.

Du kan møte Ragnar Enger under Krimfestivalen i Oslo i mars.

Selve handlingen i boka som kommer om noen uker er basert på funnet av en drept jente i Nordmarka. Dette kaster politiet ut i en voldsom jakt etter gjerningspersonen. Oslo-politiet må ta utradisjonelle virkemidler i bruk for å for å finne den rette. Samtidig vender en talentfull psykiater hjem til Norge etter mange års arbeid i USA. Han får en helt sentral rolle i å bistå politiet i jakten på den mistenkte, adskillig mer sentral enn det man først tror. Det viser seg også at politiet ikke er de eneste som er på jakt etter den mistenkte.

Som ung debutant innen en sjanger der det sitter noen etablerte evenukker på toppen, så er det lett å bli en gutt blant menn. Ikke minst når det kommer til synlighet og markedsføringsbudsjetter. Enger debuterer inn i en krimvår med navn som Tom Egeland, Frode Granhus, Jørgen Jæger og ikke minst Jo Nesbø som garantert vil stjele krigstypene i avisenes litteratursider. Han er imidlertid ikke redd for å drukne i de store utgivelsene:

– Jeg får utrolig god hjelp fra forlaget. De har et maskineri av folk som kan dette til fingerspissene, og som vet hvordan de skal selge en ny bok og et nytt navn inn på markedet. Det gjelder å finne fram til de kanalene som kan gjøre deg synlig på , og det har jeg et håp om at jeg skal klare,

En ting er helt sikkert. Det er noe med historien rundt «Krypet» som trigger meg, og det jo definitivt trigget konsulentene i forlaget også. Forfatteren sier til meg at historien, altså plottet, er så godt som en kopi av det førsteutkastet han sendte inn i sommer. Språket er imidlertid blitt langt bedre gjennom flikking sammen med forlagets konsulenter, sier han. Vi som er glad i krim gleder oss skikkelig. Det er alltid morsomt med noen nye ansikter og nye gode stemmer. Første skritt ut blant ulvene blir Krimfestivalen i Oslo i mars.

– Min ilddåp vil bli der ja. Jeg skal bokbades av Tom Egeland, og det ser jeg skikkelig fram til. Skal bli kjempemorsomt å få komme ut til publikum og få lov til å møte leserne face to face.