politikrim – GEIR TANGEN

ENDA EN INNERTIER!

Årets vinner av Rivertonprisen er ute med sin tredje politikrim om Kripos-etterforsker Harinder Singh, og for tredje gang på rad så kliner han til med et blinkskudd som det lukter svidd av. «Skyldig» er krim av skyhøy kvalitet, solid plottet, med fart og driv, og en sterk penn som det gnistrer av. En soleklar sekser på terningen!

Dette er utvilsomt en av de beste rendyrkede norske kriminalromaner som er gitt ut i år. Næss overgår seg selv med sin tredje krim om Kripos-etterforsker Harinder Singh, og det sier litt med tanke på at han vant Rivertonprisen for den forrige, «Skjebnesteinen» som kom ut i 2020. «Skyldig» er så langt jeg kan se en soleklar kandidat når neste års nominerte blir lest opp i mars.

Det Næss klarer så beundringsverdig godt, og som jeg vet de fleste krimforfattere sliter vanvittig med, det er å gjøre selve politietterforskningen til spennende lesing. Han klarer med små subtile grep å gjøre mysteriene innfløkte nok til at vi grubler hele veien. Sporene er akkurat så mange og så skjulte at de er der hele veien uten at de fanges opp. Og skrittene som blir tatt av etterforskeren er såpass lure, godt uttenkt og uventede, at vi som lesere oppfatter Singh som usedvanlig dyktig og smart. Alt dette veves sammen med et personlig liv som aldri får lov til å ta overhånd.

I «Skyldig» går tankene våre automatisk tilbake til en gammel norsk drapssak som røsket en familie og et lite lokalsamfunn opp med røttene, men aldri så nær den saken at det noen gang får bli et forstyrrende element. Her er det datteren i huset, den unge mørkmetallvokalisten Helene Waaler, som har vært fengslet i 18 år for drapet på sin mor og stefar på familiegården. Når Singh uvillig får den gamle saken i hendene, finner han ikke bare hull i etterforskningen. For å bruke hans egne ord fra boka, så finner han et stort jævla krater. Derfra er det ingen vei tilbake for Singh. Sannheten skal fram, men den kommer til å koste ham mer enn noen gang tidligere.

Jeg slår det fast med det samme. Tre bøker er nok til å konkludere. Norge har fått en ny kronprins til krimtronen. Forrige gang vi så en norsk krimforfatter debuterte med tre så sterke bøker på rad, var vi i forrige århundre, og forfatteren var mest kjent for å være vokalist og låtskriver i «Di Derre»

/reklame/ Dette er en «must-read», en «løp-og-kjøp – bok». Boka ligger selvsagt også i min lille bokhandel! Ta gjerne turen innom der, og få med deg mine aller beste krimtips for sommeren.

Ikke på blindspor

Jørn Lier Horst sin ferskeste krim «Blindgang» har alt det som vi elsker ved en skikkelig Wisting-roman. Litt mer rolig og tilbakelent i formen enn for eksempel «Vinterstengt» og «Jakthundene», men historien er sylskarp glitrende politikrim. Horst briljerer i Blindgang, og gjør det han kan aller best. Å skrive interessante, spennende og underfundige plot.

Blindgang er «Who did it» krim der alle komponenter er skrudd sammen akkurat slik vi som liker denne typen krim ønsker det. Drapet er mystisk. En gåte som må løses. Sporene kommer langsomt, og villsporene er akkurat så skjult at vi går på limpinnen. Historiene vikles inn i hverandre, og ingenting er slik vi trodde det hang sammen. Fokuset ligger hele veien på selve politiarbeidet. Langsomt og nitidig etterforskningsarbeid som litt etter litt gir resultater.

I tillegg til dette synes jeg Wistings datter Line har en langt bedre rolle i denne boka opp mot de tre forrige. Hun har vært et hektisk og oppjaget element som på mange måter har irritert meg mer enn hun har bidratt til å gjøre fortellingene gode. Denne gangen er hun mer perifer, men samtidig viktigere. Snedig gjort. Jeg liker den nye Line. Hun har flere menneskelige karaktertrekk i Blindgang, og det er både fint og spennende å følge den høygravide jenta som selvsagt også denne gangen bidrar til den endelige løsningen.

I Blindgang dreier historien seg rundt en 6 måneder gammel forsvinning i Stavern. En taxisjåfør som det lenge har gått en del kriminelle rykter om blir sporløst borte, og hverken ha eller drosjen har dukket opp et halvt år senere. Så kommer det inn et tips fra Wistings tidligere samboer Susanne. Hun har overhørt en ny gjest ved kafeen som har sett drosjen stå på sin egen låve. Jakten begynner, og når en pistol blir levert inn fra et dødsbo viser det seg at saken henger sammen med et drap i Kristiansand. Wisting må kjempe mot egne ledere og trakke på kollegaer for å komme til bunns i sin egen sak.

Midt oppi alt dette begynner et gryende trekantdrama å ta form rundt Wistings private sfære.

Det er en fryd å lese fagmannen Horst sine betraktninger rundt politietaten og moderne politietterforskning. Han holder både interessen og spenningen ved like fra første til siste side. Krydret med et effektivt litterært språk, gode skildringer og troverdige karakterer, blir dette nok en herlig Wisting-roman. Litt tilbake til røttene der etterforskningen hadde hovedfokus. Tempoet er litt lavere, og actionscenene færre. Men, det gjør seg godt. Dette er rett og slett en god historie som er gnistrende godt fortalt. Full pott på terningen fra meg denne gangen. Er du Wisting-fan så kan du glede deg!

Bunnsolid klassisk krim

Å skrive det jeg kaller for «klassisk politikrim» er kanskje noe av det aller vanskeligste innen sjangeren. Den flinkeste vi har i Norge er Jørn Lier Horst. En klassisk politikrim krever en svært stødig hånd med det etterforskningsmessige, og her har jo Horst et stort fortrinn fra sitt tidligere yrke. I «Vinterstengt» fra 2011 finsliper han teknikken til det jeg vil kalle ren perfeksjon. I denne sjangeren er Horst en Thomas Alsgaard i skiløypa. Du kan studere hver eneste bevegelse uten å finne noe smårusk i maskineriet. «Vinterstengt» er et sveitsisk urverk i krimplotting. Det er bare å bøye seg i nesegrus beundring.

Dersom du har lest «Vinterstengt» og ikke likte den, vil jeg strekke meg så langt som å si at da har du problemer med sjangeren, ikke forfatteren. La meg få sammenligne vår kjære Horst med P.D James her. Den engelske forfatteren bak påskekrimfavoritten Adam Dalgliesh. Bøkene hennes er langt mer interessante enn de er direkte spennende. Etterforskeren er sjelden i fare, blir nesten aldri jaget, og svært mye av handlingen kretser rundt selve mysteriet og den metodiske etterforskningen av drapet eller drapene. Vi lar oss rive med av selve gåten mye mer enn av dramaet. I klassisk britisk politikrim møter vi dyktige politifolk som løser gåten gjennom nitidig og vedvarende politiarbeid, ikke gjennom ville biljakter og heseblesende shootouts. Det er i dette segmentet vi finner Horst sine bøker her i Norge. «Vinterstengt» er en studie i sjangeren, og viker ikke en tomme fra oppskriften. Her har Horst kuttet bort alt det som kan minne om thrillerelementer og hverdagsdrama. Alt fokus ligger i stedet på de fire på H-ene i krimplotting. Hvem, Hva, Hvordan og Hvorfor.

I vaskeseddelen (baksideteksten) til «Vinterstengt» kan vi lese følgende om boka: Høsttåken ligger tett over kystlandskapet, og hyttene står med blinde vinduer mot den blygrå sjøen. Ove Bakkerud skal ha en siste rolig helg på sommerstedet før vinterstengningen. Men han kommer frem til en hytte i kaos, herjet av innbruddstyver. Og på nabohytta: en mann mishandlet til døde. Politiførstebetjent William Wisting har sett groteske drap før. Men desperasjonen han er vitne til i Stavern denne høsten, er ny for ham. Som om noen har alt å vinne, og veldig lite å tape. Derfor er det mot hans vilje at datteren Line slår seg ned i en hytte ute i havgapet. Uroen blir ikke mindre etter hvert som de finner flere ille tilredte lik i den forlatte skjærgården. Og fra himmelen faller det døde spurver…

Jeg har tidligere sammenlignet Jørn Lier Horst sine første bøker i Wisting-serien med «slow-crime» og «kose-krim». Det kan forsåvidt rettferdiggjøres med denne boken også, men der han tidligere har hatt elementer fra andre krim og thrillersjangere, så har han denne gangen rendyrket politikrimmen i all sin herlighet. Det er rett og slett en nytelse å lese for de av oss som elsker slikt. Jeg synes også han har tatt et kvantesprang rent litterært med denne boka. Det er vakre og dramatiske naturskildringer, knivskarpe karakterer, og effektive og gode dialoger. Skulle jeg vært redaktør på denne boka, og hadde fått dette i fanget som et råmanus, vet jeg ærlig talt ikke helt hva jeg skulle tatt tak i. Men, så var det jo også denne boka som for alvor sendte Jørn Lier Horst inn blant tungvekterne i norsk krim. Anerkjennelsen lot heller ikke vente på seg. Han vant bokhandlerprisen for 2011 med «Vinterstengt», og hanket deretter inn Rivertonprisen året etter for «Jakthundene».

Etter å ha lest denne boka har jeg gjort meg mange tanker om hvor feil de tar de som sidestiller all norsk og nordisk spenningslitteratur. Det er flere sjømil i forskjell på hva du for eksempel får servert fra Lars Kepler, Karin Fossum og fra Jørn Lier Horst. Alle tre skriver politikrim, men de er likevel ikke nærheten av hverandre. Hos Kepler ligger nesten alt fokus på driv og spenning. Hos Fossum på det psykologiske som driver gjerningsmannen, og hos Horst på etterforskningen av mysteriet. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det kommer altså an på leseren hva det er en liker og ikke liker i en krim eller en thriller. Men, er du blant dem som elsker god britisk krim med et stramt plott,og et fiffig mysterium som engasjerer, ja så vil du elske Jørn Lier Horst og hans «Vinterstengt».

(PS! Boken er å få i innbundet versjon til kun 149,- på årets Mammutsalg som starter på mandag.)

(PSS! Vil du se, høre og møte forfatteren, så er det en gyllen mulighet til det på Hans Olav Lahlums krimfestival på Bokhotellet i Tvedestrand helgen 20-22. februar)