Stikkord: poesi

Marengshjerte tok pusten fra meg fra første strofe. Frode Håkonsens 104 dikt i denne diktsamlingen er så til de grader velskrevet i både form og uttrykk at det undrer meg at vi ikke har hørt denne stemmen før. Ut av det blå sto han der med boka i hånden og inviterte oss inn til sitt innerste jeg. Jeg takker ydmykt for invitasjonen …

Jeg er kresen når det kommer til dikt. Skal veldig mye til før jeg lar meg berøre på en positiv måte. Som oftest blir jeg bare ille berørt av poeter som prøver å være dypsindige og alvorlige. Nærmest pompøse med sine ordbablerier. Dikt som må tolkes til det hinsidige for å gi en mening. Jeg gremmes når jeg leser og hører slike tilgjorte poeter. Derfor er det så vanvittig deilig å få lov til å presentere Frode Håkonsen for dere. Dette er ekte! Dette er ord som griper deg i hjerterota og fillerister sjela di! Dette er vakkert, gripende og dypt. Hver strofe er som en sang i seg selv. (Ja, jeg vet at det er jeg som er pompøs nå)

Det er så uvant å møte slike stemmer. Slike som sier ting på en så vakker måte at det faktisk gjør vondt. Jeg, en voksen mann på 43 år, kjente klumpen i halsen ta overhånd gang på gang på gang. Dette er litteratur. Dette er poesi. Dette er et skrivetalent av de sjeldne! Jeg tillater meg å dele ett av mange dikt som grep meg i denne samlingen. Håper forfatteren tilgir meg for at jeg har behov for å eksemplifisere min begeistring:

BESØKE EN GUTT

Jeg er på vei til en gutt

Skal besøke han i dag

Bare seks år, 

med livet foran seg

.

Han heter noe enkelt, sånn som meg

Vi skal spille fotball

Så ung og frisk, helt uskyldig

.

På vei til en gutt, en reise i tid

Vi skal snakke sammen og spise is

Enda en stund igjen til noe skjer

.

Husker du min venn, vi fisket krabber fra kaia

Vi lo mye den sommeren, det var sol hele tiden

Helt til mannen i den sorte bilen plukket deg opp

.

Jeg er på vei til en gutt

Med friske blomster til hans hvilested

Vi ble født samme natt, vegg i vegg

.

Da vi dro hjem fra sommerhuset

var solen borte

Det regnet, og alle var stille

.

Frode Håkonsen og Nova Forlag har servert oss intet mindre enn en skatt etter min mening. Jeg har brukt diktene hans i undervisningen, og aldri har diskusjonene vært så ivrige rundt dikt og lyrikk som da. Vi forstår diktene hans. De har en mening. Det er ikke bare tomme ord på papir satt sammen for at det skal høres flott ut. Uttrykket er så nært, sart og inderlig at jeg på mange måter føler at lyrikeren vrenger sjela si i hvert eneste dikt.

Skryt også til Nova Forlag som har gitt diktsamlingen en nydelig sats og trykk og med et omslag som gjenspeiler forfatteren slik jeg opplever han i diktene. Tøff, merket og naken…. Inni boka har forfatteren plassert en og annen QR-Kode også. Bak disse skjuler det seg et engelsk dikt til jazzstrofer, en novelle og et ekstra dikt på engelsk. Rett inn i vår tide. Flott utnyttelse av digitale muligheter vi har i vår tidsalder. Jazzteksten var råkul!

Jeg bøyer meg i støvet for årets klart beste debutant så langt etter mitt hode, og jeg kan allerede røpe at jeg kommer til å nominere Marengshjerte til den nyopprettede Bokbloggerprisen. Dette var en innertier som satte dype spor i meg. Bravo!

PS! Vil du lese flere smakebiter fra Frode Håkonsen så kan du besøke hans hjemmeside her