Eystein Hanssen gav i fjor ut sin andre bok om politietterforsker Elli Rathke. Giftstrøm er oppfølgeren til De ingen savner, som kom året i forveien. Hanssen har gjennom disse to bøkene gått fra å være et ubeskrevet blad for meg til å bli min favoritt foran noen. Giftstrøm er en thriller av internasjonalt format
Når en har lest såpass mange krimbøker som det jeg har gjort gjennom et helt liv med bøker, ja så er det ikke så ofte en blir så revet med slik at verden forsvinner rundt en. Desto mer artig er det jo når det skjer. Derfor velger jeg altså å dele denne boken med dere nå, snart ett år etter at jeg leste den, i min ferske bokblogg.
En annerledes protagonist
Elli Rathke er en herlig protagonist som befinner seg svært langt unna prototypen av norske krimhelter. Hun er ung, flerkulturell, frisk, kvikk, sterk og framstår uten disse klassiske «antihelt-trekkene» flere av hennes kolleger har. (Dere må gjerne lese inn Harry Hole og Varg Veum her) 🙂
Som etterforskere i krimverdenen flest så er hun både uredd, vågal, overmodig og en smule dumdristig. Slik skal det være. Likevel framstår Elli kanskje enda mer som et troverdig menneske.
En pageturner
La meg komme med en advarsel til mine lesere først som sist: Giftstrøm er en pageturner av dimensjoner, og du bør ikke ha noen konkrete planer som forstyrrer lesingen de kommende dagene. Jeg var ikke til å være i hus med de fire dagene det tok meg å tråle gjennom de nesten 500 sidene. Glefset til omgivelsene hver gang noe hverdagslig som å ta ut av oppvaskmaskinen eller legge sammen klær måtte gjøres. Innstendige bønner om å være litt mer sosial ble overhørt med et skuldertrekk. Kunne ikke brydd meg mindre 😉
Tematikken er av det omfattende slaget, men Eystein Hanssen er stor nok i kjeften til å klare å gape over det. Her snakker vi barnesoldater, narkotikatrafikk, oljekorrupsjon, menneskehandel, svindel med bistandsmidler osv. Alt på ett brett, og beskrevet med en troverdighet jeg ikke har sett før.
Det eneste som blir litt lite troverdig oppi det hele er at Elli Rathke blir «vervet» av etteretningen for å reise på oppdrag i Uganda i den hensikt å finne en norsk hjelpearbeider som er forsvunnet. Et livsfarlig skarpt oppdrag. Der synes jeg forfatteren med fordel kunne hostet opp en mer troverdig grunn for å plassere frøken Rathke på rett sted til rett tid.
Svært godt driv
Når det er sagt så er alt det andre mesterlig på alle måter. Det er et driv i boka som jeg ikke har sett siden jeg leste Engler & Demoner og Da Vinci Koden. Cliffhangere i hvert eneste kapittel som gjør deg nesten sprekkferdig av spenning. Slikt er deilig å lese, og jeg morer meg over at det er en norsk forfatter uten mer enn en tidligere bok på baken som gjør dette.
Antagonisten, eller rettere sagt antagonistene, i Giftstrøm er svært tilstedeværende, og de blir sterkere og sterkere for hver side som går. Nå ett år etter jeg leste boka kjenner jeg faktisk ilingen nedover ryggen med tanke på skrekken som jog gjennom kroppen min gang på gang mens jeg leste. For krimelskere er den følelsen på grensen av å være erotisk.
Jeg vil helst ikke komme med spoilere her i denne bloggen, men kunne hatt lyst til å fortelle om flere litterære stunt som fikk meg til å hoppe i stolen av skrekk eller vantro. Slikt er sjelden kost i vår verden.
En annen ting jeg elsker med denne thrilleren er at Eystein Hanssen river bildet av Norge som en skinnhellig fredselskende nasjon i fillebiter. Jeg blir rystet mens jeg leser, og jeg er ikke tvil om at hvert ord er sant.
Ny thriller ute
Jeg merker meg at Eystein Hanssen er ute med en ny roman, og denne gangen på et nyttforlag. Hvorfor han har valgt å gå bort fra Vigmostad & Bjørke vet jeg ikke, men nå ser det altså ut til at vi får følge Ellis vei videre på Cappelen Damm.
Jeg ser at boken står der i bokhyllene på bokhandelen, men så langt har jeg ikke kjøpt den. Vet faktisk ikke om jeg tør…
Andre bokbloggere som har skrevet om samme bok:
GEIR TANGEN 