Oslo – GEIR TANGEN

Heftig adrenalinkick!

Sven G. Simonsens andre thriller, «Crux» følger pent i fotsporene til hans debutroman «Risiko», som kom for to år siden. Det gjelder i hele thrillerens fargespekter.

De ekstremt spennende og gode actionsekvensene er like spektakulære og illustrerende som de vi fikk i hans prisnominerte debutroman «Risiko». Hovedpersonen like tøff, smidig, snartenkt og senesterk. Men aldri i nærheten av å bli en Lara Croft-klisje. Liv Eriksson er tøff slik beintøffe jenter i vår tid kan være. «Crux» er befriende, frisk og spennende lesing fra begynnelse til slutt.

Handlingen er hektisk jagende, noe som også understrekes av korte og handlingsmettede kapitler, med høyt tempo, spesielt i andre halvdel av romanen. Når du først setter deg ned for å lese denne boka, gir forfatteren deg svært få anledninger til hvileskjær.

Dette er forfatterens største styrke. Han skriver actionscener som få andre norske thrillerforfattere vil klare å overgå, og han har en protagonist som forlanger å få stå midt i spotlighten. Hun er den rettferdige helten som går etter de korrupte og mektige skurkene. Skruppelløst jager hun dem fra skanse til skanse som en rottweiler. Samtidig så er dette forfatterens svakhet. Det er for lite rom for ekte følelser og litt mer dyptpløyende prosa som lar oss få hvile i karakterene og hendelsene. Det dreier seg hele veien om å skyve handlingen framover. Liv Erikssons ensrettede blikk mot det som (alltid) viser seg å være en riktig hunch. Dama må ha verdens mest velutviklede magefølelse, og storyen blir derfor litt forutsigbar for trente lesere.

I «Crux» beskytter hun en ung gutt på vei inn i et farlig gjengmiljø og forsøker å avsløre en korrupt statsråd. Hun reiser til Haiti for å avsløre bistandskorrupsjon, og hun slåss med bare nevene mot grums fra Oslos underverden. Er dette tøft? JA, definitivt! Er det spennende? JA, så absolutt! Vi trenger hardtslående damer i norsk spenningslitteratur, og de blir ikke tøffere enn Liv Eriksson. Og så trenger vi nye norske forfattere som våger å løfte det stemoderlig behandlede actionthrillerformatet til nye høyder. Sven G. Simonsen gjør akkurat det.

20.februar 2022 – ©Geir Tangen

God gammel årgang!

«Sneen var ren» er Lahlums første historiske krimroman i et annet univers enn serien om K2 og Patricia. Den foregår også i en annen tidsperiode, nærmere bestemt i et okkupert Norge under andre verdenskrig. Politietterforsker Engly Martinsen befinner seg i en nær sagt umulig limbo mellom et gjennomsyret nazifisert politivesen og et personlig ønske om at alt politiarbeid må ha objektivitet som grunnmur, og aldri skal ta politiske hensyn. Selv har han i følge datteren dratt nøytraliteten sin til det ekstreme når han gikk så langt som til å stemme Venstre før krigen.

En framtredende NS-sympatisør og advokat blir skutt inne på hytta si ved Voksenkollen i Oslo, men det er et stort mysterium hvordan morderen har kommet seg inn og ut av hytta ettersom snøen er uberørt utenfor hytta, og at den hadde lagt seg allerede kvelden før drapet. Sammen med sin yngre assistent Egil, som er ivrig NS-sympatisør, må Engly tråkle seg gjennom et stort nett av familiehemmeligheter, arveoppgjør, politiske motiver og en hel rekke involverte som alle kan være involvert i drapet.

På sedvanlig Lahlum-vis så kommer sannheten gradvis for en dag gjennom hovedpersonens mange avhør og grublinger, men sporene må dekkes til og skjules da flere av dem blir servert ham av motstandsfolk som har holdt advokaten under oppsikt. Hans Olav Lahlum er definitivt på sitt aller beste når han kan boltre seg i gammel historie. Det er som om både skrivestil, mysterier og tilnærming passer mye bedre når han beveger seg i dette landskapet. «Sneen var ren» er først og fremst en knakende god pusle-krim, men også en studie av Norge under okkupasjonen. Fine karakterer, gode historiske skildringer, og et interessant mysterium driver leseren fint gjennom boka. For deg som liker de aller første K2 og Patricia-bøkene, så er denne helt på nivå med dem. Dette var rett og slett kos!

16.januar 2022 – ©Geir Tangen

ENDA EN INNERTIER!

Årets vinner av Rivertonprisen er ute med sin tredje politikrim om Kripos-etterforsker Harinder Singh, og for tredje gang på rad så kliner han til med et blinkskudd som det lukter svidd av. «Skyldig» er krim av skyhøy kvalitet, solid plottet, med fart og driv, og en sterk penn som det gnistrer av. En soleklar sekser på terningen!

Dette er utvilsomt en av de beste rendyrkede norske kriminalromaner som er gitt ut i år. Næss overgår seg selv med sin tredje krim om Kripos-etterforsker Harinder Singh, og det sier litt med tanke på at han vant Rivertonprisen for den forrige, «Skjebnesteinen» som kom ut i 2020. «Skyldig» er så langt jeg kan se en soleklar kandidat når neste års nominerte blir lest opp i mars.

Det Næss klarer så beundringsverdig godt, og som jeg vet de fleste krimforfattere sliter vanvittig med, det er å gjøre selve politietterforskningen til spennende lesing. Han klarer med små subtile grep å gjøre mysteriene innfløkte nok til at vi grubler hele veien. Sporene er akkurat så mange og så skjulte at de er der hele veien uten at de fanges opp. Og skrittene som blir tatt av etterforskeren er såpass lure, godt uttenkt og uventede, at vi som lesere oppfatter Singh som usedvanlig dyktig og smart. Alt dette veves sammen med et personlig liv som aldri får lov til å ta overhånd.

I «Skyldig» går tankene våre automatisk tilbake til en gammel norsk drapssak som røsket en familie og et lite lokalsamfunn opp med røttene, men aldri så nær den saken at det noen gang får bli et forstyrrende element. Her er det datteren i huset, den unge mørkmetallvokalisten Helene Waaler, som har vært fengslet i 18 år for drapet på sin mor og stefar på familiegården. Når Singh uvillig får den gamle saken i hendene, finner han ikke bare hull i etterforskningen. For å bruke hans egne ord fra boka, så finner han et stort jævla krater. Derfra er det ingen vei tilbake for Singh. Sannheten skal fram, men den kommer til å koste ham mer enn noen gang tidligere.

Jeg slår det fast med det samme. Tre bøker er nok til å konkludere. Norge har fått en ny kronprins til krimtronen. Forrige gang vi så en norsk krimforfatter debuterte med tre så sterke bøker på rad, var vi i forrige århundre, og forfatteren var mest kjent for å være vokalist og låtskriver i «Di Derre»

/reklame/ Dette er en «must-read», en «løp-og-kjøp – bok». Boka ligger selvsagt også i min lille bokhandel! Ta gjerne turen innom der, og få med deg mine aller beste krimtips for sommeren.