Hei! Her er jeg … Det er en stund siden dere hørte knastring fra tastaturet mitt. Jeg har visst hatt mer enn nok med meg selv og mitt, og døgnet har dessverre bare 24 timer. Noen har lurt på om jeg har lagt ned krimbloggen etter at jeg ble forfatter. Svaret er nei. Det kommer mer. Mye mer. Jeg må bare studere navlen min en stund til først. Spøk til side … De som har fulgt med litt har sikkert sett at det ble en smule mer hektisk rundt min krimdebut enn jeg hadde forutsett. Lyst til å lese den egentlige historien om hvordan en selvpubliserende debutant kan ende opp på alles lepper? Vel her er den.
Dette er historien om «Maestro«. Min debutroman. En spinnvill krimhistorie fra Haugesund der jeg leker meg med krimklisjeene, og bader i moro, spenning og fanteri. En underholdningskrim uten noen dypere mening enn å skape neglebitende spenning og søvnløse netter der ute. Kanskje ett og annet gjenkjennende nikk til noen velkjente krimlitteraturhistoriske grep og små pek til norske krimforfattere. Ikke noe mer …
Men … så skjer det som ikke skal kunne skje. Romanen tar fullstendig av. Ikke bare i salg, men i redaksjonell omtale, medieinteresse, anmeldelser og interesse fra det store utland. Jeg ble truffet av en semitrailer i en hårnålssving. Umulig å komme seg unna eller prøve å stå imot presset. En måned senere sitter jeg egentlig og rister på hodet og lurer på hva det var som traff meg. Dette var ikke slik jeg hadde plottet min lansering, og selv i mine villeste drømmer hadde jeg ikke forutsett noe slikt.
Fem uker etter lansering av Maestro på eget forlag har boken solgt ut et førsteopplag på 2.000 + en god del av neste opplag som er under bestilling. Jeg har fått en vanvittig flott anmeldelse og terningkast 5 av Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet. Det kommer anmeldelser i flere av landets andre store aviser. Jeg har hatt oppslag i flere magasiner og aviser og er invitert til både Lahlums Krimfestival (der store deler av dette innlegget er skrevet), og til Krimfestivalen i Oslo i mars. Mitt forfatterskap er blitt plukket opp av selveste Ahlander Agency i Sverige, og rettighetene til Maestro er blant annet (jeg har et par ting jeg ikke har lov å si ennå) solgt til Danmark. Jo Nesbø og Stieg Larssons forlag, Modtryk, skal altså oversette og gi ut Maestro på dansk. De (og andre) har også kjøpt rettighetene til Bok2 i serien om Viljar Ravn Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Cappelen Damm og Storytel har signert meg for lydbokrettighetene til Maestro, og denne uken har jeg tilbrakt fire dager hos Bengt Bakke i Studio 7B i Bergen for å lese inn boka. 2.mars blir det dessuten sluppet en enda større nyhet som jeg dessverre ikke har lov til å si noe om ennå.
Jeg sier det igjen … Hva var det som skjedde nå?
Svaret er faktisk veldig kjedelig. En stoooor porsjon flaks og tilfeldigheter på den ene siden, og årelangt blodslit og hardt arbeid på den andre. Selv vurderer jeg fordelingen til å være omtrent 70/30. En kamerat av meg protesterte på dette, og hevdet at han ikke trodde på tilfeldigheter. Der er vi uenige, men jeg skjønner hva han mener. Gjennom tre og et halvt år som krimblogger, en narsissistisk trang til å stikke hodet mitt frem i alle sammenhenger, en forfatterkone som har fått masse oppmerksomhet med sine glimrende bøker, og et manglende jantelov-gen, har jeg sikkert forbedret oddsene mine til å bli lagt merke til. Likevel, så handler dette også om tilfeldighetenes spill.
OM Å FØLGE DRØMMEN
Flaks og tilfeldigheter kan ikke læres bort. Det er slikt som bare skjer. En kan forbedre oddsene sine, men en kan aldri beregne dem. Da jeg og Agnes bestemte oss i 2010 om å følge drømmen vår, så var det akkurat det det var. En drøm. Ja … Det høres enkelt ut. Tatt rett ut av en billig amerikansk selvutviklingsbok. En floskel, om dere vil. Men … Det var egentlig så enkelt. En må bestemme seg for å gjøre dette. Med hud og hår, skinn og bein. I snart seks år har vi levd, tenkt, diskutert og pustet bokskriving i vårt hjem. Det har vært navet i livet vårt. Vi har ofret eviglange TV-serier, fredagsrekka på NRK, å sove lenge i helgene, og alle andre hobbyer og prosjekter. Skriving er hardt arbeid, og det er tidkrevende. Men, det var det som var drømmen vår. Nå har hun gitt ut to bøker som begge har vært store salgssuksesser og jeg en. (Hun skriver dobbelt så fort som meg). Å sette av litt tid til skriving hist og pist nytter ikke. Er man i full jobb, så må man faktisk bruke de fleste helger, kvelder og ferier til dette. Om ikke, så blir det rett og slett ikke bra nok.
Det er en fordel å kunne skrive når en skal bli forfatter. Vi trodde vi kunne det etter mange år som norsklærere og frilansjournalister. Det kunne vi ikke. Det er vel knapt noe vi har brukt mer tid på disse seks siste årene enn det å lære oss håndverket. Ja, for det er det det er. Et håndverk. Vi har lest, studert, tatt imot tips og råd og øvet oss. Hele veien med det som mål at vi alltid kan bli bedre skrivere. Vi blir ikke utlært. Å skrive en roman er ikke å sette seg ned med side 1 i word-dokumentet og sette i gang. Det er enormt mye planlegging som ligger bak før første setning blir skrevet. Rammeverket må på plass. Selv har jeg planlagt 80 scener i detalj med handling, karakterer, dramaturgi og motor før jeg kan starte på selve skrivingen. Agnes jobber litt annerledes, men også hun er gjennom en prosess på minst et halvt år med grundig research og planlegging før hun skriver.
Alle disse tingene er altså ikke tilfeldigheter. De handler først og fremst om to mennesker som vil nok, og gjør nok, for å prøve å lykkes i en bransje der de færreste kan drømme om noen gang å gjøre det til et levebrød. Vi har gjort dette sammen fra dag 1, og hjulpet og båret hverandre fram. Derfor er det også utrolig godt å vite at vi nå eier alle rettigheter selv til tre bøker som alle er et produkt av det vi har gjort sammen. Vi har et eget forlag der vi forvalter våre egne interesser. Det betyr ikke at vi ikke kan selge titler og rettigheter, men det betyr at vi fremdeles har tro på vårt prosjekt og har lært oss så mye på veien, at aktørene som vi velger å jobbe sammen med må ha noe mer å tilby enn en forlagslogo på bokbremmen.
Som dere sikkert allerede vet så er Agnes godt i gang med å skrive sin tredje bok. Den andre fra Øystese, og den første med merkelappen KRIM. Jeg må bare si det … Jeg er syyyykt misunnelig på det plottet hun skriver på. Gled dere! Utgivelse blir trolig januar 2017, men det gjenstår å se. Før den tid står også pocketutgaven av Kledd naken og venter på å komme ut i butikkene.
I bilen ned til Lahlums Krimfestival på fredag ble også plottet til min andre krimroman spikret på plass. Jeg følger opp min «Kaizers-serie» og arbeidstittelen på bok 2 blir «Hjerteknuser«. De av dere som er nysgjerrige på handlingen kan jo høre på sangteksten, og se om dere klarer å se hva jeg har latt meg inspirere av der. Men, jeg kan vel røpe såpass som at jeg denne gangen har tenkt å leke meg litt med det lukkede roms mysterium, og to bøker som har trigget meg i planleggingen er William Landays «Til Jakobs forsvar» og Harlan Cobens «Hold tett». Mer vil jeg ikke si i denne omgang …
Tusen takk til alle dere der ute som heier og deler. Vi er utrolig glade for all støtten vi får på veien. Det er spennende tider, og mer spenning er i gjære …
GEIR TANGEN 