Merete Junker – GEIR TANGEN

Velkomponert krim med masse hjertevarme

Merete Junker er en dame med et uendelig godt hjerte, varme hender og stor omtanke for sine nærmeste. Et sprudlende vesen på forlagsfester, og et medmenneske med stor innsikt. Merkelig nok har jeg aldri lest noe av henne tidligere, men nå har jeg gjort det. Hennes siste krimroman «Lillemann Ildebrann» er noe helt annet enn det du vanligvis får fra norske krimforfattere.

«Lillemann Ildebrann» inneholdt alt det jeg forventet etter å ha kjent henne i en årrekke . Jeg forventet en varme vi vanligvis ikke ser i kriminalromaner. En varsomhet i tilnærming, og en empati og kjærlighet til sine egne karakterer. Jeg forventet også en myk litterær stemme som ville ta seg tid til å skildre mennesker i hele sitt spekter av styrke og mangler med gjenkjennelige kontraster i skarpe kanter, og myke kurver. Alt dette fikk jeg altså. Det er rart at en kan gjette seg til et menneskes skrivemåte kun ut fra å kjenne det i sosiale sammenhenger.

Romanen handler om tenåringen Brage som ulykksalig nok befinner seg i et fraflyttet hus som blir påtent av en mann som vil skjule et lik. Mannen kidnapper Brage for at han ikke skal kunne avsløre gjerningsmannen, og en heseblesende klappjakt på å finne Brage starter. I jakten følger vi både den kvinnelige politietterforskeren som har fått ansvaret for saken, og oppdragsgiveren som ikke hadde sett for seg at ildpåsettelsen skulle medføre en kidnapping av et barn. Begge ønsker de å stanse gjerningsmannen før det er for sent.

Dette er en godt skrevet krimhistorie med noe så uvanlig som fravær av ondskap. Her er det en skjebnens ironi, og menneskers svake natur som gjør at det går så galt som det gjør. Det er ingen griske skurker eller skremmende psykopater her. Bare gjerningsmenn som handler i affekt, og som langsomt vikler seg inn i et snurpegarn de aldri kommer seg ut av. Vi får på et merkelig vis medlidenhet med dem alle sammen, hver på sitt vis. Om det finnes noe slikt som «medmenneskelig krim», ja så er dette i så fall en fin bok innen den subsjangeren. Likevel er det veldig spennende og engasjerende lesing.

Et annet moment er det språklige. Merete Junker har en varhet i pennen som er med på å skape en stemning og en atmosfære som passer til historien hun forteller. Språket er bevisst gjort enkelt og lettlest uten for mange krinkler og kroker, digresjoner og utenomsnakk. Vi møter mennesker og deres tanker, og vi følger deres vei mot målet. Ikke komplisert, sjokkerende, avskrekkende eller sammensatt. Nei, det er enkelt og symmetrisk. Dette er etter min mening en stor styrke ved denne teksten. Her har både forfatter og forlagets redaktør gjort et godt arbeid.

Geir Tangen

SILKemyk landing på krimkveld

*Tom Egeland i samtale med Chris tvedt og Elisabeth Guldbrandsen under årets SILK-festival*

SILK, Skudeneshavn sin årlige litteraturfest gikk av stabelen i helga, og jeg hadde gleden av å være en del av et entusiastisk krim-publikum på fredag og lørdag. Det er ikke ofte en får anledning til å se så mange dyktige krimforfattere på en og samme programpost som det en gjør under SILKs krimkveld. I år, som ifjor og som året før … En knallsuksess.

Tom Egeland er festivalens høye beskytter. (Neida, han er ikke det, men han liker at vi hauser det opp litt:) Han hadde som så mange ganger før i oppgave å lose oss gjennom krimkvelden som bokbader. Friskt og morsomt med løs snipp og glimt i øyet. En kunnskapsrik guide som vet å stille de spørsmålene som engasjerer både intervjuobjekt og publikum. De fire inviterte forfatterne kastet billedlig talt skjorta og ble med på dansen. Jørgen Brekke, Merete Junker og Chris Tvedt/Elisabeth Guldbrandsen. Alle strålende norske krimforfattere, men med vidt forskjellig tilnærming til krimplott og dramaturgi.

Egeland er smalltalkets mester. Han smyger samtalene innom de fleste interessante ytterpunkter i et forfatterskap, samtidig som han har både offer og publikum i sin hule hånd. Det er rett og slett inspirerende, spennende og morsomt å følge hans samtaler med disse forfatterne. Han er en ballfordeler. En som spiller alle andre gode.

På samme tid vil jeg berømme SILK for nok en gang å finne fram til gode krimforfattere, som ikke er allemannseie, men som kanskje burde vært det. To dager i forveien så vi bLEST Litteraturfest gjøre det motsatte med stor suksess i Tysvær da Hanne Kristin Rohde og Eirik Jensen fikk folk til å gå mann av huse. Strålende med slike publikumsvinnere når programmet ellers kanskje er litt kulturtungt. På SILK fikk en altså like stor suksess og vel så det med å sette opp tre (fire) mindre kjente norske krimforfattere. Selv om både Brekke, ekteparet Tvedt/Guldbrandsen og Junker har mange tilhengere, så tilhører vel ingen av dem A-laget i norsk krim ennå. Jeg mener … Der vi finner Nesbø, Lindell, Holt, Fossum, Egeland og Horst. Da er det knalltøft at de likevel drar fullstappet hus. Utsolgt lang tid i forveien faktisk. Hvorfor? Jo, fordi de faktisk har interessante historier å fortelle, og folk VET at Tom Egeland vil gi dem plenty med kraftfor å fore publikum med.

La det være sagt med en gang. Dette var knallgøy! Som debuterende krimforfatter lærte jeg enda mer om hvordan en jobber fram gode plott, finurlige twister og historier med driv og spenning. Som bokblogger var det å ta et dypdykk inn i forfatternes bøker og tanker bak sin egen skriving interessant og inspirerende. Som publikum på SILK var det rett og slett bare kos.

For de av dere som aldri har vært i Skudeneshavn på Karmøy på denne litteraturfestivalen, så har dere herved fått en sterk anbefaling. Stedet er idyllisk, og selv om Skudeneshavn er kåret til Norges sommerby, så er den nesten like fin og koselig i vindkastene og regnskyllene i november også. Det er noe med atmosfæren og menneskene som skaper denne lille byen på sørenden av Karmøy.

Det er det en av årets besøkende krimforfattere som har sett og opplevd også. Høstens storselger «Monster» av Jørgen Jæger har mye av handlingen plassert i denne lille idyllen. Slik sett var det kanskje ikke så overraskende at han samlet til stinn brakke under lørdagens bokbad på formiddagen. I samtale med Radio102`s Egil Houeland fikk vi bli kjent med et nervepirrende drama som utspiller seg mellom husene i Søragadå, og i områdene rundt Skudeneshavn. Vi fikk vite mye om hvorfor han valgte seg stedet, og en god del om historien bak de velkjente karakterene hans fra Fjellberghavn. En oppdiktet vestlandsby som forfatteren selv mer og mindre har plassert i Skudeneshavn inne i sitt eget hode.

Å rusle rundt på en festival som dette er ren og pur inspirasjon. Morsomt å få bli kjent med nye krimforfattere, og andre litteraturmennesker. Kjenner jeg gleder meg til neste års program allerede.

Her er de nominerte til Rivertonprisen

Jeg vil med dette gratulere årets fem nominerte romaner til Rivertonprisen for 2014. Har ikke lest en eneste av de fem bøkene, noe som er godt gjort med tanke på at jeg leste nesten 20 nye norske kriminalromaner ifjor. Uansett … Det betyr jo at jeg har mye godt lesestoff i vente. En spesiell gratulasjon går selvsagt til Marit Reiersgård som jeg fikk gleden av å bli godt kjent med på Lahlums krimfestival for to uker siden. Flotte navn. Flotte titler. Lykke til!