Kunsten å bryte lydmuren

Meg og AgnesDet er ikke mye dere har hørt fra meg de siste ukene. Hvorfor? Vel, jeg  har vært i kamp med alle G-kreftene for å forsøke å bryte den berømmelige lydmuren. Det har rett og slett ikke vært tid til lesing og blogging. Bli meg meg på en reise. En reise i kunsten å lansere en bok. En reise i kunsten å framsnakke en forfatter. En reise i kunsten å bryte lydmuren.

Det er kanskje ikke helt stuereint å selge sin egen kone på det åpne markedet, men jeg gjør det. Jeg setter pris på henne, men jeg deler henne gjerne. Iallfall dersom du er villig til å betale prisen. Tro meg, hun er vel verdt hver krone 😉 I dag er jeg i delemodus, og nederst i dette innlegget har jeg 13 punkter som kan føre deg hakket videre mot å bli sett, hørt og solgt som forfatter eller skribent.

En bok må bli lest for å bli anbefalt. Her er resultatet av et anmeldereksemplar til bokinspirator Liv Gade
En bok må bli lest for å bli anbefalt. Her er resultatet av et anmeldereksemplar til bokinspirator Liv Gade

For de som ikke allerede vet dette, så er jeg altså  gift med forfatteren Agnes Lovise Matre. Subjektivt sett Norges beste forfatterstemme. I disse dager er hun ute med sin andre bok «Kledd naken«, og min tid har for det aller meste blitt brukt på å kjøre henne fram i alle kanaler der bokkjøpere, lesere og bokhandlere finnes. Det handler om å ha tilstrekkelig med tunnel-syn til å klare fokusere all energi inn mot dette origopunktet som kalles boklansering.

Hvorfor? Vel, svaret er dessverre såre enkelt. I 2015 kan ikke en forfatter komme ut av sitt krypinn en gang annenhvert år med et manus som skal til trykking, for så å forsvinne inn igjen i ensomheten igjen for å skrive flere bøker. Forlagene vil ikke ha slike forfattere lenger. Ikke mediene heller. Eller bokhandlerne. Eller leserne … Det er slutt på den tiden der en forfatter var en myteomspunnet kunstner som helst holdt seg unna søkelyset. Var boken god nok så solgte den. Var den ikke det så solgte den ikke. Hadde det vært dagens mantra ville Hanne Kristin Rohde stått i NAV-kø, mens Se & Hør hadde hatt «hjemme hos»-reportasje hos milliardæren og forfatteren Gaute Sortland.

Nei, i dag selges bøker stort sett i paller, og har en ikke et navn som er synlig, ja så er det bare å brette opp ermene og gjøre det så synlig som mulig. En må bryte lydmuren, rett og slett. Produktet kan være aldri så bra. Dersom det ikke finnes i butikken, så blir det ikke solgt. Og, i butikken finnes det dersom en er svært anerkjent, kjendis, eller synlig. Min kone har skrevet en utrolig sterk og vond bok om voldtekt i sosiale relasjoner, men hun er ikke noen av de to første ennå (det tar tid å bli anerkjent), og derfor handler alt om det tredje. Å være synlig. Ubehagelig synlig faktisk.

Still opp. Hvor som helst - når som helst. Redaksjonell omtale teller mye mer enn anmeldelser.
Still opp. Hvor som helst – når som helst. Redaksjonell omtale teller mye mer enn anmeldelser.

Du kommer ingen vei uten å by på deg selv igjen og igjen og igjen. Være personlig, men ikke privat. Være raus, men ikke dumsnill. Være ydmyk, men ikke beskjeden. Være frampå, men ikke brautende. Være synlig, men ikke glorete. Balansegangen er forferdelig vanskelig, og jeg har ikke tall på hvor ofte vi tråkker feil. Likevel, så må vi ha gjort en del riktig, for allerede nå en knapp uke etter lansering har Agnes 11 medieopptredener, fem arrangementer og tre strålende bokanmeldelser bak seg. Over 1/3 av et svimlende opplag er allerede utsolgt, og lesertilbakemeldingene er helt surrealistisk gode. Det er ikke BARE det at Agnes skriver gnistrende godt som er oppskriften på suksessen. Det er mer. Mye mer. Jeg vil i dag dele disse tipsene med dere skrivere og forfatterspirer i 13 viktige punkter som du finner nederst i dette innlegget.

Ikke vær redd for å bruke andres uttalelser i egen markedsføring.
Ikke vær redd for å bruke andres uttalelser i egen markedsføring.

Til dere som skriver, og som har en drøm om å debutere en gang, vær klar over dette. Om du ikke har kommet med noe unikt, genialt og grensesprengende, så må du forberede deg på å selge selv, markedsføre selv, ta mediekontakten selv, og profilere deg selv på sosiale medier. Det lille forlaget Comino i Bergen har gjort en fantastisk jobb med «Kledd naken«. Forlegger, redaktør, språkvasker, korrekturleser, brekker og designer fortjener alle en stor klapp på skulderen. Resultatet tok pusten fra oss. Men, det alene selger ikke en eneste bok. Og, det er her jeg kommer inn i bildet. Som ved hennes debutroman i 2012 har jeg tatt på meg ansvaret med å gjøre tittelen og forfatteren kjent nok til at boken blir noe alle bokhandlere «må ha» i sitt sortiment. Nok en gang virker det som om vi har klart det, og her kommer den enkle oppskriften:

13 TIPS TIL DEG SOM VIL BRYTE LYDMUREN:

  1. Skriv en god bok. (Så enkelt faktisk …)

  2. Sørg for kvalitetssikring i alle ledd. Spesielt gjelder det dere som gir ut på eget forlag, på selvkostforlag (Som Kolofon og Publica) eller på veldig små forlag. Du må ha en god redaktør. Boken skal korrekturleses og språkvaskes. Brekkingen skal være proff. Omslaget må være salgbart, og ikke se ut som det er hjemmesnekret på WordPerfect 3.0.

  3. Alltid vær positiv rundt egen utgivelse. Aldri snakk høyt om de som snakker boken din ned. Dra frem i lyset de som heier på deg. Ikke sutre. Aldri!

  4. En bok som ikke blir lest blir heller ikke anbefalt. Sørg for at folk leser. Tilby lesereksemplarer og anmeldereksemplarer til bokhandlere, bloggere og journalister.

  5. Bruk de anbefalingene du får inn aktivt når du markedsfører boken videre, selvsagt etter å ha spurt om det er greit.

  6. Aldri oppgi eksakte salgstall. Et kjempesalg på 1500 bøker vil for de som ikke er inne i bokbobla, og har kunnskaper om norsk bokbransje, høres ut som en fiasko. Faktum er at tall fra 2011 viser at en gjennomsnittlig debutant i Norge selger 247 bøker. De fleste av oss har flere venner på facebook enn det.

  7. Vær synlig som forfatter i alle kanaler. Facebook, forfatterblogg, Instagram, Twitter, Snapchat. Delta i diskusjoner og debatter på disse forumene. Ikke for å selge inn bøker til forhandlere og sluttbrukere, men for å være synlig. En man har hørt om og sett.

  8. Framsnakk andre som driver i samme bransje. Et forfatterkollegium er også et kollegium. Det er viktig å heie fram hverandre, hjelpe hverandre, snakke fram hverandre der en kan. Vær et raust menneske og del av dine erfaringer.

  9. Ikke la deg knekke av manglende anmeldelser, manglende pressedekning eller manglende salg. Bare fortsett arbeidet med å finne nye vinklinger og nye fokusområder som kan fenge interessen hos media, anmelder og lesere.

  10. Forskjellen ligger i de små tingene. I detaljene. Aldri tenk at det ikke er så nøye. Det er nøye. Bokhandlere kjøper ikke inn bøker som ikke ser bra ut, eller som de hører har mange skrivefeil eller er svakt skrevet. Hastverksarbeid og billigløsninger er ikke bra. Alt fra font, skriftstørrelse og marger til fargekombinasjoner, papirtykkelse og baksidetekst er viktig.

  11. Tenk hele veien på profesjonalitet. Gjør det enkelt for andre å selge din bok. Den må finnes hos en av de tre distributørene (FS, Fagbokforlaget eller SD). Den må være registrert i Bokbasen Mentor, og være mulig å bestille derfra. Spør forlaget ditt om disse små tingene er på plass. Uten det kan du glemme å få boken ut til mange lesere.

  12. Vær et ja-menneske. møt alle med et smil, og forsøk å få til avtaler med de som ønsker. Ikke si nei til mediaoppslag eller boksigneringer, selv om du måtte synes det er ubehagelig.

  13. Jobb med stadig nye nyhetsbrev og oppdateringer til forhandlerne. Er du på radio, send MP3-filen på mail. Er du slått opp i lokalavisa, ta bilde og del det på intagram og facebook. Skal du delta i en debatt, send en pressemelding om det som er ditt budskap. Ikke vær redd for å få scenelyset i ansiktet. Du skal bli blendet. Det er først da du har nådd gjennom lydmuren.

En unik mulighet for suksess

Jeg fikk et svært interessant spørsmål fra en av mine lesere i går etter at jeg presenterte de fem nominerte til årets Rivertonpris. Et spørsmål som fikk meg til å tenke og gruble litt ut over kvelden. Hva betyr egentlig en slik nominasjon for salget av boka? Kan en slik nominasjon alene i det hele tatt påvirke dette? Spørsmålet er enkelt. Jeg er redd svaret er litt mer sammensatt.

Jørn Lier Horst vant Rivertonprisen i 2013.  (Foto: tb.no)
Jørn Lier Horst vant Rivertonprisen i 2013.
(Foto: tb.no)

Rivertonprisen, «Den gyldne revolver», deles ut årlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur.  Rivertonklubben har også ved noen anledninger delt ut en ærespris og en internasjonal ærespris.

Rivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Forleggerforeningen, Bokhandlerforeningen og De norske Bokklubbene. Rivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren.

For fire av de fem forfatterne som ble nominert i går er spørsmålet fra min kjære leser viktig. Jo Nesbø bryr seg nok ikke i samme grad om svaret vil jeg tro. De fire andre, Roar Sørensen, Gard Sveen, Nikolaj Frobenius og Sidsel Dalen er langt mindre kjent, og et par av dem så godt som helt ukjente navn for de fleste. Også her nasjonalt.

For disse fire tror jeg nominasjonen er en unik mulighet for suksess. Å komme seg opp blant de som faktisk kan leve av å skrive bøker. Men, det er mange fallgruver på veien. For eksempel så tror jeg ikke en slik nominasjon fører til et stort mersalg av den gjeldende tittelen som de er nominert for. Noe selvsagt, men ikke slik at en plutselig er på toppen av salgslistene. Mye avhenger selvsagt av hvor flinke forlagenes markedsfolk er til å bruke nominasjonen i innsalg, men en skal ikke glemme at noen av disse bøkene er over ett år gamle, og da kvier bokhandlere seg for å kjøpe inn noe særlig. Bøker er først og fremst ferskvare. Folk kjøper det som har nyhetens interesse, og om to-tre dager har alle som ikke er spesielt interessert glemt hvem som er nominert. Flinke bokhandlere kan sette opp sjokkselgere i butikken med de fem nominerte bøkene. Det vil hjelpe, men de færreste gjør slikt. Derfor tror jeg ikke vi finner «Smertens Aveny» og «21 dager» på topplistene med det første. Dessverre …

Men … (og det er nå forlagene må kjenne sin besøkelsestid) en pocketutgivelse vil være gull verdt. En pocketbok med «Nominert til Rivertonprisen 2014» på omslaget vil utvilsomt selge bra om den får god plassering i hyllene. Alle som leser bøker kjenner til prisen, og vet den borger for kvalitet. En pocketutgivelse vil også bli mottatt som en nyhet ute i bokhandlerne, og vil være enkel å selge inn etter denne nominasjonen. En rask kikk viser at det kun er Roar Sørensens bok som ikke er utgitt eller planlagt utgitt i pocket. Ikke overraskende ettersom han er den eneste som kommer fra et lite forlag. De andre tilhører Aschehoug, Gyldendal og Vigmostad. Jeg mener Commentum Forlag her må sno seg raskt rundt, og sørge for å få ut Smertens Aveny i heftet format. Det vil bli mottatt med åpne armer hos bokhandlerne. Nominasjonen burde også åpne for et betydelig mersalg med et mulig innpass hos for eksempel Interpress, som leverer heftede bøker til matvarekjedene.

Logo_3Den store muligheten for disse fire ligger nok likevel i det internasjonale markedet. Hele verden elsker nordisk krim om dagen. «Nordic Noir-bølgen» er fremdeles heit ute i verden, og i den forbindelse så finnes det plenty av aktører som er interessert i krimbøker som er nominert som årets beste i Norge. At Jo Nesbø er en av de andre nominerte gir dessuten en pen spinoff-effekt etter mitt skjønn. Rivertonprisnominerte forfattere er ettertraktet ute i verden, noe annet ville vært merkelig. Fire nye og ukjente krimstemmer fra Norge som er nominert som de beste vi har med utgivelser i 2013 … Det selger. Men, de selger seg ikke selv. Også her må forlagene gjøre en grundig jobb. De må ut i skogen å rope om nominasjonen. Komme seg ut på internasjonale bokmesser, og bruke nominasjonen for alt den er verdt. Får du solgt boka til enorme markeder som Tyskland eller England, ja så ruller kronene rimelig kjapt.

En siste ting jeg har lyst til å nevne her er hva en slik nominasjon gjør med et forfatterskap. Dersom forfatter og forlag pleier det riktig så betyr det ekstremt mye. Se bare på Frode Granhus. Et ukjent navn for de fleste da han ble nominert ifjor for «Stormen», hans andre krimbok. Så kommer «Djevelanger» nå i januar og hele bok-Norge tar av fullstendig. Hvorfor? Jo, fordi alle er interessert i en ny utgivelse fra en forfatter som ble nominert til Rivertonprisen. Alle bokhandlerne ønsker tittelen velkommen. Den blir satset på og kjøpt inn i stort. Avisene skriver, og anmelderne hyller. Salget øker. Samtidig så begynner hans backlist å bli solgt inn til flere andre land i Europa. Det er ikke tilfeldig. På disse tider ifjor gav forlaget Granhus sin første bok «Malstrømmen»gratis ut på iBooks. Kan jo være det var et fiffig markedsføringsstunt av Schibsted, men de ville nok ikke gjort det om Granhus hadde solgt noe særlig av tittelen. Rivertonpris-nomineringen gav ham respekt, oppmerksomhet og nysgjerrighet fra et samlet bok-Norge. Det samme kan skje dersom de fire som er nominert sammen med Nesbø benytter tiden og muligheten smart. Men, de klarer det ikke alene. De må ha et forlag i ryggen som er villig til, og som er sterke nok, til å satse BIG! Har de ikke det så bør de vurdere å bytte forlag. Dette er en sjanse de aldri får igjen, og akkurat nå vil nok de fleste ta imot med åpne armer dersom en har noe nytt på gang.

Uansett vil jeg ønske alle fem nominerte lykke til med vel fortjente nominasjoner. Skulle noen klare å fravriste Nesbø prisen, ja så bør iallefall suksessen være innen rekkevidde.