Skjulte norske krimskatter: HOGNE HONGSET

Hogne Hongsets seneste tre krimbøker er alle erketypiske samfunnskritiske krimbøker, der det å belyse tematikken er vel så viktig som å skrive en spennende historie. Det fine med Hongset er at han utmerket godt mestrer å gjøre begge deler samtidig. Hans bøker er utvilsomt krimromaner som vil få deg til å reflektere rundt maktstrukturer, industri, miljøvern og naturvern.

Norsk krim har hatt noen svært flotte år med gode salgstall, flere utgivelser, og svært mange krimromaner oversatt til andre språk. Det florerer av god norsk krim, men jeg tør vedde på at du ikke har lest mer enn 10 prosent av dem. Mange av navnene det hviskes og tiskes om i forlagshus og på messer har du kanskje ikke en gang hørt om. I en serie på åtte innlegg skal jeg presentere dere for åtte skjulte norske krimskatter som jeg mener du bør lese. Høy kvalitet, spennende bøker, og friske forfatterstemmer. De åtte er Ulrik Høisæther, Kjell Erling Bardal, Hogne Hongset, Asle Skredderberget, Sonja Holterman, Erling Greftegreff, Jarle Sten Olsen og Helge Thime-Iversen.

I dag: HOGNE HONGSET

Hogne Hongset (født 1940) er en norsk forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi. Han har arbeidet mange år i oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før han gikk av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitkk som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri og energi. Hongset var i perioden 2013-2014 redaktør for det industrifokuserte magasinet På Spissen, som ble utgitt av Industri Energi.

Hongset debuterte som romanforfatter som 70-åring med spenningsromanen Varsleren i 2010, som var første bok i Traktaten-trilogien. I 2011 kom Skyggen og i 2012 ble trilogien avsluttet med Hevneren. Traktaten-trilogien ble gitt ut på Kagge forlag. I 2015 gav Hongset ut Den femte dykkeren på eget forlag (HOBI forlag). Høsten 2016 kom han ut med spenningsromanen Mafiela, hvor settingen er kraftindustrien. I Mafiela tar Hongset et skarpt oppgjør med kraftbransjen i Norge. I 2019 kom så boka Vindbaroner, der Hongset setter søkelyset på vindkraftbransjen.

Hogne Hongsets seneste tre krimbøker er alle erketypiske samfunnskritiske krimbøker, der det å belyse tematikken er vel så viktig som å skrive en spennende historie. Det fine med Hongset er at han utmerket godt mestrer å gjøre begge deler samtidig. Hans bøker er utvilsomt krimromaner som vil få deg til å reflektere rundt maktstrukturer, industri, miljøvern og naturvern.

Den femte dykkeren (2015)

Jeg var begeistret fra første stund da jeg leste denne boka. Tematikken med nordsjødykkere fasinerte meg, anslaget var hårreisende og dykkerscenene klaustrofobisk spennende. Bokens handling tar utgangspunkt i den britiske veterandykkeren Brian Wilcox som har levd det meste av sitt voksne liv i Norge. Han var med da Ekofiskfeltet ble funnet i 1969 og dykket i norsk sektor i til sammen flere tiår. Han har fulgt rettsakene som dykkerne har anlagt mot staten, helt fram til Høyesteretts dom. Sammen med andre veterandykkere ønsker han en aksjon for å få ny fokus på dykkersaken. Wilcox bestemmer seg for at noen må dø, for at saken skal leve videre. Politiet i Oslo får etter hvert flere dødsfall å etterforske. Har kommersielle interesser tung innflytelse langt inn i det norske statsapparatet?

I min omtale på bloggen skrev jeg blant annet dette:

«Den femte dykkeren oser av kvalitet fra begynnelse til slutt. Glitrende tematikk, god spenningsoppbygging og karakterer vi blir glade i»

Fra MIN OMTALE «Strålende selvpublisert krim fra hongset»

Mafiela (2016)

Et drøyt år etter «Den femte dykkeren» kom «Mafiela» på markedet. Denne krimromanen er et brekkjern inn i den norske kraftbransjens innerste og mørkeste kjellerboder. Det er et skittent og mørkt bilde som skapes av Kraftindustrien, lobbyvirksomhet og politikere i «Mafiela». Kraftmarkedet i Norge ble liberalisert i 1990. Fra da av har kraftbransjen arbeidet systematisk for å presse strømprisene opp til et kunstig høyt nivå. Dette arbeidet fortsetter, med stadig mer kreative løsninger, mener Hongset, og han bruker denne romanen for å sette søkelyset på akkurat dette. Å bruke krimlitteratur for å peke på skjevheter i samfunnet er få forunt å få til, men Hongset klarer det enda en gang med Mafiela.

Handlingen i boka starter med at Dagbladet avslører at tidligere olje- og energiminister Fred Kvarme har hatt store beløp på hemmelige kontoer i Seychellene. Kvarme nekter å kommentere, og mediene spekulerer i hvor pengene kommer fra. Siri Wickstrøm kjenner Kvarmes kone Elisa, og har også hilst på Kvarme. Avsløringen av Kvarmes hemmelige kontorer i skatteparadis utløser dramatiske hendelser, og Siri blir dratt inn i et spill om store verdier.

I min omtale av boka sier jeg følgende:

Hogne Hongset har en veldig fin fortellerstemme. Hovedpersonen, og det dramaet hun gjennomgår engasjerer meg. Jeg trålet gjennom boka på langt kortere tid enn planlagt, og de siste hundre sidene midt på natta. Kunne ikke legge den fra meg før alle spørsmål var besvart.

Fra min omtale «Når krim blir samfunnskritikk»

Vindbaroner (2019)

Den foreløpig siste boka av Hogne Hongset er «Vindbaroner». En skremmende aktuell thriller der Hongset setter søkelyset på vindkraftbransjen. På samme vis som i de to foregående bøkene, så gjør han det med et smittende personlig engasjement og en dybdekunnskap en gjerne kan se langt etter hos andre krimforfattere som forsøker å skrive tematisk samfunnskritikk.

Vindbaroner er en spenningsroman basert på den høyaktuelle debatten om den omfattende vindkraftutbyggingen som foregår over hele landet. Stigende strømpriser utløser et stadig sterkere press for å få bygge vindkraftverk i utørt natur, noe som nå skaper mer og mer motstand i befolkningen. Vindbaroner tar oss inn i en fiktiv, men høyst realistisk utbyggingssak, der «vindbaronen» og lokale grunneiere står mot naturvernere. Store penger er i spill, og utenlandske kapitalinteresser spiller en avgjørende rolle i dramaet som utspiller seg i en bygd i Telemark.

På min instablogg skrev jeg følgende om romanen:

Forfatteren har et brennende politisk engasjement. Rett og slett en strålende bok jeg mener vi alle bør lese, uavhengig av ståsted i Acer-sak, miljøvern, naturvern og vindkraftengasjement. En «must-read» for å si det på godt norsk

Fra omtale av «vindbaroner» på instabloggen min

Bibliotekar Mette Langeland ved Sølvberget i Stavanger framhevet «Vindbaroner» som en av hennes absolutte favoritter fra 2019. Hør hvorfor her:

Når krim blir samfunnskritikk

mafielaDet er en ærverdig gammel tradisjon som holdes ved like når litteraturen setter premisser for samfunnsdebatten. Slik Ibsen i sin tid gjorde ved å rette fokus på kvinnesaken i teaterstykker som for eksempel «Et dukkehjem». Det blir å dra det hele en tanke langt å sammenligne Hogne Hongset med Ibsen, men Hongsets litterære prosjekt står det respekt av. Hans nyeste krimroman «Mafiela» er et brekkjern inn i den norske Kraftbransjens innerste og mørkeste kjellerboder. Det applauderer jeg!

Hogne Hongset har rukket å skrive hele fem spenningsromaner etter at han ble pensjonist. De tre første kom ut på Kagge forlag (Traktaten.trilogien), mens han har valgt å gi de to siste ut på sitt eget lille Hobi Forlag. Det gjør han med brask og bram. «Den femte dykkeren» som omhandler nordsjødykkernes skjebne, kom ut i fjor høst, og har gjort det svært bra. Hongset har kjørt land og strand rundt i bobilen sin og besøkt bokhandlere. Det gav oppsiktsvekkende gode resultater og salg. Boken ble også innkjøpt av flere matkjeder. Med den suksessen i baklomma, har han altså våget seg ut på enda et lignende prosjekt med sin siste kriminalroman «Mafiela«.

La oss si det med en gang … Bokens tematikk bør skremme vannet av deg som er strømkunde, og jeg tviler ikke ett sekund på at Hongset holder seg for god til å krisemaksimere situasjonen. Det er et skittent og mørkt bilde som skapes av Kraftindustrien, lobbyvirksomhet og politikere i «Mafiela», men jeg har selv vært lenge nok i politikken til å skjønne at Hongsets fiktive historie meget godt kan være tett opp til sannheten. Kjenner jeg ham rett så ville han ikke skrevet romanen uten at den var akkurat det. Det er dette som er Hogne Hongsets mål med sine spenningsbøker. Å sette viktige samfunnsspørsmål til offentlig debatt. Det skjedde også etter lanseringen av denne boka i høst, som dere kan lese i denne store artikkelen i VG.

Som sagt så har jeg virkelig sansen for det Hongset holder på med. Å bruke krimlitteratur for å peke på skjevheter i samfunnet er få forunt å få til. Det blir sjelden vellykket. Jeg synes Hogne Hongset kommer unna med det, om enn ikke helt uten riper i den litterære lakken.

«Mafiela» ville hatt godt av et par redaktørrunder til. Hongset skriver omstendelig, og har en lei tendens til å utbrodere en del detaljer som enten er helt uviktige for historien, eller som er sagt flere ganger tidligere. Boken er på 415 sider, men kunne med fordel vært strammet inn til. Da hadde selve spenningselementet i denne romanen blitt drevet mye tydeligere fram. Det ville gått færre sider mellom hver gang noe spennende skjedde.

Samtidig må det sies at Hogne Hongset har en veldig fin fortellerstemme. Måten han bretter ut historien på er kanskje omstendelig, men som leser så lar jeg meg rive med hele veien likevel. Hovedpersonen, og det dramaet hun gjennomgår engasjerer meg. Slekten til avdøde er sammensatt av en rekke spennende personligheter som skaper en mystikk og dramatikken rundt det som har skjedd. Jeg trålet gjennom boka på langt kortere tid enn planlagt, og de siste hundre sidene midt på natta. Kunne ikke legge den fra meg før alle spørsmål var besvart.

Å gi ut på eget forlag vet jeg en del om, og jeg vet hvor mye arbeid det er. Hogne Hongset har gjort en kjempejobb med et flott omslag og profesjonell design, men selve trykket, altså satsen, er gjort av et selskap som driver hovedsakelig med ombrekking av e-bøker. Dessverre gjør ikke den satsen seg like godt i en papirbok. Noen vil mene dette er for pirk å regne, og det er det også … 😉

«Mafiela» er en spennende bok, men kanskje vel så mye en interessant og en viktig bok som bør vekke debatt. Om det i det hele tatt går an å si noe slikt om krimbøker, da. Formatet er ikke det enkleste for å bedrive samfunnskritikk, men de som prøver – og lykkes – bør iallfall få får rungende applaus fra sidelinjen. GODT LEVERT!