maestro – Side 2 – GEIR TANGEN

Sving din hammer, Maestro!

Jeg legger hodet på blokka. Plasserer meg lagelig til for hogg. Maestro kommer som planlagt 25.januar, men med en vesentlig forskjell. Jeg gir ut kriminalromanen på eget forlag. Å gjøre det stuntet er å be om kritikk. Det er en bønn om å ikke bli tatt seriøst i bokbransjen. Likevel velger jeg å gjøre det etter å ha gått mange runder med meg selv, med familien, og med forlaget mitt, Comino. Det er ikke et resultat av uenighet, konflikt eller uvennskap. Tvert imot, min forlegger i Comino er en nær venn som jeg setter høyt. Dette er et resultat av et brennende ønske fra min side om å få gjøre Maestro til mitt eget produkt. Fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Det er bare å finne fram kritikerpennen folkens, jeg er klar. Sving din hammer!

: Den femte dykkeren er et godt eks-empel på en bra utgiv-else på eget forlag.

Folk er kritiske, og med god grunn. Selvpubliserte romaner bærer alt for ofte preg av amatørmessig venstrehåndsarbeid gjennom hele prosessen. Selvtegnede omslag, selfier som pressebilde, WordArt-preg på tittel, billig trykk, wordoppsett i brekking, svak korrektur og språkvask, liten tilgjengelighet og manglende redaksjonelt arbeid. Men, det finnes unntak. Jan Mehlum har gitt ut de fleste av sine krimromaner på eget forlag, og vi ser et økende antall forfattere som tar dette valget. Nå senest i høst den glimrende kriminalromanen «Den femte dykkeren» av Hogne Hongset (omtale kommer snart)

I musikkindustrien har dette mer blitt en regel enn et unntak. I dag eier de fleste artister rettighetene til sitt eget produkt, og gir ut musikken på eget plateselskap. Med dagens teknologi tror jeg det bare vil bli et tidsspørsmål før vi ser noe av det samme innen utgivelse av litteratur. Vi kan se til fagbøker. Det er enormt mange som gir ut sine fagbøker på egne forlag, og som selger svært godt gjennom egne kanaler. Kvaliteten på produktene er jevnt over høy. Bøker innen spesielle fagfelt, selvhjelpsbøker, bøker om jakt og fiske, strikkebøker osv.osv Stadig flere gir ut på egne forlag.

Spørsmålet er hvorfor jeg velger å gjøre dette? Jeg har jo hatt flere forlag på banen som har ønsket å gi ut Maestro. Vel, her skal dere få mine tanker om dette, og etterpå skal dere få en liste over hva en bør og må gjøre om en ønsker å følge i mine fotspor.

*Dette er logoen du vil finne på Maestro i januar.*

Siden sommeren 2012 har jeg jobbet enormt mye med å sette meg inn i alt som har med bokutgivelser å gjøre. Jeg har jobbet masse med markedsføring og distribusjon av bøker. Jeg har drevet denne bokbloggen, skrevet nær 160 bokanmeldelser, hatt mange og lange samtaler med forfattere, forlagsfolk, redaktører, grafikere osv. I tillegg har jeg jobbet som manuskonsulent for både juritzen forlag og Schibsted forlag i flere år. Jeg var vikarierende redaktør på Jørgen Jægers siste bok, Monster, i tre måneder ifjor vinter, og jeg har jobbet tett på min kone Agnes Matre sine bokutgivelser. Jeg tror jeg vet hva som skal til for å få til en god bokutgivelse. Det handler om å kvalitetssikre i ALLE ledd.

Maestro har siden råmanuset var klart hatt i alt 10 kvalifiserte prøvelesere som har kommet med faglige innspill. Krimelskere, forfattere, språknerder og bransjefolk. Den har vært på tre runder med konsulenthjelp i tre ulike forlag. Jeg har selv skrevet om og redigert romanen syv ganger siden jeg var ferdig med råmanuset. Jeg har siden mai hatt en fast redaktør i forfatter Monika Nordland Yndestad, og vi har hatt fire gjennomganger av manuset. Dette er en tjeneste jeg selvsagt må betale for. Monika er innleid av meg. Det samme har jeg gjort med språkvasker og korrekturleser. Jeg betaler for denne tjenesten hos en profesjonell dame med mange års erfaring i faget. Disse to tingene koster, men er ekstremt viktige for at romanen skal bli bra nok.

Gjennom prosessen med utgivelse av Kledd naken i sommer lærte min kone seg å brekke bøker i InDesign, og resultatet av hennes og Fredrik Schmidt Fotlands arbeid ble fantastisk bra. Helproff brekking fra første til siste side. Hun vil gjerne gjøre det samme med Maestro, og da vet jeg at sluttresultatet er i de beste hender. Jeg har leid inn profesjonell hjelp på omslag og design i Vidar H. Andersen, og vi trykker boken på ett av de mest anerkjente norske boktrykkeriene, Grieg Trykk i Bergen. Med andre ord … Kvalitetssikring, kvalitetsikring, kvalitetsikring. Det er dyrt og tidkrevende å være så detaljfokusert og kresen, men produktet skal være godt nok. Det skal være verdt de 349 kronene kunden må betale.

*Maestro blir å finne i alle Norges biblioteker*

Jeg tror av hele mitt hjerte at Maestro ikke ville blitt et bedre produkt om jeg ga fra meg spakene til Aschehoug eller Juritzen. Jeg ville ikke fått mer redaksjonell hjelp underveis, og de hadde ikke brukt mer penger på alle de andre tingene enn det jeg selv har gjort gjennom nystiftede MATA forlag. Jeg ville selvsagt nådd ut til langt flere bokhandlere, og hadde blitt tatt mye mer seriøst, men det har jeg kalkulert inn. Maestro vil få færre lesere på denne måten, men tilgjengeligheten for de som vil ha den skal være god. Jeg vil blant annet sende boken inn til Kulturrådets innkjøpsordning. Har ingen store forhåpninger om å bli innkjøpt, men det inntektstapet tar jeg i så fall. Dette betyr at 700 bøker blir sendt ut til alle landets biblioteker, og eboken vil bli tilgjengelig på ebokbib. Jeg har satt av 200 eksemplarer til markedsføring hos anmeldere, bokbloggere, og som lesereksemplarer til interesserte bokhandlere. Igjen … Dyrt, men viktig. Boken er registret i Bokbasen Mentor slik at den er tilgjengelig for innkjøp i alle landets bokhandlere, og all distribusjon, lagring, frakt, returer og fakturering tar Forlagssentralen seg av. Jeg har som mål at boken skal være like enkel å ta inn for alle bokhandlere som det er å ta inn en Jo Nesbø tittel. Høy tilgjengelighet, enkel bestilling i samme system, rask frakt fra samme distributør som de andre store forlagene, samme bokhandlerrabatter som de store, og (hold dere fast) like gode returordninger. Det skal ikke stå på det.

*Denne boken er et MUST om du vil gi ut selv. Klikk her og kjøp den.*

Har du lest så langt, tåler du litt til. Hva er fordelene da? Så langt i dette innlegget ser det bare ut som om det er en dyr og kostbar reise som fører til massiv kritikk og dårlig boksalg. Dersom boken ikke er god nok så stemmer for så vidt det. Men, jeg mener at Maestro holder mål. Den blir bra til slutt. Fordelen ligger først og fremst i at jeg eier rettighetene til min egen bok. Det er jeg, og bare jeg, som bestemmer over den. Dette gjelder opplag, markedsføring, salgskanaler, billigutgivelser og eventuelle videresalg og oversettelser. Det samme gjelder alt som har med arrangementer og events å gjøre. Jeg er min egen herre. Så har vi det økonomiske. Jeg tar all økonomisk risiko selv (cirka 100.000,-), men også en langt større andel av det aktuelle salget. Direktesalg til sluttbruker er momsfritatt, og i de tilfellene sitter forlaget vårt igjen med hele fastprisen på 349,- som inntekt. Salg gjennom bokhandlere eller nettbokhandlere er momsbelagt, pluss at en gir bokhandlerrabatter, og må beregne utgifter til retur, og der sitter forlaget vårt igjen med cirka 180 kroner pr.salg. Dette er langt mer enn de 15% en vanligvis får i royalty når en har signert for et forlag. Poenget er at jeg gjennom forhåndssalget allerede har tjent inn store deler av utgiftene ved utgivelsen. Det jeg selger fra nyttår og utover våren vil være fortjeneste. (Her har jeg selvsagt ikke tatt med de løpende utgiftene til markedsføring, lagring, distribusjon, regnskap, revisor, abonnement hos Bokbasen osv.) Jeg tror jeg vil komme OK økonomisk ut av det, selv om selvpublisering kanskje medfører et tregere salg.

Den viktigste grunnen er likevel den læreprosessen jeg gjennomgår ved å være med i alle faser av en bokutgivelse. Det er spennende, lærerikt, og det gir meg utrolig mye å få lov til fotfølge babyen min gjennom denne fødselen, og i de første levemånedene etterpå. Jeg har tro på mitt eget produkt, og da vil jeg eie det selv, og selge det selv. Går jeg på trynet er det bare meg selv det går ut over.

Er du interessert? Kunne du tenkt deg å gjøre noe lignende selv? Vel, da skal du få noen tips på veien fra en som har kastet seg ut på dypt vann. Her er 10 punkter på ting du bør (jeg vil påstå MÅ) gjøre om du skal gi ut på eget forlag.

Kjøp boka «Slik gir du ut på eget forlag» av Oddbjørn By. Ikke tenk på å droppe dette punktet. Les boka med lupe! Den er svært nyttig, og har vært helt avgjørende for mine valg. Nettsiden bokarbeid.no gir også mange gode tips.
Du må ha et enkeltmannsforetak med forlagets navn. Dette registrerer du på Brønnøysundregisteret. Det gjøres på Altinn, og er ganske enkelt. Før regnskap (Selv om du ikke må) Alle forlagsutgifter kan føres som fradrag på skatt, mens overskudd beskattes som ordinær personlig inntekt. Vær oppmerksom på at om du selger for mer enn 50.000 kroner i året så er du momspliktig, og må momsregistreres.
Sørg for å ha kompetente prøvelesere til manuset ditt. Ikke nære venner, familie eller slektninger. De tør ofte ikke å være kritiske, og det er faktisk kritikk du trenger. Gode prøvelesere er folk som leser mye bøker, som skriver selv, lærere, journalister, politifolk (krim), og folk som har bøker som arbeidsfelt. For eksempel bokhandlere, bibliotekarer og forlagsfolk. Gjør dette tidlig i prosessen, for eksempel når første råmanus er ferdig. Kjenner du ingen, så legg ut et spørsmål om noen vil på facebookgrupper som for eksempel Skriverne eller Bookf@ce.
Ikke tenk med lommeboka. Vil du tjene penger og bli rik, så finn deg en annen hobby. Vil du gi boka ut så billig som mulig, så la være. Resultatet blir deretter. I denne bransjen betaler du for kvalitet. Så enkelt er det. På et førsteopplag på 2000 bøker betaler jeg til sammen cirka 110.000 NOK for redaktørhjelp i 4 runder, språkvask, korrektur, programvare til brekking, design på omslag, billedrettigheter, profesjonelle pressefoto, distributør, abonnement hos Bokbasen og trykking. Alt koster, og velger en billige løsninger får en et langt mindre salgbart produkt.
Tilgjengelighet er denne bransjens viktigste stikkord. Alt skal være enkelt, raskt, effektivt og aller helst uten risiko. Jeg snakker nå om salg til bokhandlere. Din lokale bokhandel vil nok ta inn boka di uansett, men skal du få boka ut til resten av Norge må du bare gjøre knefall for ordningene som gjelder. Rundt regnet 45-50% rabatt på fastpris til bokhandelen. Muligheter for full retur av bøker dersom salg uteblir. Enkel bestilling i samme bestillingssystem som de andre forlagene bruker. I Norge er dette hos Bokbasen Mentor. Lagring og distribusjon hos en av de tre store distribusjonselskapene i Norge. Forlagssentralen (FS), Fagbokforlaget (FB) eller Sentraldistribusjon (SD). Koster litt, men egentlig er dette mye billigere enn folk tror.
Tenk nøye gjennom hvordan boka di skal se ut etter ombrekking. Finn bøker i bokhylla som du syntes var fine, lettleste eller «gode å holde i». På romaner er smussomslag et must. Alt annet ser dessverre billig ut, men mange glemmer at innmaten er like viktig. Bruke en skrifttype og størrelse i settingen som gjør at det er behagelig å lese. Ikke ha for smale marger. Tillate seg å ha mye luft selv om det betyr flere sider, og med det større trykkeutgifter. Finn en bok du liker. Se på kolofonsiden, og kopier det de har brukt. (Jeg har for eksempel brukt Frode Eie Larsens, Englefjær, som mal på skrifttype og skriftstørrelse, mens jeg har brukt Kledd naken som mal på innbinding, format, papirkvalitet, omslag osv.)
Du må tåle å markedsføre deg selv. Ingen kjøper en bok de ikke vet om finnes. Når du gir ut på eget forlag er det ingen som gjør denne jobben for deg. Du må gjøre den selv, og det forstår folk. Du plager dem ikke. Lag bestillingsliste tidlig på forhåndsbestilte eksemplarer. Dette er din trygghet. Dette er inntekter du vet du vil få inn, og de kan danne et økonomisk fundament til å tørre å hive deg utpå. Bruk sosiale medier aktivt. Kjør Forfatterblogg, Instagram, Snapchat, LinkedIn, Twitter og Facebook. Ikke skulk unna på dette arbeidet. Det er her jobben gjøres, for det er gratis markedsføring. Du må selge seriøst mange bøker for å kunne forsvare utgifter på avisannonsering, tv-spotter eller jingler på radio.
Stikkord : YES-MAN! Du må være positiv og raus i alle settinger. Ingen leser bøker av drittsekker som er høye på seg selv, og som ikke unner andre suksess. Slenger du ut negativitet rundt din egen utgivelse (svake anmeldelser, klage på dårlig salg, manglende respons hos bokbransjen) så sprer den dritten seg lynkjapt. Men, det fine er at det samme gjelder for positivitet. I stedet for å si at «boka mi har kun solgt 500 ex. Det er umulig å komme inn hos bokhandlere. Bare to butikker i Oslo har den». Så snur en dette til noe positivt. «YES! Boka mi har allerede solgt dobbelt så mye som en gjennomsnittlig debutant. En fjerdedel av opplaget er utsolgt. I dag fant jeg boka mi hos ARK på Bekkestua og på Vinderen i Oslo. Tusen takk til alle sporty bokhandlere som tør å satse på meg. Stolt!» Slikt skaffer deg venner, heiagjenger og framsnakkere. Folk oppfatter deg som raus, og de ser med en gang mer positivt på bokprosjektet ditt.
Forskjellen ligger i de små detaljene. Lag en proff og skikkelig logo til forlaget, opprett firmamail og kjøp opp domenet til forfatter eller tittel. Lag flotte nyhetsbrev, og send ut tidlig for å forberede bokhandlerne på hva som kommer og når. Ta skikkelige pressebilder. Bruk tid på å gjøre vaskeseddelen god. Hent inn blurber fra prøvelesere som har et visst navn eller posisjon, og bruk dem på omslaget. Sørg for at designeren er skikkelig proff og vet hva som selger. At du synes tegningen til niesen din på 14 år er så fin hjelper ikke, for bokkjøperne dine vet ikke hvem hun er.
Til sist. Aldri vær kjip og gnien. Gi bort bøker til alle som kan hjelpe boka opp og fram. Send til alle redaksjoner innen media for anmeldelse. Let opp bokblogger som du liker, og tilby dem gratis lesereksemplar uten forbehold. Send til organisasjoner, lag og foreninger som måtte være innenfor interessefeltet til bokens tema. Kledd naken ble for eksempel sendt til voldtektsmottak og til fagpersoner som har uttalt seg om tematikken tidligere. Tilby lesereksemplar til alle bokhandlere. Jungeltelegrafen er nemlig den aller viktigste salgskanalen du har.

Så, da var katten ute av sekken. Maestro kommer 25.januar på MATA forlag i Haugesund. Det blir en kvalitetsutgivelse, og jeg gleder meg til boken får møte sine lesere landet rundt. Spre det glade budskap, eller sving hammeren. Det er ditt valg. jeg skal tåle begge deler. BESTILL MAESTRO HER!

Et halvt år til med arbeid

Maestro er et halvt år unna bokhyllene. Flere og flere ønsker å tegne seg opp på listen over dem som vil ha den i posten fra meg på lanseringsdatoen. Det føles litt rart å forhåndsselge en bok som ikke er ferdig … Samtidig gjør akkurat det at både jeg og min redaktør Monika Nordland Yndestad legger oss ekstra hardt i selen for at folk ikke skal bli skuffet. «Men, hva er det du jobber med nå da, er ikke boken ferdig?» spør folk meg … Vel, her er en liten sniktitt inn i en forfatters hverdag ETTER en er antatt.

«Gratulerer med å bli antatt. Gled deg, det er NÅ arbeidet virkelig begynner» skrev forfatter Tom Egeland på veggen min i mars. Han utdypet det for en uke siden i en personlig melding. Han hevder at det er den jobben han gjør i akkurat denne fasen som er den jobben han elsker i prosessen. «Det er da en kan gjøre alle ordene om til litteratur» mener Egeland.

Ja, det er det … Han har helt rett, men du verden så mye jobb det er.

Etter en er antatt så blir en satt i kontakt med en redaktør. Redaktøren leser gjennom manuset ditt slik det framstår da du leverte det inn til vurdering. Selv er jeg så heldig at jeg har fått en svært dyktig og pirkete redaktør i den prisvinnende krimforfatteren Monika Yndestad. Alle forlag har stort sett gode redaktører som gjør en kjempejobb i samarbeid med forfatteren. Dette er en beinhard jobb som er krevende, og som en får lite eller ingen kreditt for når boken først er utgitt. Jeg fikk selv prøve ut denne jobben da jeg vikarierte i to måneder for Anne Kristin Strøm i juritzen forlag på Jørgen Jægers kommende krim «Monster».

*Å gå gjennom manuset for femte gang kan være litt av en prøvelse!*

Hva er det en redaktør gjør? Jo, som sagt, i starten så leser han eller hun manuskriptet, og gir framovermeldinger til forfatteren. Peker på gode eller svake deler av romanen. Kommer med tips til hva forfatteren bør gjøre for å få historien til å henge bedre sammen. Det kan være karakterer som bør gjøres tydeligere, fjernes eller gis andre egenskaper. Det kan være løse tråder i manuset. Det kan være partier der driv og spenning forsvinner, og en må legge inn nye scener som får opp igjen tempoet. Eller fjerne dem for samme formål. Som dere forstår … Det er gjerne de store linjene en tar først. Men, samtidig så jobber en kontinuerlig også med mindre avsnitt der ting ikke er bra. Det er like greit å påpeke ting en ser med en gang, ellers går det kanskje i glemmeboka til neste gang.

Så kommer første redigering på epost til forfatteren. Da begynner jobben for hans del. En skal skrive om romanen i takt med det redaktøren har påpekt. I denne delen av prosessen har ofte forfatter og redaktør tett kontakt. En ringes og mailes for å diskutere hvordan en skal løse store og små floker. Nye scener skrives, andre tas bort. Veldig mye må skrives om. For min del i Maestro har vi hatt hovedfokus på synsvinkel i første gjennomgang. Jeg har gjennomgående hatt opptil flere synsvinkler (Hvilke øyne vi ser historien gjennom) i samme kapittel. Et typisk eksempel er dialoger der to av hovedpersonene snakker sammen, og jeg som forfatter har latt leseren få vite hva begge tenker. Det funker dårlig. Leseren blir forvirret, og det blir ikke bra. Jeg har hatt scener der jeg har fulgt en person inn i scenen, og en annen person ut av den. Ikke bra. I tillegg har redaktøren min tatt tak i subplottet og sagt ganske rett ut at det fungerer ikke slik det står. Det bremser handlingen på steder der det er viktig at tempoet holdes oppe. Her må det gjøres så omfattende endringer at vi har valgt å la alle disse kapitlene ligge foreløpig, for så å ta dem for seg selv i neste gjennomgang.

Min fantastiske redaktør Monika Nordland Yndestad. Forfatteren av "Jentene fra baletten" og "Gapestokk". Foto: Bergen Bibliotek — Min fantastiske redaktør Monika Nordland Yndestad. Forfatteren av «Jentene fra baletten» og «Gapestokk». **Foto: Bergen Bibliotek**

I denne delen har jeg blant annet skrevet en helt ny start (som dere kan lese om dere vil nederst i blogginnlegget) ettersom den jeg hadde satte fokus på en person som ikke var hovedpersonen i historien. Det er jo strengt tatt en nybegynnerfeil, men slik er det … Samtidig, mens en leser og jobber gjennom for første gang ser en ting som ikke var så bra som en først trodde, og da går en gjerne inn og endrer disse. Men, det er viktig at en ikke gjør masse som redaktøren ikke har påpekt. Da får jo hun/han en helt ny roman å forholde seg til, og det er ikke meningen.

Når denne jobben er gjort går det omskrevne manuset tilbake til redaktøren. Første redigering er ferdig. Så leser redaktøren gjennom på nytt. I den delen setter en gjerne fokuset på noe nytt. Kanskje er det å kutte i tekst. For min kone sin del var det der fokuset lå i andre del. Hun måtte kutte hele kapitler og lange sekvenser for å øke tempoet og intensiteten i historien. (Hennes andre bok «Kledd naken» kommer 18.september) Jeg gruer meg litt til denne delen fordi jeg vet det er så mye. For eksempel så vet jeg at det fra side 80 til side 160 er nesten hundre sider med folk som går ut og inn av kontorer og babler sammen uten at det skjer en dritt. Slik kan vi ikke ha det. Den delen må komprimeres og/eller kuttes ellers tar leseren livet av seg i ren kjedsomhet. Kanskje må det legges inn nye spenningstopper her som ennå ikke er tenkt ut eller skrevet? Hvem vet? Lange meningsløse dialoger må bort. Er det ikke livsviktig for selve handlingen eller for karakterbyggingen, så skal det bort. Jeg vet for eksempel at jeg har en «skyggescene» der hovedpersonen min Viljar Ravn Gudmundsson skygger en mystisk person i gud vet hvor mange sider, og det er bare gjort for å forsterke mistanken mot denne personen. Har INGENTING med den egentlige handlingen å gjøre. Rimelig sikker på at den scenen er borte vekk når vi kommer til 1.februar. Men, det er ikke bare store kutt som gjøres. Også mindre. Jeg skrev for eksempel en halv side om hvordan politistasjonen i Haugesund så ut fra utsiden …. Helt unødvendig og ganske meningsløst. Det holder med en linje eller to.

I tredje, fjerde og kanskje femte runde mellom redaktør og forfatter begynner en å gå mer og mer ned i detaljer. Små setninger som må skrives om eller fjernes. Datoer som ikke stemmer. Tunge setninger som gjøres enklere. En finpusser og vrir på manuset helt til både redaktør og forfatter er fornøyd. Det som er litt viktig å tenke på i prosessen er at det likevel er DIN roman, ikke redaktørens. Det betyr at dersom dere er uenige om noe, så er det forfatteren som bestemmer. Jeg har allerede i første gjennomgang som jeg holder på med gitt beskjed til redaktøren om partier, setninger eller sekvenser jeg vil beholde slik de står. Kanskje forsvinner de senere, kanskje ikke. Det er jeg som avgjør det.

Det er dager en helst bare vil snu seg mot veggen, gråte en skvett, og glemme hele greia .... — *Det er dager en helst bare vil snu seg mot veggen, gråte en skvett, og glemme hele greia*

Når arbeidet med redaktør er ferdig sendes manuset til språkvasker. Han eller hun er et petimeter når det kommer til språk, og her rettes det i alle skrivefeil, tegnsettingsfeil, dårlige setninger osv.osv. Denne sendes tilbake til forfatteren, som da må gå gjennom romanen enda en gang. Nå med fokus på mikroplanet. Bittesmå detaljer som kan være forskjellen på om en utgivelse blir tatt seriøst eller ikke. Dette er pirkearbeid, og en tålmodighetsprøve. Her nytter det ikke å tenke pytt pytt … Her må du være våken når du jobber. Ved slutten av denne prosessen er arbeidet så godt som i boks for mange forfattere. Herfra tar forlaget seg av resten, men i noen forlag må forfatteren inn også etter brekking. (Å sette opp hver side som en bokside). Kikke på orddelinger, marger, luft mellom avsnitt og lignende. Skal en gjøre endringer nå, så må de være så små at brekkeren slipper å sette opp hele boken på nytt. Det betyr at en kan ikke plutselig komme på at en vil skrive inn et nytt avsnitt et sted eller stryke et annet.

Til slutt så tar de fleste gode forlag forfatteren med i arbeidet med omslag, design, baksidetekst, tekst på innbretter osv. Men, forfatteren kan ikke lenger KREVE så mye. En får være med, og en får komme med innspill, men det meste bestemmer forlaget. Vi har sett noen grusomme eksempler den siste tida på forlag som har latt forfatteren få bestemme design av omslag, der resultatet har vært så amatørmessig at en mister all lyst til å lese boka.

Så er det bare å vente på at suksessen eller fiaskoen skal slå inn. Uansett resultat. På lanseringsfesten er det forfatteren som er stjerna på scenen. I bakgrunnen står det kanskje en redaktørdame, en forlegger, en ombrekker, en designer og en salgskonsulent og smiler. De entrer ikke scenen. For dem er nesten all jobben gjort. Babyen er født, og må klare å stå på egne ben. Noen står fjellstøtt, mens andre går i rett i knestående eller sjangler seg videre med skadeskutte vinger.

Sånn … Ble du noe klokere? Iallfall et langt svar til alle dem som måtte tro at de får lov til å sniklese Maestro allerede nå. Jobben min er såvidt begynt. Vil du lese de ti første sidene av romanen min slik de fremstår i dag, så skal du få en sniktitt under her. Får du lyst til å lese resten av romanen når den kommer så sett deg opp på lista mi ved å trykke HER. Da får du den signert med personlig hilsen fra en dødssliten men lykkelig forfatter.

God JULi da folkens 🙂

F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5

Alt jeg ser er navlelo …

Dette er ikke meg ... Men, fokuset er det samme! — *Dette er ikke meg … Men, fokuset er det samme!*

Ikke så rart egentlig, ettersom jeg stort sett bedriver navlebeskuing om dagen. Det er ikke spesielt sunt for et allerede godt utviklet ego, men vanskelig å unngå. I dag har jeg forsøkt å ta livet mitt tilbake. Heve blikket, og plukke opp igjen gode gamle vaner. Lese en god krim i godstolen. Ta en joggetur. Snakke med folk rundt meg om andre ting enn min egen bokutgivelse. Det har vært deilig. Selv om det er gøy å bli forfatter, så er det en boble som har godt av å bli stukket hull på med jevne mellomrom.

Dere har kanskje sett det. At det har vært null fremdrift på lesingen. Ingen nye anmeldelser på aldri så lenge. At det eneste dere ser til meg på facebook, twitter og instagram er småpinlige forsøk på å selge inn et produkt som fremdeles er ni måneder unna. I natt ble det faktisk befruktet nye menneskeliv som kommer til å se dagens lys før Maestro gjør det. Jeg er med andre ord lovlig tidlig ute med å framsnakke meg selv, og studere ansamlingen av navlelo. Ikke bra;)

Men … så er det slik at når en har jobbet i fem år med et prosjekt, og endelig ser en målstrek i det fjerne, ja da er det lett å juble i tidligste laget. I dag tok jeg konsekvensen av dette, og fant fram igjen smilet og de sosiale antennene. Klarte faktisk å la være å springe som en türk for å finne mobilen hver gang den plinget for at det kom inn en ny bestilling. Lot det bero, og kjørte et par oppsamlingsheat i stedet. Klarte å la være å sjekke facebook hvert femte minutt for å se om det var flere likes, sjekke status, eller kikke etter om det var flere meldinger på gang. I stedet har jeg kost meg med kaffe, helligdagsro i stua, Frode Granhus sin «Djevelanger», og som sagt en lang joggetur i friluft. Det er befriende.

Ikke spesielt sunt når alt i livet handler om en eneste ting. På tide å stikke hull på bobla ...? — *Ikke spesielt sunt når alt i livet handler om en eneste ting. På tide å stikke hull på bobla …?*

Jeg vet ikke om det er slik alle forfattere har det? At de plutselig oppdager at de er blitt så høy på seg selv, at de har glemt at ikke alle synes det er rasende festlig å bli spammet med utallige meldinger som alle handler om deg og ditt bokprosjekt? Mulig at det er helt vanlig. Mulig at det er voksesmerter som en går av seg med litt rutine. Mulig det bare er meg det er noe fatalt galt med? Uansett … Jeg vil ikke ha det slik. Ønsker ikke at folk skal gå dritt lei mange måneder før jeg skal i ilden. Tenker med forferdelse på at jeg faktisk har sendt private meldinger til venner og kjente med opplysninger om hvor de kan bestille boka mi, men glemt helt å spørre hvordan DE har det. Om det går bra etter operasjonen? Om babyen har begynt å gå sine første skritt? Om vi skal møtes over en øl en dag? Om den nye jobben er interessant og utfordrende? Om en kom i mål på Bergen halvmaraton på ny pers slik en håpet? Jeg får en flau smak i munnen bare ved tanken. Kanskje ikke så rart mange av dem ikke har svart meg …

Forhåpentligvis bærer de fleste over med nykkene mine. For syv år siden ble de pepret med meldinger og invitasjoner til lokalrevy. For seks år siden dukket jeg opp alle steder hvor det var et kamera for å fortelle om mitt maratonprosjekt der jeg skulle springe inn penger til Unicef. For snart tre år siden dreide alle mine henvendelser til venner og kjente seg om Agnes sin debutroman «Stryk meg over håret«. Så var det denne bokbloggen som ble viet all oppmerksomhet, og nå altså min forfatterdrøm som endelig går i oppfyllelse … Jeg skjønner at folk kan bli litt lei av trynet mitt, for å si det slik. Men … Det er bare slik jeg er. Når noe engasjerer så får jeg totalt tunnelsyn. Ser ingenting annet enn det jeg holder på med, og forventer selvsagt at alle hyler begeistret som 14 årige jenter på vei mot scenen foran en Bieberkonsert. Jeg er et 100% menneske, og jeg er gift med ei dame som også er det. Da blir det MYE til tider.

Mine nærmeste venner flirer, rister litt oppgitt på hodet, men bærer over med at jeg er den jeg er. Verre er det nok med menigmannen i gata. De må jo tro at jeg ikke ser annet enn meg selv, og kanskje er det langt nærmere sannheten enn jeg liker å tro. Jeg befinner meg iallfall utvilsomt på toppen av Maslows behovspyramide. Det er selvrealisering for alle penga. Jaja … Litt selvransakelse er sikkert helt på sin plass. Jeg trenger en pause fra meg selv og mitt eget ego, og lover derfor at dette er det siste innlegget på en stund der jeg linker opp til at du kan bestille boken min. Jeg løfter i stedet blikket og ser fremover. Snart er det sommer, og deilige late dager i sola venter. Arbeidet med Maestro starter trolig ikke før ferien er på hell. Fram til da skal dere, og jeg, få et sårt tiltrengt friminutt. Jeg gleder meg til å finne tilbake til lesegleden og gleden av å være verdens heldigste mann i verdens rikeste land. Det er på tide å gi, og ikke bare ta. Fra nå av er det bokbloggeren dere vil møte her inne, ikke forfatteren.

Det er nok selvfokus nå. Løft blikket Tangen, og se verden.

(og i det sekundet jeg skal til å publisere dette innlegget oppdager jeg at jeg har skrevet et helt blogginnlegg om … MEG SELV!) Er det mulig …?