Den blinde guden er Chris Tvedt og Elisabeth Guldbransens oppfølger til kriminalromanen Av jord er du kommet. En helt grei debut av forfatterekteparet blir fulgt opp med en suveren andrebok. Det var en sann fryd å lytte til Lasse Lindtners stemme som gav liv liv Tvedt og Guldbransens rike persongalleri. Jeg kjedet meg ikke ett eneste sekund. Både tempo, plott, spenningskurve og språk er strammet inn og finpusset. Den blinde guden framstår tett opp til det jeg vil kalle en komplett kriminalroman.
Det er ingen selvfølgelighet at en vil klare å følge opp en suksesshistorie slik ekteparet gjør med denne boken. Det var mange som var både nervøse og skeptiske på forlagshuset Cappelen foran utgivelsen av deres første krim sammen. Så skeptiske var de at de faktisk utelot Elisabeth fra omslaget. Chris Tvedt hadde nylig vunnet Rivertonprisen for sin siste bok om advokaten Mikael Brenne, og så skulle han plutselig skifte både hovedperson og form på sitt forfatterskap. Det var drøyt. Det kreves litt pubertalhår på strategiske steder for å tørre å gjøre et slikt stunt. Så lykkes han til de grader, og etter å ha lest bok nummer to fra forfatterne Tvedt & Guldbransen vil jeg faktisk si at det var en nødvendig vitamininnsprøyting i bergenserens forfatterskap at kona kom inn i manesjen og tok grep. Fremdeles står hun med liten skrift under ektemannen. I 2014 er slikt bare teit, så dersom dette ikke er ekteparets eget ønske håper jeg Cappelen snarest legger fra seg det smålige skillet.
Ekteparet skriver så det gnistrer av tastaturet. Historien har så mange lag av gåter og mysterier at det er en fryd å lese. I tillegg problematiserer forfatterne den skjøre linjen mellom helt og skurk, håndhever og lovbryter, god og ond. Dette gir romanen en ekstra dimensjon som er både interessant og spennende. Tankespinnene og de faktiske gjerningene som utspiller seg i boka utfordrer meg som leser, og gjør meg til et klokere menneske. Ikke verst av en kriminalroman.
Det er ikke ofte at jeg hevder noe nærmer seg en komplett kriminalroman. Da skal det ikke være mange svake punkt å ta tak i. Jeg finner egentlig bare ett, og det er at vi vet så tidlig hvem forbryterne er, og det tar noe av spenningen bort fra selve etterforskningen. Heldigvis blir det forfattergrepet erstattet av en del thrillerelementer som tar vare på spenningen, samtidig som spenningen øker i intensitet i alle subplottene. Dessuten er det altså i etterforskningen av denne forbrytergjengen at vi finner dette elementet som lokker frem våre egne tanker rundt etikk og moral. Som helhet blir derfor romanen både spennende og interessant hele veien fra første til siste side.
En advarsel er imidlertid på sin plass. Det er nesten en umulighet å lese denne romanen uten å ha lest forløperen Av jord er du kommet først. De henger svært tett sammen, og mye av etterforskningen rundt det uløste i første bok fortsetter i denne boken. Det samme forstår jeg skjer også i den høstferske romanen fra Tvedt/Guldbransen, Djevelens barn. Epilogen på Den blinde guden kunne vært prologen på Djevelens barn. Disse tre romanene MÅ LESES I REKKEFØLGE for å få maksimalt ut av leseopplevelsen. Historiene henger nøye sammen og karakterene utvikler seg dramatisk i takt med den opprivende handlingen i bøkene.
På bakgrunn av dette vil jeg derfor ikke si så veldig mye om handlingen i Den blinde guden. Nesten uansett hva jeg sier, avslører jeg viktige detaljer fra første bok. Jeg hater slike spoilere selv, og ber derfor om forståelse for manglende handlingsreferat her. Det eneste jeg kan si er at dette forfatterprosjektet får min sterkeste anbefaling etter å ha lest denne boken. Det er et drama så intenst, ekte, spennende og utfordrende at det vil forundre meg stort om ikke noen produsenter tar tak i det og lager TV-serie. Bøkene er som skapt for TV, og jeg kjenner jeg kribler i kroppen bare ved tanken på å få se Edvard Matre og Tommy Bergersen i levende live på skjermen. I tilfelle en TV-produsent ser dette … Kan du være så snill å gi rollen som Tommy til Stig Henrik Hoff? Fy flate så bra han ville vært i den rollen!
Jeg har dessuten en bekjennelse å komme med. Jeg har gjort en dødssynd i vår familie. Jeg «glemte» å avbestille Djevelens barn som månedens bok i Tanums krimbokklubb. Tilgi meg … 😉
Min anmeldelse av første bok i serien:
GEIR TANGEN 