julegavetips – GEIR TANGEN

God norsk krim til jul

2016-12-16-1

Vi er inne i tiden da alle norske bloggere, anmeldere og forfattere velger ut sine favoritter av årets bøker som de presenterer for sine lesere. Siden jeg havner i alle tre kategorier, kan jeg selvsagt ikke være noe dårligere. Mine fem tips til julegave til krimelskeren blir presentert i dette innlegget. Jeg elsker norsk krim, leser svært mye norsk krim, og har derfor valgt meg ut de fem norske krimbøkene som jeg mener var de beste i året som gikk.

Det bør vel nevnes at det er en god del norske krimbøker som jeg ikke har rukket å lese enda. Unni Lindell, Anne Holt, Chris Tvedt, Hans Olav Lahlum, Jørgen Brekke og Gunnar Staalesen har for eksempel alle gitt ut nye krimbøker i år med glitrende anmeldelser i avisene. Så lenge jeg ikke har lest dem, kommer de heller ikke med på min liste Min liste er utarbeidet etter mine egne favoritter i året som gikk. Fem kandidater som alle bør være brennhete med tanke på nominasjon til Rivertonprisen i mars.

Listen er ikke rangert selv om den er nummerert, bare så det er sagt. Ved hvert bilde følger det en tekst der jeg forteller hvorfor jeg mener akkurat denne boken fortjener å være en gave under juletreet til krimelskeren. Klikker du på bildet vil du komme direkte til en bestillingsside på Haugen Bok. Jeg er ikke sponset av dem, men vet at de leverer hyperraskt, og at du derfor trolig vil rekke å få bøkene i postkassen din før julefreden senker seg til neste helg.

Marit Reiersgård – Paradisbakken

Denne sprudlende dama fra Lier skriver bedre og bedre krimbøker. Hun ble Rivertonnominert for sin forrige bok om politiettrforskerne Verner Jakobsen og bitte Røed «Jenta uten hjerte», og jeg har tidligere snakket varmt om hennes første krim «Stolpesnø». Med årets utgivelse «Paradisbakken» har hun tatt enda et steg i riktig retning. Fortettet, spennende, godt driv, artig mysterium og en svært spennende avslutning. Jeg leste boka på litt over ett døgn, og det er ikke ofte jeg lar meg fenge slik. Marit Reiersgård har alltid vært språklig svært dyktig, men i «Paradisbakken» er også krimplottet glitrende underholdning. Vil du gi en krimroman som holder høy litterær kvalitet i tillegg, ja så er dette absolutt et godt tips.

Jan-Erik Fjell – Lykkejegeren

En av to seksere jeg har gitt på terningen til norske krimromaner i år. Utvilsomt min store favoritt i året som har gått. Fjells femte bok om Kripos-etterforsker Anton Brekke er uten sidestykke hans klart beste krimroman så langt. Den er nervepirrende, engasjerende, spennende, interessant, mystisk og fullspekket av strålende karakterer. Ikke minst gjorde bihistorien fra Las Vegas på 1970-tallet noe med meg som leser. Det er fem måneder siden jeg leste boken, og fremdeles kan jeg gi et detaljert handlingsreferat. Ja, jeg kunne holdt et helt foredrag på en og en halv time om alt som er bra med denne krimperlen. Språket, plottet, karakterene, mysteriet … Dette er en bok i WOW-kategorien for meg. Dette er en god bokgave til krimleseren som er litt frelst i gamle biler, høy sigarføring, lekre damer og som har en hang til gambling.

Øistein Borge – Den syvende demonen

Jeg håper Font Forlag vet hvilket kupp de har gjort ved å satse på denne forfatteren. Hans debutkrim er en soleklar favoritt til neste års «Nytt Blod»-pris. Jeg klarer ikke helt å se hvem som skal kunne utfordre ham på den lista. Dette er første bok i en serie, og neste bok kommer allerede nå i vinter/vår. Boken bærer overhodet ikke preg av å være skrevet av en krimdebutant. Plottet er så snedig, utspekulert og ambisiøst at det krever mot å sette det ut i livet. Språklig henger lista svært høyt. Dette er en forfatter som oser av fortellerglede og fortellerevne. Mysteriet stifter deg fast til boksidene, og helten som etterforsker er en fyr vi blir svært glade i. En god og svært sterk politi-karakter. Åpningsscenene er heftige, og boka har svært godt driv. Skildringene fra vakre Provence lokker og lurer oss frankofile, men det er likevel selve krimhistorien som fenger mest. Min andre sekser på terningen i år.

Torkil Damhaug – En femte årstid

Denne boka figurerer vel på så godt som alle lister i år. Den er ikke oppskrytt. Det er en annerledes krimbok. En bok for den kresne leseren. Damhaug er svært litterær, og han bryter med de fleste konvensjoner om hvordan en skal skrive krimromaner. En langt mer vellykket variant av «den upålitelige fortelleren» enn for eksempel «Hviskeren» av Karin Fossum etter min mening. Boken er creepy, og spenningen ligger som tåkebanker over boksidene. Jeg personlig trekker litt for en hasardiøs avslutning som jeg ikke helt klarer å tro på, men boken fenget meg og fengslet meg fra begynnelse til slutt. En opplagt kandidat til Rivertonprisen for 2016. I og med at han har fått den før, så skal det alltid litt mer til å få den igjen, men Damhaug har virkelig gitt leseren noe å tygge på med denne romanen. En bok som kryper inn under huden på deg, og som blir der.

Tom Kristensen – Pandora

Snakker vi norske thrillere så er det ingen over, ingen ved siden, og ingen i nærheten av Tom Kristensen. Årets utgivelse ,»Pandora» var en gyser fra første side. Høyt tempo, internasjonalt miljø, storpolitikk, terror, flukt, jakt, drap … You name it, Tom Kristensen has it. Her går det unna så det griner i svingene. Boka er samfunnsmessig høyaktuell, og den klarer også på et finurlig vis å presentere dilemmaene vi i vesten står ovenfor i kampen mot terror. Det er vel få bøker jeg har kost meg slik med å lese i år som denne thrilleren. Her er det høyoktan og flybensin som gjelder. En må være beredt på å bli sendt ut på en heseblesende reise gjennom flere verdensdeler, og med en antagonist som virkelig får det til å gå kaldt ned over ryggen på deg. Vi håper at virkeligheten i terrorbekjempelsen er langt unna dette scenarioet, men aner at det er faretruende nært opptil hva som faktisk kan og vil skje. Boken er en tankevekker. Jeg trekker også her for en avslutning som ikke står helt i stil med resten. Men spennende er det!

PS! Å presentere slike lister er alltid litt ekkelt. Jeg har flere gode forfattervenner som jeg gjerne skulle gitt en plass på lista. mange savner nok navn som Jørn Lier Horst, Tom Egeland, Gard Sveen, Ingar Johnsrud, Lene Lauritsen Kjølner og Jørgen Jæger her. Alle har gitt ut nye bøker i år, men etter min mening når ingen av disse bøkene opp til disse fem, så får det heller våge seg at jeg kan se langt etter å bli framsnakket av disse i tiden som kommer 😉

PSS! Ingen av disse fem bøkene er den mest spennende boken jeg har lest i år. Den prisen går til Ørjan Nordhus Karlssons «Speilets bakside». En science fiction-roman av et enormt format. Like god som første bok i serien «Huset mellom natt og dag». Men, det er ikke krim, så da kommer ikke tipset med her … (Eller forresten, det gjorde det visst likevel)

Terningkast 6

Her er 12 bøker som jeg har gitt terningkast 6 inne på bokelskere.no etter at jeg begynte som bokblogger. Dette er strålende bøker som jeg trygt kan anbefale under juletreet, og de finnes i alle nettbutikker. Vil du gi noen en fantastisk leseopplevelse så er det disse du bør gå for etter min mening. (Et par av valgene er jo litt subjektive, men men …)

Flere krimtips til julegaver 2013

For noen dager siden så presenterte jeg en rekke julegavetips til krimelskere. Åtte i tallet. Vi nærmer oss julaften, og det er på tide å presentere de siste seks dersom dere skal få tid til å få de i hus før jul. Jeg reklamerer ikke vanligvis på bloggen min, men akkurat nå føler jeg for å minne folk om at nettbokhandelen Haugen Bok er helt fantastiske på rask levering.

Å finne bøker til andre er egentlig litt håpløst fordi en vet aldri hvilken smak de har. Når det gjelder krim og thrillere så er undersjangerne så mange og komplekse at det skal godt gjøres å finne den perfekte match mellom leser og krimelsker. Derfor har jeg gitt dere ett godt tips innen hver undersjanger.Alle bøkene er lest av meg, og du finner linker til mine anmeldelser ved å klikke på tittelen:

9. Bokseriepakke

JUSSI ADLER-OLSEN – AVDELING Q

Ja, noen synes kanskje det er litt stusselig å gi bare en bok til jul. Da er det en god idè å gi en bokpakke. Alle bøkene i en krimserie for eksempel. Jeg vet iallfall at jeg ville blitt elektrisk av å få noe sånt til jul … Her er tipset enkelt. Ingen slår serien til Adler Olsen i kvalitet, spenning, humor, action og bitende samfunnskritikk. Han har gitt ut fem bøker i serien så langt, og jeg har lest dem alle. Ved å klikke på tittelen kommer du til min anmeldelse. Kvinnen i buret, Fasandreperene, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco-effekten. Hver og en av dem en sann nytelse å lese.

En ting er at bøkene er usedvanlig spennende. En annen ting er at du vil få bli kjent med verdens herligste romanfigur etter min mening. Hafez Al-Assad.

Hafez Al-Assad traff meg som et godstog fra første stund i Jussi Adler Olsens Avdeling Q-debut «Kvinnen i buret«. Hans fantastisk naive troskyldighet er bare en maske, det skjønner vi nå. Under den ligger en skarpsindighet som ville fått Sherlock Holmes til å rødme. Likevel så er det alle hans ordspill med kameler, og hans stadige språklige misforståelser som skaper karakteren til noe helt spesielt.

Jeg hadde enormt sansen for måten Assad framsto på i første bok om Avdeling Q. Vet ikke om jeg er like begeistret for den stadig mørkere versjonen av Assad som vi ser utvikle seg i de neste bøkene, men det ligger en forhistorie som ennå ikke er avdekket rundt Assads liv og gjerning. Det er spennende. Hans ufrivillig morsomme kommentarer, og hans enfoldige naivisme var så morsom i «Kvinnen i buret» at jeg lo på meg både brokk og lumbago. Han kom ikke bare inn i boken som et friskt pust… Han kuppa heile driden! Vaskehjelpen som helt uten å spørre tar seg større og større friheter inne på Carl Mørchs nye kontor. Etterhvert tar han mer og mindre over hele etterforskningen iført en dobørste i venstrehånda, og en kopp rykende fersk (og kvalmende søt) urtete i den høyre ;).

Hans gebrokne dansk fører ustanselig til misforståelser og morsomheter. Likevel er han alltid like blid og glad. Tar alt som skjer med et smittende godt humør. En naiv og barnslig stå-på vilje som er som et fly-krasj i møte med den mutte, gretne og svært så bedagelige etterforskningslederen Carl Mørch.

10. Miljøkrim-Thriller

SIDSEL DALEN – DØDELIGE DRÅPER

Er leseren av den miljøpolitisk radikale sorten som heller hadde latt seg gjelle med en sløv kniv enn å bære en minkpels, ja så er ikke denne boken noen dårlig tips. I tillegg til å belyse alvorlig miljøkriminalitet (som garantert finner sted) så er det en ekstremt spennende bok.

Jeg skriver i min anmeldelse at hennes to år gamle debutroman tok meg med storm og bravur. Den er intelligent. Den er skarp. Den er troverdig, og den er aktuell. I tillegg så er den noe så innisvartehuteheitagranskauen spennende. Karakterene glitrer, og humoren drypper i takt med Dalens glitrende svarte dødelige dråper. Best av alt … Vi snakker om en debutant. Vi snakker om en kvinne. Langt inne på menns domene. Jeg reiser meg og applauderer!

Jeg har lest en hel rekke moderne thrillere i det siste, og det slår meg gang på gang at fantasiløsheten ingen ende vil ta. Det florerer av terrornettverk, menneskesmugling og hemmelige agenter som har fått nye beitemarker etter den kalde krigen. Det er innfløkte gåter og vanvittige konspirasjonsteorier som setter menneskehetens ve og vel i fare. Det er psykopater, sosiopater og rene skjære sadister… Kort sagt et fargerikt skue, men akk så forutsigbart. Svært sjelden treffer vi på den virkeligheten som faktisk er der når vi leser dagens thrillermangfold. Trusselen som befinner seg her og nå, og som eksisterer hver eneste dag. I den settingen er Sidsel Dalen en åpenbaring.

Det bør nevnes at Sidsel Dalen også er ute med sin andre bok om gravejournalisten Mia Mikkelsen. 21 dager kom i oktober og har fått glitrende kritikker i avisene.

11. Debutant-krim

HELGE THIME-IVERSEN – X

Er dette en sjanger, tenker du sikkert? Nei, det er ikke det. Men, det er på høy tid at norske bokelskere våkner og tør å lese våre nyeste stemmer også. Det er alltid en risiko, for en vet ikke hva en får, men du verden så gøy det er når en finner gull. Det gjorde jeg til gangs med Thime-Iversen.

Historien er spennende og engasjerende fra første stund. Forfatteren drar oss med på en geografisk rundreise i Norges land på jakt etter «X» og neste utplasserte finger. Jeg fryder meg (faktisk) hver gang jeg oppdager hvor trill rundt forfatteren har klart å lure meg og etterforskerne. Jeg blir fintet ut over sidelinja gang på gang, og jeg tok meg selv i å le flere ganger over måten X nok en gang kommer seg under radaren min.

Helge Thime-Iversen skriver svært godt. Han har et beskrivende språk spekket med detaljer og stemninger. På den måten klarer han å skape klare bilder i hodene våre. Både uhyggen, desperasjonen, vemmelsen og spenningen formidles med en kløktig og god penn. Jeg ser noen kritiserer hans ordrikhet. Drit og dra! Det var faktisk noe av det jeg likte aller best. Jeg mener Thime-Iversen klarer den balansegangen på en strålende måte. I min verden senkes ikke spenningen av at han bruker noe tid på å sette oss i stemning eller bruker litt flere ord på en miljøbeskrivelse.

X vil nok frata leseren både julekosen og nattesøvnen, men god krim er det i høyeste grad!

12. Originalspråk

JOAKIM ZANDEN – SIMMAREN

Jepp! Jeg tar med et tips i denne kategorien også. Noen av oss elsker å lese romaner på originalspråket. Jeg har i år lest flere bøker på både engelsk, svensk og dansk, og jeg nyter det. En kommer nærmere forfatteren på den måten. Får ta, føle og kjenne på språket på en helt annen måte enn ved å lese oversatt litteratur.

Den klart beste av disse bøkene er Joakim Zanden sin debutroman «Simmaren». Den er noe av det råeste jeg har lest innen krim/thriller sjangeren på lang tid. En skikkelig pageturner der forfatteren bruker alle Dan Browns knep i å jage leseren videre på en fantastisk måte. Det skjer noe nytt og dramatisk før hovedpersonene har løst forrige problem, og på den måten blir en hele veien drevet fremover. Boken er som en sammenhengende heseblesende klappjakt på heltene våre, og det er bortimot umulig å legge boken fra seg.

Handlingen er hentet fra diplomatmiljøet rundt EU i Brûssel, og den flettes sammen med en gammel spionhistorie som kryper tilbake til overflaten, og skaper storpolitiske landminer som mange er rede til å drepe for å holde skjult. Det er som sagt i overkant spennende lesing, og det hele krydres med et usedvanlig vakkert og skildrende språk til thriller å være. Gyldendal har skutt gullfuglen da de kjøpte inn denne, men når de har planer om å gi den ut på norsk vites ikke pr.dags dato. Enn så lenge finner du den altså, på svensk, hos adlibris.no . Du kan også prøvelese de første 23 sidene av romanen her.

13. Ungdomsthriller

KEN HANSEN – KRYP! I STORMENS STILLHET

Åh … Jeg ELSKER denne boken, og bruker den støtt og stadig på mine norskelever. Språket er en studie i temposkifter, og jeg synes historien som utspinner seg er både spennende, gåtefull og morsom. Hvor lett det er å få tak i den i bokhandler og andre steder det selges bøker vites ikke, men jeg vet forfatteren selv har hatt bøker på lager, og da kan en jo kanskje få en signert utgave om en tar kontakt med ham på PM på Facebook.

Boken er tenkt som første bok i en serie på mange der en ternings tilfeldige rulling avgjør skjebnen til hovedpersonene. I første bok så er det kompisene Max og Jolfo som får livet sitt snudd på hodet, og som sendes ut i en hektisk strøm av hendelser etter at de oppdager et kvinnelik ved elvebredden, og deretter ser morderen komme ut av skogen.

Bokens to protagonister er begge tenåringer med tenåringenes tanker, følelser, og – ikke minst – tenåringens impulsivitet både i språk og handling. Språket er muntlig, ungdommelig og det brukes en god del lavstil som smeller i bokryggen som mitraljøseskudd. Det er flittig bruk av litterære virkemidler som vi ofte ser i ungdomsbøker. Humor, allusjoner og morsomme seksuelle preferanser er noen av dem. Boken er også såpass kort at den er overkommelig for en ungdommelig lesermasse.

Det jeg liker spesielt godt med denne ungdomsromanen er drivet og tempoet som Ken Hansen har brukt. Det er heseblesende, kjapt, og uten dødpunkter fra start til mål. I tillegg til dette så synes jeg han har funnet fram til herlige karakterer. Både Max, Jolfo, Linus og «Drita-Rita» er fornøyelige hver på sin måte. Max sin uhelbredelige ADHD-impulsivitet, Jolfos nølende og ufrivillig morsomme vesen, Linus med sin genialitet og øye for detaljer, og Drita-Rita som den svært så uheldige og alkoholiserte politisekretæren. Herlig!

14. Naivistisk krim

VIDAR H. ANDERSEN – MYSTERIET

Ha – ha … 🙂 Det var et combo-ord jeg aldri trodde jeg skulle ta i min munn. «Naivistisk-krim…» Det virker sjukt, merkelig, upassende og en smule koko. Men …. Du verden så bra det ble når noen først våget seg utpå glattisen og begikk dette kunststykket. «Mysteriet» er det merkeligste stykke litteratur jeg noen gang har lest. Det er en 500-siders lang også-fortelling, men likevel så medrivende, spennende og altoppslukende at jeg ble helt matt mens jeg leste. Dette er gaven til de som vil ha noe helt utenom det vanlige. De som kjeder seg gjennom bøker med litterære skildringer og svulstige metaforer. Her er de borte! Kun handling! Høyt tempo, glitrende plotting og et nakent språk som uten blygsel blotter seg i all sin prakt.

I sin romandebut gjør Vidar H. Andersen vågestykket å legge alle vedtatte normer til side. For å ha baller nok til å gjøre noe slikt er det ikke nok med hår på brystet, her bør en ha et asketisk ønske om å bli stett til evig pine. Å fjerne alt som kan lukte «litterært» er som selvdrap å regne i de rette kretser.

Nja, tenker du kanskje … Det finnes jo eksempler på suksessfulle naivister der ute. Vi har sett og lest både «Hundreåringen som krøp ut av vinduet og forsvant» av Jonas Johansson og «Harens år» av Arto Paasilinna. De gjør mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell…. De gjør det med humor. Bøkene er og skal være morsomme. Vidar H Andersen bruker naivismens grep i krimlitteraturen. Det er noe helt nytt. Kan en bok være både naivistisk og samtidig spennende? Hadde du spurt meg i fjor så ville jeg fått latterkrampe, og svart et høyt og tydelig NEI. Nå derimot, er fliret tørket bort en gang for alle. Det er mulig. Det går faktisk an å skrive en handlingsfokusert også-fortelling på 564 sider og samtidig gjøre det ulidelig spennende.

Andersen bryter med sjangeren. Han bryter med våre forventninger. Han bryter normer og oppleste sannheter. Med enkle grep og midler skaper han sin helt egen stemme. Er ikke det et godt julegavetips til «en som har lest alt«, så vet ikke jeg.

Dett var dett …. 14 krimtips burde være nok å boltre seg i for de fleste av dere der ute. Jeg har med vilje valgt ut litt andre titler enn de mest åpenbare. Jeg kunne selvsagt valgt å ta fram hylleveltere som Hulemannen av Jørn Lier Horst og Inferno av Dan Brown, men faren ville vært stor for at de hadde havnet ved siden av samme tittel i bokhyllen hos bokelskeren du skal gi gaven til. Uansett … Lykke til i jakten på den perfekte matchen mellom krimelsker og elskverdig krim. God jul!