jul – GEIR TANGEN

Vil du gi Vargtimen i julepresang?

Min nye krimroman «Vargtimen» kommer på markedet i løpet av de to første ukene i januar. Jeg fått trykket opp 100 lekre gavekort som jeg signerer, og som dere kan gi til en krimelsker til jul. Da vil mottakeren få tilsendt «Vargtimen» signert med en personlig hilsen fra meg i januar. Du får selve gavekortet sendt til din adresse i løpet av tre dager, slik at du kan legge det under juletreet til rette vedkommende.

Bestill gavekortet ved å sende 428,- til VIPPS 92858!
Husk å skrive navn og postadresse til mottaker i meldingsfeltet 🙂

Om boka:

Vargtimen er første bok i en ny krimserie jeg skriver på. Overbetjent Gabriel Fjell er akkurat forfremmet til etterforskningsleder i Haugesund, og hans første sak gir han enorme utfordringer både privat og profesjonelt. En selvmordsbølge sprer seg blant ungdommene i byen, og Gabriel og hans team føler seg maktesløse i kampen mot de destruktive kreftene. Snart finner de ut at ungdommene er tilknyttet et internasjonalt nettverk som kaller seg «Blue Whale Challenge». Et spill der ungdommene etter 57 ulike utfordringer til slutt ender med å ta livet av seg. For Gabriel blir saken ekstra belastende i og med at hans egen storesøster begikk selvmord for atten år siden, og han sliter med ubearbeidede traumer etter det som skjedde den gangen.

Boken er skrevet med ungdom og psykisk helse som bakteppe. En tematikk jeg lenge har hatt lyst til å skrive om, og et emne som engasjerer meg svært mye. Da jeg begynte å dykke ned i temaet for to år siden boblet det opp så mye grums til overflaten at jeg nesten fikk pusteproblemer. Det finnes steder på nettet der ungdom ferdes som er så mørke og jævlige at vi knapt kan tro det. «Blue Whale Challenge», som jeg skriver om, er ett eksempel, men det finnes en hel rekke andre lignende nettsteder også. I 2019 kunne vi lese en artikkelserie, og se en dokumentar på NRK om temaet med tittelen «Trigger warning». Ungdommer som er medlem av et hemmelig nettverk på Instagram der det deles selvmordsplaner og filmes selvskading. En av jentene i dokumentaren tok livet av seg mens medlemmene i nettverket fulgte henne på Instagram.

Det har vært ufattelig tøft og tungt å skrive denne boka. Å dykke inn i så nedkjørte og sårbare unge sinn har vært en prøvelse, og det er klart at en gjør seg tanker underveis om det er riktig å skape spenningslitteratur med et slikt bakteppe. Jeg føler likevel at jeg gjør det riktige. Det er viktig for meg at vi tør å snakke om disse tingene, og dersom «Vargtimen» kan tvinge fram en debatt rundt ungdom og psykisk helse, ja da vil jeg bli glad.

Etter å ha lest dette, tenker du kanskje at dette var en litt for depressiv julegave å gi, men du kan ta det helt med ro. Først og fremst så er dette en intens, skremmende og til tider ubehagelig krimroman der spenningen står i høysetet. Jeg skriver krim, og krim skal etter min mening primært få fram gåsehud og grøss hos leseren. Det kan jeg love i rikt monn.

GOD FØRJULSTID DA ALLE SAMMEN!

En spennende julegave?

Vi elsker å få bøker til jul! Slik er det bare … Helt siden den gang Hardy-guttene og Nancy Drew lå og ventet under du grønne glitrende, så har vi elsket harde pakker. Og bare så det er sagt … Det skal være krim & spenning. Mystikk, mysterier, neglebiting, skrekk og gru. Neglrotbetennelse er et brennsikkert nyttårstegn for meg.

Hva er vel da bedre enn for meg å få lov til å gi dere noen glitrende tips innen krim, thrillere og spenningsbøker til julepresanger. Ta utskrift av bloggen og begi deg ut på julebokhandel. Her har dere mine beste anbefalinger fra leseåret 2014:

1. En internasjonal toppthriller.

Terry Heyes «Jeg er pilegrim» er en hardkokt thriller fra første til siste side. En skikkelig testosteronthriller med høy James Bond og Jason Bourne – faktor over seg. Intenst spennende, fascinerende plott, tankevekkende tematikk, og en svært god penn. Boken er en murstein, og vil ruve under juletreet. Dette er en feinscmecker-bok for den rutinerte krim og thriller-elskeren. Boken er gitt ut i 2014 på Bazar Forlag, og Haugen Bok lover enn så lenge levering før jul om du bestiller den ved å klikke på bildet her.

2. Vi savner ikke Harry

Mange som er litt skeptiske hver gang jo Nesbø finner det for godt å gi ut en thriller uten godeste Harry H i førersetet. I år gjorde han det imidlertid igjen, og vi savner ikke Harry denne gangen heller. Sønnen står fantastisk godt på egne ben. Et knakende godt persongalleri fører oss gjennom Oslos underverden på en måte ingen har gjort siden Ambjørnsen midt på 80-tallet. Alle allusjonene til Bibelhistorien er både gode, morsomme og tankefulle. De gir romanen en ny dimensjon. Det er rått, brutalt og voldelig. Samtidig er det både sårt, vart og emosjonelt. Rett og slett en helstøpt røverroman med mange sider. Utgitt på Aschehoug i 2014.

3. Slowcrime på sitt aller beste

I «Sannheten om Harry Quebert-saken» vil du møte det beste som er skrevet innen det jeg kaller «slowcrime» på veldig lenge. Det er en lekker og smått genial historie som brettes ut i langsomme drag over hundrevis av sider med ren og skjær nytelse. Ja, jeg vet det høres nesten litt fluffy ut å si det slik, men dette var en bok å bli forelsket i, for å si det slik. Et gammelt drap på et lite sted kommer til overflaten i det som ser ut til å være et opplagt hendelsesforløp. Etterhvert kommer flere og flere bygdehemmeligheter for en dag, og vi ender opp i det reneste Twin Peaks – vanvidd med nye twister på annenhver side mot slutten.Boken kom ut på Pax Forlag i 2014

4. En verdig vinner

Denne norske gullfuglen kom ut i 2013, men det var nok først i år folk fikk øynene opp. Debutanten Gard Sveen stakk nemlig ikke bare av med Rivertonprisen for fjorårets beste norske kriminalroman. Han tok med seg Glassnøkkelen for beste nordiske krim i samme vending. Aldri før har en debutant gjort noe lignende. Den siste pilegrimen er en historisk krim der vi bringes tilbake til 2.verdenskrig i den ene plottråden, mens vi befinner oss i en drapsetterforskning i nåtid i den andre plottråden. Det hele er skrevet med en fantastisk god penn, en historisk grundighet, og et utrolig levende persongalleri. Å mixe fortid og nåtid er slettes ikke alltid en heldig øvelse, men Sveen gjør det svært bra. Dette er høykvalitetskrim for den som kun tar til takke med det aller beste sjangeren har å by på. Julegave til folk med peiling. Utgitt på Vigmostad & Bjørke i 2013.

5. Norges Miss Marple

Liker du ikke at det er så blodig og skummelt kanskje? For meg er det fullstendig ubegripelig … Men, deg om det. Vi må jo ha et krimalternativ til deg som helst hadde sett at Bergerac og Derrick var det mest utspekulerte verdens kriminelle hadde å by på. Du bør unne deg et møte med herlige Olivia. Selvutnevnt middelaldrende fraskilt (og litt bitter) detektiv. Hun driver sin egen etterforskning av nabolagets drapsmysterium, og går Chief Inspector Barnaby en høy gang. Det er lettbeint og humoristisk. Litt chic-lit i stilveien, og utrolig sjarmerende bygdekrim fra en av årets aller mest spennende debutanter. Høyt henger de kom ut på Schibsted Forlag i år, og har vist seg å bli en av årets lesefavoritter i bokhylla mi.

6. Kul, ung og livsfarlig

Shane Kuhn kom opp med Manualen på Pantagruel i år, og tok meg med storm. Dette var nemlig noe helt annerledes. Noe som brøt med alle de vante krim & thriller merkelappene. En tvers gjennom psykopatisk og beregnende leiemorder som hovedperson. En nøyaktig oppskrift på hvordan man gjennomfører bestillingsdrap uten å bli tatt. Sært? Ja, så absolutt. Kult? Jepp! Det er faktisk knalltøft. Definitivt den mest spennende manualen jeg har lest noen gang. Dette er tipset til familiens hipsterleser. Han som synes Nesbø er urgammel og utgått, og som ikke forstår hvorfor noen gidder å se på mainstream-krim som «Forbrytelsen» og «Broen» på TV. Det er jo sååååå 2012 …

7. Svensk innertier

Få andre krimbøker har gitt meg en bedre leseopplevelse i år enn Martin Olczaks fantastiske krimroman «Akademimordene». Det var kjempegøy å lese en så helstøpt krim som dette. Hvert eneste lille tannhjul er så velsmurt at det er en sann fryd. Det er kanskje det nærmeste jeg noen gang har vært oppskriften på det utbrukte uttrykket «pageturner». Høyt tempo, masse kule twister, interessant og gåtefull bakgrunnshistorie, og en antagonist som virker fullstendig iskald og uovervinnelig. At ikke denne krimromanen har fått mer oppmerksomhet her i Norge er fullstendig uforståelig for meg. Dette er den perfekte gave til den som har lest alt, men som alltid er på leting etter en skjult skatt. Boken kom ut i 2014 på juritzen Forlag.

8. På jakt etter Jesus

Ikke veldig originalt å dra fram denne bestselgeren i årets anbefalinger kanskje, men du verden for en roman. Herrejemini for en herlig historie Tom Egeland har skrudd sammen som det femte Bjørn Beltø-eventyret. Her er det mystikk, gåter, spenning, undring, gamle koder og skumle sekter om hverandre. Alt hva som er forventet av en skikkelig Dan Brown roman … (Nei, sorry … Tom Egeland, selvsagt. Lett å blande de to der gitt. ) Denne gangen går Beltø til religionens vugge for å finne svar, og i det hellige land finnes de under et teppe av morkne codexer, slitte papyrusruller og gamle segner. Uhyggelig og koselig på en og samme tid. Egelands beste siden Sirkelens ende, faktisk. Kom ut i år på Aschehoug Forlag.

9. Hva med en serie?

Hva med å gi en hel serie til jul? Vi har en haug med nye norske krimhelter der ute som kommer i stadig større opplag, og med nye kapitler nesten hvert eneste år. Jeg kan trygt anbefale noen av dem. Syvende kapittel i Ole Vik-serien kom ut på Juritzen i januar. Ridderkorset er hans beste så langt, og en skikkelig creepy norsk krimthriller. Alle syv bøkene fra Fjellberghavn finnes som pocket, og kan gis som en samlet pakke. En annen seriehelt jeg vil anbefale er Rino Carlsen. Frode Granhus sin krimserie fra det ramsalte Lofoten er helstøpt kvalitetskrim. Tre bøker så langt i serien. Malstrømmen, Stormen, og årets utgivelse Djevelanger. Alle på Schibsted. Et siste serietips? Bli kjent med de fantastiske karakterene i Frode Eie Larsens krimunivers fra Larvik. Fire bøker så langt, og de tar kvantesprang i kvalitet fra bok til bok. De to siste, Jordtårer (2013) og Du skal lide (2014) er helt suverene krimbøker fra lille LIV – forlag.

10. Æsj! Krim …?

Har du en venn eller slektning som ikke liker krim? Ja, det er fryktelig irriterende, og idioti på neandertalernivå å ikke la seg rive med av en god thriller. Det verste er at disse menneskene i tillegg ofte hever seg over alle andre, og leverer frasen «Du, jeg leser ikke krim jeg …» som om det skulle vært et kvalitetsstempel. Vel, har du slike tøffelgutter med myke innleggssåler på gavelista, så har jeg heldigvis redningen. Kjøp inn Tigerforlagets og Yngve Kveine sin debutroman. En oppvekstroman fra Oslo Øst på nittitallet. «Lyden av asfalt» er rett og slett en fantastisk leseperle. Svært godt skrevet, fengende, sårt, vart og gripende. Unge gutter i en opprivende tid med Jokke & Valentinerne som musikalsk bakteppe. Bedre blir det ikke. Eller det er jo ikke helt sant…. Det kunne jo vært krim …

Trenger du flere tips på gode krimbøker? Ta gjerne en tur innom mitt lille galleri på 104 bokanmeldelser fra de siste to årene. Du vil finne et arsenal av lesetips og gavetips der. God jul da folkens!

11. En siste oppfordring

PS! Og bare så det er sagt … Har du ennå ikke lest denne nydelige perlen av en bok, ja så er det jaggu meg på tide. Min fantastiske kone sin debutroman finnes fremdeles der ute, og ved å sende meg en PM på facebook eller på bokbloggeir@gmail.com så får du den signert fra forfatteren. 😉

Flere krimtips til julegaver 2013

For noen dager siden så presenterte jeg en rekke julegavetips til krimelskere. Åtte i tallet. Vi nærmer oss julaften, og det er på tide å presentere de siste seks dersom dere skal få tid til å få de i hus før jul. Jeg reklamerer ikke vanligvis på bloggen min, men akkurat nå føler jeg for å minne folk om at nettbokhandelen Haugen Bok er helt fantastiske på rask levering.

Å finne bøker til andre er egentlig litt håpløst fordi en vet aldri hvilken smak de har. Når det gjelder krim og thrillere så er undersjangerne så mange og komplekse at det skal godt gjøres å finne den perfekte match mellom leser og krimelsker. Derfor har jeg gitt dere ett godt tips innen hver undersjanger.Alle bøkene er lest av meg, og du finner linker til mine anmeldelser ved å klikke på tittelen:

9. Bokseriepakke

JUSSI ADLER-OLSEN – AVDELING Q

Ja, noen synes kanskje det er litt stusselig å gi bare en bok til jul. Da er det en god idè å gi en bokpakke. Alle bøkene i en krimserie for eksempel. Jeg vet iallfall at jeg ville blitt elektrisk av å få noe sånt til jul … Her er tipset enkelt. Ingen slår serien til Adler Olsen i kvalitet, spenning, humor, action og bitende samfunnskritikk. Han har gitt ut fem bøker i serien så langt, og jeg har lest dem alle. Ved å klikke på tittelen kommer du til min anmeldelse. Kvinnen i buret, Fasandreperene, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco-effekten. Hver og en av dem en sann nytelse å lese.

En ting er at bøkene er usedvanlig spennende. En annen ting er at du vil få bli kjent med verdens herligste romanfigur etter min mening. Hafez Al-Assad.

Hafez Al-Assad traff meg som et godstog fra første stund i Jussi Adler Olsens Avdeling Q-debut «Kvinnen i buret«. Hans fantastisk naive troskyldighet er bare en maske, det skjønner vi nå. Under den ligger en skarpsindighet som ville fått Sherlock Holmes til å rødme. Likevel så er det alle hans ordspill med kameler, og hans stadige språklige misforståelser som skaper karakteren til noe helt spesielt.

Jeg hadde enormt sansen for måten Assad framsto på i første bok om Avdeling Q. Vet ikke om jeg er like begeistret for den stadig mørkere versjonen av Assad som vi ser utvikle seg i de neste bøkene, men det ligger en forhistorie som ennå ikke er avdekket rundt Assads liv og gjerning. Det er spennende. Hans ufrivillig morsomme kommentarer, og hans enfoldige naivisme var så morsom i «Kvinnen i buret» at jeg lo på meg både brokk og lumbago. Han kom ikke bare inn i boken som et friskt pust… Han kuppa heile driden! Vaskehjelpen som helt uten å spørre tar seg større og større friheter inne på Carl Mørchs nye kontor. Etterhvert tar han mer og mindre over hele etterforskningen iført en dobørste i venstrehånda, og en kopp rykende fersk (og kvalmende søt) urtete i den høyre ;).

Hans gebrokne dansk fører ustanselig til misforståelser og morsomheter. Likevel er han alltid like blid og glad. Tar alt som skjer med et smittende godt humør. En naiv og barnslig stå-på vilje som er som et fly-krasj i møte med den mutte, gretne og svært så bedagelige etterforskningslederen Carl Mørch.

10. Miljøkrim-Thriller

SIDSEL DALEN – DØDELIGE DRÅPER

Er leseren av den miljøpolitisk radikale sorten som heller hadde latt seg gjelle med en sløv kniv enn å bære en minkpels, ja så er ikke denne boken noen dårlig tips. I tillegg til å belyse alvorlig miljøkriminalitet (som garantert finner sted) så er det en ekstremt spennende bok.

Jeg skriver i min anmeldelse at hennes to år gamle debutroman tok meg med storm og bravur. Den er intelligent. Den er skarp. Den er troverdig, og den er aktuell. I tillegg så er den noe så innisvartehuteheitagranskauen spennende. Karakterene glitrer, og humoren drypper i takt med Dalens glitrende svarte dødelige dråper. Best av alt … Vi snakker om en debutant. Vi snakker om en kvinne. Langt inne på menns domene. Jeg reiser meg og applauderer!

Jeg har lest en hel rekke moderne thrillere i det siste, og det slår meg gang på gang at fantasiløsheten ingen ende vil ta. Det florerer av terrornettverk, menneskesmugling og hemmelige agenter som har fått nye beitemarker etter den kalde krigen. Det er innfløkte gåter og vanvittige konspirasjonsteorier som setter menneskehetens ve og vel i fare. Det er psykopater, sosiopater og rene skjære sadister… Kort sagt et fargerikt skue, men akk så forutsigbart. Svært sjelden treffer vi på den virkeligheten som faktisk er der når vi leser dagens thrillermangfold. Trusselen som befinner seg her og nå, og som eksisterer hver eneste dag. I den settingen er Sidsel Dalen en åpenbaring.

Det bør nevnes at Sidsel Dalen også er ute med sin andre bok om gravejournalisten Mia Mikkelsen. 21 dager kom i oktober og har fått glitrende kritikker i avisene.

11. Debutant-krim

HELGE THIME-IVERSEN – X

Er dette en sjanger, tenker du sikkert? Nei, det er ikke det. Men, det er på høy tid at norske bokelskere våkner og tør å lese våre nyeste stemmer også. Det er alltid en risiko, for en vet ikke hva en får, men du verden så gøy det er når en finner gull. Det gjorde jeg til gangs med Thime-Iversen.

Historien er spennende og engasjerende fra første stund. Forfatteren drar oss med på en geografisk rundreise i Norges land på jakt etter «X» og neste utplasserte finger. Jeg fryder meg (faktisk) hver gang jeg oppdager hvor trill rundt forfatteren har klart å lure meg og etterforskerne. Jeg blir fintet ut over sidelinja gang på gang, og jeg tok meg selv i å le flere ganger over måten X nok en gang kommer seg under radaren min.

Helge Thime-Iversen skriver svært godt. Han har et beskrivende språk spekket med detaljer og stemninger. På den måten klarer han å skape klare bilder i hodene våre. Både uhyggen, desperasjonen, vemmelsen og spenningen formidles med en kløktig og god penn. Jeg ser noen kritiserer hans ordrikhet. Drit og dra! Det var faktisk noe av det jeg likte aller best. Jeg mener Thime-Iversen klarer den balansegangen på en strålende måte. I min verden senkes ikke spenningen av at han bruker noe tid på å sette oss i stemning eller bruker litt flere ord på en miljøbeskrivelse.

X vil nok frata leseren både julekosen og nattesøvnen, men god krim er det i høyeste grad!

12. Originalspråk

JOAKIM ZANDEN – SIMMAREN

Jepp! Jeg tar med et tips i denne kategorien også. Noen av oss elsker å lese romaner på originalspråket. Jeg har i år lest flere bøker på både engelsk, svensk og dansk, og jeg nyter det. En kommer nærmere forfatteren på den måten. Får ta, føle og kjenne på språket på en helt annen måte enn ved å lese oversatt litteratur.

Den klart beste av disse bøkene er Joakim Zanden sin debutroman «Simmaren». Den er noe av det råeste jeg har lest innen krim/thriller sjangeren på lang tid. En skikkelig pageturner der forfatteren bruker alle Dan Browns knep i å jage leseren videre på en fantastisk måte. Det skjer noe nytt og dramatisk før hovedpersonene har løst forrige problem, og på den måten blir en hele veien drevet fremover. Boken er som en sammenhengende heseblesende klappjakt på heltene våre, og det er bortimot umulig å legge boken fra seg.

Handlingen er hentet fra diplomatmiljøet rundt EU i Brûssel, og den flettes sammen med en gammel spionhistorie som kryper tilbake til overflaten, og skaper storpolitiske landminer som mange er rede til å drepe for å holde skjult. Det er som sagt i overkant spennende lesing, og det hele krydres med et usedvanlig vakkert og skildrende språk til thriller å være. Gyldendal har skutt gullfuglen da de kjøpte inn denne, men når de har planer om å gi den ut på norsk vites ikke pr.dags dato. Enn så lenge finner du den altså, på svensk, hos adlibris.no . Du kan også prøvelese de første 23 sidene av romanen her.

13. Ungdomsthriller

KEN HANSEN – KRYP! I STORMENS STILLHET

Åh … Jeg ELSKER denne boken, og bruker den støtt og stadig på mine norskelever. Språket er en studie i temposkifter, og jeg synes historien som utspinner seg er både spennende, gåtefull og morsom. Hvor lett det er å få tak i den i bokhandler og andre steder det selges bøker vites ikke, men jeg vet forfatteren selv har hatt bøker på lager, og da kan en jo kanskje få en signert utgave om en tar kontakt med ham på PM på Facebook.

Boken er tenkt som første bok i en serie på mange der en ternings tilfeldige rulling avgjør skjebnen til hovedpersonene. I første bok så er det kompisene Max og Jolfo som får livet sitt snudd på hodet, og som sendes ut i en hektisk strøm av hendelser etter at de oppdager et kvinnelik ved elvebredden, og deretter ser morderen komme ut av skogen.

Bokens to protagonister er begge tenåringer med tenåringenes tanker, følelser, og – ikke minst – tenåringens impulsivitet både i språk og handling. Språket er muntlig, ungdommelig og det brukes en god del lavstil som smeller i bokryggen som mitraljøseskudd. Det er flittig bruk av litterære virkemidler som vi ofte ser i ungdomsbøker. Humor, allusjoner og morsomme seksuelle preferanser er noen av dem. Boken er også såpass kort at den er overkommelig for en ungdommelig lesermasse.

Det jeg liker spesielt godt med denne ungdomsromanen er drivet og tempoet som Ken Hansen har brukt. Det er heseblesende, kjapt, og uten dødpunkter fra start til mål. I tillegg til dette så synes jeg han har funnet fram til herlige karakterer. Både Max, Jolfo, Linus og «Drita-Rita» er fornøyelige hver på sin måte. Max sin uhelbredelige ADHD-impulsivitet, Jolfos nølende og ufrivillig morsomme vesen, Linus med sin genialitet og øye for detaljer, og Drita-Rita som den svært så uheldige og alkoholiserte politisekretæren. Herlig!

14. Naivistisk krim

VIDAR H. ANDERSEN – MYSTERIET

Ha – ha … 🙂 Det var et combo-ord jeg aldri trodde jeg skulle ta i min munn. «Naivistisk-krim…» Det virker sjukt, merkelig, upassende og en smule koko. Men …. Du verden så bra det ble når noen først våget seg utpå glattisen og begikk dette kunststykket. «Mysteriet» er det merkeligste stykke litteratur jeg noen gang har lest. Det er en 500-siders lang også-fortelling, men likevel så medrivende, spennende og altoppslukende at jeg ble helt matt mens jeg leste. Dette er gaven til de som vil ha noe helt utenom det vanlige. De som kjeder seg gjennom bøker med litterære skildringer og svulstige metaforer. Her er de borte! Kun handling! Høyt tempo, glitrende plotting og et nakent språk som uten blygsel blotter seg i all sin prakt.

I sin romandebut gjør Vidar H. Andersen vågestykket å legge alle vedtatte normer til side. For å ha baller nok til å gjøre noe slikt er det ikke nok med hår på brystet, her bør en ha et asketisk ønske om å bli stett til evig pine. Å fjerne alt som kan lukte «litterært» er som selvdrap å regne i de rette kretser.

Nja, tenker du kanskje … Det finnes jo eksempler på suksessfulle naivister der ute. Vi har sett og lest både «Hundreåringen som krøp ut av vinduet og forsvant» av Jonas Johansson og «Harens år» av Arto Paasilinna. De gjør mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell…. De gjør det med humor. Bøkene er og skal være morsomme. Vidar H Andersen bruker naivismens grep i krimlitteraturen. Det er noe helt nytt. Kan en bok være både naivistisk og samtidig spennende? Hadde du spurt meg i fjor så ville jeg fått latterkrampe, og svart et høyt og tydelig NEI. Nå derimot, er fliret tørket bort en gang for alle. Det er mulig. Det går faktisk an å skrive en handlingsfokusert også-fortelling på 564 sider og samtidig gjøre det ulidelig spennende.

Andersen bryter med sjangeren. Han bryter med våre forventninger. Han bryter normer og oppleste sannheter. Med enkle grep og midler skaper han sin helt egen stemme. Er ikke det et godt julegavetips til «en som har lest alt«, så vet ikke jeg.

Dett var dett …. 14 krimtips burde være nok å boltre seg i for de fleste av dere der ute. Jeg har med vilje valgt ut litt andre titler enn de mest åpenbare. Jeg kunne selvsagt valgt å ta fram hylleveltere som Hulemannen av Jørn Lier Horst og Inferno av Dan Brown, men faren ville vært stor for at de hadde havnet ved siden av samme tittel i bokhyllen hos bokelskeren du skal gi gaven til. Uansett … Lykke til i jakten på den perfekte matchen mellom krimelsker og elskverdig krim. God jul!