Journal 64

Mine mammut-tips

På neste mandag starter årets mammutsalg, og jeg har trålet katalogen for å finne noen skikkelige godbiter til dere som ønsker å shoppe litt. Dette utsalget er virkelig en godbit med svært mange sterke titler, og noen skikkelige bokperler. Finn fram lommeboka, og hiv dere rundt. Jeg har summert min anbefaling til dere i seks titler som jeg har lest, og som jeg har lyst til å anbefale dere, Seks bøker ut av en SVÆR katalog med over 300 titler. Jeg kan garantere noen fine leseopplevelser med disse bøkene. Nytt av året er det at også ebøker blir å finne i mammutsalget. Mammutsalget har egne facebooksider som kan være verdt å sjekke ut, for de av dere som ikke allerede her vært innom der og likt siden. Salget er allerde åpnet hos nettbokhandlerne, mens bokhandlerne først starter neste mandag. Husk å legge inn en kommentar på dette innlegget med bøker du har lyst til å anbefale i årets mammutsalg. På den måten får vi en fin liste med gode bøker, og ikke minst, gode kjøp.

1. Stryk meg over håret – Agnes L. Matre (innbundet 129,-) Katalognr. 80

Jeg MÅ jo anbefale min kones debutroman selv om jeg er aldri så inhabil. En nydelig historie om Guro som reiser til vakre Provence på den franske rivera i et forsøk på å rømme fra sin egen spiseforstyrrelse og barndomsminner som er i ferd med å tære henne opp fra innsiden. Boken er vakker, melankolsk, trist og fin. Alt på en og samme tid. Dersom du vil lese hva andre (og litt mindre inhabile bokbloggere) sier om boken, så får dere en fin oversikt over anmeldelser, omtaler og presseoppslag ved å trykke her.

Boka handler som sagt om Guro som er en tilsynelatende vellykket karrierekvinne fra Bergen. Hun lider av bulimi, og legen ber henne om å ta tak i sykdommen sin. Alternativet er å dø. Hun bestemmer seg for å trosse legens råd, og heller reise bort i håp om at tingene vil ordne seg av seg selv. Hos Marie, en eldre kvinne i den lille fjellandsbyen Callian i Provence, møter Guro for første gang noen som ser henne og lytter til hennes historie. Midt i lavendelduft, god mat og vidunderlige viner, lengter Guro etter å få ta del i livet fullt og helt. Kroppen og tankene hennes sloss om å ville nyte dette vakre, samtidig som hun straffer seg selv for at hun nyter det. Fortvilet merker hun at fortrengte minner fra fortiden dukker opp igjen. Guro kjemper en indre kamp om å våge å slippe noen andre inn, løsrive seg fra fortiden og søke trøst der hvor hun aller minst venter å finne den.

Les begynnelsen på romanen ved å klikke her (Trykk på playknappen på coveret)

2. Ned til elva – Leif Enger (innbundet 129,-) Katalognr.31

Etter min mening den beste boka som ble gitt ut på norsk i 2012. Noe som jeg også gir klart uttrykk for i min anmeldelse fra desember samme år. Dette var en historie som bergtok meg, og et litterært språk som er så nydelig at det fillerister en gammel norsklærer. Det er så vakre skildringer, og så dyptpløyende bruk av litterære virkemidler i denne boka. En soleklar sekser på terningen, og jeg er langt fra den eneste som har trillet sekseren til denne fine romanen.

«Ned til elva» er både en episk reise, en tragedie og en kjærlighetshistorie. Det er en sørgmodig, vakker og sitrende intens kombinasjon av John Irving, Mark Twain, Walt Whitman, cowboybøkerog bibelhistorie. Forfatteren lar oss møte elleve år gamle Reuben Land, en gang på 1960-tallet, en forteller som ikke nøler med å tro på mirakler. Han har vokst opp sammen med en far som kanskje var liten i verdens øyne, men som likevel forvaltet store krefter. Nå er Reuben på vei gjennom Midtvesten sammen med søsteren og faren, på leting etter sin eldre bror: en rastløs ung mann som har vært på kant med loven, og nå står overfor en omstridt drapstiltale. Reisen blir både en odyssé og en åpenbaring – et intenst møte med det amerikanske landskapet, med menneskene, og med den kjærligheten som gjør det mulig å trosse selv de frykteligste fiender.

Les de første sidene av romanen her.

3. En norsk spion – Aslak Nore (innbundet 149,-) Katalognr.176

Skulle jeg trekke fram ett høydepunkt i krim & spenningskategorien fra 2012 så måtte det bli Aslak Nores bok «En norsk spion». Etter mitt skjønn Norges første skikkelige spionthriller, noe jeg også framhever i min anmeldelse. En fantastisk roman som jeg har skrytt opp i skyene gang på gang, og som er en av de bøkene jeg oftest anbefaler andre lesere å skaffe seg. Den er intenst spennende, innsiktsfull, troverdig og «godt jugi» på en og samme tid. Hovedpersonen Petter Wessel er en karakter vi umiddelbart trykker til vårt bryst. Oppfølgeren til denne boka av Aslak Nore kommer i år, så dette er ypperlig oppvarming.

Boka handler om etterretningsoperatøren Peter Wessel som arbeider undercover i verdens farligste områder. I Dubai kommer han over brennbar informasjon. Et parti missiler er på vei til Afghanistan. Om kort tid skal de rettes mot norske interesser. Wessel og makkeren får ordre om å avverge angrepet med alle midler. Samtidig tvinges Wessel til å grave dypt i egen fortid som norsk spion – en fortelling som avdekker ubehagelige hemmeligheter i fredsnasjonen Norge og kaster nytt lys over oppdraget. Leseren tas med inn i en eksotisk, eventyrlig og svikefull verden de færreste kjenner – der konsekvensene ved å mislykkes er fatale.

Les innledningen av boka her

4. Journal 64 – Jussi Adler Olsen (innbundet 149,-) Katalognr.124

Alle som leser bloggen min jevnlig vet hvor glad jeg er i Jussi adler Olsens serie om Avdeling Q. Jeg las hele serien ifjor, og Journal 64 er så absolutt en av de beste. den har en avslutningsscene jeg aldri har lest maken til hverken før eller senere. Noe så intenst creepy at det overgår de villeste fantasier. Mannen må ha en syk syk hjerne! Dette er fjerde bok i serien om Avdeling Q, og de fleste bortsett fra den som kom ifjor er nå tilgjengelig som billigutgaver. Jeg roper ut mine sterkeste anbefalinger med siste rest av min stemme. Dette er krim!

Boka handler om Nete Hermansen som er en av de «upassende» kvinnene som ble deportert til den lille øya Sprogø helt fram til 1950-tallet. De blir daglig utsatt for misbruk, tvang og svik. Nete klarer å unnslippe, men den dagen fortiden innhenter henne, starter også en av Avdeling Q‘s mest kompliserte saker. Hva skjedde med Nete, og hva skjedde med folk omkring henne? Den 23 år gamle saken blir gjenåpnet, og samtidig er etterforsker Carl Mørck kommet i en vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer han personlig.

Les starten på boka her

5. Triangel – Eystein Hanssen (innbundet 129,-) Katalognr. 145

En annen av mine favorittforfattere er Eystein Hanssen. Hans fire bøker om Politietterforsker Elli Rahtke er noe av det aller ypperste innen norsk krim om dagen. Hans helt særegne samfunnskritiske vinkling til krimhistoriene er et krydder som gir bøkene hans en dypere sjel og mening enn mange av hans samtidige krimforfattere. Svært høyt spenningsnivå, og uptempo thrillereffekter er andre kennetegn ved Hanssens bøker. Jeg mente boka var en skattekiste i min anmeldelse fra januar 2013. Jeg anbefaler aldri å lese noe midt inni en serie, men «Triangel» står ganske godt på egne ben også, selv om det er referert til drapet på Ellis søster gjentatte ganger i de to første bøkene også. Triangel er tredje bok i serien. «Åtseldyr» er fjerde bok, og kom nå i høst.

Elli er i denne boken permittert fra Oslo-politiet og starter sin egen etterforskning på det uløste drapet på søsteren Anne, som skjedde for 16 år siden. Jakten på drapsmannen fører Elli inn i en kynisk underverden. Samtidig blir en mann skutt i Ekebergstunnelen. Ellis kollega Jan Noreng etterforsker saken. Etter hvert som de kommer lenger inn i etterforskningen, vokser Ellis følelse av at hun selv også kan være i livsfare.

Les starten på «Triangel» her.

6. Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant – Jonas Jonasson (innbundet 99,-) Katalognr. 62

Dette er jo en bok som strengt tatt har vært å få tak i ganske billig lenge, men dersom dere vil ha en fantastisk humoristisk leseopplevelse til en hundrelapp så er denne boken en garantist. Boken er laaaangt bedre enn filmen som hadde premiere i romjula. En hysterisk bok med et perspektiv helt utenom det vanlige. Dette er lun, varm og crazy humor på sitt aller beste. Noe som så absolutt kommer fram i min anmeldelse av boken fra februar ifjor.

Etter et langt og begivenhetsrikt liv havner Allan Karlsson på gamlehjem hvor han tror han snart skal ende sine dager. Problemet er bare at helsa nekter å svikte. En dag fyller han ubønnhørlig hundre år. Pomp og prakt, ordfører, lokalavis og bløtkake venter. Men Allan vil ikke være med. Han klatrer ut gjennom vinduet. Boken handler om Allan Karlssons månedslange reise gjennom Sverige. En reise som kompliseres ved at han kommer på kant med både politiet og en motorsykkelbande som han dessverre kom til å stjele en verdifull koffert fra. Men boken er også en reise gjennom det forferdelige 1900-tallet, den uendelig sorgløse Allan Karlssons livsreise. Det viser seg at Allan Karlsson ikke bare har deltatt i, men også forårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter.

Les begynnelsen på historien om Allan Carlsson her

Salget starter altså om en uke, men det går fint an å legge inn bestillinger allerede nå. Hele katalogen kan du lese ved å klikke her. Jeg oppfordrer som sagt alle til å legge inn sine tips til Mammutanbefalinger i kommentarfeltet.

En litt annerledes februar …

Velkommen til mitt lille møte med februarbøkenes verden.... — Velkommen til mitt lille møte med februarbøkenes verden….

Ordene fra januar dirrer fremdeles som en kjølig tone i ryggmargen mens årets andre måned langsomt er på vei ut av sine Mørke rom.

Katten har våget seg ut på trammen og slikker livgivende lys fra en blek sol. Han hutrer fremdeles. En lett skjelving i pelsen over ryggen i musisk takt med naboen som slår floker.

Vinteren er Satans verk, slår jeg fast. Det fantes ikke neglebit, rimbarter eller gåsehud i Adam og Evas paradis. Jeg gripes av drømmen om en gang å slippe tak. Aldri mer iføre meg raggsokker og stilongser som klør. En evighetssommer der solen aldri dør. Mitt eget Cafe del Màr i solnedgang. En tilstand der hvert eneste døgn omsluttes av det evige lyset fra solen. Et sted der februar ikke er til.

Jeg ser på rimet som har lagt seg som et hvitt glitrende dekke i gresset utenfor. Et nakent testament fra solens fravær gjennom mørketiden. En påminnelse om at vi er her på lånt tid. En dag vil også vi gå inn i en mørketid som dekker oss med rimfrost. Vil jeg i det hele tatt stå nevnt i en Journal 64 år fra nå? Vil det være et eneste spor av meg igjen på denne snurrende tidsmaskinen? Eller vil jeg, som de hvite frosne gresstråene, skaffe meg nytt liv fra dype røtter som tåler mørketid og tele. Er jeg fremdeles et potensielt liv når kulden fanger meg der fremme?

Jeg hutrer, og tar et fastere grep om ullpleddet jeg har rundt meg. Kjenner at kroppen fremdeles jobber med å slite i stykker de siste influensavirusene som har formert seg i kroppen min uten min tillatelse. En internering. Et overgrep. En fallitterklæring over mitt skrøpelige forsvarsverk. Min kropp vil aldri få et Magellans Kors reist til ære for den kampen som ble vunnet mot fienden. Det er en lydløs seier som venter. Stillheten etterpå føles mer som en lettelse. Ingen jubel. Ingen marsjerende opptog. Ingen fanfaner som kan bevitne at slaget er vunnet. Bare stillhet og søvn. Langsomt vil kroppen atter en gang våkne til liv og i sitt eget speilbilde bevitne at krigen er over. En usynlig seier …

Ennå er den ikke her, seieren. Det vil ta tid. Frelseren holder sin hånd over meg i mine hustrige feberfantasier. Vokter, vaker og beskytter. Jeg våkner av en solstråle. En enkelt stråle som sniker seg inn mellom persiennen og treffer meg i øynene. En mikroskopisk stråle av energi og varme, men likevel ispedd uendelige mengder med håp og lovnader om bedre dager etter dette. Varmere dager. Dager da katten kan krølle seg sammen på trammen uten å få frostskader på bjellene. Dager da naboen kan kassere dundyna og nyte sin sigarettrøyk i fred for den beskjemmende frostrøyken. Dager da kroppens kamp mot virus bare er et vagt ubehagelig minne fra en litt annerledes februar …

Hafez al-Assad

Hafez Al-Assad traff meg som et godstog fra første stund i Jussi Adler Olsens Avdeling Q-debut «Kvinnen i buret«. Hans fantastisk naive troskyldighet er bare en maske, det skjønner vi nå. Under den ligger en skarpsindighet som ville fått Sherlock Holmes til å rødme. Likevel så er det alle hans ordspill med kameler, og hans stadige språklige misforståelser som skaper karakteren til noe helt spesielt.

Jeg hadde enormt sansen for måten Assad framsto på i første bok om Avdeling Q. Vet ikke om jeg er like begeistret for den stadig mørkere versjonen av Assad som vi ser utvikle seg i de neste bøkene, men det ligger en forhistorie som ennå ikke er avdekket rundt Assads liv og gjerning. Det er spennende.

Hans ufrivillig morsomme kommentarer, og hans enfoldige naivisme var så morsom i «Kvinnen i buret» at jeg lo på meg både brokk og lumbago. Han kom ikke bare inn i boken som et friskt pust… Han kuppa heile driden! Vaskehjelpen som helt uten å spørre tar seg større og større friheter inne på Carl Mørchs nye kontor. Etterhvert tar han mer og mindre over hele etterforskningen iført en dobørste i venstrehånda, og en kopp rykende fersk (og kvalmende søt) urtete i den høyre ;).

Hans gebrokne dansk fører ustanselig til misforståelser og morsomheter. Likevel er han alltid like blid og glad. Tar alt som skjer med et smittende godt humør. En naiv og barnslig stå-på vilje som er som et fly-krasj i møte med den mutte, gretne og svært så bedagelige etterforskningslederen Carl Mørch. Jeg skrev dette om Assad etter å ha lest første bok i serien i november:

Assad er uten sidestykke den herligste romanfigur jeg noen gang har møtt på. Full av et misunnelsesverdig godt humør, positiv innstilling, verbale anekdoter, enfoldig naivisme, finurlige påfunn og treffende replikker, framstår han som den mest utrolige hjelper en krimhelt noensinne har hatt. Assad overrasker i hver eneste scene. Han er altså vaskehjelpen som gradvis blir politimannens umistelige høyre hånd, høyre fot og høyre hjernehalvdel.

Sammen er de Avdeling Q. Et umake par som i utgangspunktet er fullstendig ute av stand til å løse noe som helst. Men, som du sikkert allerede skjønner så er det det de faktisk gjør.

Jeg merker meg at i den pågående filmatiseringen av «Kvinnen i buret» så har regissøren og manusforfatteren bestemt seg for å gjøre Assad til en mer normal politiassistent fra starten av. TABBE!!!! Gjør de det blir Assad bare seriens «innvandreralibi» og ikke noe mer. Den mørke innvandrerpolitimannen som skal hjelpe den hvite og flinke etterforskningslederen. Blæh! Nei, Assad hadde fortjent bedre enn som så.

De som fikk med seg Jussi Adler Olsens intervju med Bokprogrammet i fjor vår lærte også at samtlige karakterer i serien er planlagt et livsløp for over 10 bøker. De utvikler seg og forandrer seg. Allerede nå etter fjerde bok ser vi en langt mørkere, mindre humoristisk versjon av Assad. Mer voldelig, mer fordomsfull og langt mer usympatisk på alle måter. Jeg kunne tenkt meg å gi Jussi Adler Olsen to tette og ei badehette for å gjøre dette, men må vel bare finne meg i at min Assad først og fremst lyser i Kvinnen i buret. Trist men sant!

Her er et lite utdrag fra et intervju Jussi Adler Olsen gjorde med det amerikanske tidsskriftet «Shelf awarness«, der han svarer på hvilke tanker han har rundt karakteren Hafez al-Assad:

Assads historie er et af Afdeling Q’s bærende og mest hemmelighedsfulde elementer. Han opstod af en enkelt sætning, som min gode ven og oversætter Steve Schein gav mig en dag, hvor jeg ringede ham op og erklærede, at jeg savnede ham, og at jeg tænkte på ham meget ofte. Hvorpå han svarede: “Hey Jussi, that’s fantastic. Two souls in one mind. I am ALSO always thinking of me.”

Gennem denne enkle sætning opbyggede jeg den skæve figur Assad. Han er som Don Quixotes sidekick Sancho Panza, levende og vital og fuld af krumspring og den, der sætter en historie i gang. Samarbejdet imellem Carl og Assad kan tolkes som Sherlock Holmes’ og Dr. Watsons, men helt Watson er Assad nu ikke. Assad er den unikke rengøringsmand, der går Carl til hånde og virker enfoldig, men i virkeligheden rummer stor humor og intelligens og hertil politiefterforskningsmæssige egenskaber i en grad, vi ellers ikke regnede med at møde. Assad er skabt til at være Carls katalysator. Han er ham, der kan få denne dovne, arbejdstrætte overordnede efterforsker til at interessere sig for sit job og sine omgivelser. Og samtidig er Assad et lysende eksempel på en indvandrer, der er ligeværdig, mindst lige så godt uddannet som en selv og ikke det mindste bange for, at forskellige kulturer arbejder side om side. Assads lange historie, som udvikles gennem de mange romaner, er mindst lige så spændende, grum og uforudsigelig som Carls.
Bare vent!

Her er bøkene der du kan lese om Hafez Al-Assad. Linkene viser til min omtale: