Sommeren er lesetid, og da spesielt dersom en skal til varmere strøk i ferien. Lange late dager i en solstol med en iskald øl og … en god bok (eller seks). Jeg skal ikke svikte dere i år heller. Tirsdag går turen til Spania, og med meg i innsjekket bagasje har jeg 1,4 kilo krim. Seks bøker som jeg håper vil falle i smak. Det er min sommerliste. Men, jeg vil ikke stanse der. I dette innlegget finner du også åtte sommerboktips fra meg til deg. Helt ferske bøker fra i år som garantert vil gi deg gode lesestunder på stranda. Kos deg i varmen og finn fram lesebrillene.

MINE ÅTTE NYESTE BOKTIPS TIL DERE: (Kun 2015-utgivelser)

1. Sascha Arongo – Sannheten og andre løgner

Sascha Arongo sin debutroman «Sannheten og andre løgner» går sin seiersgang verden rundt. Det er forståelig. Mannen kan skrive. Han har skrudd sammen en morsom og interessant fortelling, og han har verdens hyggeligste sosiopat som følgesvenn i bokas hovedperson, Henry Hayden. Slikt blir det rett og slett leservennlige boksider ut av. Ingen tvil om at det norske forlaget Font har gjort et kupp ved å signere denne forfatteren. «Sannheten og andre løgner» omtales som en «krim» av pressen og forlaget. Det mener jeg er feil. Det er ingen krim, men heller en skjønnlitterær fortelling om en kriminell handling sett gjennom forbryterens øyne.

2. Lene Lauritsen Kjølner – Hvorfor spurte de ikke Evensen

«Hvorfor spurte de ikke Evensen» er Lene Lauritsen Kjølners andre krimbok. De som ønsker sprudlende sommerlett krim har en godbit i vente her.Hun debuterte ifjor med «Høyt henger de«, og er altså allerede ute med nummer to i serien med den freske og morsomme Olivia Henriksen i hovedrollen. Det gleder meg å se at hun har tatt store skritt som forfatter. Den vanskelige andreboka har blitt en fornøyelig leseopplevelse. «Hvorfor spurte de ikke Evensen» er som et forfriskende glass Prosecco etter fem dryge glass med kryddertung mørk cognac. Den er en lekende og yr vårdag etter månedsvis med regn og stiv kuling. Kjølners andre bok er et syvmilsskritt i riktig retning.

3. Kurt Aust – Dødt løp

Årets beste krimbok er lest! Kurt Aust sin Tour de France-thriller, «Dødt løp» tok pusten fra meg i første stigning, og slapp ikke taket før jeg var velberget tilbake på Champs Elysee i Paris. Fy flate så interessant og spennende denne touren var! Jeg elsket hver eneste tempoetappe og hårnålssving, og Aust har klart mesterstykket å skrive spennende krim samtidig som han skildrer et heseblesende sportsevent fra innsiden. Jeg trodde ikke det var mulig. Jeg tok feil! Félicitation! Monsieur Aust. Vi følger Erik Norse på hans strabasiøse ferd gjennom Tour de France, etappe for etappe. Det er så intenst spennende å følge Eriks jeg-perspektiv fra sykkelsetet at jeg har nesten ikke ord. Jeg hiver etter pusten for å se hvordan Erik klarer seg i løpet, og det er kjempespennende å oppleve en syklist sine innerste tanker og disposisjoner gjennom et så langt løp.

4. Joakim Zander – Svømmeren

Skal du lese en thriller i år, så er detdenne! Boken er en spionthriller der vi følger fire personer. En amerikansk spion, en kvinnelig svensk EU-byråkrat, en svensk/arabisk akademiker, og en svensk lobbyist. Deres historier veves sammen med hendelser som har utspilt seg i midtøsten flere tiår tilbake. De blir alle uvitende dratt inn i et internasjonalt spill som de ikke har noen kontroll over. Et spill der det ikke finnes vinnere, og der et menneskeliv er mindre verdt enn en flue. En kan ikke la være å la seg rive med. Jeg tok meg selv i å ha harehjerte flere steder mens jeg leste. Å skrive en fiktiv spionthriller som er så tett knyttet til dagens reelle situasjon er mesterlig gjort. Det gjøres med kløkt og finesse fra start til mål. Ikke en eneste gang tok jeg meg selv i å tenke at dette ble for dumt.

5. Pierre Lematrè – Alex

Den franske forfatteren Pierre Lemaitre sin andre bok om den lille politietterforskeren Camille Verhoeven har blitt en verdenssensasjon, og slik sett har Aschehoug gjort et scoop med å sikre seg rettighetene til en norsk utgivelse. Etter å ha lest boka på noen få dager forstår jeg godt hva fuzzet egentlig handler om. Boka er rett og slett kjempegod! Spennende og skremmende, med knivskarpe karakterer og full av overraskelser. Det er moro med krimromaner og thrillere der leseren blir utfordret og lurt. Små og store twist i fortellingen som gjør at alt du har trodd og følt endrer seg på noen få avsnitt. Med et pennestrøk kan du glemme alt du har forestilt deg, og perspektivskiftet blir en skremmende reise for leseren. Gøy! Det er så opprivende og jævlig å følge Alex sine skildringer fra hun blir kidnappet og i dagene som kommer, at jeg personlig hadde problemer med å holde på mageinnholdet. Det er mørkt. Det er vondt, og det er avskyelig. Her er forfatteren på sitt mest intense, og du skal lete lenge for å finne mer infame skildringer i en moderne krim eller thriller.

6. Paula Hawkins – Piken på toget

Sommerens store snakkis i krim-Norge er allerede kåret. Det er «Piken på toget» av Paula Hawkins. Bazar Forlag har gjort en kjempejobb med å «hype» boka inn mot et forventningsfullt publikum, og heldigvis så holder boka mye av det som forlaget lover. «Piken på toget» er en fengende fortelling der du ikke kan stole et eneste sekund på fortelleren. Det gjør at du som leser blir fengslet i et mysterium som vokser, og i et miljø der ingen karakterer har sitt på det tørre. Her finnes ingen «Flink pike». Dette er uskikkelige piker og menn vevd sammen i et skjebnefellesskap som sakte men sikkert får frem det aller verste i dem. Er du på jakt etter en bok som limer deg til boksidene, og som ikke slipper tak i deg før siste side er lest, så kan så absolutt «Piken på toget» være noe for deg. Romanen har nemlig en historie som fascinerer deg, skaper undring, jager deg videre, og som får deg til å traske hvileløst omkring hver gang du er forhindret fra å lese.

7. Ørjan N. Karlsson – Kongens råd

Med sin tredje bok om den norske etterretningsorganisasjonen «Stiftelsen» har Ørjan N. Karlsson for alvor spikret Kyrre Kaupang på det norske krimkartet. I «Kongens råd» ser vi en rutinert krimforfatters håndverk slå ut i full blomst. Boken er ikke bare spennende og morsom som de to foregående også var, den har i tillegg et strammere plott og en tydeligere retning. Både actionsekvenser, historiske subplott og etterforskningstaktiske grep er mer gjennomført i denne romanen. Karlsson er mindre utbroderende, og har fått på plass et fargerikt persongalleri. Alt i alt er dette altså en innertier fra den allsidige forfatteren. Karlsson skriver svært spennende i tempo-partiene av en krimroman. I tillegg har han hele veien hatt humoren som sitt varemerke. Små utspekulerte sammenligninger som på sitt forunderlige vis krydrer romanene om Kyrre Kaupang med en solid dæsj latterkuler. «Stiftelsen» blir bare mer og mer interessant i sin sammensetning av artige og sterke karakterer. «Kongens råd» slår Ørjan N. Karlsson til ridder av det runde bord i Rivertonklubben. Dette var en helstøpt spionkrim!

8. Cilla & Rolf Börjlind – Svart daggry

«Svart daggry» er Cilla & Rolf Börjlinds tredje bok om den tidligere politietterforskeren Tom Stilton, og de to politikvinnene Olivia Rönning og Mette Olsäter. Det begynte heller svakt i «Springflo», tok seg kraftig opp i «Den tredje stemmen», og nå synes jeg virkelig det lysner av dag i «Svart daggry». Dette er den klart beste i trilogien. Denne boken er både spennende, velskrevet, og den har en tematikk som er både dagsaktuell, skremmende og viktig. I «Svart daggry» har den svenske nynazismen og fremmedfrykten fått et troverdig og urovekkende ansikt. Denne romanen mangler en del av det høye tempoet som vi har sett i de forrige bøkene, uten at det nødvendigvis er et minus. Her er det gjort plass til mer etterforskning, bedre karakterskildringer, og en mengde dyptpløyende samfunnskritikk. Vi får et innblikk i den svenske folkesjela, og det er ikke bare et hyggelig syn.

MINE SEKS SELVVALGTE BØKER FOR ÅRETS SOMMERFERIE:

1. Stefan Ahnem – Offer uten ansikt

Denne boken fikk jeg anbefalt av en av mine lesere denne uken. En krim som jeg personlig aldri har hørt om, men som jeg sjekket opp da tipset dalte ned i inboxen min. Det viser seg å være en kriminalfortelling som både har skapt furore og satt dagsorden for samfunnsdebatt i Sverige. Offer uten ansikt er Stefan Ahnems første thriller, og andre bok i serien, Den niende graven, kommer på norsk i 2016. Boken er en murstein på over 600 sider, og er å få i pocketformat. Forlag: Aschehoug.

2. Jørn Lier Horst – Blindgang

En selvsagt utvelgelse. Jeg har i løpet av 2014 og 2015 lest meg opp på Lier Horst sine ni første krimromaner om William Wisting, bare for å være klar for denne godbiten i sommer. Har pint meg selv til å vente helt til sommerferien virkelig begynner med å lese den. En av mine absolutte favorittforfattere i Norge. Ingen skriver politikrim bedre enn Jørn Lier Horst. Finnes kun i hardcover. Forlag: Gyldendal

3. Jungstedt & Eliassen – En mørkere himmel

Denne boken skal du få lete lenge etter, for den finnes nemlig ikke i bokhandelen ennå. Den har egentlig utgivelse først i høst, men jeg har fått en ARC fra forlaget. (Advanced Readers Copy). Ekteparet Jungstedt og Eliassen har gjort stor suksess i Sverige med sin første krimbok. Ruben Eliassen er jo egentlig norsk, og vi kjenner ham godt fra en rekke barne og ungdomsutgivelser. Ikke minst Phenomena-serien. Mari Jungstedt var derimot et ukjent navn for meg, noe det ikke burde være. Hun er krimdronning i Sverige og har solgt 2,7 millioner bøker … Sammen skriver de altså på en krimserie fra Kanariøyene, og denne er første bok i serien. Forlag: Juritzen

4. Chris Tvedt – Fare for gjentakelse

Jeg begriper egentlig ikke hvorfor denne boka har fått stå så lenge urørt i bokhylla mi. Dette er andre bok i Chris Tvedt sin serie om advokaten Mikael Brenne. Jeg las den første i serien, Rimelig tvil, for flere år siden, og jeg kan fremdeles gjengi den i detaljer. Noe av det mest spennende krimplott jeg noen gang har lest. Men fortsettelsen har altså latt vente på seg for min del. Jeg har riktignok lest alle tre som han har gitt ut de seneste år sammen med sin kone Elisabeth Gulbrandsen, men altså ikke bøkene om advokaten Brenne. Jeg gleder meg stort, men gruer meg litt også. Den første boka var bare så inn i granskauen god … Fåes i pocket. Forlag: Cappelen Damm

5. Fredrik Schmidt Fotland – Englestrøk

Da jeg ble antatt på Comino Forlag med min kommende kriminalroman Maestro, så kjente jeg veldig på at jeg var litt flau for at jeg ikke hadde lest forlegger Fredrik Schmidt Fotlands to krimbøker fra Bergen. Agnten gikk ned på høykant nå i vår, og denne sommeren står altså andre bok i serien om Sven Hope for tur. Englestrøk heter den, og boken har fått svært mye positiv omtale. Klart bedre enn Agenten sier mange, og da kjenner jeg at jeg gleder meg, for Agenten var knallgod! Jeg tar en for laget, og leser Englestrøk i sommer. Fåes i pocket. Forlag: Comino Forlag.

6. Hans Olav Lahlum – Katalysatormordet

Denne er med meg på øret. Jeg har nemlig en greie gående … Lahlums bøker klarer jeg ikke å lese. Jeg må høre dem. Det er bare når Nils Nordbergs stemme setter liv til K2 og Patricia at jeg virkelig kan kose meg med Lahlum. Da gjør jeg det til gjengjeld til gangs. Det er en fryd å høre Nordbergs mørke og mystiske stemme geleide oss gjennom krimmysteriet. Det er radioteateret anno 1978. Smuglytting. Jeg var jo for ung til å høre på skumle hørespill den gangen. Lahlums bøker er Agatha Christie i norsk format. Fåes i pocket. Forlag: Cappelen Damm

SÅ DA ER DET VEL BARE Å SI ….

GOD SOMMER!

F3CE4F8F-EE33-4669-B1DE33D0142EB5AF-86076332-87BD-4D6F-A86931A0FECB8CF5

«Svømmeren» er en intens og heftig spionthriller med et internasjonalt snitt. Historiene som sys sammen gjennom boken er skremmende troverdige, og de storpolitiske undertonene levner liten tvil om at hovedstoryen med letthet kunne vært fra virkeligheten. Aktualiteten og troverdigheten kan underbygges med et rikt antall artikler i europeiske medier fra nyere tid.Denne troverdigheten er så tilstedeværende hos leseren at det øker spenningen i historien som utspiller seg. En kan ikke la være å la seg rive med. Jeg tok meg selv i å ha harehjerte flere steder mens jeg leste. Å skrive en fiktiv spionthriller som er så tett knyttet til dagens reelle situasjon er mesterlig gjort. Det gjøres med kløkt og finesse fra start til mål. Ikke en eneste gang tok jeg meg selv i å tenke at dette ble for dumt.

Historien starter med et smell, og spenningen er fortettet fra første til siste side. Hovedpersonene er jaget og forfulgt, og det er lett å trekke koblinger til Dan Browns mantra når det gjelder spenningsoppbygging. Det å la hovedpersonene til enhver tid være i bevegelse både bort fra noe truende, men samtidig på vei mot noe som kan gi en løsning, er en ideell setting for å skape spenning og dramatikk. Ikke la leseren få puste ut. Drive dem videre fra side til side. Zander mestrer dette svært godt. Jakten på Mahmoud og Klara er så heftig, intens og nervepirrende at adrenalinet kommer dryppende ut av boksidene.

Det som likevel gjør at denne boken skiller seg fra andre spionthrillere er språket. Zander er en ordkunstner. Nydelige skildringer som tar pusten fra leseren. Svært nøyaktig, fortettet og godt språk fra første bokstav av. Det er ikke ofte vi ser titler innen denne sjangeren som makter å ivareta det litterære på en så fortreffelig måte som det vi ser her. Dette er uvanlig. Det gir denne thrilleren en ekstra dimensjon. Den hever den fra å være en god middag til å bli en gourmet-rett. Jeg bruker sjelden så sterke ord, men dette er skrivekunst!

«Svømmeren» starter i Damaskus for tredve år siden. En amerikansk spion blir vitne til at hans svenske kjæreste blir drept av en bilbombe som var påtenkt han. Han tar med seg deres nyfødte barn, og leverer det til den svenske ambassaden, med vissheten om at han overgir barnet til en uviss fremtid. Selv rømmer han gjennom å stadig ta på seg nye oppdrag som kan få ham til å glemme «sviket» mot sitt eneste barn. Hans historie gjennom 30 år som amerikansk CIA-agent følges som et subplott til hovedhistorien. Den utspilles i nåtid. En svensk/arabisk akademiker, Mahmooud, får hemmelighetsfulle meldinger fra en tidligere troppskamerat fra den gangen han var fallskjermsoldat i det svenske forsvaret. De treffes i Brûssel og Mahmoud får overlevert en datamaskin av vennen som skal inneholde sensitiv informasjon om amerikanske overgrep og tortur av fanger i Afghanistan. Ved overleveringen blir kameraten henrettet i et bakhold, mens Mahmoud klarer å rømme. Deretter følger en intens jakt hvor Mahmoud ser seg nødt til å søke hjelp hos en tidligere kjæreste, Klara, som bor og jobber som byråkrat for EU i Brüssel. Sammen forsøker de å komme seg unna attentatmenn som til enhver tid ser ut til å vite hvor de befinner seg. De forstår at de må finne ut hva det er for hemmeligheter som ligger på datamaskinen som Mahmoud har fått med seg. Jakten fører dem fra Brüssel til Paris. Samtidig har en småsleip svensk lobbyist, George Lööw, blitt hentet inn av et amerikansk firma for å hjelpe dem med å hente inn informasjon om de to som er på rømmen. Han blir rundlurt av amerikanerne, og befinner seg snart som en fange i deres nett. Tvunget til å hjelpe dem videre.

Jeg har store vanskeligheter med å finne noe å sette fingeren på. Om det skulle være noe, så måtte det være at storyens «hemmeligheter» er så åpenbare. Når en har lest X antall spionthrillere så har en alltid en mistanke om hvilke konspirasjoner som ligger bak, og i denne thrilleren stemmer antakelsen gang på gang. Vi vet egentlig veldig godt hva det er som egentlig skjer bak teppet som skal ligge foran løsningen. Slik sett mangler altså «Svømmeren» en del på originalitet. Det endelige oppgjøret blir også i overkant klassisk i både form og handling. Vi har sett og hørt det før, mange ganger. Eller som Odd Børretzen sa det. Mange – mange ganger…

Men, noen ganger er det helt ålreit 😉