Jan Erik Fjell – GEIR TANGEN

Hva kan du glede deg til?

Norsk krim skyter fart som aldri før, og denne sommeren og høsten blir ikke mindre spennende når vi ser hvilke navn og titler som står på plakaten. Her er min lille guide til hva som kommer, så får det være opp til deg å bestemme hva du vil lese.

SVEN PETTER NÆSS – SKYLDIG

I April vant han Rivertonprisen for sin forrige krimroman «Skjebnesteinen». Nå kommer oppfølgeren, og jeg regner med vi etter hvert er blitt ganske mange som gleder oss til å lese mer om Harinder Singh. Boken er planlagt utgitt nå denne måneden:

Handling: Helene Waaler slipper ut av fengsel etter å ha sonet 18 år for drapene på moren og stefaren. Hun har aldri innrømmet skyld. Førstebetjent Harinder Singh er sykemeldt og sliter med å fylle dagene med innhold. Da han blir overtalt til å se på den gamle drapssaken, finner han raskt svakheter i det store etterforskningsmaterialet. Er det mulig at Helene ble feilaktig dømt? Veien fører tilbake til deres felles hjemsted Elvestad i Østerdalen. Et sted hvor ingen liker å rippe opp i fortiden. Jakten på sannheten bak det som skjedde for 18 år siden, blir raskt farlig for flere enn Harinder.

KARIN FOSSUM – DREPENDE DRAGE. ANGRENDE HUND

I fjor pensjonerte Karin Fossum sin førstebetjent Konrad Sejer for godt, og det gjorde hun med kanskje sin aller beste kriminalroman noensinne. Romanen viste at råskinnet Fossum langt fra har mistet pennen og teften til tross for at hun er inne i sitt fjerde tiår som krimforfatter. Nå lanserer hun en ny hovedperson, og det er bare å benke seg i godstolen for Fossum-fansen. Boken kommer ut denne måneden:

Handling: Aksel er journalist i lokalavisa og er ifølge sjefen god på tragedier. Søsteren Ellinor har mistet jobben og søker virkelighetsflukt. Helt siden barndommen har skjebnen knyttet bror og søster tett sammen. På en av de store gårdene skjer et gassutslipp som tar livet av flere innleide arbeidere mens de sover. Det ser ut som en ulykke. I en enebolig nær ved ligger en 80 år gammel kvinne en dag med knust skalle ved foten av trappa. Noen har rotet rundt i boligen for å få det til å se ut som et ransoverfall.

I Drepende drage. Angrende hund møter vi en ny og annerledes etterforsker: Eddie Feber. Han er en livsglad mann med åtte barn. Han er rask i vendingen, og kan kanskje virke rotete. Men han har strategier for å få den mørke sannheten ut i lyset.

AGNES LOVISE MATRE – TIL DØDEN

Dette er den andre romanen fra Matres hånd i 2021 etter at hun kom med fjerde bok i Alvsaker-serien sin i mars «Uvigslet jord». «Til døden» er en ny bok i Vigmostad & Bjørkes serie der de har plukket ut ti forfattere som skal ta utgangspunkt i hvert sitt bud fra Bibelen, og skrive en moderne historie basert på dette budet. Agnes Lovise Matre har tatt for seg det sjette budet: «Du skal ikke bryte ekteskapet», og presenterer oss for en sitrende psykologisk thriller og et spinnvilt kammerspill plassert i Barcode i Oslo der et nygift ektepar har bosatt seg.

Handling: Ella forelsker seg i Mathias. Mathias forelsker seg i Ella. Etter tre måneder gifter de seg og flytter inn i Mathias’ luksuriøse leilighet i Barcode, Oslos nye, skinnende fasade. Snart oppdager Ella mørke hemmeligheter i ektemannens fortid. Hemmeligheter som er så skremmende at hun ikke ser hvordan hun kan fortsette ekteskapet med ham. For Mathias er ekteskapsløftet også avgitt til Gud, et løfte som ikke kan brytes ved annet enn at døden skiller dem ad. Det begynner å haste om alt Ella har jobbet mot ikke skal være forgjeves.

Til døden er noe helt annet enn det dere har lest tidligere fra Matre. Her har hun sluppet løs alle hemninger når det kommer til språk, stil og rammeverk, og leker seg med twister og uventede vendinger. Boken kommer i midten av august.

JAN ERIK FJELL – RINGMANNEN

Den åttende boken om Fjells Kripos-etterforsker Anton Brekke er en etterlengtet nyhet for de fleste av oss, regner jeg med. Denne serien har vokst fra bok til bok, og krimuniverset til Fjell skiller seg ut fra det ordinære ved at han ofte bruker mye tid og plass til å la subplottene få sin tydelige plass i romanene. Fjell har fått et stadig større publikum, og det er fortjent. Boken lanseres i midten av august.

Handling: Cecilie Olin kommer aldri hjem etter en tur på byen. To dager senere blir hun funnet kvalt. Kroppen er mishandlet. Den massive volden er påført post mortem og gir inntrykk av å være personlig. Ektemannen kommer snart på etterforskernes radar, men så blir en ny kvinne meldt savnet. Magnus Torp er sendt fra Kripos for å bistå det lokale politiet. Han følger spor som til slutt skal ta ham over 20 år tilbake i tid, til et uoppklart drap 60 mil unna. Samtidig forsøker han å dra sin tidligere kollega Anton Brekke opp fra dypet. Anton har mistet jobben i politiet, og tror ikke det er mulig å komme nærmere bunnen. Han tar feil. Denne gangen tar det lang tid før Magnus får hjelp av Anton, og da har Anton et helt annet motiv enn å fange Cecilie Olins drapsmann. For denne gangen er det blitt personlig.

ANNE HOLT – DET ELLEVTE MANUS

Hanne Wilhelmsen er tilbake! Det alene er vel nok til at en del av oss får vann i munnen, og at forventningene skrus opp noen hakk. Anne Holt har latt henne få en (fortjent) hvilepause i noen år, så det blir spennende å se hva som kommer ut av denne oppstandelsen. Som alltid er Anne Holt aktuell, og det setter sitt preg at det har vært en viss pandemi i verden i denne siste romanen:

Handling: En pandemi har slått inn over verden. Hanne Wilhelmsen, for lengst pensjonert fra politiet, har levd i indre eksil i leiligheten sin i en årrekke. Da Norge stenges ned, opplever hun endelig å ta den folketomme byen sin tilbake. Politibetjent Henrik Holme sliter samtidig med et drap ingen synes å bry seg nevneverdig med. En kvinne er funnet naken i bagasjerommet på en tilfeldig bil. Kroppen er intakt, bortsett fra at ansiktet er knust. Ingen har meldt henne savnet. Ingen vet hvem hun er. Han må ty til sin gamle mentor Hanne Wilhelmsen for hjelp. På Norges største forlagshus har den unge redaktøren Ebba Braut bare vært fire dager i ny jobb da pandemien rammer for fullt. Fra et trangt hjemmekontor blir hun satt til å jakte på et svært verdifullt, forsvunnet manus fra en av forlagets bestselgende forfattere. Hun må også tvinge seg på Hanne Wilhelmsen, som nettopp har levert sin første kriminalroman uten å være videre interessert i å bli redigert. Det ellevte manus er en historie om familiehemmeligheter og bedrag, om identitetstyveri og svindel, om forfattere og bokbransje, og om hvordan virkelighetslitteratur kan være livsfarlig. Bokstavelig talt. Boken slippes i slutten av september.

JAN MEHLUM – UT AV TIDEN

Den eneste norske krimforfatteren som klarer å holde følge med Gunnar Staalesen i antall bøker med samme krimhelt, er Jan Mehlum. Det er et sikkert høsttegn at Mehlum står på plakaten, og 2021 er ikke noe unntak. Tønsberg skal få bryne seg igjen, og Foyn får mer enn nok å stri med i denne romanen om den kjente advokaten. Boken kommer i oktober.

Handling: En trang bygate i Tønsberg. Et gammelt hus under restaurering. Tomme leiligheter og en liten kjellerhybel. Der møter advokat Svend Foyn et brutalt og trist syn. En av hans nære forbindelser, så nær at han nesten kan kalles en venn, ligger badet i blod på gulvet med en kniv i halsen, som om det var en rituell henrettelse. Den drepte har oppført seg uvanlig den siste tiden. Hvorfor har han søkt kontakt med ekstremister i begge ytterkanter av den politiske skalaen? Og skiftet livsstil, oppsøkt familien som han ikke har hatt kontakt med på årevis, skaffet seg et nytt sted å bo? Det lokale politiet knytter drapet til en uryddig livsførsel med fyll og krangel. Men bak det tilsynelatende opplagte finnes en annen virkelighet. Svend Foyn må ut på en reise i et landskap der det er lett å trå feil. Og som alltid i tønsbergadvokatens univers kommer vi ubehagelig tett innpå en virkelighet vi helst skulle ønske bare var fiksjon.

ØRJAN N. KARLSSON – RØD STJERNE

Tredje bok om spesialsoldaten Ida Vinterdal. De to foregående bøkene «Hvit armada» og «Blå storm» har plassert Karlsson på den ubestridte toppen av norske thrillerforfattere. Akkurat nå er det ingen over – ingen ved siden. Dette er actionthrillere for adrenalinjunkier, og Rød stjerne sies å være like heftig som de to foregående i serien. Ett eller annet filmstudio må snart plukke opp denne serien … Boken kom ut i begynnelsen av juli.

Handling:

En ubehagelig realistisk thriller – Norges frihet og suverenitet står på spill. 1. januar 2021: Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd. Fem uker senere blir Monrad Foyn, Norges ambassadør til FN, funnet død i sin residens i New York. På Svalbard gjør det norske politiet en sjokkerende oppdagelse da likene av to russiske spesialsoldater blir funnet utenfor en omstridt radarstasjon. Er det en sammenheng mellom de to sakene? Ida Vinterdal, lagfører i spesialstyrken Gruppe Alpha, som sendes til Svalbard for å assistere politiet, tror det er det. Noen er i alle fall villig til å ta i bruk alle midler for å holde sannheten skjult. I den første boken om Ida Vinterdal, Hvit armada (2019), holdt hun og Gruppe Alpha russerne unna, i Blå storm (2020) forhindret de et russisk terroranslag mot Oslo. I Rød Stjerne står Ida Vinterdal overfor avsløringen av en sannhet som kan få enorme konsekvenser for Norge og nordområdene.

ØYSTEIN BOGEN – ZETAVIRUSET

Den svært så kjente utenriksreporteren Øystein Bogen debuterer som thrillerforfatter med Zetaviruset nå i august. Det er en nyhet mange av oss har gledet oss ekstra over, og jeg må si jeg er litt ekstra spent på denne utgivelsen. Han har en bakgrunn fra både journalistikk og forsvar som gir ham et unikt utgangspunkt for å skrive spennende thrillere. Det skal bli gøy å se om han har lyktes.

Handling: Som ungt datageni blir Misja Borodin tvunget inn i Russlands hemmeligste etterretningsavdeling, der han får som oppgave å utvikle virus som skal infiltrere og ødelegge andre staters kritiske infrastruktur. Samtidig er han i sterk opposisjon til det korrupte og undertrykkende regimet, og bestemmer seg for å hoppe av til Norge. Den russiske stat er innstilt på å gjøre alt for å stoppe ham. Misja bærer nemlig koden til Zeta, verdens mest avanserte datavirus, i hodet. Etter en dramatisk flukt kommer han seg over grensen, men oppdager snart at han heller ikke i Norge kan være trygg. For hvem kan han stole på når også den norske regjeringen er infiltrert av russisk etterretning? Med en nådeløs russisk drapskommando i hælene må han bruke sine evner som hacker for å forsøke å redde seg selv og den norske samfunnsordenen.

LARS HELLE – EN SULT SOM IKKE KAN STILLES

Lars Helle får stadig nye lesere rundt om i landet, og det er forståelig, for bøkene om Kurt Stille er godbiter som du bør sjekke opp dersom du ikke har lest noen av dem tidligere. Handlingen ligger som oftest til Stavanger og områdene rundt, som også er forfatterens hjemsted. Fine, gode skildringer av vestlandsmennesker på godt og vondt. Boken kommer i slutten av august.

Handling: Stavanger høsten 2014. Rogaland Teater skal sette opp «Gift» av Kielland. Den kvinnelige hovedrollen skal spilles av Kjersti Knarre. Dette er første gang hun står på en teaterscene siden hun tidligere – uten forklaring – hoppet av Ibsens Hedda Gabler. Kjersti oppsøker krimforfatter Kurt Stille for å få ham til å finne en stalker som har fulgt etter henne i flere år. I jakten på forfølgeren trekker Kurt fram fortidens hemmeligheter én etter én. Svik, begjær, løgn og utroskap. Stalkeren viser seg å være langt farligere enn Kurt hadde forestilt seg. I kjølvannet ligget en rekke lik, alle drept på grunn av en sult som ikke kan stilles.

HEINE BAKKEID – ST.AVENGER

Vi har noen norske krimforfattere som er større i utlandet enn her hjemme. Heine Bakkeid er kanskje det beste eksempelet på det. Hans bøker er solgt til 18 land, og da DR1 skulle lage en dokumentarserie om hvordan nordiske krimforfattere jobber, valgte de Tom Egeland og Heine Bakkeid fra Norge. Det sier vel sitt. Hans bøker er råspennende, og har en deilig dark noir-stemning ved seg med masse svart humor og voldsomme skildringer. Dette er fjerde bok i serien om den suicidale avhørsspesialisten og pillemisbrukeren Thorkild Aske. Boken kommer i august.

Handling: Stavanger – det var der det gikk til helvete. Det var der han mistet Frei. Det var der han mistet jobben. Når det ille tilrede liket av det som antas å være politimannen Simon Bergeland blir funnet nedgravd i sanddynene på Solastranda, må Thorkild Aske vende tilbake til Stavanger på leting etter svar. Simon var ikke bare Freis kjæreste, han var også grunnen til at Thorkild fikk sparken i Spesialenheten. Det viser seg snart at ingenting i fortiden var slik han trodde, og når truslene begynner å hope seg opp, blir det også klart for Thorkild at returen til Stavanger ikke bare er uønsket, den kan også ende med å koste ham livet.

JAN WESTBYE – REMIS

Enda en thrillerdebutant er på trappene. Et uskrevet blad som iallfall har valgt et dramatisk omslag for å peile oss inn på hans kommende thriller. Her står halve Barcode og Operabygget i Oslo i full fyr, tydeligvis. Jeg går ut ifra at forfatteren Jan Westbye er den samme som den mer kjente advokaten Jan Westbye, men det vet jeg ikke med sikkerhet i skrivende stund. uansett så er jeg ekstra glad i debutanter, og jeg er glad for at det nå ser ut til at det er flere forlag som tør å satse på den gode gamle thrilleren også. Av en eller annen grunn, så har det vært en mismatch mellom norske forlagshus og denne sjangeren tidligere. Boken kommer i slutten av september.

Handling: Russiske krigsskip og jagerfly har krenket norsk territorium og foretatt simulerte angrep på norske fartøy og installasjoner. Svalbard står sentralt i agitasjonen og Norge har innkalt til et krisemøte i NATO som finner sted i Operahuset i Oslo. Tilfeldigheter trekker den tidligere marinejegeren Mark ufrivillig inn i en internasjonal konflikt som eskaleres på ulike nivåer i statsapparatet. Politietterforskeren Ken Sunde får saken med å oppklare en hendelse med fraktebåten «Taunus» og blir en brikke på brettet der deltakernes trekk får uante følger. Remis er betegnelsen på et sjakkparti som ender uavgjort…eller gjenstår fortsatt flere trekk i dette spillet?

JØRGEN JÆGER – DOMMEN

Jørgen Jægers andre utgivelse i år med Ole Vik i hovedrollen. Nå skal det riktignok sies at den første «Det sorte fåret» egentlig ble skrevet for 30 år siden, men det får så være. Dommen er en helt ny historie med våre kjente helter fra Fjellberghavn, og jeg tror ikke jeg blir tatt for å være Orakelet i Delfi om jeg spår at denne kommer til å toppe de fleste salgslistene når året er omme. Boken kommer i midten av september.

En lørdag i mai blir seks år gamle Alexander borte mens han er på tur med familien. Det blir satt i gang en storstilt leteaksjon, uten resultat. En pedofil overgriper ble sett i turområdet like før gutten forsvant. Fjellbergpostens nye og skruppelløse redaktør legger ut informasjon som røper hvem overgriperen er. Ole Vik og Cecilie Hopen kjemper forgjeves mot lynsjestemningen som brer seg. Så forsvinner også læreren Lisen Berg. Flere aner en sammenheng, men de tør ikke si noe. Ole Vik og Cecilie Hopen arbeider mot en raskt tikkende klokke da en dom faller i lagmannsretten og snur opp ned på alt. Ole Vik blir oppsøkt av en ukjent italiener som kommer med et uhyrlig krav. Hvis ikke Ole gir etter, vil Marte dø. Også for Ole holder tiden på å løpe ut.

HELLE STENSBAK – RØD LØPER

Denne er kanskje en av de mest etterlengtede krimromanene denne høsten. Helle Stensbak har lovet oss en oppfølger til debutsuksessen Monopol lenge, og endelig er den på trappene. På samme måte som i forrige bok, så bruker hun bilder fra omgivelsene som komplementerer teksten. Et originalt grep som gav debutromanen et kunstnerisk særpreg. Vi krimlesere åpner armene på vid vegg, og tar imot Helle Stensbak på Rød løper i oktober.

Handling: Kampen om penger og posisjoner dirrer under overflaten i Norsefish, nasjonens største fiskerikonsern. Men den dannede krangelen i møterommene erstattes av rå brutalitet da Kolbjørn Cordtsen, majoritetseier i Norsefish, på vei ut av sin søsters bil ved sitt hjem på Bygdøy, blir truffet av tre rifleskudd og faller død om. Politietterforsker Rigmor Stark settes på saken. Hun er en sylskarp samfunnsøkonom med sans for storblomstrete skjørt og etterforskningsmaksimen «follow the money». Stark finner konflikter på kryss og tvers i og omkring Norsefish, etter at en handlekraftig alfaleder har måttet vike for den nye, vakre siviløkonomen som har innvandret fra Thailand via ekteskapsmarkedet. Samtidig slåss en sint Finnmarks-fisker med storkonsernet om kvoter og levelige forhold i nord. Etterforskningen fører Rigmor Stark fra Oslos finanselite til den forblåste Kardøya ytterst mot Barentshavet, der Norsefish har satt ødeleggende miljøspor. Og flere skal dø.

INGEMUNDSEN/ELLINGSEN – ATTENTATET

Det er ingenting å si på produktiviteten til de to herrene Simen Ingemundsen og Stig Ellingsen der de koster av gårde på sitt lille lokale forlag «Neglbitt». Dette er den andre thrilleren fra deres hånd i 2021, og de har skaffet seg ganske mange som leser bøkene deres rundt om i Norges land. Med sin enkle prosa og høye tempo skriver de thrillere som mange har glede av. Det er ikke nevnt utgivelsesdato hos forlaget, men det står 2021, så da blir det vel i høst da, regner jeg med?

Handling: Ingen liker å finne ut at livet de har levd har vært bygget på løgner og bedrag, og at mennesker en har tilbrakt store deler av livet med ikke er til å stole på. Det er nettopp dette en av verdens dyktigste programmere, Henrik Harestad, opplever i løpet av kort tid. Hans fredelige tilværelse som leder for en utviklingsavdeling i et datafirma utenfor Stavanger blir snudd på hodet, og han står i fare for å miste alt. Men en desperat programmerer med en IQ på 166 er ikke til å spøke med, selv om han er kringsatt av fiender. Med sine datakunnskaper og intelligens snur Harestad det skitne spillet han er utsatt for og slår tilbake på en måte ingen kunne forutse.

God norsk krim til jul

2016-12-16-1

Vi er inne i tiden da alle norske bloggere, anmeldere og forfattere velger ut sine favoritter av årets bøker som de presenterer for sine lesere. Siden jeg havner i alle tre kategorier, kan jeg selvsagt ikke være noe dårligere. Mine fem tips til julegave til krimelskeren blir presentert i dette innlegget. Jeg elsker norsk krim, leser svært mye norsk krim, og har derfor valgt meg ut de fem norske krimbøkene som jeg mener var de beste i året som gikk.

Det bør vel nevnes at det er en god del norske krimbøker som jeg ikke har rukket å lese enda. Unni Lindell, Anne Holt, Chris Tvedt, Hans Olav Lahlum, Jørgen Brekke og Gunnar Staalesen har for eksempel alle gitt ut nye krimbøker i år med glitrende anmeldelser i avisene. Så lenge jeg ikke har lest dem, kommer de heller ikke med på min liste Min liste er utarbeidet etter mine egne favoritter i året som gikk. Fem kandidater som alle bør være brennhete med tanke på nominasjon til Rivertonprisen i mars.

Listen er ikke rangert selv om den er nummerert, bare så det er sagt. Ved hvert bilde følger det en tekst der jeg forteller hvorfor jeg mener akkurat denne boken fortjener å være en gave under juletreet til krimelskeren. Klikker du på bildet vil du komme direkte til en bestillingsside på Haugen Bok. Jeg er ikke sponset av dem, men vet at de leverer hyperraskt, og at du derfor trolig vil rekke å få bøkene i postkassen din før julefreden senker seg til neste helg.

Marit Reiersgård – Paradisbakken

Denne sprudlende dama fra Lier skriver bedre og bedre krimbøker. Hun ble Rivertonnominert for sin forrige bok om politiettrforskerne Verner Jakobsen og bitte Røed «Jenta uten hjerte», og jeg har tidligere snakket varmt om hennes første krim «Stolpesnø». Med årets utgivelse «Paradisbakken» har hun tatt enda et steg i riktig retning. Fortettet, spennende, godt driv, artig mysterium og en svært spennende avslutning. Jeg leste boka på litt over ett døgn, og det er ikke ofte jeg lar meg fenge slik. Marit Reiersgård har alltid vært språklig svært dyktig, men i «Paradisbakken» er også krimplottet glitrende underholdning. Vil du gi en krimroman som holder høy litterær kvalitet i tillegg, ja så er dette absolutt et godt tips.

Jan-Erik Fjell – Lykkejegeren

En av to seksere jeg har gitt på terningen til norske krimromaner i år. Utvilsomt min store favoritt i året som har gått. Fjells femte bok om Kripos-etterforsker Anton Brekke er uten sidestykke hans klart beste krimroman så langt. Den er nervepirrende, engasjerende, spennende, interessant, mystisk og fullspekket av strålende karakterer. Ikke minst gjorde bihistorien fra Las Vegas på 1970-tallet noe med meg som leser. Det er fem måneder siden jeg leste boken, og fremdeles kan jeg gi et detaljert handlingsreferat. Ja, jeg kunne holdt et helt foredrag på en og en halv time om alt som er bra med denne krimperlen. Språket, plottet, karakterene, mysteriet … Dette er en bok i WOW-kategorien for meg. Dette er en god bokgave til krimleseren som er litt frelst i gamle biler, høy sigarføring, lekre damer og som har en hang til gambling.

Øistein Borge – Den syvende demonen

Jeg håper Font Forlag vet hvilket kupp de har gjort ved å satse på denne forfatteren. Hans debutkrim er en soleklar favoritt til neste års «Nytt Blod»-pris. Jeg klarer ikke helt å se hvem som skal kunne utfordre ham på den lista. Dette er første bok i en serie, og neste bok kommer allerede nå i vinter/vår. Boken bærer overhodet ikke preg av å være skrevet av en krimdebutant. Plottet er så snedig, utspekulert og ambisiøst at det krever mot å sette det ut i livet. Språklig henger lista svært høyt. Dette er en forfatter som oser av fortellerglede og fortellerevne. Mysteriet stifter deg fast til boksidene, og helten som etterforsker er en fyr vi blir svært glade i. En god og svært sterk politi-karakter. Åpningsscenene er heftige, og boka har svært godt driv. Skildringene fra vakre Provence lokker og lurer oss frankofile, men det er likevel selve krimhistorien som fenger mest. Min andre sekser på terningen i år.

Torkil Damhaug – En femte årstid

Denne boka figurerer vel på så godt som alle lister i år. Den er ikke oppskrytt. Det er en annerledes krimbok. En bok for den kresne leseren. Damhaug er svært litterær, og han bryter med de fleste konvensjoner om hvordan en skal skrive krimromaner. En langt mer vellykket variant av «den upålitelige fortelleren» enn for eksempel «Hviskeren» av Karin Fossum etter min mening. Boken er creepy, og spenningen ligger som tåkebanker over boksidene. Jeg personlig trekker litt for en hasardiøs avslutning som jeg ikke helt klarer å tro på, men boken fenget meg og fengslet meg fra begynnelse til slutt. En opplagt kandidat til Rivertonprisen for 2016. I og med at han har fått den før, så skal det alltid litt mer til å få den igjen, men Damhaug har virkelig gitt leseren noe å tygge på med denne romanen. En bok som kryper inn under huden på deg, og som blir der.

Tom Kristensen – Pandora

Snakker vi norske thrillere så er det ingen over, ingen ved siden, og ingen i nærheten av Tom Kristensen. Årets utgivelse ,»Pandora» var en gyser fra første side. Høyt tempo, internasjonalt miljø, storpolitikk, terror, flukt, jakt, drap … You name it, Tom Kristensen has it. Her går det unna så det griner i svingene. Boka er samfunnsmessig høyaktuell, og den klarer også på et finurlig vis å presentere dilemmaene vi i vesten står ovenfor i kampen mot terror. Det er vel få bøker jeg har kost meg slik med å lese i år som denne thrilleren. Her er det høyoktan og flybensin som gjelder. En må være beredt på å bli sendt ut på en heseblesende reise gjennom flere verdensdeler, og med en antagonist som virkelig får det til å gå kaldt ned over ryggen på deg. Vi håper at virkeligheten i terrorbekjempelsen er langt unna dette scenarioet, men aner at det er faretruende nært opptil hva som faktisk kan og vil skje. Boken er en tankevekker. Jeg trekker også her for en avslutning som ikke står helt i stil med resten. Men spennende er det!

PS! Å presentere slike lister er alltid litt ekkelt. Jeg har flere gode forfattervenner som jeg gjerne skulle gitt en plass på lista. mange savner nok navn som Jørn Lier Horst, Tom Egeland, Gard Sveen, Ingar Johnsrud, Lene Lauritsen Kjølner og Jørgen Jæger her. Alle har gitt ut nye bøker i år, men etter min mening når ingen av disse bøkene opp til disse fem, så får det heller våge seg at jeg kan se langt etter å bli framsnakket av disse i tiden som kommer 😉

PSS! Ingen av disse fem bøkene er den mest spennende boken jeg har lest i år. Den prisen går til Ørjan Nordhus Karlssons «Speilets bakside». En science fiction-roman av et enormt format. Like god som første bok i serien «Huset mellom natt og dag». Men, det er ikke krim, så da kommer ikke tipset med her … (Eller forresten, det gjorde det visst likevel)

Alle gode ting er fem

Jan Erik Fjell kom som et uskrevet blad inn og tok tittelen som «den neste store» med debutromanen «Tysteren» i 2010. Juritzen klinte til med et hysterisk opplag, og han vant Bokhandlerprisen på første forsøk. Siden har det gått langt tråere for den sympatiske østfoldingen. Men, han har lagt stein på stein etter at oppfølgeren «Skyggerom» flyttet ham ut fra prinse-suiten i 2011. I august kommer hans femte krimbok med Anton Brekke i hovedrollen med tittelen «Lykkejegeren«. Kjære portier … Det er på tide å gi mannen nøkkelen tilbake. Han tok ikke heisen opp igjen. Han gikk trappene. Det står det respekt av for en mann i rullestol.

Jeg har lest «Lykkejegeren» og er mildt sagt begeistret. Du verden for en god kriminalroman Jan Erik Fjell har skrevet. Jeg skjønte det allerede da jeg leste «Hevneren» i 2013 at det var noe på gang, og «Rovdyret» fra 2014 var enda et hakk bedre. Med «Lykkejegeren» feier Fjell beina under alle oss andre som har skrevet krimromaner i 2016. Fristende å ta en Bjørge Lillelien nå … «Torkil Damhaug, Jørgen Brekke, Marit Reiersgård, Øistein Borge, Tom Egeland og Geir Tangen … Gå og legg dere, your books took a hell of a beating!» Jan Erik Fjell spiller i en annen liga med «Lykkejegeren».

Tar jeg for hardt i, og er litt flåsete nå? Ja, kanskje det, men det jeg prøver å si er at jeg er så imponert over den jobben Fjell har gjort. Ikke bare veien han har gått de siste tre-fire årene, men hvor godt han har skrudd sammen denne historien. Jeg skal prøve å forklare:

Å skrive en krimroman er ikke enkelt, for de av dere som måtte tro det. Det er en svært kompleks konstruksjon der hver eneste bit er ekstremt viktig, og dersom en skrue mangler, faller hele konstruksjonen sammen. Jeg sammenligner gjerne en krimroman med et stykke ingeniørkunst der forfatteren er både oppfinner, arkitekt, materialforedler, og byggherre på en og samme tid. I «Lykkejegeren» ser vi en maskin som best kan sammenlignes med et sveitsisk urverk.

En krimroman skal være spennende. Det skal være en gåte eller et mysterium som skal løses. Romanen skal ha et driv som gjør at leseren aldri rekker å kjede seg. Den skal være troverdig innenfor sitt fiktive univers. Karakterene vi møter skal selvsagt også være troverdige, interessante, og ha et liv og en historie å fortelle oss. Det skal ikke være lett, men heller ikke umulig å se løsningen underveis. Hovedhistorien skal helst ha et biplott som holder samme spenningsnivå, og disse to skal elegant flettes sammen på en troverdig måte. Romanen skal så langt det lar seg gjøre være historisk korrekt dersom ikke all handling foregår i nåtid, og etterforskning, miljø, steder og hendelser skal være etterprøvbare. I tillegg til dette skal karakterer i en serieroman utvikle seg fra roman til roman. Karakterene skal være dynamiske, ikke statiske. Historien skal gjerne ha flere twister der leseren blir lurt, og sannheten viser seg som noe helt annet enn det en trodde. Til sist bør ikke språket stå tilbake for det vi leser hos andre skjønnlitterære forfattere. Gjerne skal romanen også si noe viktig om samtiden vi lever i, og sosiokulturelle utfordringer samfunnet vårt står ovenfor.

Som dere ser … Dette er ikke lett! Når vi i tillegg vet at serieromaner helst bør komme i intervaller på 12-15 måneder for å holde leseren varm, ja da skjønner dere kanskje hvorfor jeg lar meg begeistre av denne sjangeren og dens kunstnere.

Det er dette jeg poengterer med «Lykkejegeren» av Jan Erik Fjell. Denne gangen er alt på plass. En murstein på 560 sider som ikke er kjedelig ett eneste sekund. Glitrende karakterer som puster, lever og engasjerer. Et biplott som det lukter svidd av. Et mysterium som skaper interesse, nysgjerrighet og som utfordrer meg som leser. Viktige samfunnsproblemer til debatt. Vi snakker her om temaer som ensomhet, spilleavhengighet, organisert kriminalitet og krigsforbrytelser. I tillegg skriver forfatteren bedre og bedre. Han har utviklet språket i riktig retning fra bok til bok, og er nå helt på nivå med flere av de beste krimforfatterne våre.

Historien i Lykkejegeren engasjerer som sagt fra første side av. Levningene av det som en gang har vært en menneskehånd blir funnet i en gammel Cadillac som er inne til overhaling hos et lokalt verksted i Østfold. Bilen er uregistrert, og etter en stund settes bilens mysterium i sammenheng med funnet av en drept kvinne på gjenvinningsanlegget. Anton Brekke i Kripos får i oppgave å løse drapet. Samtidig følger vi handlingen i Las Vegas tilbake til 70-tallet, der en norsk danser og lykkejeger gjør stor suksess, og ender opp som hovedattraksjon i Vegas sitt største danseshow. Hun innleder et forhold til stedets eier. En forretningsmann som ikke går av veien for å ty til alle midler for å nå sine ambisiøse mål. Etter hvert skjønner vi at disse to historiene er tett vevd inn i hverandre, og spilleavhengige Anton Brekke sendes til las Vegas for å bistå det lokale politiet i å rulle opp den gamle saken, som også settes i sammenheng med et nylig begått drap i byen.

Som dere ser … En kompleks historie med flere bihistorier skrevet over forskjellige tiår på vidt forskjellige steder i verden. Vi som leser og skriver krim skjønner med en gang at dette ikke har vært spesielt enkelt for forfatteren. Han har gjort det ekstremt vanskelig for seg selv. Ikke tatt noen snarveier. Samtidig har han gjort et helt fantastisk arbeid med å skape de nye karakterene vi møter i romanens bihistorie fra Vegas. Forretningsmannens livvakt, Hayden Quest, er om mulig den beste karakteren jeg har truffet i en krimroman på lang tid. Gnistrende skildret med en tyngde som setter lange skygger. En person vi blir svært glad i og fascinert av underveis. Samtidig er han en veldig mørk sjel med mange fryktelige hemmeligheter. Utvilsomt en farlig mann. Godt gjort å få til å skape en slik type med troverdighet. Finansmannen Applebaum og danseren Sol er to andre som også skildres med hjertet utenpå tastaturet.

Boken er også effektiv til tross for at den er på hele 560 sider. det er tempo hele veien. Enten i form av gåter, mysterier, intens spenning, eller engasjerende handling. Jeg klarte ikke finne en eneste scene som ikke lokket fram interessen hos meg. Dette er rett og slett helstøpt, og dere kan virkelig glede dere til en godbit når boken kommer i salg i august. Jeg triller en soleklar sekser på terningen. Den første til en krimroman i år. Ørjan N. Karlsson fikk det samme for «Speilets bakside«, men det er en sci-fi roman med et helt annet rammeverk.

Årets klareste anbefaling i krimbokhylla!