Hauges direktiv – GEIR TANGEN

Er ingen flåkjefta nordlending

Ørjan N. Karlsson er månedsportrettet for Februar

Det har blitt sagt om Ørjan N. Karlssons Kyrre Kaupang-serie at «det måtte en nordlending til for å tørre å harselere slik med dagens selvhøytidelige kjendis-galleri«. Den som sa det har et poeng. Skal en trekke fram en ting som gjør at Karlsson skiller seg ut fra den store krim-massen i norsk litteratur, ja så er det de humoristiske og harselerende språkbildene og sammenligningene rundt kjendisene våre. Men, han er ingen flåkjefta nordlending. Han er en reflektert og lavmælt type når du snakker med ham. Åpenhjertig og imøtekommende. I dette intervjuet avslører han hvorfor han ironiserer med kjendisene, og også litt om sin blodferske sci-fi dystopi som kommer til høsten.

– Jeg står nok ikke øverst på gjestelista til de største kjendisfestene, ler Ørjan Nordhus Karlsson. Mannen bak Kyrre Kaupang og Stiftelsen. Mannen som tør å levere fra seg fantastiske språkbilder som får topplokket til å koke hos noen, og gapskratten frem hos andre. La oss ta fram noen eksempler slik at dere skjønner hva vi snakker om:

– Kjære Kyrre. Leste du ikke etterlysningen? Troverdigheten din er på Gry Jannicke Jarlum-nivå

– Oslo sentralbanestasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en FRP-politiker

– Ro deg ned Kyrre, mumler jeg hest til meg selv. Er det egentlig så merkelig at du freaker litt ut? Det siste døgnet har tross alt vært mer intenst enn blikket til Grete Faremo

– Snakk om antiklimaks! Det er som å gå på en Black Sabbath-konsert og bli servert Marion Ravn

– Resepsjonisten rygger bakover mens øynene hans penser fram og tilbake i skallen på leting etter en utvei. Litt som om Audun Lysbakken hadde forvillet seg inn på Høyres landsmøte.

– Raskere enn Ari Behn designer et middagsservise

– Tommere enn lommeboka til Idar Vollvik

Første bok om Kyrre Kaupang og "Stiftelsen" er Gerhardsens testamente — Første bok om Kyrre Kaupang og «Stiftelsen» er Gerhardsens testamente

Dette er fortellerstemmen i bøkene «Gerhardsens testamente» og «Hauges direktiv» utgitt på juritzen forlag. Det er Kyrre Kaupangs indre stemme, og der ligger også grunnen til at dette er blitt ett av Karlssons varemerker først etter at han sluttet å skrive actionthrillere fra millitære miljøer. Han «oppdaget» på mange måter Kyrre sin stemme når han begynte å eksperimentere med å skrive historier i 1.person.

– Ja, det er akkurat slik det er. Jeg har ikke noe personlig behov for å gjøre meg selv upopulær blant de litt hårsåre A-B og C-kjendisene i Norge, men Kyrre har tydeligvis det. Ørjan Karlsson smiler, og understreker det faktum at disse språkbildene er en del av Kyrre Kaupangs karakter. Han er en litt sleivete og flåsete fyr som tenker slike tanker.

– Det er klart jeg har fått noen reaksjoner på dette fra enkelte som kanskje tar seg selv litt høytidelig, men de fleste tar det heldigvis med en god porsjon humor og selvironi. Andre igjen blir jo ikke akkurat begeistret for at de har fått en rolle som mordoffer eller har blitt dratt inn i dette fiktive universitet. Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen var vel ikke akkurat kjempehappy etter å ha blitt tatt av dage på en nedlagt T-banestasjon i andre bok, sier Karlsson .

Kaupang-serien er i utgangspunktet tenkt som en triologi, men Karlsson er ikke helt fremmed for tanken å utvide horisonten noe. Det er mange som har blitt glad i karakterene fra den hemmelige «Stiftelsen»:

Andre bok i serien er "Hauges direktiv" — Andre bok i serien er «Hauges direktiv»

– Ja, det skal bli en triologi, men den siste tiden har jeg begynt å sysle litt med tanker rundt plott som kunne blitt bok fire og fem også, så jeg vil ikke si det helt bombastisk at det slutter etter neste bok. Dette er en nyhet som mange krimelskere i Norge vil juble over å høre. Det er liten tvil om at Karlsson på sett og vis har fått sitt store gjennombrudd som forfatter med disse bøkene. Hans tidligere actionthrillere fra soldat-synsvinkel har solgt OK de også, men ikke på samme nivå som de to bøkene om Kyrre:

– Det er jo slik at millitære thrillere er en langt smalere sjanger, med et mindre nedslagsfelt enn det krim har. De første bøkene mine henvendte seg først og fremst til mannlige lesere, og dem er det adskillig færre av dessverre. Krim derimot leses i mye større grad også av kvinner, og derfor når nok Kyrre-bøkene langt flere.

De to bøkene i serien er bygget rundt en hemmelig etterretningsorganisasjon som ble opprettet av trioen Einar Gerhardsen, Håkon Lie og Jens Christian Hauge i årene etter 2. verdenskrig. Organisasjonen eksisterer ikke i virkeligheten, men i og med at Ørjan Karlsson er avdelingsleder i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, så er det jo dem som begynner å lure på om alt bare er oppspinn eller om det finnes et snev av sannhet i universet rundt «Stiftelsen»

– Ha ha … Ja da hadde jeg ikke beholdt jobben min særlig lenge. Å begynne å røpe virkelige statshemmeligheter som forfatter ville vært tidenes yrkesmessige selvskudd. Nei, det er selvsagt ingen direkte sammenheng, og jeg har hele veien en god dialog med mine sjefer om hva jeg kan skrive om. At enkelte stiller seg spørsmål kan jeg forstå, men de kan altså ta det helt med ro. «Stiftelsen» befinner seg kun inni mitt hode.

Det kommer ingen ny Kyrre Kaupang-bok i år. Ørjan N. Karlsson er begynt på arbeidet med den tredje boka, men den kommer nok ikke før tidligst i 2015. Den har fått arbeidstittelen «Kongens segl». Det betyr ikke at han har vært på latsiden siden Hauges Direktiv kom ut i høst. Kommende høst kommer hans første sci-fi roman. «Huset mellom natt og dag» er en fremtidshistorie der vi befinner oss omtrent hundre år fram i tid. På hans egen hjemmeside forteller han at boken har den ettersøkte desertøren Marko Eldfell som hovedperson,og at boken er en crossover mellom sci-fi noir og det som ofte kalles military science fiction. Med «noir» så tenker Karlsson på det litt mørke og melankolske som en ofte finner i norsk og nordisk spenningslitteratur. «Nordic noir» er jo etterhvert blitt et verdenskjent begrep innen litteratur.

Ørjan N. Karlsson er blant de forfatterne som bruker nettet hyppigst for å fortelle om sine bøker og sitt forfatterskap. Her er link til hans hjemmeside på nett.

– Jeg har alltid elsket sci-fi. Det har fascinert meg helt siden jeg var liten, og det er nok mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å begi meg inn i denne sjangeren for å eksperimentere litt. Om han har lykkes vet han ikke ennå, men han er veldig fornøyd med resultatet i denne boka. Den er blitt til i et samarbeid mellom forfatteren og forlaget Vendetta. Det er de som blant annet gir ut «Games of Thrones»-serien, og de har god kompetanse på denne type romaner.

Bibliografien til Ørjan Karlsson begynner etterhvert å bli ganske fyldig, og kronene har etterhvert begynt å trille inn, men forfatteren har ingen planer om å si opp sin daglige jobb av den grunn.

-Nei, vi er ikke der ennå. jeg trives enormt godt i den jobben jeg har, og så lenge jeg klarer å gjøre begge deler uten at det ene forstyrrer det andre i alt for stor grad, så ønsker jeg å fortsette med det. Jeg henter også masse inspirasjon til bøkene fra jobben min, så den trenger jeg, avslutter han.

Bibliografi:

Gruve 13 (2004)
Goliat (2008)
Sharba (2009)
Fredsmekleren (2011)
Gerhardsens testamente (2012)
Hauges direktiv (2013)

Mine anmeldelser:

Gerhardsens testamente og Hauges direktiv

Frisk oppfølger!

Hauges direktiv er Ørjan N. Karlssons andre bok i en triologi basert på norsk maktstruktur og etterretning etter andre verdenskrig og i dag. Første bok var Gerhardsens testamente, og jeg var ikke alene om å være begeistret.Disse to bøkene er konspirasjonskrim på høyoktan, og på et helt annet kvalitetsnivå enn det vi vanligvis ser fra norske forfattere. Knallgøy, humoristisk og svært spennende.

Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge og Haakon Lie. Aldri har et trekløver hatt så mye samlet politisk makt som det disse tre hadde i årene etter andre verdenskrig. De var hjerte, hjerne og hender i Arbeiderpartiet. Enhver historiker må gjerne utfordre meg på den påstanden. De vil gå opp som en løve og ned som en skinnfell i forsøket. Det er dette trekløveret som er utgangspunktet for plottene i begge de to første bøkene om Kyrre Kaupang fra Ørjan Karlssons hånd. I den første boken blir vi kjent med Gerhardsens ordre om å opprette en hemmelig etteretningsorganisasjon i samarbeid med USA. I denne boka er det tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauges direktiv om uinnskrenkede rettigheter til å overvåke egne innbyggere i kampen mot kommunismen som står sentralt. Begge deler er et produkt av forfatterens fantasi (får vi håpe …) Med andre ord en artig konspirasjonsteori, men samtidig såpass innenfor det som kunne hendt, at det virker svært troverdig.

I denne konspirasjonsvirkeligheten befinner politimannen Kyrre Kaupang seg. Tidligere KRIPOS-etterforsker, men nå vervet til å lede en underavdeling av «Stiftelsen». Den hemmelige etterretningsorganisasjonen som vi ble kjent med i første bok. Han får i oppdrag av Stiftelsen å løse et mord på tidligere PST-sjef Janne Kristiansen (Ja, her drepes høyst reelle, og levende, personer i kunstens navn). Drapet følges av et nytt, og det blir etterhvert tydelig at maktpersonene blir drept i et hierarkisk system basert på deres ansvar og roller etter 22.juli-terroren. Samtidig følger vi den gamle forsvarsministeren Jens Christian Hauge i tiden etter andre verdenskrig der han innleder et lyssky samarbeid med den gamle politimesteren i Oslo Knut Rød for å dekke over «Donau-mappen» som Rød er i besittelse av. Rød ble, som de fleste historiekjennere vet tiltalt, men frikjent ved to anledninger for sitt samarbeid med tyskerne under deporteringen av norske jøder under krigen. I denne boken er det Hauge selv som ordner det slik at Rød blir frikjent, og han får en fullmakt av Hauge til å starte sin egen etterretning for å kartlegge og overvåke kommunister i Norge. Dette er utgangspunktet for det som altså både blir en krim, en thriller og et konspirasjonsmysterium. Kinderegg med andre ord! Tre ting på en gang … Det er godt det!

Ja, godt blir det. Ikke bare fordi Karlsson klarer å gjøre det usannsynlige så troverdig og nært at vi har vanskeligheter med å skille hva som er fiksjon og hva som er fakta. Det er like mye fordi Karlsson skriver knakende godt, og at han har funnet fram til en helt egen maskulin stil i sine språklige og litterære virkemidler. Å lese Karlssons bøker er ikke som å lese annen norsk krim. Han har sin egen stil. En helt egen stemme. Det er snert, tempo, driv og humor i alle passasjer av teksten. Dette gjør bøkene hans til en fornøyelse å lese. Jeg kan knapt huske jeg har gledet meg slik til å lese en bok som jeg gjorde til «Hauges direktiv». Da er det godt at jeg ikke ble skuffet, for fallhøyden etter Gerhardsens testamente var rimelig stor.

Så er det slik at når noe skiller seg ut i mengden. Når noen våger å være litt annerledes og gjøre ting på sin egen måte, da er det alltid noen forståsegpåere som ikke liker det. Slik er det også med de to bøkene til Karlsson om Kyrre Kaupang. Noen elsker bøkene og skryter dem opp i skyene, mens andre synes skrivestilen til Karlsson blir en tvangstrøye som gjør lesingen anstrengende. Det blir påtatt humoristisk og maskulint. Jeg deler ikke den oppfatningen! Ære være den som våger å gjøre det som Karlsson gjør. Aldri i livet om jeg hadde våget meg ut på litteraturkritikernes glattis med popkulturelle sammenligninger og metaforer som «Raskere enn Ari Behn designer et middagsservise«, og «Tommere enn lommeboka til Idar Vollvik«. Men, dette er faktisk blitt Ørjan Karlssons fremste varemerke. Jeg ler og jeg humrer over de utallige karakterdrapene som blir begått i humorens tjeneste, og håper for Guds skyld at forfatteren ikke tar seg nær av dem som mener dette er klisjèbefengte fraser. Det er jo moro. En lek med språket. En lek med leseren. En lek med det selvhøytidelige kjendis-Norge. Jeg elsker det, og noen av dem er så treffende at jeg bryter ut i sprutlatter mens jeg leser.

Samtidig så veier Ørjan Karlsson det hele opp ved å drite seg selv ut i en enkelt scene i begge bøkene. Her harselerer han over seg selv som en breial og brautende bodøforfatter med litt for høye tanker om seg selv. Selvironi er definitivt den beste ironien. Synes det er litt kult når en våger å si så mye på kanten om andre kjendiser i Norge, at en gir seg selv en humoristisk skrape i samme slengen.

Hauges direktiv er spennende fra første side av. Det er så mye interessant av reell historie som blandes inn med fiksjon fra dagens Norge. Det er så gøy å lese om våre egne virkelige personligheter som er dratt inn i en fiktiv historie. Det gir en ellers svært så nervepirrende bok et ekstra krydder. Jeg vil utvilsomt nominere denne boken til neste års bokbloggerpris. Denne boken er en av de aller beste 2013-titlene jeg har lest. Hauges direktiv er en pageturner. Karlsson kan etter min mening den kunsten like godt som Jo Nesbø. Sidene vendes raskere enn kraftglosene til Davy Wathne etter et nytt Brann-tap. (He he … Der fikk jeg det til Ørjan!) Dette er moro, interessant og spennende på en gang. Jeg gleder meg vilt til neste (og siste) bok i triologien. Den MÅ jo få tittelen døpt opp etter Haakon Lie? Jeg mener … Gerhardsens testamente, Hauges direktiv … og … Lies manifest???

PS! Ettersom jeg har jobbet frilans som bokkonsulent for juritzen forlag tidligere finner jeg det på sin plass å understreke at jeg ikke har hatt noe som helst med denne utgivelsen å gjøre. Heller ikke med noen av forfatterens tidligere bøker.

En spennende leseliste

Så langt i min tid som bokblogger så har jeg vegret meg for å lage leselister over bøker som står på vent, men nå våger også jeg meg ut på glattisen, og presenterer herved de ti bøkene jeg har planer om å lese før vi hilser 2013 farvel. Bøkene står i den rekkefølgen jeg vil lese dem. Klikk på bildet for å komme til forlagenes omtale av bøkene.

1. Gerhardsens testamente – Ørjan N. Karlsson

Juritzen Forlag – 2012

Norges rikeste skipsreder blir funnet i vannet utenfor Operaen. En tydelig nervøs riksadvokat ber Kyrre Kaupang og Cathrine Bodøgård om hjelp. I løpet av noen dramatiske døgn, smelter fortid og nåtid sammen, og avdekker en hemmelig stiftelse ytterst få kjenner til. Denne stiftelsen ble grunnlagt av Haakon Lie, Jens Christian Hauge og Einar Gerhardsen rett etter andre verdenskrig. Kyrre og Cathrine skal raskt erfare hva det betyr å komme på kant med denne stiftelsen med forgreininger helt bak til 50-tallet. Dette er den første boken om etterforsker Kyrre Kaupang.

2. Åtseldyr – Eystein Hanssen

Cappelen Damm – 2013

I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo? En ny meddrivende Elli-krim fra Eystein Hanssen, og den fjerde boken i hans serie. Bok nummer 1 og 4 er forøvrig akkurat solgt til det tyske markedet. Hanssen er en av mine absolutte favoritter når det gjelder norsk krim.

3. Felicia forsvant – Jørn Lier Horst

Gyldendal – 2005

I dag er 1171 personer forsvunnet i Norge. Bak hver og en disse forsvinningene ligger det et mysterium, en gåte og en historie. Felcia forsvant er en slik historie. Samtidig med at politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, blir liket av en kvinne funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner og fortielser og skjebnesvangre tildragelser, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden. Wisting kjemper mot klokka og foreldelsesfristen, og ikke minst: mot morderen som trodde han hadde sluppet unna. Dette er andre bok i Jørn Lier Horst Wisting-serie, en serie jeg håper å komme mål med før påske. Her er noen blurber fra boka:

«Sitrende spenning fra første til siste side »Svend E. Hansen, Østlands-Posten «Vi applauderer igjen.» Knut Holt, Fædrelandsvennen « En drivende god politikrim, bare å ta hatten av.» Finn Stenseth, Tønsbergs Blad. « Et meget velutviklet, endog sofistikert plot.» Terje Stemland, Aftenposten

4. Dødelige dråper – Sidsel Dalen

Aschehoug – 2011

En norsk milliardær kjøper et oljefelt i Amazonas. En toppleder får sjansen til å tjene seg styrtrik. En National Geographicfotograf blir likvidert. En gategutt selger sukkertøy og kokain for å overleve. En hushjelp trenger penger til tomografi for å redde sin hjerneskadde sønn. En underbetalt politimann tar ekstrajobb som leiemorder. En mislykket journalist øyner sitt livs skup. Altfor mye står på spill. Noen må dø. «Dødelige dråper» er en frekk, underholdende, actionpreget og fargesterk thriller om korrupsjon og organisert kriminalitet, kjærlighet og karriere, politikk og presseetikk. Dette er Sidsel Dalens debut, og forløperen til «21 dager» som kom ut for et par uker siden.

5. Jentene fra balletten – Monika Yndestad

Vigmostad & Bjørke – 2012

Ikke alle er tilliten verdig. Noen misbruker den grovt. Femten år gamle Mina er i ferd med å ødelegge seg selv. Ingen skjønner at det under Minas atferd ligger en farlig historie. Fra avisredaksjonen leter krimjournalisten Alice Bratt etter «jenter fra balletten». Dette er vellykkede jenter som endrer adferd over natten. De bryr seg ikke lenger om skolen. De har ingen selvrespekt. De er logget av Facebook. Da Mina tar kontakt med journalisten utløses et drama som er større og langt styggere enn noen av dem hadde tenkt. Vil Mina bli trodd? Finnes det flere jenter? Vil den skyldige tas? Monika Yndestad er jo en dame jeg har blitt kjent med gjennom Bookface sine sider på nettet, men boka har også blitt varmt anbefalt for meg fra flere andre hold. Ikke minst min kone.

6. Farleg kreditt – Thore Eithun Helland

Samlaget – 2013

Rockemusikaren Alvin Evjo er på veg for å nå igjen ekskjærasten som han angrar på at han kasta ut av leilegheita i Bergen. Idet han set seg inn i den gamle Volvoen, ringjer faren. Edgar Evjo har gjeld til langt over pipa etter å ha vore involvert i eit mislykka hotellprosjekt saman med broren, Martin. Den litauiske mafiabossen Vanagas har gitt Edgar ein frist på to dagar til å skaffe 640 000 kroner. Men Edgar manglar betalingsevne. Like blakk er Alvin, men han tek likevel på seg å hjelpe faren. Utan aning om kva dei skal gjere, reiser dei heim til det gamle huset i Øystese. Først når Alvin får barndomskameraten Erik med på laget, lausnar det. Den tidlegare drapsdømde kameraten har ingen sperrer, og han har ein dristig plan. Ein hardangerkrim med torpedoar, smuglarsprit og tragiske familieløyndommar. Handlinga føregår i mi eiga barndomsbygd Øystese. Det åleine gjer denne boka til eit must!

7. Hauges direktiv – Ørjan N. Karlsson

Juritzen Forlag – 2013

Andre bok i serien om den hemmelige tterretningsorganisasjonen Stiftelsen. Kyrre Kaupang er tilbake! September 1945: Jens Christian Hauge drar til Ilebu fengsel på et uoffisielt ærend. I all hemmelighet inngår forsvarsministeren en avtale med Knut Rød, politiinspektøren som planla deporteringen av de norske jødene. Hvilken pakt er det Hauge inngår med en mann som er siktet for landsforræderi? Nåtid: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen begir seg til et møte med en ukjent person på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo. Senere blir liket av en kvinne funnet på samme sted. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en merkelig liste. Kyrre Kaupang jobber nå for Stiftelsen, og sammen med makker Lorents Sølvberg må han finne drapsmannen før flere mord begås. Underveis avdekker etterforskningen et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge. I mørket under Oslos gater møtes fortid og nåtid.

8. Hanegal – Lars Ove Sæther

Cappelen Damm – 2013

Hanegal er vinneren av årets krimkonkurranse hos Cappelen Damm. Første dag på jobb i Kripos blir Jenny Brox sendt avgårde til Møre og Romsdal sammen med sjefen sin for bistå det lokale politiet i etterforskingen. Sosialsjefen i kommunen er funnet død og da det lokale politiet skal varsle broren, den enslige bonden på den øde gården Tverrmoen, åpner de døren rett inn i et mareritt. Ikke bare finner de bonden halshugget og hodet kastet inn i hønsegården, men under en lem i gulvet i hønsehuset finner de en utsultet, forskremt og stum unggutt. Alt tyder på at han har vært holdt innesperret i lang tid. Jenny Brox oppdager raskt at de er på dypt vann og bedre blir det ikke da det dukker opp noen mormonere i bygda som også viser interesse for familien som en gang eksisterte på Tverrmoen. Dette er en bok jeg har hatt på Iphonen en stund, og den skal leses før jul. En mulig kandidat til bokbloggerprisen 2013?

9. 21 dager – Sidsel Dalen

Aschehoug – 2013

«21 dager» er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra «Dødelige dråper». Mens Mia Mikkelsen dekker en internasjonal energikonferanse i København, blir avdelingsleder Herman Bull i Oljedirektoratet funnet drept etter et fall fra sin suite i attende etasje på Mermaid Palace Hotel. Sammen med ham var en ung prostituert jente. Anna og lillesøster Irina fra det fattige Moldova har blitt skilt fra hverandre og solgt til menneskehandlere i Vest-Europa. Irina har havnet hos en brutal hallik i Oslo. Han har bare ett prinsipp – han selger ikke barn. Men om 21 dager fyller Irina tretten og er ikke lenger et barn. Anna har dårlig tid og må finne henne – før det er for sent. «21 dager» er en intens og nervepirrende thriller, som strekker seg fra Oslos bakgater til samfunnets rike og mektige. Jakten på sannheten om Herman Bull bringer Mia i livsfare.

10. Når havet stilner – Jørn Lier Horst

Gyldendal – 2006

Tredje krim med politiførstebetjent William Wisting. «En solid, ujålete og svært spennende politiroman.» Turid Larsen, Dagsavisen Et tåkete, folketomt Stavern, utenfor sesongen: En mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen. Og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget. Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner.