I en annen verden er Grace McCleen sin debutroman, og her snakker vi om å få det til på første forsøk. Kritikerne er overbegeistret. Hun har vunnet Desmond Elliot prisen i England for boken, og Daily Mail har sågar gått så langt som å kalle boken for et lite mirakel.
Boken kom endelig ut på norsk nå i januar, og det er Gyldendal som har vært så heldige å få kloa i rettighetene. Først litt om handlingen, sakset fra bokens vaskeseddel:
Ti år gamle Judith McPherson og faren eier ikke så mye. Huset er fullt av nedstøvede gamle gjenstander og arvestykker fra en mor som Judith aldri kjente. Men Judith skuer verden med Troens øyne, og der andre bare finner søppel, ser Judith muligheter.
For å glemme plageåndene på skolen bygger hun en modell av Guds lovede «Prydelsens land» med mennesker av piperensere, elver av aluminiumsfolie og fjell av pappmasjé og bark. Og hva hvis Judith nå hadde lagd snø av barberskum, bomull og cellofan? Da hadde skolen kanskje holdt stengt på mandag?
Da Judith åpner øynene neste dag, er verden utenfor helt hvit. Hun har utført det første mirakelet. Og dermed starter også problemene for Judith og faren …
Forfatteren Grace McCleen ble født i 1981, og vokste opp i en familie som bekjente seg til Jehovas vitner. Hennes debut I en annen verden er en alvorlig og hjerteskjærende oppvekstskildring om ensomhet, lengsel og savn. Men Judiths historie handler også om tvil, tro og håp – og om å lære seg å ta igjen.
Alt dette er vel å bra, men de som kjenner meg vet at dette ikke er den type bøker jeg vanligvis befatter meg med. Snakker vi et år tilbake hadde jeg ikke tatt i boka med ildtang, men møtet med bokbloggeruniverset har forandret meg litt. Jeg har blitt nysgjerrig på andre typer bøker. Ikke minst så gjorde Leif Engers «Ned til elva» noe med meg som bokleser. Jeg fant noe nytt, noe annerledes. Noe vakkert.
Denne boka har jeg valgt meg ut etter å ha sniktittet litt i den, og det jeg leste grep meg med en gang. Nydelig og vakkert språk, fine overganger mellom fortellerstemmen og dialoger, gode beskrivelser. Kjenner jeg gleder meg til denne som trolig står for tur etter Journal 64 i februar.
GEIR TANGEN 