Er ingen flåkjefta nordlending

Ørjan N. Karlsson er månedsportrettet for Februar
Ørjan N. Karlsson er månedsportrettet for Februar

Det har blitt sagt om Ørjan N. Karlssons Kyrre Kaupang-serie at «det måtte  en nordlending til for å tørre å harselere slik med dagens selvhøytidelige kjendis-galleri«. Den som sa det har et poeng. Skal en trekke fram en ting som gjør at Karlsson skiller seg ut fra den store krim-massen i norsk litteratur, ja så er det de humoristiske og harselerende språkbildene og sammenligningene rundt kjendisene våre. Men, han er ingen flåkjefta nordlending. Han er en reflektert og lavmælt type når du snakker med ham. Åpenhjertig og imøtekommende. I dette intervjuet avslører han hvorfor han ironiserer med kjendisene, og også litt om sin blodferske sci-fi dystopi som kommer til høsten.

– Jeg står nok ikke øverst på gjestelista til de største kjendisfestene, ler Ørjan Nordhus Karlsson. Mannen bak Kyrre Kaupang og Stiftelsen. Mannen som tør å levere fra seg fantastiske språkbilder som får topplokket til å koke hos noen, og gapskratten frem hos andre. La oss ta fram noen eksempler slik at dere skjønner hva vi snakker om:

– Kjære Kyrre. Leste du ikke etterlysningen? Troverdigheten din er på Gry Jannicke Jarlum-nivå 

– Oslo sentralbanestasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en FRP-politiker 

– Ro deg ned Kyrre, mumler jeg hest til meg selv. Er det egentlig så merkelig at du freaker litt ut? Det siste døgnet har tross alt vært mer intenst enn blikket til Grete Faremo

– Snakk om antiklimaks! Det er som å gå på en Black Sabbath-konsert og bli servert Marion Ravn 

– Resepsjonisten rygger bakover mens øynene hans penser fram og tilbake i skallen på leting etter en utvei. Litt som om Audun Lysbakken hadde forvillet seg inn på Høyres landsmøte.

– Raskere enn Ari Behn designer et middagsservise 

– Tommere enn lommeboka til Idar Vollvik

Første bok om Kyrre Kaupang og "Stiftelsen" er Gerhardsens testamente
Første bok om Kyrre Kaupang og «Stiftelsen» er Gerhardsens testamente

Dette er fortellerstemmen i bøkene «Gerhardsens testamente» og «Hauges direktiv» utgitt på juritzen forlag. Det er Kyrre Kaupangs indre stemme, og der ligger også grunnen til at dette er blitt ett av Karlssons varemerker først etter at han sluttet å skrive actionthrillere fra millitære miljøer. Han «oppdaget» på mange måter Kyrre sin stemme når han begynte å eksperimentere med å skrive historier i 1.person.

– Ja, det er akkurat slik det er. Jeg har ikke noe personlig behov for å gjøre meg selv upopulær blant de litt hårsåre A-B og C-kjendisene i Norge, men Kyrre har tydeligvis det. Ørjan Karlsson smiler, og understreker det faktum at disse språkbildene er en del av Kyrre Kaupangs karakter. Han er en litt sleivete og flåsete fyr som tenker slike tanker.

– Det er klart jeg har fått noen reaksjoner på dette fra enkelte som kanskje tar seg selv litt høytidelig, men de fleste tar det heldigvis med en god porsjon humor og selvironi. Andre igjen blir jo ikke akkurat begeistret for at de har fått en rolle som mordoffer eller har blitt dratt inn i dette fiktive universitet. Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen var vel ikke akkurat kjempehappy etter å ha blitt tatt av dage på en nedlagt T-banestasjon i andre bok, sier Karlsson .

Kaupang-serien er i utgangspunktet tenkt som en triologi, men Karlsson er ikke helt fremmed for tanken å utvide horisonten noe. Det er mange som har blitt glad i karakterene fra den hemmelige «Stiftelsen»:

Andre bok i serien er "Hauges direktiv"
Andre bok i serien er «Hauges direktiv»

– Ja, det skal bli en triologi, men den siste tiden har jeg begynt å sysle litt med tanker rundt plott som kunne blitt bok fire og fem også, så jeg vil ikke si det helt bombastisk at det slutter etter neste bok. Dette er en nyhet som mange krimelskere i Norge vil juble over å høre. Det er liten tvil om at Karlsson på sett og vis har fått sitt store gjennombrudd som forfatter med disse bøkene. Hans tidligere actionthrillere fra soldat-synsvinkel har solgt OK de også, men ikke på samme nivå som de to bøkene om Kyrre:

– Det er jo slik at millitære thrillere er en langt smalere sjanger, med et mindre nedslagsfelt enn det krim har. De første bøkene mine henvendte seg først og fremst til mannlige lesere, og dem er det adskillig færre av dessverre. Krim derimot leses i mye større grad også av kvinner, og derfor når nok Kyrre-bøkene langt flere.

De to bøkene i serien er bygget rundt en hemmelig etterretningsorganisasjon som ble opprettet av trioen Einar Gerhardsen, Håkon Lie og Jens Christian Hauge i årene etter 2. verdenskrig. Organisasjonen eksisterer ikke i virkeligheten, men i og med at Ørjan Karlsson er avdelingsleder i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap, så er det jo dem som begynner å lure på om alt bare er oppspinn eller om det finnes et snev av sannhet i universet rundt «Stiftelsen»

– Ha ha … Ja da hadde jeg ikke beholdt jobben min særlig lenge. Å begynne å røpe virkelige statshemmeligheter som forfatter ville vært tidenes yrkesmessige selvskudd. Nei, det er selvsagt ingen direkte sammenheng, og jeg har hele veien en god dialog med mine sjefer om hva jeg kan skrive om. At enkelte stiller seg spørsmål kan jeg forstå, men de kan altså ta det helt med ro. «Stiftelsen» befinner seg kun inni mitt hode.

Det kommer ingen ny Kyrre Kaupang-bok i år. Ørjan N. Karlsson er begynt på arbeidet med den tredje boka, men den kommer nok ikke før tidligst i 2015. Den har fått arbeidstittelen «Kongens segl». Det betyr ikke at han har vært på latsiden siden Hauges Direktiv kom ut i høst. Kommende høst kommer hans første sci-fi roman. «Huset mellom natt og dag» er en fremtidshistorie der vi befinner oss omtrent hundre år fram i tid.  På hans egen hjemmeside forteller han at boken har den ettersøkte desertøren Marko Eldfell som hovedperson,og at boken er en crossover mellom sci-fi noir og det som ofte kalles military science fiction. Med «noir» så tenker Karlsson på det litt mørke og melankolske som en ofte finner i norsk og nordisk spenningslitteratur. «Nordic noir» er jo etterhvert blitt et verdenskjent begrep innen litteratur.

Ørjan N. Karlsson er blant de forfatterne som bruker nettet hyppigst for å fortelle om sine bøker og sitt forfatterskap. Her er link til hans hjemmeside på nett.
Ørjan N. Karlsson er blant de forfatterne som bruker nettet hyppigst for å fortelle om sine bøker og sitt forfatterskap. Her er link til hans hjemmeside på nett.

– Jeg har alltid elsket sci-fi. Det har fascinert meg helt siden jeg var liten, og det er nok mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å begi meg inn i denne sjangeren for å eksperimentere litt. Om han har lykkes vet han ikke ennå, men han er veldig fornøyd med resultatet i denne boka. Den er blitt til i et samarbeid mellom forfatteren og forlaget Vendetta. Det er de som blant annet gir ut «Games of Thrones»-serien, og de har god kompetanse på denne type romaner.

Bibliografien til Ørjan Karlsson begynner etterhvert å bli ganske fyldig, og kronene har etterhvert begynt å trille inn, men forfatteren har ingen planer om å si opp sin daglige jobb av den grunn.

-Nei, vi er ikke der ennå. jeg trives enormt godt i den jobben jeg har, og så lenge jeg klarer å gjøre begge deler uten at det ene forstyrrer det andre i alt for stor grad, så ønsker jeg å fortsette med det. Jeg henter også masse inspirasjon til bøkene fra jobben min, så den trenger jeg, avslutter han.

Bibliografi:

  • Gruve 13 (2004)
  • Goliat (2008)
  • Sharba (2009)
  • Fredsmekleren (2011)
  • Gerhardsens testamente (2012)
  • Hauges direktiv (2013)

Mine anmeldelser:

Gerhardsens testamente og Hauges direktiv

Morsom storpolitisk thriller

Gerhardsens testamenteAv og til skjer det noe magisk når en forfatter og en leser møtes gjennom det skrevne ord. Kjemien sitter umiddelbart, og lesingen blir som en engelsk vals der forfatteren leder, og leseren lar seg føre. Sidene glir avgårde i en luftig dans, og språk og karakterer blir ført inn i en rytme som flyter medstrøms. Det er en glede for meg å kunne presentere Ørjan N. Karlssons «Gerhardsens testamente» for dere.

La meg starte denne anmeldelsen med å klarere at jeg har jobbet frilans som manuskonsulent for juritzen forlag på forsommeren i år, men jeg har ikke jobbet med noen av Karlssons manuskripter, og har heller aldri møtt ham. 

Det er en befrielse når en møter på bøker der kjemien sitter slik som den gjorde da jeg fant fram «Gerhardsens testamente». Jeg har jo sett pocketutgaven stå i bokhyllene overalt, men omslaget har aldri fristet til innkjøp. Ikke før jeg fikk «Hauges direktiv» tilsendt fra juritzen forlag da den kom ut i høst. Jeg leser jo alltid bøker i rekkefølge, og måtte derfor gå til innkjøp av første bok om Kyrre Kaupang, «Gerhardsens testamente». Det var et lykkelig kjøp.

Handlingsmessig er dette en storpolitisk norsk røverhistorie med anslag av både krimmysterie og spionthriller i seg. Høyt tempo. Jagende. Fortettet handling.  Samtidig nøstes et spennende krim-mysterium og en politisk konspirasjonsteori seg foran øynene våre. En konspirasjon som innbefatter våre tre mektigste politikere i etterkrigstiden. Einar Gerhardsen, Jens Christian Hauge og Haakon Lie. Disse tre «eide» Arbeiderpartiet i de første 25 årene etter krigen, og i denne boken framstilles deres interne kamp for å opprette en spionorganisasjon til å bekjempe kommunismens fremmarsj i Europa. Dette er selvsagt en real røverhistorie, men du verden så gøy det er å følge de tre politiske kjempene gjennom vår moderne etterkrigshistorie. Denne historien er subplottet som danner det politiske bakteppet for den dramatikken som oppstår i nåtid når tidligere KRIPOS-etterforsker Kyrre Kaupang blir kontaktet av Statsadvokaten for å etterforske en drukningsulykke på en av Norges mektigste skipsredere. Ganske snart vikles Kaupang inn i en rekke med drap som alle er fordekt som ulykker… og i hjertet av dramaet dukker hele tiden den merkelige organisasjonen «Stiftelsen» opp.

Dette er på mange måter en klassisk spionthriller med alle ingredienser på plass, men Karlsson har så mye mer på lager. Han klarer også å vikle inn en fiffig kriminalgåte, han skriver spennende om reelle (og oppdiktede) historiske hendelser, og på toppen av det hele så er han både morsom, syrlig og i stand til å sende ut noen smertefulle politiske spark på leggskinnet til norsk politisk selvforherligelse. Til sammen så blir dette knallbra lesing. For spenningselskere så er «Gerhardsens testamente» intet mindre enn et kinderegg. En spionkrimthrillerkonspirasjon!!! Er ikke det gøy, så vet ikke jeg 🙂

Noe av det som fanget meg som leser ved denne romanen er forfatterens evne til å bruke reelle personer og hendelser. Det blir så ekte og troverdig når Kaupang faktisk befinner seg i et Oslo som stemmer overens med virkeligheten. Ekte personer har fått roller som seg selv. Dette gjelder ikke bare de tre gamle arbeiderpartikjempene, men også flere andre fra vår egen tid. Ørjan Karlsson har til og med klart å lure inn seg selv et sted. En svært så selvironisk passasje som fikk meg til å le høyt.

Det jeg moret meg aller mest med var likevel de hysteriske sammenligningene hans. Han bruker sammenligninger (ikke metaforer) i språket som er svært treffende, og samtidig ganske så vågale. Dessuten er de morsomme. Her følger noen eksempler:

– Kjære Kyrre. Leste du ikke etterlysningen? Troverdigheten din er på Gry Jannicke Jarlum-nivå –

– Oslo sentralbanestasjon er strengt tatt ikke den plassen du ønsker å oppholde deg om du er ettersøkt. Stedet har flere overvåkningskamera enn baderommet til en FRP-politiker –

– Ro deg ned Kyrre, mumler jeg hest til meg selv. Er det egentlig så merkelig at du freaker litt ut? Det siste døgnet har tross alt vært mer intenst enn blikket til Grete Faremo –

– Snakk om antiklimaks! Det er som å gå på en Black Sabbath-konsert og bli servert Marion Ravn –

– Resepsjonisten rygger bakover mens øynene hans penser fram og tilbake i skallen på leting etter en utvei. Litt som om Audun Lysbakken hadde forvillet seg inn på Høyres landsmøte. –

Jeg synes slike små anekdoter er morsomme, og det gir teksten et ekstra krydder. One-linere som kanskje brukes litt hyppigere på «Latter» i Oslo enn i krimromaner, men det er utvilsomt i tiden å gjøre det. Jussi Adler-Olsen og Jo Nesbø er begge mestere på dette. Finne nye sammenligninger, humoristiske vendinger og metaforer som skal treffe samtidig som de morer leseren.

Selv om jeg er nyforelsket så mangler jeg en stjerne både på goodreads og bokelskere på toppscore for «Gerhardsens testamente». Hvorfor? Vel, det hele blir litt for forutsigbart. Det er jo aldri et pluss når du vet hvem skurken er fra første sekund. Det ødelegger noe av nerven og spenningen. Det blir som en julegave under treet uten innpakningspapir. Gaven er like fin, men det knytter seg ingen spenning til åpningen på kvelden. Karlsson har litt å jobbe med der. Skjule det åpenbare mer, ikke velge de mest utbrukte villedningstriksene i kriminallitteraturen. Han presenterer også en del karakterer i scener som er helt uten betydning for historien. Mulig de dukker opp igjen i senere bøker, og i så fall så er det helt greit, men om ikke det skjer så var de bare ubetydelige statister for å presse inn noen ekstra sider med fyllmasse.

Ellers så må jeg si at noe av det som slår meg ved denne romanen er hvor dyktig forfatteren er på å beskrive det indre klimaet og miljøet i Arbeiderpartiet. Jeg er selv vokst opp i AUF, og har vært til stede på nok taskenspilleri på landsmøtenes bakrom til at jeg ikke betviler at Karlsson kjenner det politiske spillet i partiet. Dette er skrevet av en som kjenner partiet fra innsiden, eller en som har gjort svært godt research-håndverk.

Så da er det egentlig bare å glede seg til å gyve løs på «Hauges direktiv» senere i høst. Når Ørjan Karlsson byr meg opp til vals, så nøler jeg ikke. Jeg har definitivt funnet meg en ny favoritt i bokhylla, og jeg håper du også klarer å se forbi det urkjedelige omslaget til «Gerhardsens Testamente», for på innsiden finnes det både skatter og hemmeligheter.

PS! Ikke glem min store 1 års bursdag på torsdag. Jeg deler ut en bokpakke med seks av årets beste bøker i konkurransen her på bloggen. Delta ved å klikke her! 

En spennende leseliste

Så langt i min tid som bokblogger så har jeg vegret meg for å lage leselister over bøker som står på vent, men nå våger også jeg meg ut på glattisen, og presenterer herved de ti bøkene jeg har planer om å lese før vi hilser 2013 farvel. Bøkene står i den rekkefølgen jeg vil lese dem. Klikk på bildet for å komme til forlagenes omtale av bøkene.

Gerhardsens testamente1. Gerhardsens testamente – Ørjan N. Karlsson

Juritzen Forlag – 2012

Norges rikeste skipsreder blir funnet i vannet utenfor Operaen. En tydelig nervøs riksadvokat ber Kyrre Kaupang og Cathrine Bodøgård om hjelp. I løpet av noen dramatiske døgn, smelter fortid og nåtid sammen, og avdekker en hemmelig stiftelse ytterst få kjenner til. Denne stiftelsen ble grunnlagt av Haakon Lie, Jens Christian Hauge og Einar Gerhardsen rett etter andre verdenskrig. Kyrre og Cathrine skal raskt erfare hva det betyr å komme på kant med denne stiftelsen med forgreininger helt bak til 50-tallet. Dette er den første boken om etterforsker Kyrre Kaupang.

Hanssen_Atseldyr2. Åtseldyr – Eystein Hanssen

Cappelen Damm – 2013

I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo? En ny meddrivende Elli-krim fra Eystein Hanssen, og den fjerde boken i hans serie. Bok nummer 1 og 4 er forøvrig akkurat solgt til det tyske markedet. Hanssen er en av mine absolutte favoritter når det gjelder norsk krim.

Horst-FeliciaForsvant-PO.eps3. Felicia forsvant – Jørn Lier Horst

Gyldendal – 2005

I dag er 1171 personer forsvunnet i Norge. Bak hver og en disse forsvinningene ligger det et mysterium, en gåte og en historie. Felcia forsvant er en slik historie. Samtidig med at politiførstebetjent William Wisting gjenåpner en gammel forsvinningssak, blir liket av en kvinne funnet under gravearbeid. Etterforskningen avdekker et nett av løgner og fortielser og skjebnesvangre tildragelser, og selv om saken er gammel, får den dramatiske følger i nåtiden. Wisting kjemper mot klokka og foreldelsesfristen, og ikke minst: mot morderen som trodde han hadde sluppet unna. Dette er andre bok i Jørn Lier Horst Wisting-serie, en serie jeg håper å komme mål med før påske. Her er noen blurber fra boka:

«Sitrende spenning fra første til siste side »Svend E. Hansen, Østlands-Posten «Vi applauderer igjen.» Knut Holt, Fædrelandsvennen « En drivende god politikrim, bare å ta hatten av.» Finn Stenseth, Tønsbergs Blad. « Et meget velutviklet, endog sofistikert plot.» Terje Stemland, Aftenposten

Dødelige dråper4. Dødelige dråper – Sidsel Dalen

Aschehoug – 2011

En norsk milliardær kjøper et oljefelt i Amazonas. En toppleder får sjansen til å tjene seg styrtrik. En National Geographicfotograf blir likvidert. En gategutt selger sukkertøy og kokain for å overleve. En hushjelp trenger penger til tomografi for å redde sin hjerneskadde sønn. En underbetalt politimann tar ekstrajobb som leiemorder. En mislykket journalist øyner sitt livs skup. Altfor mye står på spill. Noen må dø. «Dødelige dråper» er en frekk, underholdende, actionpreget og fargesterk thriller om korrupsjon og organisert kriminalitet, kjærlighet og karriere, politikk og presseetikk. Dette er Sidsel Dalens debut, og forløperen til «21 dager» som kom ut for et par uker siden.

jentene fra balletten5. Jentene fra balletten – Monika Yndestad

Vigmostad & Bjørke – 2012

Ikke alle er tilliten verdig. Noen misbruker den grovt. Femten år gamle Mina er i ferd med å ødelegge seg selv. Ingen skjønner at det under Minas atferd ligger en farlig historie. Fra avisredaksjonen leter krimjournalisten Alice Bratt etter «jenter fra balletten». Dette er vellykkede jenter som endrer adferd over natten. De bryr seg ikke lenger om skolen. De har ingen selvrespekt. De er logget av Facebook. Da Mina tar kontakt med journalisten utløses et drama som er større og langt styggere enn noen av dem hadde tenkt. Vil Mina bli trodd? Finnes det flere jenter? Vil den skyldige tas? Monika Yndestad er jo en dame jeg har blitt kjent med gjennom Bookface sine sider på nettet, men boka har også blitt varmt anbefalt for meg fra flere andre hold. Ikke minst min kone.

Farleg kreditt6. Farleg kreditt – Thore Eithun Helland

Samlaget – 2013

Rockemusikaren Alvin Evjo er på veg for å nå igjen ekskjærasten som han angrar på at han kasta ut av leilegheita i Bergen. Idet han set seg inn i den gamle Volvoen, ringjer faren. Edgar Evjo har gjeld til langt over pipa etter å ha vore involvert i eit mislykka hotellprosjekt saman med broren, Martin. Den litauiske mafiabossen Vanagas har gitt Edgar ein frist på to dagar til å skaffe 640 000 kroner. Men Edgar manglar betalingsevne. Like blakk er Alvin, men han tek likevel på seg å hjelpe faren. Utan aning om kva dei skal gjere, reiser dei heim til det gamle huset i Øystese. Først når Alvin får barndomskameraten Erik med på laget, lausnar det. Den tidlegare drapsdømde kameraten har ingen sperrer, og han har ein dristig plan. Ein hardangerkrim med torpedoar, smuglarsprit og tragiske familieløyndommar. Handlinga føregår i mi eiga barndomsbygd Øystese. Det åleine gjer denne boka til eit must!

Hauges_direktiv7. Hauges direktiv – Ørjan N. Karlsson

Juritzen Forlag – 2013

Andre bok i serien om den hemmelige tterretningsorganisasjonen Stiftelsen. Kyrre Kaupang er tilbake! September 1945: Jens Christian Hauge drar til Ilebu fengsel på et uoffisielt ærend. I all hemmelighet inngår forsvarsministeren en avtale med Knut Rød, politiinspektøren som planla deporteringen av de norske jødene. Hvilken pakt er det Hauge inngår med en mann som er siktet for landsforræderi? Nåtid: Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen begir seg til et møte med en ukjent person på den nedlagte undergrunnsstasjonen Valkyrien i Oslo. Senere blir liket av en kvinne funnet på samme sted. Under kroppen ligger det en sort sjakkbrikke og en merkelig liste. Kyrre Kaupang jobber nå for Stiftelsen, og sammen med makker Lorents Sølvberg må han finne drapsmannen før flere mord begås. Underveis avdekker etterforskningen et ukjent Oslo, et nett av hemmelige ganger og korridorer som ble påbegynt av nazistene og etter krigen videreført av forsvarsminister Jens Chr. Hauge. I mørket under Oslos gater møtes fortid og nåtid.

Hanegal8. Hanegal – Lars Ove Sæther

Cappelen Damm – 2013

Hanegal  er vinneren av årets krimkonkurranse hos Cappelen Damm. Første dag på jobb i Kripos blir Jenny Brox sendt avgårde til Møre og Romsdal sammen med sjefen sin for bistå det lokale politiet i etterforskingen. Sosialsjefen i kommunen er funnet død og da det lokale politiet skal varsle broren, den enslige bonden på den øde gården Tverrmoen, åpner de døren rett inn i et mareritt. Ikke bare finner de bonden halshugget og hodet kastet inn i hønsegården, men under en lem i gulvet i hønsehuset finner de en utsultet, forskremt og stum unggutt. Alt tyder på at han har vært holdt innesperret i lang tid. Jenny Brox oppdager raskt at de er på dypt vann og bedre blir det ikke da det dukker opp noen mormonere i bygda som også viser interesse for familien som en gang eksisterte på Tverrmoen. Dette er en bok jeg har hatt på Iphonen en stund, og den skal leses før jul. En mulig kandidat til bokbloggerprisen 2013?

21 dager9. 21 dager – Sidsel Dalen

Aschehoug – 2013

«21 dager» er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra «Dødelige dråper». Mens Mia Mikkelsen dekker en internasjonal energikonferanse i København, blir avdelingsleder Herman Bull i Oljedirektoratet funnet drept etter et fall fra sin suite i attende etasje på Mermaid Palace Hotel. Sammen med ham var en ung prostituert jente. Anna og lillesøster Irina fra det fattige Moldova har blitt skilt fra hverandre og solgt til menneskehandlere i Vest-Europa. Irina har havnet hos en brutal hallik i Oslo. Han har bare ett prinsipp – han selger ikke barn. Men om 21 dager fyller Irina tretten og er ikke lenger et barn. Anna har dårlig tid og må finne henne – før det er for sent. «21 dager» er en intens og nervepirrende thriller, som strekker seg fra Oslos bakgater til samfunnets rike og mektige. Jakten på sannheten om Herman Bull bringer Mia i livsfare.

Horst-NŒrHavetStillner-PO.eps10. Når havet stilner – Jørn Lier Horst

Gyldendal – 2006

Tredje krim med politiførstebetjent William Wisting. «En solid, ujålete og svært spennende politiroman.» Turid Larsen, Dagsavisen Et tåkete, folketomt Stavern, utenfor sesongen: En mann blir funnet bevisstløs på trappa til byens apotek. Han er skutt i magen. Og det er tydelig at noen ville at han skulle bli oppdaget. Snart finner politiet forkullede beinrester på en branntomt i nærheten. Når så et oppsvulmet lik skylles inn på stranden, forstår William Wisting at han har å gjøre med en kriminalsak av helt nye dimensjoner.

Les om flere bøker på vent her
Les om flere bøker på vent her

 

Les om flere bokbloggere sine bøker på vent ved å klikke på denne logoen som fører deg til Beathes tirsdagstema «Boken på vent»