Forlaget Press – GEIR TANGEN

Debutanthjørnet: Sven G. Simonsen

Forfattersentrum gikk i høst ut med en oppfordring til oss forfattere om å fremsnakke debutantene våre. Derfor vil jeg utover høsten, vinteren og våren presentere en rekke krimdebutanter og deres bøker for dere. Dette er debutanter som jeg har lest selv, og som jeg mener dere også bør lese. 2020 har vært et forferdelig år å debutere i. Så godt som ingen arrangementer, og nesten all promotering skjer på sosiale medier, så dette er mitt lille bidrag til å gi dem en liten boost. I dag: Sven G. Simonsen

I dag: Sven G. Simonsen – «Risiko»
Forlaget Press

Om forfatteren:

Sven G. Simonsen er en norsk forfatter, journalist, forsker og bistandsarbeider. Opprinnelig kommer Sven fra Mo i Rana, men de siste tretti årene har han bodd og jobbet i Oslo, vel å merke med noen utenlandsopphold rundt om i verden. Som journalist har han jobbet for Altaposten, VG, Dagens Næringsliv og Dagbladet. Han har også jobbet i 14 år ved Fredsinstituttet i Oslo (PRIO) og har jobbet med fredsprosesser i både Afghanistan, Øst Timor og i Kosovo. Fra 2011 reiste han rundt i verden på oppdrag for UNICEF, blant annet i Jemen, Sudan, Kenya og Ukraina. Av fritidsinteresser er Sven aktiv klatrer og vektløfter.

Om boka:

«Risiko» er en internasjonal finansthriller med høyt tempo og driv. Vi møter Liv Eriksson som er psykolog og som har arbeidet i noen av verdens tøffeste konfliktområder, men når kjæresten Olav faller i døden mens de er på klatreferie i Thailand, bryter hun sammen og isolerer seg. På nettet ligger en film som viser fallet. Noen der ute vet hva som egentlig skjedde da han døde. Olav var spesialetterforsker i Økokrim og hadde hemmeligheter som verken hun eller hans kolleger visste om. Kjente hun ham egentlig? Jakten på sannheten tar henne på en reise til München, Kypros og Beirut, og som blir stadig farligere etter hvert som hun nærmer seg avsløringen av en forbrytelse av spektakulære dimensjoner.

Min omtale av «Risiko»:

Gjør deg klar til å møte ei rå dame! Liv Eriksson er nordlending, psykolog, tidligere internasjonal hjelpearbeider, fjellklatrer og et råskinn du skal lete lenge etter, selv i en verden av fiktive thrillerhelter. Elsker henne, og alt det hun står for. Hun hever denne finansthrilleren fra å være en litt seig økonomisk smørje av teknikaliteter til å bli en halsbrekkende actionthriller av beste merke. «Risiko» er mye røffere i kantene enn både tittel og omslag tilsier. Til tider, og da spesielt mot slutten, er den så spennende at det nærmer seg en «ut av kroppen opplevelse». I andre partier ganske langdryg og pratsom. Den kunne med fordel ha vært kortet ned litt og skrudd litt tettere i det narrative, men det er noe suggererende ved fortellingen som likevel driver deg fremover, selv i disse partiene av teksten.

Sven G. Simonsens debut imponerer meg på flere plan. I karaktertegninger, i det hverdagslig skildrende, i opprullingen, og ikke minst i de sylskarpe tempopartiene. Ingen legger denne boka på nattbordet de siste 100 sidene. Forfatteren har tatt seg noen snarveier i form av enkelte ulogiske og lite troverdige valg hos både protagonister og antagonister, men er tilgitt. Alt handler til syvende og sist om å gi leseren en spennende lesestund. Og det klarer Simonsen med god margin. Anbefales!

Utdrag fra andre anmeldelser:

«Sven G. Simonsen er en erfaren skribent som leverer en veldreid røverroman med stort tempo, interessante tema og en supertøff kvinnelig helt»
Stavanger Aftenblad

«Jeg lar meg underholde. Hele veien. Fra Grünerløkka til Thailand, fra Kypros til Beirut sammen med denne superkvinnen som får selv Lara Croft til å fremstå som en bleik amatør i forhold»
Bjørn Bakken – Bjørnebok

«Sven G. Simonsen debuterer med en finansthriller som inneholder mye mer enn bare penger og kapital. Den er proppet med action. Skal du lese en debutant, så gi denne boka en sjanse. Du vil ikke angre»
Henning Sviland – Hennings Bokhylle

«Karakterene er overbevisende bygget opp, spesielt er jeg imponert over hvordan Livs PTSD preget personligheten hennes. Jeg er imponert over at debutanter kan gjøre det så godt som dette»
Tine Sundal – Tine sin blogg

Årets bok 2012 – En høytidelig kåring

Årets bok 2012 var et innlegg jeg leste hos bokbloggeren Ninaforfatter i dag, og som umiddelbart fristet meg til å holde en tilsvarende kåring. 2012 var året der jeg gjenoppdaget gleden ved å lese, og da passer det fint med en kåring. Kriteriet mitt er at bøkene skal være utgitt ett av de siste to årene. Intet mer, intet mindre.

Nå tenker nok de fleste som har lest litt av det jeg har skrevet at her kommer min kones bok «Stryk meg over håret» øverst, og VIPS! Litt ekstra reklame … Nei, ikke denne gangen dere. Jeg er så inn i gamperæva inhabil når det gjelder den boka (som forøvrig er helt fantastisk, bare så det er sagt 😉 at jeg vil spare meg selv fornedrelsen ved å kåre den til årets bok. (Men, ved å skrive dette avsnittet så har jeg jo … Vel …. )

OK … La oss bli litt mer saklige her. Jeg har lest et tjuetalls bøker alt i alt ifjor, og av dem faller omtrent 12 bøker inn under kriteriene. De tre bøkene som har funnet veien inn på seierspallen er alle så knakende gode, at det ville være en dødssynd å ikke lese dem, bare så det er sagt. Det var jevnt på oppløpssiden, men jeg har skilt dem fra hverandre med målfoto.

Nr. 3 – Representing Norway – Bronze medallist … :

ULRIK HØISÆTHER – POKERFJES (Tiden Norsk Forlag)

Mine damer og herrer, Madames au Monisiours (aiaiai – jeg må lære meg fransk) Dette er faktisk en debutroman. Ulrik Høisæther debuterte med «Pokerfjes» i 2011, og tok meg fullstendig på senga. Hadde aldri hørt om fyren (eller bøkene hans) før «dealeren» min på Tiden Norsk Forlag prakket dem på meg. -Les disse, sa hun … Og visste nok ikke at hun med det gav meg en leseopplevelse av de sjeldne. Jeg ble så begeistret over denne finansthrilleren, at jeg i ren og pur ekstase fant det for godt å utrope ham til den nye Tom Kristensen. Litt overilt, kanskje … Men, dette er faktisk en fantastisk spennende bok. Les hele omtalen av Pokerfjes her.

Nr.2 – Representing Norway – Silver medallist … :

Årets mest spennende bok :) — Årets mest spennende bok 🙂

ASLAK NORE – EN NORSK SPION (Aschehoug)

«Dæggern!» er et ord som ikke burde forsvunnet fra det norske språk. Det var i hvert fall det ordet jeg utbrøt høyt da jeg leste siste linje av Nores norske spionthriller. Om du synes jeg gikk langt da jeg sammenlignet Høisæther med Tom Kristensen, så gikk jeg lenger her. Jeg utbasunerte i min omtale at Petter Wessel var Norges svar på James Bond. Å skrive troverdige spionthrillere er svært vanskelig. Å skrive såpass innsiktsfulle og realistiske spionthrillere som det Nore gjør med «En norsk spion» er nær sagt en utopi for de fleste forfattere. Denne boken sluker deg med hud og hår, og jeg advarer deg på forhånd … Ikke ha noen oppussingsprosjekter, hagegjøremål eller familiemiddager på programmet når du tar fram denne boken. Du vil nemlig bli fullstendig utilgjengelig for omverdenen etter at de første sidene er fortært. Les hele min omtale av «En norsk spion» her.

Nr.1 – Representing The United States of America – Gold medallist … :

Kanskje den fineste boka jeg noen gang har lest. Så vakker språkdrakt at det nesten gjør vondt

LEIF ENGER – NED TIL ELVA (Forlaget Press)

Går det an å bli kåt av godt språk??? Nei, jeg er jo norsklærer, og som vi alle vet så er jo det en sinnstilstand, ikke et yrke. Det må vel i beste fall kalles noe avvikende seksuell atferd. Likevel … Jeg vet ikke hvordan jeg kan få sagt det uten at det blir for svulstig og kleint. Denne boka er rett og slett en språklig nytelse! Leif Enger skriver så godt (og all ære til oversetteren as well … ) at det til tider gjør meg euforisk i denne nydelige historien. Det er så sårt, så¨vart og så vakkert at jeg fremdeles (snart to måneder senere) tar meg i å ta 10 «Ned til elva-minutter» i tankene daglig. Historien er godt komponert, men ikke veldig unik. Det er språket som gjør dette til en helt spesiell leseopplevelse. Aaaaah… Kjenner dere #denfølelsen ? Unn deg en time og to med denne perlen av en roman. Du vil aldri angre. Her kan du lese min omtale av boka.

En perle av en roman!

Noen bøker setter spor i deg. Legger igjen små stier av en dirrende nerve. En tone som bare fortsetter å synge etter du har lest siste linje. Du legger igjen permen på boka og stryker kjærlig over omslaget. Du har funnet en skatt og vet at du vil ta den med deg i sjelen lenge etter at den blir satt tilbake i hylla. Leif Engers «Ned til elva» er en slik skatt.

Har du ikke lest denne perlen av en roman så vet du hva du bør ønske deg til jul i år. Den er utgitt av Forlaget Press, og jeg mottok anmeldereksemplar av den etter å ha lest et utdrag fra boken (bla i boka) på Press sine hjemmesider, og deretter skrevet et innlegg om boka i bloggen min.

Ned til elva var en åpenbaring for meg. Den viste meg en vei inn i en litteratur hvor jeg sjelden vandrer. En litteratur der språket er selve nerven og drivet i fortellingen. Et språk så nydelig, vart og sårt at det tar pusten fra deg. Gang på gang tok jeg meg selv i å stanse lesingen … Stoppe opp … Lese det siste avsnittet på nytt. Forundret heve øyebrynene og kjenne på følelsen over at det går an å si noe på en så vakker måte.

Språket svever fra side til side mens den vakre historien nører deg inn i et tettmasket garn av leseglede og leselykke. Så annerledes enn alt annet jeg har lest, jeg som stort sett bare leser krim. Ikke dermed sagt at jeg ikke har lest de store romanene alle norsklærere har drøvtygget i sene nattetimer. Jeg har det, men aldri – aldri har en roman grepet meg slik som denne.

Vi følger 11 år gamle Reuben fra den lille byen Roofing i Nord Dakota. Året er 1963, og hendelsene dette året får en trygg liten familie til å riste i grunnvollene. Lille Reuben er født med lunger som ikke fungerer som de skal. Han har en far som har en spesiell nær kontakt med Gud, og vi aner at han utfører små mirakler gjennom Reubens øyne. Den trygge storebroren Davy havner i vanskeligheter, og familien kastes ut i en frostkald leting etter ham i det ugjestmilde og vintersprengte Badlands. Lillesøsteren til Reuben, Swede, er et forfattertalent av de sjeldne, og gjennom hennes fantastiske poetiske beretninger om cowboyhelten som er på rømmen, får fortellingen enda en dimensjon som rører leseren ved hjerterøttene.

Ned til elva er en roman som er som skapt til å krølle seg ned under pleddet med en kald desemberkveld med rimfrost på vindusrutene. Den vil varme deg, røre deg, gripe deg og gjøre noe med deg. Leif Enger iscenesetter en historie som gir deg et intenst behov for å ta Reuben og familien hans inn i varmen hos deg. Nå ett døgn etter jeg leste siste side sitter fremdeles den følelsen fast i meg. Jeg vil ha dem her hos meg en stund til. Det er for kaldt der ute for slike som Reuben, Swede, Jeremaiah og Davy.

Er du av dem som liker en godt skrevet historie som rører ved deg, så vil jeg på det sterkeste anbefale Leif Engers «Ned til elva». Du vil bli forundret. Du vil bli grepet. Du vil bli fengslet. Du vil lengte tilbake. Tilbake til elva …