Florence – GEIR TANGEN

Elsket og hatet. Genierklært og utropt som dilettant. Mystifisert og mistenkeliggjort. Navnet er Brown. Dan Brown … Knapt noen forfatter i verden får flere overskrifter enn denne karen. En kynisk historieforfalsker som går over lik for en neve dollar, eller vår tids mest begavede og nyskapende thrillerforfatter? Velg og vrak som du vil. Jeg for min del har valgt side for lenge siden, og har tendenser til å være «Belieber-nyansert» i mine utlegninger om amerikanerens bøker om Robert Langdon.

Av og til sitter jeg stille i en stol uten bok. (Ja, jeg vet det er en motbydelig handling, men det skjer) … Til mitt forsvar kan jeg jo si at tankene da ofte streifer innom bøker. Scener og bruddstykker jeg husker. Ikke ordrett slik de står på trykk altså … Hallo, jeg er kanskje nerd, men jeg har ikke et snev av fotografisk hukommelse så vidt meg bekjent. Nei jeg husker scenene som bilder i hodet mitt. (Ja, mine to sønner … det går faktisk helt fint UTEN å ha sett filmen)

Disse scenene kommer igjen gang på gang, og jeg får harehjerte bare ved å tenke på dem. Her er noen utvalgte : Harry Hole med Leopolds Eple i munnen i Panserhjerte. Lisbeth Salander levende begravd i Jenta som lekte med ilden. Else og Jens som dreper «Dragemor» i Mysteriet. Jenta i badekaret i åpningsscenen i Isprinsessen. Slike tablåer og scener som har fått meg til å snappe etter pusten i ren og skjær forskrekkelse.

Så kommer de på rekke og rad … Robert Langdon som hopper ut av vinduet i Da Vinci Koden. Robert Langdon som stuper ut av helikopteret uten fallskjerm i Engler & Demoner. Robert Langdon som drukner i Det tapte symbol … Gang på gang klarer Dan Brown å gjøre dette. Skape scener som er så skremmende og spennende at jeg vurderer en medbrakt pacemaker og nitroglyserin på innerlomma når jeg pakker kofferten for å reise inn i Browns nye eventyr. For meg er Dan Brown vår tids thrillermester. Slik Stephen King var det på 70-tallet og Alistar Mc Clean på 80-tallet.

Hans anslag av konspirasjonsteorier med Illuminati, hellige graler og i Inferno tydeligvis både Faen og hans oldemor, ja det gir meg bare et ekstra kick. Hallo! Leste dere aldri eventyr som små? Det er jo slike spinnville ting som skaper spenning. At han bruker masse tid og krefter på å få det hele til å høres ut som sannheter er rett og slett godt håndverk. Dan Brown får meg for en stakket stund til å TRO på troll slik jeg gjorde som liten. Der ligger min begeistring for Browns bøker i tillegg til det usannsynlige tempoet og drivet i bøkene. Det er action og cliffhangere i hver eneste scene. Som sagt … Knakende godt håndverk.

Vel … Nå er jeg igang med Inferno … Det betyr at jeg bryter kontakten med omverdenen for en stund, og denne smakebiten blir nok det siste dere hører fra min romsonde på noen dager.

– Houston … We do NOT have a problem!

Her i dette slideshowet kan dere lese de første sidene fra Inferno. Har du iBooks kan du enkelt laste ned resten av den gratis prøven på 123 sider for å se om du også har det i deg for å bli Brownoman 😉

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Den guddommelige komedie. Dantes inferno. Helvetes forport. Veien mot fortapelsen. Hvilket bakteppe kunne vært bedre for symbolthrillerens mester enn dette? Byen som Dan Brown slipper Robert Langdon løs i er Firenze midt i hjertet av europeisk historie. Midt i europeisk kunst og arkitekturs innerste hvelv. Midt i smørøyet av Toscana. Jeg kjenner at jeg blir litt smårar, yr og vårkåt på en og samme tid. Jeg har ventet lenge nå, men i dag er dagen kommet.

Lanseringsdagen for en ny Dan Brown-bok om vår kjære Robert Langdon er for oss bokelskere litt som det ville vært for en 14 år gammel jente å plutselig få Harry fra One Direction på besøk hjemme i stua. Det er yr glede, en smule opphisselse, harehjerte, skjelvende hender og bøttevis av æresfrykt. For en 43 år gammel lurvete lærer så høres dette unektelig litt tvilsomt ut. Er jeg i det hele tatt ved mine fulle fem? Har jeg et snev av bipolar lidelse knyttet opp mot bøker? Er det en seksuell fetisj her som menneskeheten ennå ikke har oppdaget?

Nei – Nei – og atter – Nei!

Dantes Inferno. Utgangspunktet for Robert Langdons nye mysterium

Jeg er bare en helt ordinær norsklærer med lidenskap for bøker. En smule opphengt i symbolthrillere. Så absolutt opphengt i Dan Brown-thrillere. Og … Fullstendig klinkokoskokkelimonke opphengt i Browns thrillere om Robert Langdon. Det eneste som om mulig kunne overgått denne dagen for min del var om de plutselig hadde funnet et fullstendig utkast av fjerde bok i Stieg Larssons Millenium oppå loftet etter arveoppgjøret. Da tror jeg faktisk tårene hadde tatt meg på samme måte som den tok fjortisene som fikk møte Justin Bieber i Oslo for et par uker siden. Kan godt være jeg hadde hylt litt høyt og kastet fram og tilbake på hodet mitt også, skjønt det kanskje er å trekke det hele litt langt. Jeg er jo tross alt oppdratt på et bibliotek… Hysj!

Tilbake til Inferno!

Firenze i Toscana. Et bedre og mer trolsk bakteppe for en Dan Brown-roman skal du lete lenge etter... — Firenze i Toscana. Et bedre og mer trolsk bakteppe for en Dan Brown-roman skal du lete lenge etter…

Boktittelen og handlingen tar utgangspunkt i delen om Helvete (Inferno) i Dantes mesterverk «Den guddommelige komedie». For å redde menneskeheten fra en katastrofe av uante dimensjoner, må Langdon (JIPPI!) bruke alle sine kunnskaper om middelalderen og renessansen, om symbolikk og konologi, og ikke minst om kunsthistorie. Boken åpner med selvmordet til en grufull skikkelse som har lånt sitt kallenavn Skyggen fra Dante. Martret av dommedagsvisjoner kaster Skyggen seg ut fra et tårn i Firenze. Med nåtidens og historiens fascinerende florentiske metropol som handlingens sentrum, fører Dan Brown sin helt, Robert Langdon, og oss lesere inn i en ny heseblesende symboljakt midt i historiens, kunstens og middelalderens juvel. Florence

I dag eller i morgen ligger lesereksemplaret fra Bazar Forlag i postkassen min. Det er noe dritt at jeg må holde ut timer på jobben først. Kan knapt huske jeg har gledet meg slik til en bok som jeg gjør til denne. Ekstra spennende er det med Firenze for min del. Jeg og min fantastiske kone tilbrakte en uke der for tre år siden, så jeg føler jeg kjenner litt av byens mange krinkler og kroker. En annen ting som gleder meg er at anmelderne så langt alle har pekt på at Brown denne gang styrer seg inn mot måten han skrev Engler & Demoner på mer enn supersuksessen Da Vinci Koden. For meg så er det et helt symfoniorkester i ørene. Før Inferno er det ingen tvil om hvilken bok jeg setter høyest av alle bøker jeg noensinne har lest. Og det er Engler & Demoner! (Tett fulgt av Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson). Jeg vet det er mange kritikere der ute i bokbloggverdenen som fnyser av meg for at jeg er så mainstream. Digger Larsson, Nesbø og Brown … Ja da har du fått stempelet i panna. Vet dere hva …? Det driter jeg i, for i dag blir det flaggdag for meg! Flere enn meg som gleder seg der ute eller?