Flink Pike – GEIR TANGEN

Mine favoritter blir film!

Svenske Fares Fares og danske Nikolaj Lie Kaas i rollene som Hafez al-Assad og Carl Mørch

I dag er den rette dagen for dette innlegget. Det er 17.januar. På kinolerretet har to filmer premiere. «Boktyven» kjenner vi alle til som et moderne litterært mesterverk. Om det blir like bra film av det vites ikke, men det er jo lov å håpe. For meg personlig derimot så er det ikke den filmen som står øverst på ønskelista når jeg entrer kinosalen. Som krimelsker så har denne datoen stått hamret inn i marmor i månedsvis. 17.januar 2014. Kinopremiere – «Kvinnen i buret«.

Ja, i dag skjer det endelig. Første bok i Jussi Adler-Olsens krimserie om Avdeling Q kommer på film. Det skal bli både gøy og spennende å se hva filmskaperne har klart å gjøre ut av fantastiske Carl og Assad. Vet jeg blir skuffet når jeg kommer til sistnevnte. De har gjort ham mørkere, mer machomann, med mindre humor. Et stort feilgrep etter min mening, men slik er det når bøker blir film. En får det aldri helt som en vil. Kvinnen i buret er en utrolig spennende bok, mye grunnet den klaustrofobiske spenningen rundt kvinnen som befinner seg i buret. Klarer de å gjenskape den på film? Svaret får vi i kveld.

Dette blir et utrolig godt filmår for meg. Hele fem av bøkene jeg leste ifjor kommer på film i år. Den ene har jeg allerede sett. Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant var fornøyelig på film også, men ikke i nærheten så morsom som den er i bokform. Kvinnen i buret kommer altså i dag, mens jeg må vente litt på de tre neste. Det er det verdt, for om noen hadde bedt meg velge tre bøker fra ifjor som jeg kunne tenkt meg å se på film så ville alle disse tre stått svært høyt på lista.

Først av alt «Divergent». Du verden for en bok! Eneste gangen en ungdomsroman har slått beina fullstendig under meg. Jeg måpte av begeistring mens jeg leste, og jeg tror jeg gleder meg mer enn kidza til filmen kommer i mars. Elsker rollebesetningen, og traileren får det til å gå gåsehud nedover ryggen på meg av begeistring og forventning. (Kødder ikke, jeg er litt i 1D-modus når det kommer til Divergent) Traileren viser en «Tris» som treffer 100% med slik som jeg så henne for meg i boka. Innertier deluxe, mens «Four» er totalt skivebom. Alt for ung. Alt for spinkel. Alt for slack. Blæh!… 😉

Ben Affleck i rollen som Nick Dunne i filmatiseringen av Gillian Flynns "Flink Pike" — Ben Affleck i rollen som Nick Dunne i filmatiseringen av Gillian Flynns «Flink Pike»

Så har vi de to bøkene jeg leste, og elsket, av Gillian Flynn i fjor. Både «Flink pike» (Gone girl) og «Mørke rom» (Dark spaces) filmatiseres i vår, og kommer ut til høsten. Min kjære søte, herlige, avskyelige og motbydelige Libby Day skal på film. Hi-hi … Det må være tidenes utfordring for en skuespiller å ta tak i. Gjett om jeg gleder meg. Det samme kan jo sies om et par av karakterene i «Flink pike». Lurer fælt på hvordan de vil klare å fikse den fenomenale twisten i boka. Ikke lett å gjøre om til film uten å ødelegge spenningen, spør du meg. Å se hvordan Ben Affleck toker rollen som Nick Dunne blir også moro å se. Han kjenner jeg først og fremst som komiker, og Nick er ikke spesielt morsom…

I Norge kommer det jo også en godbit i år. Lars Saabye Christensens storverk «Beatles» blir til film. En murstein av en bok, så her skal det godt gjøres å ikke skuffe leserne når alt skal presses inn i en og en halv time kinomoro. Kjenner jeg er litt skeptisk her. «Beatles» burde blitt TV-serie slik som «Halvbroren». Det skal godt gjøres å gjenskape den dynamikken som de fire unge guttene hadde i boka på lerretet når alt skal skvises inn på 90 minutter. Men, jeg gleder meg … Klart jeg gjør det. Beatles er jo en av mine store norske favorittbøker, og i min litterære verden langt større enn «Halvbroren».

Finn fram popcornet. Slukk lysene. Snurr film!

20.000 grunner til å kikke her!

Ja, her går det unna… Syntes det var stort når bloggen min rundet 10.000 besøkende etter fire måneder, men allerede nå passerer vi altså 20.000 lesere her inne. Dette er et fantastisk tall som jeg nesten ikke klarer å forholde meg til, men feires må det, og som alltid så er det dere som vinner på det. Bli med på giveawayfeiring!

Denne gangen har jeg selv valgt ut fire av de beste bøkene jeg har lest så langt i år, og som jeg mener fortjener flere lesere der ute. Fire vinnere vil få en bokskatt i posten. En bok jeg garanterer vil falle i smak (Vel å merke dersom du har like god smak som meg…)

De fire bøkene du kan vinne er disse:

1. MYSTERIET av Vidar H.Andersen. Nova Forlag

En annerledes krimbok. Vidar H. Andersens skrivemåte er helt spesiell, og historien han har komponert sammen fengsler deg fra første stund. Jeg gav boka terningkast 5 på bokelskere.no , og i anmeldelsen min omtaler jeg boka som en mystisk genistrek. Jeg er forøvrig også sitert med en blurb på bokas bakside. Denne krimmen har blitt en snakkis rundt om i det bokinteresserte Norge, og det er ikke uten grunn. Den er noe helt spesielt. En krim som skiller seg ut i mengden.

2. DIVERGENT av Veronica Roth. Schibsted Forlag

Dette er uten sidestykke den beste YA-boken jeg har lest. Etter min mening slår den «Dødslekene» i sokkene, og Schibsted har gjort et scoop når de signerte Veronica Roths triologi. Dette er første bok, og nr.2 kommer på norsk i januar. Rå, fengslende og spennende. I min omtale av boken så skrev jeg at Divergent er et mesterverk, og det står jeg inne for. Utrolig fasinerende dystopisk plott med en en helt unik twist. Skal du anbefale en bok til ungdommer i sommer så skal du anbefale denne. Boken er forøvrig under filminnspilling as we speak.

3. FLINK PIKE av Gillian Flynn. Font Forlag

Noen elsker Gillian Flynn, og jeg er så absolutt en av dem. Dette har vært vårens storselger, og den desiderte vinneren i årets påskekrimhyller. Det er ikke så rart. Nok en gang en krimbok som overrasker leseren. Den har en herlig vending som jeg digget, og som gjorde at boka ble noe helt annet enn det du tror når du starter lesingen. Herlig språk, mye fandenivoldsk humor og et pirrende mysterium. En fabelaktig flink pike var tittelen på min omtale av boka. Gled deg dersom du blir den heldige vinneren, for dette er en av de STORE titlene i 2013.

4. X av Helge Thime Iversen. Juritzen Forlag

Jeg kliner like godt til med en debutant i krimfamilien her. Denne kriminalromanen er ambisiøs. Her går tempoet lynkjapt, og en må virkelig henge med i svingene. Handlingen strekker seg langs hele Norges land i jakten på den mystiske fingermorderen X, og jeg slukte boken på et par dager. Omtalte boken som X-tremt spennende i min anmeldelse, og jeg har stor tro på at Helge Thime-Iversen er et navn vi kommer til å få høre mye mer fra i årene som kommer. Når han debuterer med slik kvalitet så tør jeg nesten ikke tenke på hva som venter når han får trening i å skrive krim.

Klikker du på bildene av bøkene, eller på tekstlinkene så kommer du direkte til min omtale av bøkene. Superlativene kommer like tett som klisjeene gjør i Kepler 😉

VIL DU VINNE EN AV BØKENE?

Hva skal så du gjøre for å delta? Vel … Du skal ta de 4 bokomtalene og plassere dem i den rekkefølgen du tror de ville stått dersom jeg skulle rangert dem etter mest besøkte innlegg på bloggen min. Dersom flere enn fire personer får rett rekkefølge så trekkes vinnerne blant disse. Skriv direkte inn i skjemaet for å delta i konkurransen.

Frist for deltakelse : Søndag 9.juni kl. 18.00. Vinnerne blir presentert på bloggen og tilskrevet på mail.

Kjør på og hiv inn ditt tips!

En litt annerledes April …

Velkommen til mitt lille møte med aprilbøkenes verden.... — Velkommen til mitt lille møte med aprilbøkenes verden….

Januar, Februar og Mars har kanskje sin forfrosne ishjertesjarm, men jeg er et løvetannbarn og velger meg April. Ut av karrig jordsmonn strekker jeg armene opp mot himmelen og forbanner mørket og alt hans vesen. I April klamrer jeg meg fast til hver minste lille solstråle, og rir den langsomt til jeg har tappet den tom for dens livgivende proton av energi. I April er det mann mot natur i en siste kamp om tilværelsens eksistens.

Verandadøren står på gløtt. Knirker og jamrer i beklagelse over vinterens stillstand. Katten freser mot dørens klagesang, og døra er Flink Pike og holder klokelig kjeft for en stakket stund. Katten er mannevond, og det er ikke bare jeg som vet det i dette huset. Eksteriøret har forlengst innfunnet seg med sin plass i hierarkiet. Selvtilfredsheten lyser av pelsdotten i det den vagger ut gjennom dørsprekken, mett av dage og dvorsk etter måneders vinterdvale. Mysteriet, slår det meg, er egentlig hvordan kattedroget kan passere dørstokken uten å få flis i vommen.

Jeg røsker tak i en forvitret solstol som novemberstormen fant det for godt å legge igjen på terassen. Slår den ut og myser mot den forræderske aprilsola. Den som lar deg tro at du kan kaste klamme ullklær og møte verden naken. «Jeg stråler på deg og gir deg varme«, sier den, men alt den gir deg er bronkitt og blærekatarr. Jeg følger kattens målbevisste vagging med øynene. Etter at snømannen vandret heden for en måned siden er det naboens tulipanbed som har pekt seg ut som latrine. Det skal han ha katten, han skiter ikke i eget bed.

Katten er ikke bare mannevond. Han er også i overkant arrogant til katt å være. Enser ikke sigarettrøykskyen som ligger som et teppe ved naboens garasje. Uten det minste anstrøk av bluferdighet driter katten i alt og alle, og aller mest i naboens bed. En rallende hostekule ljomer gjennom nabolaget da de to tilårskommede Guds skapninger får øye på hverandre i syndens øyeblikk.

– Ditt forbanna forpestede jævla KRYP! I stormens stillhet når budskapet synderen tidsnok til at han lurer døden med ett sekund. Smidigheten har tydeligvis ikke forlatt den giktbrudne grakatten, men det er verre stilt med kallen. Foten som var ment å treffe 7 kilo pels forsvinner i løse lufta og etterlater seg et menneske i ubalanse. I et brøkdel av et sekund står tiden stille som et tablå. Naboens forbausede uttrykk i øynene i det øyeblikket han innser at han ikke har stått med vekten på ett ben siden Berlinmuren falt. Kattens selvtilfredse glis over tingenes tilstand. Jeg, som tar et bilde av opptrinnet med mitt indre kamera, og merker bildet i hjernebarken med Eselører for all framtid.

Sekundet senere har tyngdekraft og rotasjonskraft manifistert fysikkens regler en gang for alle. Naboens sigarett er det siste som treffer bakken. Om han ikke klarte å redde lårhalsen i forsøket på hel volley, så var det alltids et trekk eller to igjen av Teddyen uten filter. Jeg tok meg selv i å undre om det var en bevisst handling fra kallens side. Jeg tenkte alltid slik før jeg ble Endelig voksen. Det var ikke så nøye om beina brakk i fallet bare ikke ølflaska gikk i knas. Katten på sin side fullførte likegodt ærendet han var kommet for, før han luntet tilbake til verandadøra. Den åpnet seg ærbødig i vindpustet og bøyet av for husets herre.

Men naboen ble aldri mer spurt …