Bøkene til den danske krimforfatterduoen Anders Rønnow Klarlund og Jakob Weinreich, bedre kjent under pseudonymet «AJ Kazinski», har stått på vent i bokhylla mi i årevis. De har gitt ut i alt seks bøker, der fire av dem er i en krimserie med gisselforhandler Niels Bentzon og astrofysikeren Hannah Lund i hovedrollene. Jeg har lest den første i serien «Den siste gode mann», og selv om den er litt ujevn, så er det noe storslagent hårete ved dette plottet som jeg elsker. Det spektakulære og overdimensjonerte i at det skulle finnes 36 gode mennesker på jorden, og at noen ha sett seg fore å ta livet av dem en etter en for å få jorden til å gå under.
Omtalen min merkes med produktplassering ettersom AJ Kazinski sine oversatte bøker kommer ut på Gyldendal, som altså er mitt eget forlag
Utgangspunktet er en jødisk myte om de 36 gode menn som skulle finnes på jorden i hver generasjon. De vet ikke selv at de er Guds utvalgte, og skulle det skje at alle dør før neste generasjon, ja så vil dommedag være en realitet. Så skjer det utenkelige. En etter en av dem bli drept, og i dødsøyeblikket oppstår det et hudutslett på ryggen deres som kan ligne på en abnorm tatovering. Det er et mysterium hvordan dette oppstår, og drapsmannen etterlater tilsynelatende ingen spor.
Bentzon får i oppdrag av sin politisjef å ta en runde rundt i Danmark for å oppsøke og advare gode mennesker som har gjort helt spesielle gjerninger. Det er et rutineoppdrag uten særlig prestisje. bare noe som må gjøres. Oppdraget kommer fra Interpol der en italiensk politimann har sendt ut et varsel om hva som er i ferd med å skje. Bentzon tar imidlertid oppdraget en smule mer alvorlig enn politisjefen hadde forestilt seg, og ganske snart har han viklet seg inn i alle gåtene rundt den gamle jødiske myten om de 36 gode menn. Han får uvurderlig hjelp av en enslig astrofysiker ved navn Hannah som han kommer over i jakten på de gode menneskene. Sammen løser de gåten som virker fullstendig uoverkommelig, og svaret de sitter igjen med er så skremmende at de må gjøre alt som står i sin makt for å hindre katastrofen i å inntreffe. Også det aller mest utenkelige …
Denne boken er en guidet reise i myter, gåter, filosofi og i de aller mest eksistensielle spørsmål. Hvem er Gud, hvorfor er vi her, hva er godt og hva er vondt, hva skjer med oss etter døden, finnes det en sjel og noe opphøyet som ser alt det vi ikke ser? Miksen av Niels sin jordnære litt trauste tilnærming til spørsmålene og Hannahs astrofysiske forklaringer, teorier og teser er svært vellykket. Det er spennende og tankevekkende å følge med på disse to sin reise gjennom dette landskapet der vi eksisterer i langt flere dimensjoner enn de vi som mennesker kan se, høre eller føle. Vi får en innføring i tallenes magi, proporsjonalitet, symmetri og systemer, samtidig som vi får alle thrillerens elementer i form av en halsbrekkende jakt på en usynlig drapsmann, og en flukt fra skjebnebestemte hendelser. Alt for å redde verden. Intet mindre faktisk.
Det er noe Dan Brownsk over det hele. Det historiske perspektivet, mystikken, gåtene, det religiøse aspektet, og tempoet som varierer fra ekstrem spenning til dvelende teoretiske utlegninger. Jeg elsker Dan Brown som dere vet, og jeg er en stor fan av vårt norske alibi innen samme sjanger, Tom Egeland. Jeg liker mystikken som ligger som et teppe over dramaet og gir det næring. Jeg elsker at jeg må sitte å gjette meg fram til egne løsninger. AJ Kazinski er ikke helt der oppe som de to andre forfatterne som jeg nevnte her. Til det er den første boka litt for ujevn, og opprullingen ikke utspekulert nok. Vi skjønner hva som kommer til å skje. Og det skjer. Punktum. Finito.
Ujevnhetene handler dels om at «forelesningene» i astrofysikk blir i overkant krevende og lange til tider, men også om karakterenes evne til å resonnere og til å hoppe bukk i stemning og handling fra side til side. Det er lagt opp til et tidsrace som ville gjort James Bond misunnelig, men samtidig så er det ikke måte på hvor god tid karakterene tilsynelatende har til tider. Løsningen er også av en art som nok vil irritere en del lesere, uten at jeg skal sette meg til doms om den var god eller dårlig. Jeg bare konstaterer at den var forventet.
Første bok i serien gav i hvert fall mersmak hos meg. Dette var galskap langt «over the top», og et hurlumhei av et plott som gjør deg svimmel. Med andre ord helt i min gate 🙂 Satser på å tråle meg gjennom de fem bøkene som er kommet ut på norsk i løpet av 2017. Enn så lenge så vil jeg anbefale «Den siste gode mann» til de av dere som ikke klarer å vente helt til høsten på at Tom Egeland skal komme med nye sprell for Bjørn Beltø.
GEIR TANGEN 