Jeg elsker Elisabeth…!

Ble du skremt nå? Neida … Jeg er fremdeles godt gift med verdens beste «forfatterkone», Agnes. Inn imellom alt styret med lansering, boksalg og bokpakking prøver jeg å lese noe annet. Der kommer Elisabeth inn. I dag skal dere få en liten smakebit av henne … 

Elisabeth Sunee Rathke. Halvt thai – halvt norsk. Knalltøff politietterforsker. Fremdeles single for de av dere som ønsker et imaginært sidesprang med en romanfigur. Eystein Hanssen er skaperen bak denne herlige dama som kan slå pusten ut av godt voksne mannfolk. Vi møter henne for tredje gang i «Triangel». I de to forrige bøkene, De ingen savner og Giftstrøm var Elisabeth, eller Elli som vi som kjenner henne sier, i aktiv tjeneste. Nå er hun permittert av legen til sin egen (og forsåvidt også hennes politipartner Nereng) sin store frustrasjon.

Eystein Hanssen er ennå et ubeskrevet blad for en del krimelskere der ute. De aner ikke hva de går glipp av!

Løsningen blir å sette i gang etterforskning av den 15 år gamle drapssaken på hennes søster, Anne. Gjett om vi som elsker Elli har lengtet etter dette! Det har vært der som en verkebyll i de to forrige bøkene. Vi har visst at en dag, en vakker dag måtte det være, ville Eystein la Elli få slippe  løs på det brutale drapaet på hennes egen søster. Nå er dagen kommet.

Jeg vil gi en fullstendig bokanmeldelse når jeg er ferdig med boken, men foreløpig så nøyer vi oss med en smakebit og to fra «Triangel». Kos dere da, folkens. Det gjør jeg.

Foran dem på bordet lå liket av  (…) Han hadde aldri vært noen stor mann, men den døde skikkelsen minnet mest om en mager skolegutt.

– Femtiseks kilo, sa Bergmann. – Ikke rare skrotten.

– Bare litt mer enn hunden min, sa Elli.

Elli så fra (…) opp på henne. – Takk for at du gjør dette.

Bergmann ristet på hodet med den grønne hetten. – Ingen årsak. De døde har også historier å fortelle. Noen av oss må lytte til dem.

Elli sendte henne et annerkjennende blikk, før hun nikket mot liket av (…) som lå med magen og brystpartiet vrengt ut i et y-snitt. – Du har begynt forestillingen?

(s.266)

Frustrert lukket hun øynene. Forsøkte å forestille seg andre situasjoner der hun kunne komme til å drepe noen. Måtte drepe noen. – Jeg vet jo ikke hvilke oppdrag jeg kommer til å få. Men det er en jobb jeg må gjøre.

Ringer i vannet.

Femten år fram.

Femten år tilbake.

Søsteren hennes Anne fløt inn i tankerekken. Ansiktet opp.

Ajahn hevet øyenbrynene en tanke. – Hvorfor er det et kall, Sunee?

-Hm?

-Å være politi.

-Søsteren min ble drept.

Hun overrasket seg selv med svaret.

Ajahn grep rundt den ene hånda med den andre, masserte forsiktig fingrene.     – Og de har aldri tatt drapsmannen?

-Nei.

s.19-20

En pageturner i verdensklasse

Giftstrøm er en fantastisk norsk thriller av internasjonalt format

Eystein Hanssen gav i fjor ut sin andre bok om politietterforsker Elli Rathke. Giftstrøm er oppfølgeren til De ingen savner, som kom året i forveien. Hanssen har gjennom disse to bøkene gått fra å være et ubeskrevet blad for meg til å bli min favoritt foran noen. Giftstrøm er en thriller av internasjonalt format

Når en har lest såpass mange krimbøker som det jeg har gjort gjennom et helt liv med bøker, ja så er det ikke så ofte en blir så revet med slik at verden forsvinner rundt en. Desto mer artig er det jo når det skjer. Derfor velger jeg altså å dele denne boken med dere nå, snart ett år etter at jeg leste den, i min ferske bokblogg.

En annerledes protagonist

Elli Rathke er en herlig protagonist som befinner seg svært langt unna prototypen av norske krimhelter. Hun er ung, flerkulturell, frisk, kvikk, sterk og framstår uten disse klassiske «antihelt-trekkene» flere av hennes kolleger har. (Dere må gjerne lese inn Harry Hole og Varg Veum her) 🙂

Vi møtte etterforsker Elli Rathke første gang i «De ingen savner». En herlig krim det også…

Som etterforskere i krimverdenen flest så er hun både uredd, vågal, overmodig og en smule dumdristig. Slik skal det være. Likevel framstår Elli kanskje enda mer som et troverdig menneske.

En pageturner

La meg komme med en advarsel til mine lesere først som sist: Giftstrøm er en pageturner av dimensjoner, og du bør ikke ha noen konkrete planer som forstyrrer lesingen de kommende dagene. Jeg var ikke til å være i hus med de fire dagene det tok meg å tråle gjennom de nesten 500 sidene. Glefset til omgivelsene hver gang noe hverdagslig som å ta ut av oppvaskmaskinen eller legge sammen klær måtte gjøres. Innstendige bønner om å være litt mer sosial ble overhørt med et skuldertrekk. Kunne ikke brydd meg mindre 😉

Tematikken er av det omfattende slaget, men Eystein Hanssen er stor nok i kjeften til å klare å gape over det. Her snakker vi barnesoldater, narkotikatrafikk, oljekorrupsjon, menneskehandel, svindel med bistandsmidler osv. Alt på ett brett, og beskrevet med en troverdighet jeg ikke har sett før.

Det eneste som blir litt lite troverdig oppi det hele er at Elli Rathke blir «vervet» av etteretningen for å reise på oppdrag i Uganda i den hensikt å finne en norsk hjelpearbeider som er forsvunnet. Et livsfarlig skarpt oppdrag. Der synes jeg forfatteren med fordel kunne hostet opp en mer troverdig grunn for å plassere frøken Rathke på rett sted til rett tid.

Svært godt driv

Når det er sagt så er alt det andre mesterlig på alle måter. Det er et driv i boka som jeg ikke har sett siden jeg leste Engler & Demoner og Da Vinci Koden. Cliffhangere i hvert eneste kapittel som gjør deg nesten sprekkferdig av spenning. Slikt er deilig å lese, og jeg morer meg over at det er en norsk forfatter uten mer enn en tidligere bok på baken som gjør dette.

Antagonisten, eller rettere sagt antagonistene, i Giftstrøm er svært tilstedeværende, og de blir sterkere og sterkere for hver side som går. Nå ett år etter jeg leste boka kjenner jeg faktisk ilingen nedover ryggen med tanke på skrekken som jog gjennom kroppen min gang på gang mens jeg leste. For krimelskere er den følelsen på grensen av å være erotisk.

Jeg vil helst ikke komme med spoilere her i denne bloggen, men kunne hatt lyst til å fortelle om flere litterære stunt som fikk meg til å hoppe i stolen av skrekk eller vantro. Slikt er sjelden kost i vår verden.

Jeg har faktisk ikke turt å kjøpe «Triangel» ennå….

En annen ting jeg elsker med denne thrilleren er at Eystein Hanssen river bildet av Norge som en skinnhellig fredselskende nasjon i fillebiter. Jeg blir rystet mens jeg leser, og jeg er ikke tvil om at hvert ord er sant.

Ny thriller ute

Jeg merker meg at Eystein Hanssen er ute med en ny roman, og denne gangen på et nyttforlag. Hvorfor han har valgt å gå bort fra Vigmostad & Bjørke vet jeg ikke, men nå ser det altså ut til at vi får følge Ellis vei videre på Cappelen Damm.

Jeg ser at boken står der i bokhyllene på bokhandelen, men så langt har jeg ikke kjøpt den. Vet faktisk ikke om jeg tør…

Andre bokbloggere som har skrevet om samme bok:

Bokelskerinnen

Bokstaver.no

Cecilies blogg