Hver eneste norske bygd og by med respekt for seg selv, har nå sin egen krimhelt. Jeg har ikke sjekket, men det må jo være sant? Det florerer av dem der ute, og dagens lille smakebit har jeg plukket fra et nytt bekjentskap for meg. Vi skal til Trondheim … Møt Odd Singsaker.
Jørgen Brekke formerer seg som en kanin på sommercamp, og har altså nedkommet med tre bøker på litt over to år. Det tilsvarer en normal svangerskapstid for et menneske, men i bøkenes verden så må det sies å være et forfatterskap med ADHD-diagnose. Jeg skal servere dere en smakebit fra hans første roman «Nådens omkrets» som kom i 2011. Etter denne har han altså utgitt både «Drømmeløs» i 2012 og «Menneskets Natur» nå i 2013.
Jørgen Brekke er 45 år gammel. Vokst opp i Horten, men bor i Trondheim. Nådens omkrets er hans forfatterdebut, og han gir ut bøkene sine på Gyldendal. Nådens omkrets er solgt til 10 land, og fikk fantastiske kritikker da den kom ut i 2011.
Her er vaskeseddelen:
1528: En ung, omreisende fransiskanermunk ankommer Bergen. Her overfaller han en knivmester, og røver et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Så setter han kursen nordover.
Nesten fem hundre år senere: Et flådd lik dukker opp på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge hendelsene ser ut til å ha tilknytning til en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament.
Nådens omkrets er den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den kreftopererte, norske politimannen Odd Singsaker. En fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro.
Forlokkende? Ja, jeg ble iallfall nysgjerrig nok til at jeg fikk lastet den ned som ebok. (Bare for å oppdage ti minutter senere at jeg hadde den i bokhylla mi) Vel, nå trengte jeg en ny bok på ebokleseren, så det får våge seg. Dessuten gir det meg en gyllen mulighet til å få lov til å øse av min generøsitet. Jeg gir derfor denne pocketutgaven av «Nådens Omkrets» til en av dere som legger igjen en kommentar her hos meg i dag. Vi trekker i morgen 🙂
Her er min smakebit (prologen), som jeg håper kan få abstinensene fram hos dere bokjunkier der ute: