Svært lovende krim-debut

John Unsgårds krimdebut «Av dyr er du kommet» er en spesiell og helt særegen hybrid i den nordiske krimjungelen. Jeg bruker benevnelsen hybrid fordi den er så mye mer enn en krim. Det er også en historisk reiseskildring og en familieberetning som understreker det dyriske i oss mennesker, men også det menneskelige i oss som dyr.

John Unsgårds krimdebut «Av dyr er du kommet» er en spesiell og helt særegen hybrid i den nordiske krimjungelen. Jeg bruker benevnelsen hybrid fordi den er så mye mer enn en krim. Det er også en historisk reiseskildring og en familieberetning som understreker det dyriske i oss mennesker, men også det menneskelige i oss som dyr. Kryptisk? Ja, og jeg tror du må lese romanen for å forstå hva jeg sikter til.

Unsgård har en gnistrende god prosa-penn, og det er partier i denne boka som vitner mer om en rutinert og dreven spenningsforfatter enn om en novise. Men det er også andre partier der en hever øyenbrynet over at det ikke er ryddet opp i ganske åpenbare mangler i plot og struktur. Det ligger et spesielt ansvar på forlagets redaktører når en åpenbar litterær stemme og en godt fortalt historie ikke når sitt hele og fulle potensial grunnet ganske rotete oppbygging, struktur, formål med kapitteldeling, og manglende underbygging eller forklaring på karakterenes handlinger.

Med det sagt, så er denne boken en fryd å lese for oss som er glad i å spinne karakterer inn i tematikken, og la dem bli en aktiv del av hele bokens ide. Unsgård forsøker å vise oss hvor nær vi mennesker er dyrene i fakter, akter og handlinger, og det gjør han helt glitrende. Beretningen fra 1800-tallets Afrika er også en spektakulær reise. Ufattelig spennende skrevet, og så levende at en føler en er til stede på Zambesi-floden med Edgard Stranger. Den historien alene er verdt et dypdykk om du liker eventyrlige fortellinger. Krimgåten blir i overkant sammensatt, litt for mye sammenblandet med hovedpersonens familiære vanskeligheter, og kan være litt innfløkt å finne ut av mot slutten. Men som en debutroman så er dette rett og slett imponerende godt gjort.

27.november 2021 – ©Geir Tangen

Frisk sommerkrim med snert!

Jeanette Semb er nok kjent for de fleste som en anerkjent serieforfatter gjennom flere år. Over en halv million solgte bøker, sier det aller meste om forfatterens popularitet. For et par år siden kastet hun seg med på Cappelens krimforfatterskole, og denne høsten kom altså treet med frukter. «Handlingen er plassert i idylliske Hvaler. Skjønt idyll er vel å ta litt hardt i når det gjelder denne historien. Her stryker det med opptil flere i kjølvannet av en fribåtsulykke der en person druknet og et lite barn forsvant for et par år siden.

Jeanette Semb er nok kjent for de fleste som en anerkjent serieforfatter gjennom flere år. Over en halv million solgte bøker, sier det aller meste om forfatterens popularitet. For et par år siden kastet hun seg med på Cappelens krimforfatterskole, og denne høsten kom altså treet med frukter. «Handlingen er plassert i idylliske Hvaler. Skjønt idyll er vel å ta litt hardt i når det gjelder denne historien. Her stryker det med opptil flere i kjølvannet av en fribåtsulykke der en person druknet og et lite barn forsvant for et par år siden.

«Det hun så» er kort sagt en lettbeint, frisk krimroman fra et sommeridyllisk Hvaler, men med spenning og mysterier nok til å holde leseren på kanten av stolen. Krimdebutant Jeanette Sembs lange og profesjonelle bakgrunn som serieforfatter er også synlig for leseren når hun nå tar skrittet inn i kriminallitteraturen. For det første så har hun en stødig og fin penn. Er god på miljøbeskrivelser og flink på å legge inn et finmasket nett av konflikter mellom karakterene. Både åpne konflikter og skjulte. Vi ser det også i at hun finner god plass til det mellommenneskelige dramaet, og i at hun tegner opp et stort lerret der alle karakterene har hemmeligheter de vil skjule, og at hovedkarakteren har en voldsom sorg som preger henne gjennom hele boka.

Samtidig så er bakgrunnen hennes som serieforfatter også synlig i noe av det som trente krimlesere vil reagere litt på. Manglende motiver for å begå helt sinnsyke og ekstreme handlinger er en ting. Skal noen faktisk utføre et par av tingene som skjer i denne boka, ja så må det så mye mer til enn de motivene som legges til grunn her. Der mister Semb leseren på troverdighet. Det blir også i overkant gjennomsiktig hva karakterene kommer til å gjøre. Den mest åpenbare løsningen er nesten alltid den riktige, og det overforklares ganske mye.

Men, det hindrer ikke en positiv og god leseopplevelse. Fine karakterer som du raskt blir glad i. Gode og veldig realistiske mellommenneskelige relasjoner. Gjenkjennelige hverdagskonflikter, og spennende scener der forfatteren briljerer i dramaturgi og virkemidler som øker spenningen. Hvaler på sommeren er en idyll, men du bør kanskje bevæpne deg før du booker et feriehotell. Og bare så det er sagt … Spa-hotellet er ikke å anbefale … 🤣


Les gjerne dette intervjuet med Jeanette Semb der hun forteller om hvordan hun ble serieforfatter, og hvilke tanker hun har rundt det å nå hoppe inn i krimsjangeren. (intervjuet er fra 2020, så noe har endret seg. Blant annet tittelen på denne boka)

Overraskende Lettbeint!

Med nyhetskorrespondent og Russlands-ekspert Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller når han først bestemte seg for å gi seg skjønnlitteraturen i vold. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg.

Med nyhetskorrespondent og Russlands-ekspert Øystein Bogen som forfatter, hadde jeg forventet en ganske alvorlig og fagtung politisk thriller når han først bestemte seg for å gi seg skjønnlitteraturen i vold. Overraskelsen var derfor stor da denne lettbeinte, nesten humørfylte og spinnville actionthrilleren åpenbarte seg bak permene. Her er det tydelig at Bogen har kost seg.

«Zetaviruset» er et herlig overskuddsprosjekt der Bogen tillater seg å leke fritt med både konge, regjering, statsapparat, hemmelige tjenester og med vår store og skumle bjørn over grensa i nord. Like harselerende og spenstig når det gjelder Putin og hans hoff av undersåtter som han er med våre egne ledere, bare så det er sagt.

Det er faktisk såpass lettbeint det som skjer i de politiske korridorene til tider, at jeg tidvis sliter litt med det. Når det kommer til karakterer i sentrale politiske posisjoner kan det i thrillerens verden være lett å bedrive det vi kaller overkill. Altså … Når den joviale kongen vår blir så jovial og folkelig at det grenser til å bli litt for mye av det gode. Når statsministere blir rene TV-sjablonger uten den minste ide om styring. Når alle antagonister på russisk side blir spik gærne psykopater og sosiopater, og når den lille hverdagshelten blir en krysning av James Bond og Jason Bourne. Da begynner troverdigheten å rakne litt.

Men, du verden så morsomt det er. Og veldig spennende. Det gnistrer av actionscenene i denne boka, og Bogen viser et imponerende arsenal av våpenkunnskap, datakunnskap og militær kunnskap. Jeg storkoste meg fra første til siste side og humret gjentatte ganger av det hysteriske kaoset i regjeringskontorene til det som være en fiktiv sammenslutning av de fire partiene som 30 forfattere nylig mente du burde stemme på for å redde klimaet på kloden.

Bogen har plassert dramaet i nær framtid der en koalisjon av rødgrønne miljøpartier overraskende har tatt makta i Norge, og en russisk hacker setter hele verdensfreden i fare når han forsøker å hoppe av. Jeg ser for øvrig tydelige spor av at de to TV-seriene «Le Bureau» og «Okkupert» har vært en inspirasjonskilde her. Men, det forringer verken spenningen eller historien. Som sagt … Dette var spennende, morsomt, kult og herlig sprudlende for alle dere som elsker lettbeinte thrillere. En artig og knakende god krimdebut, rett og slett!