
De fleste som følger med litt i litteraturdebatten har garantert fått med seg forfatter Hanne Kristin Rohdes frontalangrep på den norske anmelderstanden i en kronikk i Aftenposten, og kanskje også Knut Faldbakkens karakterdrap av et tilsvar de siste to dagene. I morgen kommer min anmeldelse av Rohdes siste kriminalroman «Bare et barn» her på bloggen, og jeg har invitert forfatteren til å komme med sitt svar dagen etter dersom hun ønsker det.
Nå skal det sies at det ikke er oss bokbloggere hun først og fremst sikter til i sitt eget blogginnlegg der hun påstår at et terningkast aldri kan bli noe annet enn tilfeldig. Hun tar for seg de offisielle anmeldelsene i aviser, magasiner og i andre medier. Anmeldelser foretatt av ansatte eller innleide anmeldere. Hun skyter på alt fra deres kompetanse til deres intensjoner, men først og fremst skyter hun på en norm der forfatteren står forsvarsløs tilbake uten muligheter til å forandre et terningkast som står frem som en slags «fasit» for evig og alltid. Hun mener maktbalansen er skjev, og at dette ødelegger mange gode kunstnere allerede i startgropen.
Rohde hevder i sitt innlegg at en vil få et mye mer balansert inntrykk av en bok sin litterære kvalitet dersom anmelder og forfatter går inn i en debatt der begge syn får komme til uttrykk, og der forfatteren får mulighet til å forklare eller forsvare seg etter en anmeldelse.
Jeg er på langt nær enig i alt det Rohde skriver, men jeg mener hun har noen gode poeng, og jeg synes det er på høy tid at noen kikker oss litt i kortene. Er vi tøffe nok til å vurdere et annet menneske sitt kunstneriske arbeid, ja så bør vi strengt tatt være tøffe nok til å la kunstneren få komme til orde og gi sitt motsvar også. Hvem vet, kanskje de to innleggene gir oss et mer nyansert og bedre bilde av det litterære verket? Jeg har iallfall invitert Hanne Kristin Rohde til å svare på min anmeldelse av «Bare et barn» som jeg skal publisere torsdag kveld. Dersom hun svarer, vil hennes svar bli publisert på min blogg i løpet av fredag.
Dette er et stunt, og et forsøk på å skape noe nytt og kanskje spennende. Samtidig er det min hyllest av en forfatter som tør å snakke Roma (les anmelderkorpset) midt imot.
Noen lurer kanskje om jeg har lest boken på en dag. Det har jeg ikke. Jeg lånte den på eBokBib for tre uker siden, og har lest jevnt og trutt siden da. Jeg gleder meg til å se hennes reaksjon på min vurdering, og forhåpentligvis vil det være god underholdning for dere også.
20/4-2016 GEIR TANGEN