Bekmørk Anton Brekke-krim

«Ringmannen» er den klart mørkeste av krimromanene der ex-Kripos etterforsker Anton Brekke er hovedfigur, og også den der hans yngre protige, Magnus Torp, har fått mest plass og spillerom. Stemningen er vond og dyster fra start til slutt, og selv humoren som Fjell er så kjent for, er dreid inn i et landskap som preges av melankoli og oppgitthet.

«Ringmannen» er den klart mørkeste av krimromanene der ex-Kripos etterforsker Anton Brekke er hovedfigur, og også den der hans yngre protige, Magnus Torp, har fått mest plass og spillerom. Stemningen er vond og dyster fra start til slutt, og selv humoren som Fjell er så kjent for, er dreid inn i et landskap som preges av melankoli og oppgitthet. Dette er et bevisst grep fra forfatter og redaktør som speiler både tematikk og Antons egen sinnsstemning. Det er godt gjort, og viser en modenhet hos forfatteren.

Den ekstreme voldsomheten som utføres av gjerningsmannen setter premisser også for romanens aktører. Dette er en krimroman som tar strupetak på deg tidlig, og som nekter å slippe taket. Parallellhistorien fra Volda i 1999 er et grusomt dypdykk ned i et sykt sinn til en sosiopat. Ekstremt skremmende. Det drypper frykt fra hver eneste blankpolerte setning, uten at teksten tyr til vold som virkemiddel. Det er nok at vi vet hva gjerningsmannen er i stand til å utføre. Den samme frykten vaker i nåtidshistorien, og gjør fortellingen både vond og spennende. Selv en vakker, romantisk date eller et besøk i en fiskebutikk utløser et voldsomt adrenalinrush hos leseren. Dessuten synes jeg forfatteren med denne boka tar opp en prisverdig tematikk i menns tendenser til å ty til vold i nære relasjoner. Det brukes ikke som et billig triks for å øke spenningen, men omhandles på en måte som avdekker angsten, frykten og manipulasjonen som disse kvinnene utsettes for. Fjell tør å bli skitten på hendene, og han rører i det mest nedrige i oss mennesker. Bra og skikkelig gjort, med et lite minus for litt mange hendelser, karakterer og synsvinkler. Noe som skaper et litt kaotisk lappeteppe. 

31.oktober 2021 – ©Geir Tangen

Tilbake til start

Den fjerde boka om den suicidale og pilleavhengige ex-politimannen Thorkild Aske gir oss endelig svarene på alle spørsmålene vi har stilt oss siden første side i første bok. Hva skjedde egentlig den gangen Thorkild ble fratatt jobben og fengslet for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand og forårsaket ungjenta Freis død?

Den fjerde boka om den suicidale og pilleavhengige ex-politimannen Thorkild Aske gir oss endelig svarene på alle spørsmålene vi har stilt oss siden første side i første bok. Hva skjedde egentlig den gangen Thorkild ble fratatt jobben og fengslet for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand og forårsaket ungjenta Freis død?

«Spøkelset» har herjet med Thorkilds sinn og drevet ham til vanvidd gjennom samfulle tre bøker før denne. Nå settes et endelig punktum for mysteriet. I St.Avenger er Thorkild Aske tilbake i Stavanger der det hele tok sted den gangen for flere år siden. Det de tror er politimannen han var sendt til Stavanger for å etterforske da verden raste sammen, dukker opp i en sanddyne på Solastranda. Skutt i ryggen og levende begravd.

I denne boka kulminerer altså hele historien vi lesere har ventet på, og det alene bør være grunn god nok til å kaste deg over denne godbiten. Den svarte humoren og den dystre stemningen er noe muntrere i denne boka. Det er på mange måter et lys i tunellen for Aske.

Men ellers er han så absolutt til å kjenne igjen. En seig jævel som aldri gir seg, men som henger fast i buksebeinet på antagonistene til siste slutt. Det er litt tyngre å komme inn i historien denne gangen. Først halvveis skyter historien skikkelig fart, men da gjør den det til gangs. Dette er en must-read for menigheten, og nok en spennende Aske-roman fra Heine Bakkeids penn.

14.oktober 2021 – ©Geir Tangen