Venter på (bok)høsten

Farleg kredittHøsten er som alltid høytid for oss bokelskere. En drøss med nye titler fra forfattere i både inn og utland. I dagens «Boken på vent» hos Beathes bokhylle, så tar jeg for meg de bøkene jeg ser mest fram til denne høsten. Jeg har trålt katalogene til de ulike forlagene, og plukket meg en tittel fra hver av dem. Håpet er jo at noen av dem finner veien til postkassen min av seg selv, men noen må jeg kanskje gå til anskaffelse av selv også.

Gyldendal Forlag:

Mange spennende titler i høst, men jeg velger meg selvsagt «Hulemannen» av Jørn Lier Horst. Da ark.no hadde sin 50%-kampanje gikk jeg til innkjøp av hele William Wisting-serien. Den skal leses i høst og i vinter. Må si jeg gleder meg til disse bøkene. Har hørt enormt mye om dem, og tror dette kan være noe for en seriekrimsluker av mitt format.

Cappelen Forlag:

«Carmen Zita og døden» av Karin Fossum er mitt selvsagte valg fra Cappelen. Jeg likte enormt godt de første Konrad Sejer-bøkene, men falt litt av etter den grusomme «Elskede Poona» i år 2000. Har slitt med Fossums bøker etter dette, men har bestemt meg for å gi henne en sjanse til. Har vel vært noen Sejer-bøker i mellomtiden, men Fossum er jo vanligvis ikke så opphengt i etterforskerens subplott at det blir et problem. Om noen mener noe annet så gi meg et vink før jeg bæsjer på leggen her 😉

Bazar Forlag:

Her har jeg valgt en fantasybok. «Støv og stjerneskinn» er Laini Taylor sin oppfølger til fjorårets suksess «Mørk Engel». Har ikke lest noen av dem, men denne fantasyserien har stått på leselisten en stund. Tror jeg snart må gi den en sjanse. Det er mange som anbefaler den ser jeg. Er det noen av dere som har lest Taylors bøker, og som kan si noe mer om dem?

Schibsted Forlag:

En ny roman av Stephen King er alltid en spennende nyhet verdt å vente på
En ny roman av Stephen King er alltid en spennende nyhet verdt å vente på

Stephen Kings «22.11.63» har mildt sagt et interessant utgangspunkt. 22. november 1963 ble det avfyrt tre skudd i Dallas. Drapet på John F. Kennedy forandret alt, men hva hadde skjedd hvis én mann kunne forhindret det hele? Dette er inngangsportalen til Kings nye thriller. Spenningens mester vet hvordan han skal trollbinde leseren, og jeg er en av tusenvis av King-fans som ser fram til denne utgivelsen i oktober.

Aschehoug Forlag:

«21 dager» er en triller om menneskehandel, grådighet og korrupsjon i oljebransjen. Her møter vi på ny journalist Mia Mikkelsen fra «Dødelige dråper». Denne boken av Sidsel Dalen er ikke et opplagt valg kanskje, men jeg har hatt forløperen «Dødelige dråper» på leselista. Øyner et håp om å klare begge disse i høst, og må si jeg gleder meg til et helt nytt bekjentskap i den norske krimverdenen. Kanskje rekker jeg også å få med meg lanseringsfesten til «21 dager» i Oslo under bokbloggtreffet? Vi får se hva det blir tid til.

Juritzen forlag:

Alle snakker om «Hevneren» i høst, men den har jeg allerede lest, så jeg har gravd litt lenger ned i høstens utgivelser. Ørjan N. Karlsson har gitt ut flere actionbøker med politisk snitt, og med Gerhardsens Testamente debuterte han som krimforfatter. Nå kommer neste bok med etterforsker Kyrre Kaupang, «Hauges direktiv» fortsetter i samme gate som forløperen, og jeg må si jeg er spent på hva Karlsson har i ermet denne gangen. Dette er bøker for deg som er glad i politisk maktspill og hemmelige tjenester.

Vendetta Forlag:

Briten Warren Ellis er mannen bak tegneserien Red (filmatisert med Bruce Willis, Helen Mirren og Morgan Freeman), The Authority og Transmetropolitan. Han har også vært forfatter for tegneserier som Hellblazer, X-Men, Iron Man og Ultimate Fantastic Four. I 2007 ga han ut sin første rendyrkede roman, Crooked Little Vein. Med krimromanen Gun Machine skal han i 2013 virkelig vise for verden hvor godt han behersker det skrevne ord. Norsk tittel er ennå ikke klar, men den er annonsert å komme i september, så her er det bare å glede seg

Vigmostad & Bjørke:

En vaskeseddel som gav meg frysninger på ryggen ...
En vaskeseddel som gav meg frysninger på ryggen …

«Det henger en engel alene i skogen» av Samuel Bjørk (pseud.) var den tittelen som vekket størst interesse hos meg hos Vigmostad sine bøker. Ikke ofte jeg får frysninger på ryggen av å lese en vaskeseddel, men denne gav den effekten. Walter Henriksen skal ut og lufte bikkja for å dekke over gårsdagens fyll og sin dårlige samvittighet. Plutselig forsvinner cocker spanielen mellom trærne. Han springer etter. Da oppdager han den lille jenta som henger i et tre. Dinglende over bakken. Med skolesekken på ryggen. Og en lapp rundt halsen der det står Jeg reiser alene. Spennende … I tillegg så er det jo det uendelige mysteriet da når det dukker opp et pseudonym. Hvem skjuler seg bak spøkelsesnavnet Samuel Bjørk?

Samlaget:

Ojojoj!!! Eit nynorsk krimdrama med handling henta frå mi eiga heimbygd??? Kan det verta betre enn dette? Thore Eithun Helland er heilt ukjent for meg, og boka «Farleg kreditt»  frå mi heimbygd Øystese har eg aldri høyrt om før. Den kjem ut i oktober ser det ut som. Handlinga er som fylgjer: Rockemusikaren Alvin Evjo er på veg for å nå igjen ekskjærasten som han angrar på at han kasta ut av leilegheita i Bergen. Idet han set seg inn i den gamle Volvoen, ringjer faren. Edgar Evjo har gjeld til langt over pipa etter å ha vore involvert i eit mislykka hotellprosjekt saman med broren, Martin. Den litauiske mafiabossen Vanagas har gitt Edgar ein frist på to dagar til å skaffe 640 000 kroner. Men Edgar manglar betalingsevne. Like blakk er Alvin, men han tek likevel på seg å hjelpe faren. Utan aning om kva dei skal gjere, reiser dei heim til det gamle huset i Øystese. Først når Alvin får barndomskameraten Erik med på laget, lausnar det. Den tidlegare drapsdømde kameraten har ingen sperrer, og han har ein dristig plan. Ein hardangerkrim med torpedoar, smuglarsprit og tragiske familieløyndommar.

Ja…. da fant jeg faktisk tilbake til min gamle hjembygd, så her stopper jeg min lille rundreise. Håper du også fant noe som kunne passe inn i din bokhøst. Kommenter gjerne hva det er du gleder deg mest til. Kanskje jeg har gått glipp av noen store titler?

Fin tirsdag da folkens 🙂

Åtseldyr i bokhylla …

Hanssen_AtseldyrWææææh … Ingen ønskedrøm for oss bokormer akkurat, men jeg gleder meg faktisk. «Åtseldyr» kan nemlig være så mangt … En bok for eksempel. Enda bedre … En krimbok. Best av alt … En ny Elli Rathke bok av Eystein Hanssen! Dette blir nok høstens store højdare for min del.

Jeg elsker Eystein Hanssens krimserie om Elli Rathke. «De ingen savner» var første bok ut, og tok meg med storm da den kom for et par år siden. Ikke lenge etter kom bok nummer 2 i serien, «Giftstrøm«. En fantastisk spennende thriller av internasjonalt format, skrev jeg i ett av mine første blogginnlegg . I fjor høst fortsatte Hanssen serien på Cappelen Damm med «Triangel«. I min omtale av denne romanen antyder jeg at det er en krimbok der innholdet er utrolig mye bedre enn omslaget. (Det burde vært straffbart å gi ut bøker med slike omslag)

Nå kommer altså fjerde bok i serien om en måneds tid. «Åtseldyr» er tittelen, og denne gangen har Cappelen Damm tatt seg selv i kragen når det gjelder omslaget. Svært lite er kommet ut om selve storyen så langt, men på forlagets hjemmesider finner vi en liten smakebit:

I en gammel jordkjeller i Vika finner en uteligger levningene av et barn. Eller er det det? Ellis åstedsundersøkelser avdekker flere levninger. Sakte dras etterforskningen lenger under bakken, til klaustrofobiske tuneller og glemte bunkere, en verden der dyr mishandles og mennesker tas av dage. Bare morderen kjenner alle utganger. Men Elli må inn. Hun har flere liv å redde. Vet vi egentlig hva som finnes under bakken i Oslo?

Skummelt? Ja, det høres jo unektelig slik ut, og med Hanssens gode evne til plotting og spenningsoppbygging, så må jeg si at jeg gleder meg stort. Er du en av dem som liker godt norske krimserier, men som ennå ikke har fått besøk av Elli på nattbordet? Ja, da MÅ du bare løfte blikket. Eystein Hanssens bøker er etter min mening oppe på topp 5 blant norske krimserier. Aktualitet og intens spenning er Hanssens største styrker som krim/thrillerforfatter. Vigmostad & Bjørke gav ut de to første, mens Cappelen Damm er forlaget han gir dem ut på nå.

Les om flere bøker på vent her
Les om flere bøker på vent her

La høstmørke senke seg så åtseldyrene får fritt rom i bokhylla!

Vil du lese om flere bøker som folk har på ventelista si, så kan du besøke Beathes ypperlige bokblogg.

Stygg kiste – Vakker skatt

En god bok, men etter min mening årets kjipeste bokomslag…

Det hender det skjuler seg noe vakkert bak en lite tiltrekkende fasade. Slik er det også med bøker heldigvis. Det er ikke alltid en bør skue hunden på hårene. Boken jeg vil gi dere i dag er en slik skatt. Bak årets kjipeste bokomslag  skjuler det seg en fantastisk thriller. 

For de som måtte lure … Bokomslaget som Cappelen har valgt til Eystein Hanssens «Triangel» har faktisk en misjon. Mørke ringer i vannet speiles flere ganger i romanen, og slik sett så er jo godt tenkt. Problemet er at for oss lesere så ser det grusomt  kjedelig ut … Romanen er definitivt ikke det.

Triangel er tredje bok om politietterforskeren Elisabeth Rahtke, eller Elli, som leserne kjenner henne som. I de to foregående bøkene har Hanssen tatt for seg alvorlige temaer som prostitusjon, menneskehandel, korrupsjon og Norges rolle i internasjonale fredsoperasjoner. Denne gangen dreier det seg om narkotikatrafikk.

Hanssen tegner et velbrukt og ikke alt for komplisert plott for oss lesere. Til tross for at vi skjønner tegningen fra start til mål, så fungerer likevel Triangel godt. Kanskje ikke som en krim, til det blir for mye av plottet avslørt, men som en thriller. Det er spenningen som står i høysetet i Triangel, ikke krimgåten. La det være sagt at Norge trenger flere thrillerforfattere, så det er for så vidt helt greit at Hanssen velger å bevege seg i den retningen sjangermessig. Problemet blir at han kanskje mangler litt av karakterene en thriller trenger. Stillfarne og jordnære norske etterforskere blir litt lite troverdige når de plutselig kastes ut i heseblesende thrillerjakt på skumle og uovervinnelige narkobaroner og leiemordere. Nereng, Rahtke, Sigurdsson og Fjeld  er liksom laget for å løse intrikate kriminalsaker i ro og mak, ikke for å springe galmann over takkonstruksjoner og redde folk ut av druknende biler. La det få være min lille kritikk av Eystein Hanssen. Jeg synes ikke persongalleriet står helt i stil med oppgavene som skal utføres.  Det sa jeg også noe om i min anmeldelse av den forrige boken «Giftstrøm»

En av Norges mest fremadstormende krim/thrillerforfattere, Eystein Hanssen

Hva er det som gjør at jeg blir såpass begeistret som jeg faktisk er? For det første så er jeg blitt ekstremt glad i persongalleriet (dette er altså ikke en selvmotsigelse mot min kritikk i sted). Gjennom to tidligere bøker følte jeg at jeg kjente Elli, Nereng og hunden Zenith (En hund som forøvrig har fått like mange liv som katten…). De er sammensatte karakterer (om en ser bort fra bikkja) som har en egen historie å fortelle. Gjennom små subplott får vi innsyn i deres privatliv, og lærer deres sterke og svake sider å kjenne. Det var på den måten vi også visste om det som er hovedplottet i denne boka. Det 15 år gamle drapet på Ellis søster Anne. I Triangel trer denne uløste drapssaken fram i lyset til stor glede for oss som har fulgt Ellis tanker rundt dette drapet i to tidligere bøker. Nå er tiden inne for å nøste opp denne tråden.

I tillegg til dette så skriver Hannsen svært godt. Han har en måte å formulere setninger på som gjør at det er lett tilgjengelig for oss lesere. Ikke metafortunge, lange og vanskelige setninger. Lite bruk av fremmedordonani også. Fin vekting mellom beskrivelser og handling.

Eystein Hanssen har også lært ett og annet av forfattere som for eksempel Camilla Läckberg. Kunsten å holde leseren limt til sidene er å bruke effektive cliffhangere hele veien. Å skifte perspektiv og gå over på et subplott når protagonisten står fast i en skikkelig klemme er en kunst. Mange forfattere har mye å lære av TV-seriene der. Eystein Hanssen mestrer heldigvis denne kunsten godt, og det er med på å skape et godt driv i teksten.

Jeg bedømmer hvor gode bøkene er etter hvor oppslukt jeg blir underveis. Dersom jeg begynner å finne meg nye tidsmessige rom hvor jeg kan få lov til å lese, så er det et veldig godt tegn. Slik ble det med «Triangel«. Jeg leste lengre enn jeg burde om nettene. Gjorde unna husarbeid og andre plikter raskt slik at jeg kunne få sette meg ned med boka. Skippet ting jeg hadde lyst til å se på TV for å få mer tid til å lese. Det viser at Eystein Hanssen har klart det igjen. Ikke like engasjerende plott som i de to forrige bøkene, men til gjengjeld får vi endelig følge Elli i jakten på søsterens morder. Det har vi venta på med samme iver som en seksåring som venter på julaften. Endelig var den her, men den skulle jo har vart så mye lenger….

Kilde: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm AS