Stikkord: bokpremie

Krimjulekalenderen – 24.desember

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Svaret 23.desember var at Sidsel Dalen hadde jobbet som PR-RÅDGIVER i et oljeselskap.

Fem av i alt 61 riktige innkommende svar er trukket ut til å bli med i kampen videre om en bokpremie på julaften:

Tone Wensel Norvoll, Anita Kristiansen, Astrid Hvila Skorta, Wenche Slettvold og Anne Søgaard Skreivang

24.desember:

PONTUS LJUNGHILL – EN USYNLIG

PANTAGRUEL forlag 2013

Min omtale:

Sekseren er kastet på terningen. Ikke fordi den fortjener en sekser, men fordi terningen ikke har flere øyne. «En usynlig» av Pontus Ljunghill bør bli en kommende klassiker. Denne kriminalfortellingen kryper sakte men sikkert inn i deg og blir der. Velskrevet, stemningsfull og realistisk ned til minste detalj.

For best å beskrive denne kriminalromanen, må jeg ty til et begrep jeg selv lanserte tilbake i 2013. Jeg kaller det «slow-crime». Uttrykket er stjålet fra NRK`s store suksesser med real-time overføring fra Bergensbanen og Hurtigruta. Det fikk folk til å snakke om «Slow-TV«, og det trollbandt hele Norge på en måte som ingen hadde trodd, og heller ikke helt klarte å forklare. Slik er En usynlig også. Den trollbinder deg fra første side, og drar deg langsomt gjennom en kriminalfortelling uten nåtidens oppleste og vedtatte virkemidler for driv, action, spenning, og grusomme detaljer. En usynlig har ingenting av dette.

Likevel så blir du sugd inn den sjelsettende realismen i fortellingen. Språket, karakterene og ikke minst de fantastiske miljøbeskrivelsene er en fryd for øyet. 1920-tallets Stockholm blir beskrevet på en så stemningsfull måte at jeg flere ganger hadde lest flere sider med miljøskildringer uten at jeg hadde merket meg ved at motoren i selve krimdramaet hadde stanset. Det var så interessant og godt skrevet at jeg bare ville ha mer.

Å lese En usynlig var en fryd. Å slippe å halse etter forfyllede politietterforskere og snappe etter pusten på hver eneste side var deilig. Her lanseres en mordgåte fra 1928. Vi følger morderens tanker helt fra starten av uten at det noen gang blir avslørt hvem han er. Samtidig følger vi etterforskeren John Stierna og hans politikollegaer i jakten på morderen. Det er beskrevet politihistorisk korrekt ned til minste detalj, og ikke ett eneste sted fristes forfatteren til å skru opp tempoet mer enn det en etterforskning i 1928 gjorde. Det betyr, naturlig nok, at historien utvikles sakte. Over 571 sider skjer det ikke mer enn det gjør på 20 sider i en Jo Nesbø-krim, men du verden så vakkert det er.

Her presenteres spor for spor nøysomt og nøyaktig, og jeg tar meg selv i å vikle meg helt inn i mysteriets gåter. Blir sittende og gruble over hvem morderen kan være så snart jeg legger boken fra meg. Lever meg inn i historien med hud og hår. Nyter partiene der Stockholm beskrives gjennom karakterenes øyne. Er der. Hører lydene. Lukter odørene. Ser bygningene og gatene for meg. Bygger mitt eget indre imaginære Stockholm. Dette er et gammeldags kriminalmysterium som får en til å tenke på de gamle mesterne. De som aldri avslørte morderen. De som tok leseren med gjennom hvert eneste skritt i etterforskningen.

Dagens spørsmål:

Hvilket yrke hadde forfatteren Pontus Ljunghill før han begynte å skrive bøker?

Tips: I dette fyldige portrettintervjuet som jeg selv gjorde med Pontus da boka kom, så kommer den egentlige yrkestittelen frem ganske tidlig ….

NB! Ingen av svarene dere legger inn i kommentarfeltet vil bli godkjent av meg før fristen er ute kl.18.00, så det hjelper ikke å vente på at noen andre kommenterer før deg 😉

Krimjulekalenderen – 23.desember

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Svaret 22.desember på hva Glenn Johansens nye krimhelt heter var TOM TØNDER.

Fem av i alt 56 riktige innkommende svar er trukket ut til å bli med i kampen videre om en bokpremie på julaften:

Per Nilsen, Heidi haugen, Eva Fotland, Inger Lise Carlsen Bauge, og Hanne Merethe Løkke

23.desember:

SIDSEL DALEN – DØDELIGE DRÅPER

Aschehoug forlag 2012

Min omtale:

Er du av den miljøpolitisk radikale sorten som heller ville latt deg gjelle med en sløv kniv enn å bære en minkpels, ja så er ikke denne boken noen dårlig tips. I tillegg til å belyse alvorlig miljøkriminalitet så er det en ekstremt spennende bok. Jeg skriver i min anmeldelse at hennes snart ti år gamle debutroman, at den tok meg med storm og bravur. Den er intelligent. Den er skarp. Den er troverdig, og den er aktuell. I tillegg så er den noe så innisvartehuteheitagranskauen spennende. Karakterene glitrer, og humoren drypper i takt med Dalens glitrende svarte dødelige dråper. Best av alt … Vi snakker om en kvinne som skriver actionthriller. Jeg reiser meg og applauderer! Jeg har lest en hel rekke moderne thrillere , og det slår meg gang på gang at fantasiløsheten ingen ende vil ta. Det florerer av terrornettverk, menneskesmugling og hemmelige agenter som har fått nye beitemarker etter den kalde krigen. Det er innfløkte gåter og vanvittige konspirasjonsteorier som setter menneskehetens ve og vel i fare. Det er psykopater, sosiopater og rene skjære sadister… Kort sagt et fargerikt skue, men akk så forutsigbart. Svært sjelden treffer vi på den virkeligheten som faktisk er der når vi leser dagens thrillermangfold. Trusselen som befinner seg her og nå, og som eksisterer hver eneste dag. I den settingen er Sidsel Dalen en åpenbaring. En av de beste bøkene jeg har lest det siste tiåret.

Dagens spørsmål:

Sidsel Dalen har førstehåndskunnskap når hun skriver om oljeselskap og miljøkriminalitet. Hun har selv jobbet i et oljeselskap i flere år. Men hvilken stilling hadde hun?

Tips: Takk og pris for at det fremdeles finnes aviser som kjører portrettintervjuer uten å legge det bak betalingsmur ….

NB! Ingen av svarene dere legger inn i kommentarfeltet vil bli godkjent av meg før fristen er ute kl.18.00, så det hjelper ikke å vente på at noen andre kommenterer før deg 😉

Krimjulekalenderen – 22.desember

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Hver dag fra 1-24.desember vil jeg presentere dere for en krimbok litt utenfor bestselgerlistene som jeg mener dere burde lest, med et påfølgende spørsmål. Hver sjette dag, altså den 6.desember, 12.desember, 18.desember og 24.desember trekker jeg en vinner blant de som har ett eller flere riktige svar, og som da kan velge seg en av de seks foregående bøkene gratis tilsendt som en liten julegave til seg selv. Alt dere trenger å gjøre er altså å svare riktig på spørsmålet, og poste det som kommentar i bloggen. Ikke på Facebook.

Svaret 21.desember på hvilken bok Lene Lauritsen Kjølner IKKE har skrevet var «Stevnemøte med skjøgen»

Fem av i alt 49 riktige innkommende svar er trukket ut til å bli med i kampen videre om en bokpremie på julaften:

Bjørg Odland, Trude Holdal, Gudny Heggstad Vinje, Randi Haarberg og Vigdis Lavik

22.desember:

GLENN JOHANSEN – SJELEDØD

LIV forlag 2020

Min omtale:

Det er ikke ofte en ser krimdebutanter behersker sjangeren så godt som det Glenn Johansen gjør her. Dette er både plottmessig, språklig og karaktermessig svært solide saker. Boken er blottet for stereotyper og de vanligste krimklisjeene. I «Sjeledød» møter du et knippe dyktige politifolk med særpreg, myke linjer, skarpe kanter og ulike egenskaper. Karakterene i «Sjeledød» er ikke skapt etter helt/skurk , genial/idiot eller god/ond-lista. Alle er sammensatte mennesker med sjel, følelser, gode og dårlige sider. Ingen helter eller antihelter som stjeler oppmerksomheten, men derimot en bråte hverdagshelter som står opp når det gjelder som mest. Dessuten er boka uvanlig strømlinjeformet og godt komponert dramaturgisk. Her har både forlag og forfatter gjort en strålende jobb. Boka er en krim med flere tråder som spinner inn i et actionthriller-segment.

Vi følger antiterrorenheten i Oslo og Kripos parallellt mens de etterforsker to saker som har bindinger til hverandre. En terrorbombe som tar livet av tre franske studenter på Oslo S, og en familiedrapssak der den mistenkte mannen har stukket av med sin lille datter. Hver av disse to plottrådene vies et kapittel hver nesten hele boka gjennom helt fram til de samles mot slutten. Det er gjort med stødig og trygg hånd, og ikke ett sekund på veien rekker dette å bli kjedelig eller uinteressant. Det er velkomponert, innsiktsfullt skrevet, og med et plott som har tilstrekkelig med twister og overraskelser til at det fjerner seg fra «oppskriften». Svært godt gjort av en helt fersk krimstemme. Bravo!

Dagens spørsmål:

Glenn Johansens antiterrorhelt med fortid fra MI5 i England har fått et klassisk bokstavrim i for og etternavn slik vi kjenner det fra William Wisting, Varg Veum og Harry Hole. Hva heter helten i «Sjeledød»?

Tips: Om du ikke allerede har lest boka, så er jo dette helt umulig å gjette seg til. Da kan det av og til være en fordel å lese bokas vaskeseddel. Just sayin ….

NB! Ingen av svarene dere legger inn i kommentarfeltet vil bli godkjent av meg før fristen er ute kl.18.00, så det hjelper ikke å vente på at noen andre kommenterer før deg 😉