Jeg har hele livet drømt om å få drive min egen bokhandel. En bitteliten en med bøker fra gulv til tak. Og det skulle ikke være en hvilken som helst bokhandel heller. Den skulle kun inneholde bøker som jeg selv hadde lest, og som jeg likte godt. Der skulle jeg bo, der skulle jeg lese, jobbe og skrive. Min egen lille hule, omgitt av de aller beste bøkene jeg klarte å spore opp. På den måten kunne jeg anbefale alle bøkene til de kundene som poppet innom, og som helt tilfeldig oppdaget min lille bokhandelperle gjemt inn i et lite smug på et avsidesliggende sted.
Jeg har hele livet drømt om å få drive min egen bokhandel. En bitteliten en med bøker fra gulv til tak. Og det skulle ikke være en hvilken som helst bokhandel heller. Den skulle kun inneholde bøker som jeg selv hadde lest, og som jeg likte godt. Der skulle jeg bo, der skulle jeg lese, jobbe og skrive. Min egen lille hule, omgitt av de aller beste bøkene jeg klarte å spore opp. På den måten kunne jeg anbefale alle bøkene til de kundene som poppet innom, og som helt tilfeldig oppdaget min lille bokhandelperle gjemt inn i et lite smug på et avsidesliggende sted.
Drømmen min har alltid vært en utopi, for en slik bokhandel som dette er jo ikke spesielt lønnsom, men bare tenk deg tanken da. En hel bokhandel med utelukkende gode krimbøker … Det hadde vært noe.
Vel … Da har jeg en nyhet til dere.
DET ER INGEN DRØM LENGER! DET ER VIRKELIGHET!Fra i dag av, så er jeg ikke bare krimforfatter, ungdomsskolelærer, blogger, anmelder, redaktør og konsulent. Jeg er blitt bokhandler! En bokhandler som har nettopp det privilegiet at jeg KUN tar inn bøker som jeg har lest og som jeg anbefaler. Jeg kan velge fritt mellom alle bøker, og slipper kun inn titlene jeg vil at DU skal få lese.
Min helt private lille bokhandel på pokket.no er et resultat av et samarbeid mellom forlaget mitt og bokhandlerkjeden ARK, der de har plukket ut en rekke mennesker som har en spesiell interesse som de brenner for. En nisje. Noe vi kan svært mye om, og der vi kan være veiledere på hva folk bør lese innenfor temaet. Disse utvalgte, som jeg altså har fått lov til å være en av, får vår egen digitale bokhandel der vi tar inn de bøkene vi selv liker og anbefaler til våre følgere.
Min bokhandel er selvsagt en ren krimbokhandel. Her vil jeg gradvis vil fylle opp med flere og flere kremtitler som jeg anbefaler dere å lese. Pokket.no bestiller da et lass av hver av disse bøkene fra Forlagssentralen, og dere kan bestille dem direkte fra meg i min lille bokhandel. Bokhandlerkjeden ARK tar seg av alt det praktiske. Pakking, fakturering og forsendelse.
Jeg gjør dette fordi jeg alltid har hatt denne drømmen om å få drive min egen lille butikk der jeg kan stå 100% inne for alle titlene som er der. Det gir meg også en fin kanal å lede dere lesere inn på dersom mine anbefalinger her på bloggen eller på Instagram og Facebook gir dere lyst til å kjøpe den boken jeg anbefaler.
Ett av målene mine er at tipsene jeg kommer med skal være allsidige. Det vil si at i min lille butikk skal dere finne alle mulige krimbøker. Ikke bare de store hyllevelterne som alle andre promoterer, men også de små og litt usynlige kvalitetsbøkene. Krimdebutantene og de skjulte perlene på bittesmå forlag. Jeg starter opp denne uka med seks svært gode bøker som jeg har lest det siste året, og som jeg anbefaler varmt. De er valgt ut med tanke på at de skal være ulike i sjanger, fortellerstil og dramaturgi. Noen kjente bestselgere, noen skjulte perler, noen debutanter. Noen mørke, noen lyse. Noen actionmettede, andre stille og rolige. Det skal være noe for enhver smak på min Pokket.no.
Hver tittel som blir presentert i min lille butikk vil ha min anmeldelse av boken som tekst til tittelen. På den måten kan du klikke deg fra bok til bok, og lese hvorfor jeg anbefaler deg å lese akkurat denne. Hver uke blir minst en ny bok anbefalt og lagt ut i butikken. Noen ganger også flere, og ser dere at jeg anbefaler en bok et sted, ja da vet dere at dere også vil finne den i butikken min.
HER ER DE SEKS FØRSTE TITLENE I MIN POKKET:
Ved å klikke på bildet kommer du til min pokket.no
Velkommen til mitt lille møte med bøkenes verden….
En reise i bøkenes verden er et eventyr. De magiske øyeblikkene. Et ord. En setning. En metafor som får hjertet til å bykse. En bok du ikke visste om. Et møte. Et smil. Et håndtrykk. En vandring inn i det ukjente.
Det var ifjor sommer jeg forsto hva som manglet i livet mitt. Agnes hadde skrevet et nytt tilbakeblikk på manuset til «Stryk meg over håret». Det handlet om hennes første møte med biblioteket som åtteåring. Jeg leste det og merket til min forundring at klumpen i halsen vokse seg større og større. Jeg slet kraftig for å holde tilbake tårene, og da jeg kom fram til dette avsnittet om lille Guro så måtte jeg bare gi meg over til følelsene:
– Bib-li-o-tek, stavet hun. -Hva er det?
-Vent og se, sa pappa og tok henne i hånden.
Da de kom innenfor ble hun stående helt stille og glane, som om hun nettopp hadde sett en tryllekunstner trekke en kanin opp av en hatt. Her var det drøssevis med bøker. Veggene var stappfulle. Til og med midt på gulvet var det hyller med bøker.
– Ojojoj! ropte hun, men pappa la fingeren over munnen og hysjet på henne.
– Her må vi være helt stille, Guro, hvisket han. – Det er regelen. Han tok henne i hånden, og leide henne til en av hyllene. Det Guro fikk se der fikk henne nesten til å skrike høyt igjen. Hele hyllen var full av Nancy-bøker.
– Nå kan du finne deg noen bøker som du kan ta med deg hjem og lese, forklarte pappa.
– Jammen, jeg har jo ikke bursdag i dag? Hun så opp på pappa.
– Det koster ingenting, svarte han. – Det er det som er bibliotek
Stryk meg over håret – s.53
Hillesland Bok i Skudeneshavn. En drøm av en bokhandel.
Er det noen av dere som kjenner dere igjen? Den følelsen … Å stå der midt i rommet foran den uendelige rekken med bøker som bare ventet på å bli lest? Ikke alle gjør det, men vi som vokste opp med stabler av bøker på nattbordet kjenner den følelsen. Vi kjenner også følelsen av dirrende fingre da vi åpnet julegavene som vi kunne kjenne var bøker. Hjertet i halsen … Holdt pusten … Var det virkelig den boken som gjemte seg under julepapiret? Følelsen av å glede seg til 1.juledag fordi at det var så stille den dagen. Ingen plikter. Ingen krav. Ikke noe mas. En hel dag alene. Bare deg og akkurat den boken som du selvsagt fikk til jul av tante. I dag kaller vi det leseglede, men det ordet rommer ikke den følelsen jeg prøver å formidle til deg her. Jeg velger heller å kalle det lesemagi.
Karin Moe og Agnes i samtale på SILK Litteraturfestival
Det var altså i fjor sommer jeg skjønte det som jeg burde skjønt for så lenge siden. Ved å lese Agnes sine vakre minner om biblioteket forsto jeg med ett at jeg manglet bøker i livet mitt. De som var der da jeg var liten. Jeg leste jo bøker innimellom, det var ikke det, men jeg hadde egentlig glemt å lese bøker. (Det er nemlig forskjell på å lese og å lese) Jeg tørket diskrè en tåre fra øyekroken, og kikket rundt meg i stuen. Hvor var bøkene? Ikke så mye som en skarve bokhylle var å se i rommet. Det var på tide å finne tilbake til litteraturen. Likevel skulle det ta enda et år før jeg gjorde alvor av tankefrøet som ble sådd den dagen.
Fjørsilkebris på Førland i Tysvær. En oase av et spisested for gylne stunder.
I sommer begynte jeg på arbeidet med å promotere Agnes sin roman som hun nå hadde fått antatt på Commentum Forlag. Jeg begynte å tråle rundt på internett etter sider om bøker. Jeg trakket ned den ene bokhandleren etter den andre for å se, kikke og lære. Jeg finleste forlagene sine hjemmesider, og ble etterhvert mer og mer oppmerksom på bokbloggernes verden. Etterhvert ble disse fast lesestoff, og jeg merket at jeg missunte dem. De leste så mange bøker, og kunne fortelle om så mange fine opplevelser. De delte smakebiter, hadde ventelister i bokhyllene, skrev bokomtaler med pennen festet til hjerterota, tok bilder av deilige bokfrokoster og skrev bokryggpoesi. Dette var en verden jeg umiddelbart følte meg hjemme i.
Nå, fem måneder senere er bokylla på plass i stua. Den fylles opp mer og mer for hver uke som går. Jeg leser bøker i hver ledige stund jeg har. Og nå leser jeg bøker. Det er ikke simpelt tidsfordriv. Det er kvalitetstid! Jeg skulle bare hatt så mye mer av den.
Samtidig som jeg har funnet tilbake til lesemagien så har jeg også fått lov til å være med Agnes på hennes fantastiske reise som forfatter. Jeg har møtt mennesker som meg. Hennes lesere. Andre lesere. Forfattere. Bokhandlere. Bibliotekarer. Litteraturelskere … Jeg har møtt mennesker som er glad i bøker, slik som meg. Dette har faktisk gjort noe med meg som person. Jeg har funnet tilbake til sinnsroen, kosen og de gode øyeblikkene. TVèn skriker borti hjørnet av mangel på oppmerksomhet. Det gjør meg ingenting. Jeg trenger ikke fôres med bilder fra en skjerm. Jeg lager mine egne bilder i hodet mitt. Vi bokelskere gjør det.
Judith på Aksdal Bok i samtale med Agnes og Sigmund Hansen.
Gjennom lanseringen av «Stryk meg over håret» har jeg fått være med til noen fantastiske perler av steder og opplevelser. Verdens minste Kafè i Skudeneshavn på SILK Litteraturfestival. En bitteliten kafè uten kjøkken (men med bokhylle:). Lille Hillesland Bokhandel på samme sted hvor bøkene sto stablet så tett at en måtte snirkle seg gjennom labyrinter av bøker og skatter. Fantastiske «Fjørsilkebris» på Førland i Tysvær. Verdens nydeligste spisested med en hjertevarm og nesten provencalsk atmosfære. Intimt. Vakkert. Et spisested med sjel. Røvær Kulturhotell på lille idylliske Røvær utenfor Haugesund. En liten øy med drøyt hundre innbyggere. Et sted og et folk jeg har hatt nær tilknytning til helt siden jeg kom hit til byen i 1996, og hadde øyas lille skole som mitt første arbeidssted. Et hjertevarmt og ekte folkeslag.
Å få være med Agnes på hennes forfatterferd har vist meg en vei tilbake til bøkenes magiske verden
Hele veien møter jeg det samme. Flotte mennesker som brenner for litteratur hver på sin måte. Møtet med den sprudlende forfatteren Karin Moe og hennes pussige tolkninger av ord og språk. Møtet med forfatter Siri Kvamme og lyriker Lars Haga Raavand på bLEST Litteraturfest. Et møtet med ordet i en språkdrakt jeg vanligvis ikke leser. Litt underlig. Litt fint. Litt uvant. Litt godt … Møtet med norsklæreren som kommer bort til meg og tørker tårer fordi hun har lest boken til Agnes, og vil gjerne fortelle meg om hvor god den var. Sterkt å se hvor dypt inntrykk boken hennes har gjort på andre mennesker. Møtet med bokhandleren Judith på Aksdal Bok og Papir som lever og ånder for bøker i alt hun gjør. Engasjert, levende og med profesjonalitet guider hun kundene og behandler hver og en av dem med kjærlighet og en håndfull service. Slike bokhandlere skulle det vært flere av der ute. Møtet med journalisten og dikteren Truls Horvei, som jeg trodde jeg kjente fra før, men som viste meg en ukjent litterær side av seg selv gjennom samtalen da han intervjuet Agnes hjemme hos oss.
En liten detalj fra Verdens minste cafe i Skudeneshavn
Slik kunne jeg fortsatt i det uendelige … Min nye reise i bøkenes verden har blitt et møte med med mitt egentlige jeg. Gjennom bøkene jeg har lest, menneskene jeg har møtt, de litterære kveldene, litteraturfestivalene og gjennom ordet i dets videste forstand har jeg funnet meg selv. Jeg har bare en ting å si til det … TUSEN TAKK!
GEIR TANGEN 