Her er de norske krimbøkene i 2023!

Hver nyttårsaften presenterer jeg hvilke nye norske krimromaner du kan glede deg til å lese i 2023. Jeg har snakket direkte med de fleste av forfatterne, og gir deg oversikten. Både de offisielle med omslag, resyme av handling og planlagt utgivelse, men også de mer uoffisielle, nølende og usikre planene enkelte har. Det er bare å impregnere stresslessen, støvsuge ullpleddet, oppdatere lesebrettet, kjøpe inn rikelige mengder med te, og kansellere alle planer om kommende familiemiddager. Dette blir heftig!

TOM EGELAND: 666

Dyrets tall fra Johannes åpenbaring danner altså rammen for et nytt Bjørn Beltø-eventyr til sommeren. Det er nesten så jeg får lyst til å bruke Chandler Bing-trykk på hva jeg føler: Could it be any better …? Det kribler i fingrene, og uroen stråler gjennom beina bare ved tanken på hva dette vil gi av leseopplevelse. Tom forteller mer enn gjerne hva vi har i møte:

Fra min side er «666» et forsøk på å dyrke to av mine favorittsjangere: Leken med bibelhistorien på den ene side og den intense thrilleren på den annen side. For som Bjørn Beltø skrekkslagent innser – det kan være mulig for oss mennesker å utløse dommedag og verdens undergang. Hvordan? Verken gjennom bomber, kriger eller pandemier, men ved å utløse og utnytte naturens aller voldsomste krefter.

I «666» blir Bjørn Beltø bedt om – eller egentlig tvunget til – å oppspore originalmanuskriptet til Johannes’ åpenbaring. Der står nemlig «oppskriften på dommedag». Han mistenker at «oppdragsgiverne» ønsker å oppfylle Jesu løfte om å komme tilbake og innføre Guds rike. Men hvis det skal skje, må jorden først gå gjennom dommedag. Harmageddon. Tittelen «666» henspeiler på Dyrets tall i åpenbaringen: «La den som har forstand, regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet er 666.» Sammen med Beltø og hans datter Angelina sveiper vi innom religiøse fundamentalister, eldgamle esoteriske selskaper og amerikansk etterretning.


ANNE HOLT: HANNE WILHELMSEN 12

Det er en stor glede å kunne melde at Anne Holt har planer om å komme ut med den tolvte romanen om Hanne Wilhelmsen i året som står på vent. Jeg mener (og jeg vet mange er enige med meg) at Anne skrev sin beste Wilhelmsen-roman med «Det ellevte manus» i 2021. Derfor har jeg krysset fingrene og håpet at hun ville vende tilbake med enda en bok. Noe hun for så vidt også lovet fra scenen da hun ble nominert til Rivertonprisen i mars. Anne sier følgende om hva det er vi har i vente denne gangen:

– Jeg holder på med HW nummer 12, foreløpig uten tittel. Det blir et gjensyn med trekløveret fra Det ellevte manus: Hanne selv, Henrik Holme og ikke minst Ebba Braut. Sistnevnte er tilbake i forlagsbransjen etter å ha løst tidenes største litterære svindel her til lands. – Om handlingen kan jeg røpe såpass som at alle tre er i sine livs største vanskeligheter. Hvilket for Hannes del ikke sier rent lite. Henrik Holme er suspendert fra politiet for en metoo-forgåelse han selvsagt ikke er skyldig i, Ebba Braut er gravid uten at hun har vært i kontakt med noen mann siden før pandemien (og begriper rimeligvis ingenting), og Hanne … Vel. Vent og se … Alt henger som vanlig sammen med alt, og på veien mot å løse saken om et selvmord som er akkurat det, et selvmord, og som derfor ikke er noe for politiet å bry seg med, skjer det ganske forferdelige ting med vårt trekløver. Og når alt er over og svar er funnet, ser verden annerledes ut for dem alle tre. Eller to, som de da kommer til å være, dessverre.


RANDI FUGLEHAUG: SKALLEBANK

Med «Fallesjuke» og «Tonedød» har Randi Fuglehaug tatt hele krim-Norge med storm de siste årene. Etter min mening kanskje en av de mest fargerike og levende nyvinningene innen norsk krim når det kommer til karakterer, miljø og språk. Litt som om Brigdet Jones møter Annika Bengtsson på Voss og snakker nynorsk. Jeg er sikkert litt farget av å ha vokst opp i nærheten av Voss, men dette er definitivt et friskt feminint pust i en satt sjanger skrevet av gamle gubber. Randi er usikker på utgivelsesdato, men mye er på plass allerede:

– Eg er framleis usikker på om tredje bok i Agnes Tveit-trilogien kjem hausten 2023 eller våren 2024, men førsteutkast av manus blei levert før jul, så boka er i alle fall kome langt nok til at eg kan seie at at tittelen er Skallebank, og at handlinga er sentrert rundt det årlege Smalahovesleppet på Voss…

Skallebank handler i følge Randi Fuglehaug om tre ting som alle er sentrale på Voss: matkultur, vinkultur og ukultur … Agnes er tilbake på jobb i lokalavisa, men er fremdeles ikke fornøyd med privatlivet, og i tillegg fyller hun snart førti år. Hun får et nytt mysterium å bryne seg på da den hjemflyttede TV-kjendisen som akkurat har blitt valgt til ordfører, blir borte på en fjelltur. Den etter hvert verdenskjente vinkjelleren til Park Hotel Vossevangen spiller også en sentral rolle i boka, i tillegg til det mye omtalte Smalahovesleppet i bygda.


SVEN PETTER NÆSS: PASSASJEREN

Sven Petter Næss er hurtigtoget innen nyere norsk krim som inger ser ut til å klare å stanse. Han debuterte som krimforfatter i 2019, lanserte sin andre bok samme helg som koronaen traff Norge i mars 2020, men er på rekordtid blitt en av de mestselgende og hyllede norske krimforfatterne. Tre bøker om Kripos-etterforskeren Harinder Singh. Nominert til debutantprisen for «En stille uke», vant Rivertonprisen for «Skjebnesteinen», og fikk glitrende kritikker og flere utenlandssalg for sin tredje bok «Skyldig» i fjor sommer. Allerede om litt over en måned kommer hans fjerde i serien, «Passasjeren». Jeg prater jevnlig med Sven Petter, og vet at han ser fram til å komme ut med denne boka:

– Ja, jeg kommer med fjerde bok om Harinder Singh allerede 27. februar. Den gleder jeg meg virkelig til å slippe løs på leserne, for det blir min første rene Oslo-roman. I tillegg kommer jeg faktisk med en bok til høsten også, men det er en frittstående spenningsroman i Vigmostad & Bjørkes 10 bud-serie.

Om handlingen i «Passasjeren» skriver Aschehoug følgende: Karl Kolstad er gangsteren som ble forretningsmann og startet sitt eget taxiselskap. En kontroversiell mann som stadig har vært i politiets søkelys. En morgen plukker han opp en passasjer i drosjen og legger ut på sin aller siste tur. Førstebetjent Harinder Singh er tilbake i Oslo-politiet etter å ha falt i unåde hos Kripos. Nå får han ansvaret for å etterforske drosjedrapet, og alle forlanger resultater. Men den egenrådige etterforskeren verken kan eller vil gå stille i dørene. Når Harinder graver i Kolstads ulike affærer, skal alt fram i lyset. Og drapet er bare begynnelsen.


LENE LAURITSEN KJØLNER: DEN SISTE OLJE

For oss Olivia Henriksen-elskere, var 2022 et annus horibilus. For første gang siden 2013 kom det ikke noen ny Olivia-bok. Da er det en glede å kunne slå fast at sola har snudd, og mørketida er over. Ikke noe mer Petra Pettersen, julekalendere med melisdryss, og annet vissvass. Nå kommer endelig «Den siste olje». (Ja, jeg vet at jeg var litt prematur med den på oversikten for 2022). Jeg har snakket Lene, og hun har det meste klart:

– He he … Ja, jeg har faktisk sendt Olivia på en avslappende ferie til Spania, så hun må hentes hjem derfra, og det skjer mest trolig i mai, kan det se ut til.

I den siste olje er altså Olivia i Spania idet boka starter, men så skjer det en hendelse som rokker tilværelsen hennes. Da hun kommer hjem, ramler Olivia i kjent stil over et skjult lik på et nedlagt raffineriområde mens hun er ute på tur med Dino. Etter hvert møter vi eiendomsutviklere med dollartegn i blikket og et oljeselskap med store planer for sitt gamle industriområde, som selvsagt ligger vestvendt og ved sjøen. Det blir følgelig opprydding i gamle miljøsynder, og Olivia støter på udetonerte bomber av mange slag.

Mye sirkulerer rundt en tyskerbunker på et forsvarsbatteri på området som er enda eldre enn både oljeanlegg, saltverk og tapetfabrikker, det lokale historielaget, mystiske grupperinger og en arv som skal vise seg å stikke dypt. For hva er egentlig greia med disse tatoveringene som dukker opp støtt og stadig? Kan det være noe okkult? Et bekjentskap fra Spaniaturen skal vise seg å bli til stor nytte da Mona på Havnehotellet til slutt inviterer til Afternoon tea.


ØISTEIN BORGE: DANS MED MEG DØD

En annen favoritt gjennom mange år har vært Øistein Borge. Da han lanserte sin siste bok «De nakne» i Oslo i høst, fikk jeg æren av å være hans bokbader på Cappelen-huset foran en full sal av kriminteresserte. For å forklare for publikum hva det er som gjør Borge til en så populær krimforfatter blant avisanmeldere og lesere, brukte jeg begrepet «Krim-Norges fremste stilist» Med det så mener jeg at når det kommer til å skape rene og fine linjer både i språk og plott, så er det få andre som overgår Borge. Derfor er det alltid en fryd å lese bøkene hans også. Øistein Borge bor det meste av året på Mallorca, men er litt oftere på hjemlige trakter nå som han har blitt bestefar. Om sin sjette Bogart Bull-krim kan han ikke røpe så mye mer en tittelen og litt av handlingen:

En høstnatt i 2011 forsvinner en norsk jente, ti år gamle Stella Walther, fra familiens fasjonable villa i Port d’Andratx på Mallorca. Hun er sporløst borte, men basert på blodrøde (bokstavelig talt) indisier blir hennes onkel likevel dømt for bortføring og drap på jentungen. Nesten elleve år senere finner to sportsdykkere liket av Stella lenket til en undervannsbrygge utenfor Mallorcas kyst. Problemet er bare at hun neppe kan ha vært død i mer enn 48 timer. Kripos-etterforsker Bogart Bull blir sendt sørover, og blir stilt overfor ikke mindre enn fire gåter. Hvis onkelen er uskyldig dømt, hvem var det da som sto bak Stellas forsvinning i 2011? Hvor har den stakkars jenta vært i alle disse årene? Hvem har tatt livet av henne nå nylig? Og hvorfor?


TORE AURSTAD: NATTREISE

«Nattreise» er i følge forlaget noe så sjeldent som en norsk, litterær grøsser, og vi skriver jo ikke bare om krim her, men om spenningslitteratur i et videre begrep, så da må denne med. Han har tidligere skrevet en rekke grøssefortellinger for barn og unge, blant annet «Fangarmer», som ble nominert til Uprisen, men denne er altså for voksne. Flere av dere kjenner sikkert også til Tore Aurstad fra krimbøkene han har skrevet sammen med kona Carina Westberg. Sammen har de blitt nominert til Rivertonprisen to ganger. Nå er han altså på egenhånd, og i en sjanger som overraskende få velger å skrive i for voksne. På tide at noen tar tak, spør dere meg, og dette er definitivt en tittel jeg har satt høyt på min egen leseliste for 2023.

Pitchen til denne romanen er at «The Shining» møter «Rosemarys Baby» på en øde, nordnorsk øy. Det skulle ikke mer til for å selge seg inn til meg, kan du si. Et merkverdig persongalleri opplever altså forunderlige ting på en gudsforlatt øy i det høye nord. Thomas Dahl, eks-rockestjerne og programleder, har mange skandaler bak seg. Nå lager han tv på denne øya. Sammen med deltakerne bor ham i et angivelig hjemsøkt hus som har tilhørt en okkult sekt. Skeptikeren Thomas opplever underlige hendelser, som får han til å lure på om historiene om huset er sanne, og snart innser han at det er fare på ferde.


AGNES LOVISE MATRE – FRITT VILT

Etter «Kledd naken», «Skinnet bedrar», «Iskald» og «Uvigslet jord», skal vi enda en gang tilbake til Øystese i Hardanger. Denne gangen midtvinters i en forrykende snøstorm som sperrer hele bygda inne mellom fjell og fjord. På under et døgn må Bengt Alvsaker ved det lokale politikontoret hanskes med en dødsulykke i Steinstøberget, en drukning i i Hardangerbadet, og ei 15 år gammel jente som er sporløst forsvunnet i snøstormen. Selv for den sindige lensmannen blir dette for mye å ta tak i alene, men bygda er så godt som isolert fra omverdenen. Omsider kommer det hjelp, og langsomt begynner sakene å vikle seg inn i hverandre. På sedvanlig vis pensler forfatteren lerretet med små og store bygdehemmeligheter, løgner og en underliggende ulyd i det lille lokalsamfunnet. Ungdomsmiljøet viser seg å være langt fra så sunt og uskyldig som mange liker å tro.

– Jeg har lenge hatt lyst til å si noe om hva som egentlig foregår i ungdomsmiljøer. Ikke bare i storbyer som Oslo og Bergen, men også i småbygder og på tilsynelatende trygge steder. Som ungdomsskolelærer møter jeg en rekke lignende problemstillinger som kommer for en dag i boka, i jobben min. Nesten daglig, dessverre. Vi som vokste opp på 70-80 og 90-tallet tror vi vet hva dagens unge holder på med, men det gjør vi ikke. Jeg håper denne kriminalromanen kan være en øyeåpner som skaper debatt.

Det sier forfatter Agnes Lovise Matre i en kommentar til sin kommende bok. Som vanlig forsøker hun å skildre et underliggende samfunnsproblem, og denne gangen handler det altså om ungdommer som er for tidlig med det aller meste. Det vi tror skjer med langt eldre ungdommer på langt mørkere steder i langt mer urbane strøk. Boken er i utgangspunktet planlagt utgitt på sensommer/tidlig høst.


LARS HELLE: DEN SOM HENGIR SEG TIL DJEVELEN

I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern. Slik oppsummerer krimforfatter Lars Helle den kommende romanen som kommer ut i løpet av våren. Helle har i flere år skrevet gode og spennende krimbøker litt på siden av de store hyllevelterne hos de største kjedene, men det er stadig flere som oppdager ham, og legger sin elsk på bøkene om Kurt Stille. Lars forteller selv hva som drev ham inn i denne historien:

– Det er to fortellinger i boka. Historien om heksa, og krimfortellingen i nåtid. Ambisjonen er å undersøke om det finnes noe allmennmenneskelig i det som skjedde den gang, og da blir folkemobben på nett, samt en del andre fellesnevnere et godt fundament for en slik parallell. I utgangspunktet var jeg inspirert av Bernhard Borges «De dødes tjern», men det måtte jo gjøres mer aktuelt. Der Borge (eller Andre Bjerke, om du vil) var opptatt av Freud og enkeltindividets psyke, ville jeg ta et samfunnsperspektiv, og bestemte meg for å ta et oppgjør med høyrepopulistisk retorikk.


HEINE BAKKEID: SORGSANKEREN

Denne lanserte jeg som en 2022-nyhet i min forrige oversikt, men det skjedde ikke. Den femte og siste romanen med Thorkild Aske i hovedrollen lot vente på seg, men den gode nyheten i det er jo at vi fremdeles har den til gode, og at Aske-eventyret ikke er helt over, enda … I mellomtiden gikk Heine Bakkeid hen og vant Rivertonprisen for den fjerde boka «St.Avenger». En pris jeg mener han burde vunnet allerede på bok 2, men noen ganger er det faktisk bedre sent enn aldri. Uansett så går nok den populære serien mot slutten, noe forfatteren understreket veldig tydelig i fjor, men er litt mer tvetydig med i år. Formuleringen «foreløpig siste» har sneket seg inn i vokabularet …

– «Sorgsankeren» er den femte og foreløpig siste boken i serien om Thorkild Aske, og det er den mørkeste av dem alle. Vi forventer en utgivelse mot slutten av 2023, sier han i en kommentar.

Boken fortsetter der St. Avenger sluttet. Thorkild Aske må samarbeide med en av sine verste fiender, den drapsetterlyste ekspolitimannen Kurt Vinje, som er pålagt av en ukjent gjerningsmann å drepe fire mennesker i løpet av en uke for å redde sin nevø. Aske og Vinje finner snart ut at menneskene på drapslisten alle deler samme hemmelighet og at mannen de jobber for har gjort dette før. 


ELLEN G. SIMENSEN: DEN NAVNELØSE ARVEN

Ellen G. Simensen slo igjennom med et smell i 2021, og hennes debutroman «Tro meg når jeg lyver» ble en av årets mest omtalte, solgte og bejublede debuter. Som om ikke det er nok, er den også omsatt til flere andre språk. Vi har gledet oss, og ventet på oppfølgeren, og nå kommer den altså. I «Den navneløse arven» etterforsker Lars Lukassen et brutalt drap på en gynekolog ved en fertilitetsklinikk . Saken viser seg å ha dype forgreininger i Norges taushetsbelagte sæddonorsystem. Lars Lukassen har heller aldri kjent sin far og saken fører ham inn i ubesvarte spørsmål om sin egen identitet og opphav. Vi følger også et samboerpar som har strevd med å få barn. Etter flere spontanaborter fikk de endelig en datter, men hun har store funksjonsnedsettelser. Kvinnen får kort etter sjokkerende nyheter om sitt biologiske opphav. Lars og kvinnen nærmer seg drapsgåten fra hver sin kant – en lenge bevart hemmelighet skal avdekkes. Men ikke alle ønsker at sannheten skal ut i allmennheten.

Med denne romanen håper Ellen å kunne sette søkelyset på en mørk plett i vår nære fortid. Den offentlige anonymiseringen av spermdonorer i Norge fram til 2005:

– Tenk deg at du plutselig oppdager at du har et tosifret antall ukjente halvsøsken og at din far, ikke er han du tror det er, men en anonym spermdonor? I januar 2021 leste jeg i avisene om en slik sak. Han oppdaget via en DNA- test til Myheritage at han var donorunnfanget. Personen som tok DNA – testen visste ikke hvor mange søsken han hadde, men antallet bare fortsatte å stige. En av søstrene hadde han også gått i barnehagen med – uten å vite om slektskapet. Jeg undret meg over hvordan dette var mulig. Det forundrer meg at etikken i dette ikke kan ha blitt synliggjort for de som ønsket å få hjelp til å bli gravide. Det har vært veldig spennende å gå inn i problematikken. Krimsjangeren er dessuten suveren til å løfte et anonymt og ganske så hemmeligholdt system opp i lyset på.


JAN BORIS STENE: FALKENER&WILBERG 6

Jan Boris Stene er vel absolutt en av dem som skriver mer for menigheten enn for de store massene, men for oss som har fulgt Falkener & Wilberg gjennom 1910 og 1920-tallet i Trondheim gjennom fem tidligere bøker, kan ikke denne utgivelsen komme fort nok. Hans Holmes/Watson inspirerte radarpar har virkelig satt seg som et høydepunkt innen nyere norsk krim for meg. En skattekiste for dem som liker historisk krim med klassiske krimgåter. Hver eneste bok er en nytelse i god gammeldags krimkunst, og serien er det jeg personlig vil karakterisere som hel ved. Den sjette boken er på vei, men det har ikke bare vært enkelt for forfatteren å finne tid og rom til å skrive denne gangen:

-For min del har det vært fryktelig travelt i min egentlige jobb i 2022, så forfattervirket har blitt nedprioritert. Men det er konkrete planer om å utgi et nytt Falkener-mysterium. Det blir nok imidlertid ikke før på tampen av året, slik det ser ut for øyeblikket.

Handlingen denne gangen er lagt til Trondhjem vinteren 1925. En advokat dør under mystiske omstendigheter i røkesalongen på Britannia Hotel. Det viser seg at han for noen år siden var mistenkt for mord på sin kone. Det viser seg også at advokaten ble forgiftet. Kan mordet ha noe med den gamle straffesaken å gjøre? Snart blir nok en av Trondhjems innbyggere myrdet, også denne en tidligere straffeforfulgt. Ingen av ofrene ble dømt for mordene de var anklaget for, og sakene ble henlagt. Et dypdykk ned i Trondhjems straffesak-register fører Falkener inn i byens mord-historikk, i jakten på nye potensielle ofre (og samtidig mordere?) og en som tydeligvis har påtatt seg oppgaven som hevner. Detektivens samvittighet settes på en kraftig prøve når nye mordere selv står i fare for å falle for hevnerens drapshånd. Er det riktig å forhindre et mord for enhver pris?


ØYSTEIN BOGEN: PROVOKASJONEN

– Plottet til Provokasjonen tok form samtidig med at min forrige bok, Zetaviruset, kom ut. Altså flere måneder før Russlands stor-invasjon av Ukraina. Jeg er jo blant dem som i flere år har advart mot et stadig mer aggressivt og uforutsigbart Russland, og Svalbard er blitt ansett som Norges akilleshæl i Arktis. I Provokasjonen forteller jeg historien om hvordan en russisk okkupasjon av øya kunne skjedd, og hvordan de kunne sluppet unna med det. Etter 24. februar 2022 er dessverre dette blitt et noe mer virkelighetsnært scenario.

Dette forteller Øystein Bogen når jeg snakker med ham om den kommende boka, som faktisk er på trappene allerede neste uke. Trolig blir det årets første norske krimtittel i 2023. TV2-korrespondenten debuterte som thrillerforfatter i 2021 med «Zetaviruset». En bok som både begeistret meg, og skremte vannet av meg. Han skriver så virkelighetsnært og overbevisende. Stort bedre ser det ikke ut til å gå med nervene mine etter plottet å dømme på bok nummer to i serien. Øystein forteller om dramatiske måneder mens han skrev på oppfølgeren:

– Jeg opplevde selv den første dramatiske krigsmåneden som journalist i Ukraina, og er blitt svært personlig påvirket av krigen der. Det å skrive en historie, der heltene mine fra Zetaviruset får i oppdrag å ta Svalbard tilbake fra okkupantene har nok vært litt terapi for meg, mens jeg i min nye jobb som korrespondent i USA er blitt tvunget til å observere resten av krigen fra sidelinja fremfor selv å rapportere fra fronten. Jeg tror og håper leserne vil oppfatte «Provokasjonen» som en tankevekkende, realistisk og nervepirrende leseopplevelse, der blant annet Norges sårbarheter og militære beredskap settes under lupen. Og der personlig mot og oppfinnsomhet hos en liten gruppe nordmenn blir det som til slutt kan få landet ut av krisen.


JAN MEHLUM: ETTERPÅ ER VI ALLE KLOKE

Det pågår en intern og vennskapelig kappestrid mellom Jan Mehlum og Gunnars Staalesen om hvem som har flest kriminalromaner med samme krimhelt. Advokaten Svend Foyn og privatdetektiven Varg Veum ligger for øyeblikket ganske likt, og nå kommer det altså bøker fra begge de drevne forfatterne i løpet av 2023 også. Jeg vet det er mange der ute som gleder seg.

Ja, jeg jobber med en ny bok i Foyn-serien. Som alltid relatert til samtiden. Det mest nærliggende i samfunnsbildet akkurat nå er justismord, noe jeg har interessert meg for lenge og jobbet mye med. Så tematikken ble valgt for et drøyt år siden uten at jeg da visste hva som kom til å skje i 2022. Dette manuset er en blanding av realisme med utgangspunkt i et virkelig justismord, et som enda ikke er definert som det – av Gjenopptakelseskommisjonen. Men som kan dukke opp i virkeligheten i nær framtid. Samtidig er min utgave fiksjon. Omslag er for tidlig ennå, men arbeidstittelen er klar. Planlagt utgivelse er høsten 2023. Men planer kan alltid endres, og ingen vet noe før alt er klart.


SVEN G. SIMONSEN: MØRKEFALL

En personlig favoritt de siste to årene har vært Sven G. Simonsen. Han har gitt ut to thrillere så langt. «Risiko» ble lansert på Krimfestivalen i Mars 2020, samme helg som Norge ble mørklagt. Stort verre timing går det vel ikke an å få, men den nådde likevel gjennom til folk, og ble raskt en bokbloggerfavoritt, og fikk en velfortjent nominasjon til Nytt Blod-prisen i 2020 for årets beste krimdebut. Oppfølgeren «Crux» kom nå i vår, og er den første norske krimromanen som jeg kommer på som har vært på egen blogtour. Et kult markeds-stunt som gav ekstremt mye omtale, og ekstremt mange gode terningkast. Etter min mening, helt på sin plass. Den boka er bare sååå bra! I 2023 kan vi vente oss et tredje kapittel om Norges mest hardtslående krimhelt, Liv Eriksson, dersom vi skal tro forfatteren:

– Ja, jeg skriver for fullt på tredje bok akkurat nå, og regner med å ha førsteutkast ferdig i begynnelsen av februar. Så får jeg håpe at redaktøren liker det… Uansett blir det uker og måneder med redigering og polering. Jeg burde ha boka ferdig i løpet av sommeren. Så blir det et spørsmål om hva som er et bra tidspunkt for utgivelse. Dette blir uansett den første boka i serien hvor all handling foregår i Norge. Som i de første bøkene, blir det mye heftig action!

Historien starter på et bedehus på på Østre Toten. En særs blandet gruppe av konspirasjonsteoretikere er samlet for å diskutere verdenssituasjonen. Tonen er gemyttlig, helt til en mann reiser seg og anklager de andre for å være veikinger og pratmakere. Handling må til, målrettet og kraftfull, erklærer han, før han forsvinner. En ung kvinne som også er på møtet, er nysgjerrig, og følger etter ham. Dagen etter blir kvinnen funnet drept, like i nærheten. Den drepte er VG-journalisten Elise Ellefsen, en venninne av Liv Eriksson. Elise jobbet undercover med en bok om konspirasjonsmiljøer i Norge. Mens politiet jakter på drapsmannen, allierer Liv Eriksson seg med Mikael, en kollega av Elise. De to starter sin egen jakt.


ULRIK HØISÆTHER – DEN KONGELIGE KIDNAPPINGEN

Det hender nå og da at en hører om et plott til en kommende krimroman, og skjønner i samme sekund at dette kommer til å bli en heidundrende suksess dersom forfatteren har klart å sy det sammen . Jeg tenkte den tanken da jeg hørte om Johan Høsts vanvittige ide om å basere en kidnapping av statsministeren og en pågående terroraksjon på et sjakkparti som utspilles mellom terroristen og myndighetene. I et glassbur, live på Karl Johan. Det samme slår meg nå når jeg har fått Ulrik Høisæthers kommende plott i hendene. En kidnapping av tronarvingen … Om ikke den historien gir Ulrik brede presseoppslag i VG og Dagbladet, ja da vet jeg ærlig talt ikke hva som skal til for å få fart på anmeldere og kulturredaktører i Akersgata. Ulrik bobler nesten over når jeg ber ham fortelle litt om ideen og prosessen:

– Jeg sitter faktisk og finskriver på manus as we speak, og gleder meg stort til å dele det med dere lesere der ute i mars. Idéen kom til meg som lyn fra klar himmel, og slo så hardt at jeg måtte sette meg ned. Jeg var på ferie i varmere strøk, og måtte bokstavelig talt finne en benk og la sigaren hvile noen minutter. Aldri har noen fra den norske kongefamilien blitt kidnappet, men med alt som skjer i verden i disse dager, med krig og terrorhandlinger, ble plottet til noe besettende jeg bare måtte få ned på papiret. Så var det vanvittig gøy å få la Frans Nansen vokse frem som en ny og mer hardtslående karakter som jeg følte fungerte utmerket til denne historien. I all elendigheten som herjet gjennom 2022, lot jeg Frans få «rase fra seg» mot sine antagonister, i det jeg, i all ydmykhet, tør å kalle min beste bok hittil.

Etter fem år, er Frans Nansen omsider tilbake. Og han skal få bryne seg på en av sitt livs utfordringer, i det den norske tronarvingen blir kidnappet. For når Norge våkner en søndagsmorgen til nyhetene om at noen har tatt seg inn på Skaugum – er allerede mørke krefter i gang med et spill som vil få konsekvenser for hele nasjonen. Takket være Frans’ fortid i forsvarets spesialkommando og som politietterforsker, får han hovedrollen i forsøket på å redde prinsessen tilbake i live.


ANDERS TOTLAND: KANTATE FOR KANTOREN

Årets store positive overraskelse i min bok var utvilsomt min gode forfattervenn Anders Totlands debut som krimforfatter. Jeg har sagt det til ham hver gang våre veier har møttes … Du må skrive krim, Anders! Han har vegret seg lenge, men i år kom den endelig. «Til jord skal du bli» er definitivt ikke den tykkeste krimboka i bokhylla, men du verden som den sparket fra seg.

Et absurd kammerspill av en annen verden spekket med humor, og med en litt sår og vemodig undertone av alvor. Her snakker vi karakterer som du ikke finner tretten av på dusinet, for å si det slik. Den pensjonerte birøkter-presten Jakob Juul, som driver hjemmebrenning på si og som på de første sidene tar livet av to småkjeltringer som han putter inn i vedskjulet der spritapparatet står. Her snakker vi om et anslag som setter en standard for et drama som bokstavelig talt går over stokk og stein, men som landes elegant i bunnen av bakken til 20 i stil. Jeg ble nødt til å spørre Anders om det var et bittelite håp om at vi vil få se mer til Jakob Juul i 2023:

– Eg kvir meg jo litt for å kalla det krim, men eg kan avsløra at eg jobbar med ein oppfølgjar til «Til jord skal du bli». Eg klarer rett og slett ikkje å la Jacob Juul og resten av gjengen ligga. Om alt går som planlagt, blir det sommarbryllaup, fødsel og minst eit burlesk dødsfall. Arbeidstittel: Kantate for kantoren. Kva tid eg blir ferdig? Eg anar ikkje …


ENGER/HORST: OFFER

To måneder etter at Alexander Blix ble frikjent for overlagt drap, er livet hans likevel i ruiner. Han kan aldri jobbe som politimann igjen, og overalt hvor han går, føler han seg beglodd og forfulgt. Det er som om noen overvåker ham. Samtidig har en av pleierne til Blix’ demente far tatt kontakt, fordi faren påstår at noen forsøker å forgifte ham. Men Blix, som ikke har hatt kontakt med sin far på lenge, vil ikke undersøke saken.

En kveld blir han oppringt av en mann som påstår at han vet hvor Elisabeth Eie er. Blix var etterforskningsleder da Eie forsvant for seks år siden. Mannen har sendt Blix et bilde i posten som levner liten tvil om at hun er død. Og – det er ikke det eneste offeret han har på samvittigheten. Ufrivillig blir Blix dratt inn i gamle og nye saker, siden det virker som om gjerningsmannen kjenner Blix. Som om han har en plan for og med ham. Det er ikke like populært i en politietat som mener at Blix selv er en drapsmann.

Samtidig er Emma Ramm blitt kontaktet av Carmen, en ung jente som hardnakket påstår at hennes arresterte bonuspappa er uskyldig. Ingen er interessert i å hjelpe Benjamin Broch, en antatt nynazist-sympatisør, som er mistenkt for å ha drept sin barndomsvenninne Maria Normann. Men Marias lik ble ikke funnet i de nedbrente ruinene av Brochs jakt- og fiskeforretning. Og hva skjedde egentlig da to politimenn ble drept med våpen som stammet fra Brochs butikk?

– «Offer» er en krimroman om oppvekst, og om hvilke vilkår som ligger til grunn for å ødelegge et menneske, forteller Thomas Enger. – Det er også en historie om vennskap på tvers av generasjoner, og ikke minst hvor galt det kan gå når en drapsmann finner sitt kall, legger han til. – Når det gjelder utgivelse så satser vi på å opprettholde vår sommerlansering, slik tradisjonen har vært med de fire foregående bøkene, avslutter han.


GEIR TANGEN – HUNDEDAGER

Litt egenreklame må vel være lov i et slikt innlegg der en fremmer alle andre? Oppfølgeren til «Vargtimen» og min andre bok om Gabriel Fjell og Aida Ibrahim ser dagens lys i mars, og her er en liten smakebit på hva dere har i vente fra min penn denne gangen:

I hundedagene på sensommeren sier gamle segner at bikkjene blir gale, matvarer forderves, druknede dyr og mennesker flyter opp til overflaten, og alt som har liv råtner på rot. Hundedagene er nedbryternes høytid. I Haugesund blir en ung gutt i småskolealder funnet død ved et turområde. Slått i hjel med en stor stein og kastet ned i en skråning. Timer og dager går uten at noen melder gutten savnet. Overbetjent Gabriel Fjell og teamet hans jobber døgnet rundt for å avdekke identiteten til den lille gutten, men begriper ikke hva som kan få foreldre til å la være å melde fra om at gutten deres er borte.

Fra Oslo kommer Kripos-etterforsker Aida Ibrahim for å bistå i letingen. Samtidig vikler en lokal frilansjournalist seg inn i garnet, og velter med det den første dominobrikken i det som skal vise seg å være en mørkere, farligere og dystrere historie enn noen kunne ane. På et avsidesliggende gårdstun et stykke unna har nedbryterne startet på høytiden. Sola brenner fra en blå himmel, svermer av grådige spyfluer kravler ved døråpningen, og lukten av fordervelse siver ut av bordkledning og åpne sprekker.

– Hundedager er tenkt å være en dyptpløyende kriminalroman om makt og avmakt i nære relasjoner, om vold og manipulasjon, om hva som bryter oss ned, og hvordan vi kan klamre oss til menneskeverdet når bunnen i tilværelsen rives bort under føttene våre.


GUNNAR STAALESEN: FORFULGT AV DØD

En ny Varg Veum-krim er alltid en velkommen nyhet, og det begynner å bli en stund siden sist, så det er med stor glede at jeg kan avsløre at 2023 blir et nytt Veum-år. Det spesielle med denne serien er jo at den har utviklet seg fra å være samfunnskritisk samtidskrim, til at handlingen i bøkene nå foregår tyve år tilbake i tid tyve år tilbake i tid. En naturlig konsekvens av at Staalesen forholder seg til en reell fødselsdato på Varg Veum, noe som igjen gjør at han ikke kan bli for gammel til å operere som privatdetektiv i Bergens gater. Gunnar har et avslappet forhold til at han i sin tid skapte en krimhelt som er eldre enn ham selv, og koser seg for tiden med å legge den siste hånden på verket.

– Ja, jeg sitter i romjulen og skriver på det som skal bli den 20. romanen i serien om Varg Veum. Et lite jubileum med andre ord, 46 år etter den første utgivelsen, Bukken til havresekken i 1977. I den boken var Veum 34. I denne har han vokst til å bli 62, siden handlingen foregår i 2004. Fremdeles en mann i sin nestbeste alder, spør du meg. Med cirka hundre sider igjen å skrive av første utkast føler jeg meg trygg på at Veum kommer til bunns i mysteriene denne gangen også. Planlagt utgivelse til høsten.

Boken åpner med at politiet i det som fremdeles het Sogn og Fjordane fratar Veum sertifikatet hans. Han må derfor ta bussen fra Førde og hjem igjen til Bergen etter et oppdrag i Nordfjord. I løpet av denne bussturen observerer han noe som setter i gang hovedplottet i fortellingen, etter å ha lest en etterlysning i avisen noen dager senere. Bakgrunnstemaet er fiskeoppdrett med de konsekvenser slik industri får for livet i fjordene. Her ligger det mange lik i lasten, bokstavelig talt, og Veum snubler over minst et par av dem. Store deler av handlingen foregår i Masfjorden nord for Bergen.


ODD HARALD HAUGE: NOVAJA SEJLMA-EFFEKTEN

Denne thrilleren er en skikkelig nyhet for de som har fulgt forfatteren i mange år. Her vender han nemlig tilbake til to krimhelter som han ikke har skrevet om på snart 10 år, Lars Lande og Anders Alme. Det er fjerde bok i serien, og de tre forrige kom altså på begynnelsen av 2010-tallet. Odd Harald Hauge er forfatter, gründer (blant annet av Nettavisen) og eventyrer. Som polfarer og guide kjenner han arktiske forhold som få andre, og er godt bevandret i områdene han skriver om i akkurat denne boka, der handlingen har tilknytning til Nordishavet.

I Novaja Semlja-effekten får den norske skipsmegleren Anders Alme i oppdrag å hente inn kapital til et russisk selskap med 25 års monopol på den snart isfrie Nordøstpassasjen. Vennen Lars Lande befinner seg samtidig i Moskva uten pass og visum. Mye står på spill for begge: Vil Anders løse oppdraget, eller ryker både firma og ekteskap? Klarer Lars å handle som den stjernejournalisten han en gang var? For hvem kan han egentlig stole på om han tviler på seg selv?

Forlaget beskriver boka som en smart og tidsriktig thriller fra Nordområdene med Norge og Russland i hovedrollene og med et ubehagelig realistisk plot. For hva skjer når Nordøstpassasjen blir isfri og åpen for skipstrafikk mellom øst og vest? Det vil bli en «game changer» for hele verden, der enorme summer er i spill.


ØRJAN N. KARLSSON: NATTEN REISER ALENE

En av de gledeligste positive overraskelsene på krimfronten denne høsten har vært mottakelsen av Ørjan Nordhus Karlssons nye krimserie med handling fra Bodø og Lofoten. Etter Frode Granhus’ døde har vi manglet virkelig gode kriminalromaner fra dette majestetiske landskapet, og spenningen var derfor stor da Ørjan tok over stafettpinnen og skapte etterforskeren Jakob Weber som altså er stasjonert i Bodø.

Hyllesten har ikke latt vente på seg, flere strålende terningkast for «Det siste stykket hjem», og framhevet av VG som en av årets beste bøker. Det er nok flere enn meg som vil heve noen øyenbryn om ikke Ørjan sitter som en av de fem nominerte når Rivertonjuryens nominasjoner blir annonsert under Krimfestivalen i Oslo i mars. Det er en glede å få lov til å røpe for dere at det kommer ny bok i samme serie også i 2023, og det hele starter på sagnomsuste Kjerringøy denne gangen, sier forfatteren:

– Det er litt tidlig å si altfor mye om detaljene i plottet, men jeg kan si noe kort: Et ille tilredt lik blir altså funnet flytende i en privat havn i Kjerringøy, et lite samfunn og tidligere handelssted nord for Bodø. Jakob Weber og Noora Yun Sande settes på saken. Det blir snart klart for dem at under overflaten på det billedskjønne samfunnet slår et mørkets hjerte. Jakob og Noora skal snart stå ansikt til ansikt med en ondskap de ikke har opplevd maken til.


TOMMY UELAND: SOFIENBERGMYSTERIET

«Sofienbergmysteriet» er den første boken i en planlagt feelgood krimserie. Den handler om den pensjonerte drapsetterforskeren Edgar som bor på Sofienberg eldresenter og barnebarnet Elliot som sitter i rullestol. Hver dag besøker Elliot bestefaren for å se krim sammen, kun avbrutt av middag de spiser i kantinen sammen med Berit, eldresenterets hypokonder og konspirasjonsteoretiker, og Alma, norges første FBIutdannede profilskaper.

På en av sine strevsomme rusleturer kommer Edgar over en åpen dør. På innsiden, i godstolen, sitter et lik i en merkelig posisjon. Det hele begynner som en morsom adspredelse fra hverdagens kjedsommelighet for de fire amatørdetektivene, men ender fort opp i en ekte jakt. Et sted der ute venter en virkelig morder .

Slik introduerer LIV Forlag sin nye krimsatsing på debutanten Tommy Ueland. Skjønt, debutant vil være å ta hardt i, ettersom Ueland har skrevet en rekke lignende bøker tidligere, men da på engelsk på eget forlag for det engelskspråklige markedet. Dette r hans første publiserte kriminalroman på norsk. Vi ser en rekke likhetstrekk med den fantastiske feelgood-krimserien til Richard Osman om «Torsdagsmordklubben», og regner med forfatteren har hentet en del inspirasjon derfra. Er det i nærheten av like morsomt, så er det vel bare å glede seg.


JOHN UNSGÅRD: TIL DYR SKAL DU BLI

Andre bok i det forfatteren har sagt skal bli en trilogi, er planlagt utgitt det kommende året. I Første bok «Av dyr er du kommet» møter vi Even Stranger, en tilsynelatende vanlig mann, med uvanlig evne til å havne i fare. Han gjør et spesielt funn på loftet til sin grandtante som kan snu opp ned på evolusjonsteorier og verdenshistorien. Funnet sender Even Stranger gjennom en serie av hendelser som nå følges videre i oppfølgeren «Til dyr skal du bli»

– Ja, som biolog er jeg fascinert av mennesket som dyreart, utviklet og meislet fra vi reiste oss på bakbeina og videre gjennom millioner av år fram til i dag. Det er dette som danner bakteppet for Strangertrilogien.

Denne romanen begynner en vårdag, Even Stranger og kjæresten Nina Redding sitter på en utekafe i Arendal. Even mener å kjenne igjen en kvinne ved nabobordet. Kvinnen faller med ett død om. Hun er blitt skutt, og kula streifer så vidt Nina. Et annet sted dør det en kvinne til under liknende omstendigheter, også hun i Even Strangers bekjentskapskrets. Hvorfor blir kvinnene drept? Even kommer på sporet av en familietragedie fra 1980-tallet i heiområdene nær Lindesnes, og politiet finner et lik i en torvmyr der. Dypere i myra finner de et lik til. Hvilken sammenheng er det mellom myrlikene og mordene i Arendal? Det dødelige spillet har forgreininger som strekker seg mot vår egen forhistories iskalde mørke, og Even Stranger vet bedre enn noen at Sørlandet slett ikke er så fredelig som mange sier.


MYRIAM H. BJERKLI – ELSKEDE EMILIE

På få år har forfatteren Myriam H. Bjerkli langt på vei skapt sitt eget «brand» innen norsk krim. Vi kan kanskje til og med gå så langt som å kalle henne dronningen av norsk domestic noir, en sjanger der en gjerne tar utgangspunkt i familiære relasjoner, gjerne med en kvinnelig synsvinkel som hovedperson, og der usminket realisme, usunne forhold, vold, overgrep og andre elementer danner utgangspunktet for en eller flere kriminelle handlinger. Myriam skriver nære, realistiske, og tidvis gripende og vonde kriminalromaner. Ikke minst representert gjennom Kodal-trilogien som hun debuterte med sent på 2010-tallet. Myriam er ekstra spent på mottakelsen av årets roman:

– I følge redaktøren min i Bonnier og flere testesere, så er dette min beste bok. Velskrevet, godt bygd opp og intenst spennende om et vanskelig tema som er fint og følsomt behandlet. Jeg håper leserne kommer til å mene det samme

«Elskede Emilie» starter med to containerdykkere som leter gjennom en søppelcontaineren på jakt etter mat. I stedet finner de et avhugget hode. Politioverbetjent Håkon Haakonsen ankommer åstedet få minutter senere og kjenner straks igjen den døde. Da han jobbet som politibetjent i Oslo 14 år tidligere, kjørte en ung kvinne utenfor en bratt skråning. Hun omkom og Håkon måtte varsle familien hennes, Det var lille Emilie som åpnet døren. I taket hang det fire rosa ballonger. I sofaen, ved siden av pappaen hennes, lå det flere uåpnede pakker. Håkon kom aldri til å glemme den lille jentas forventningsfulle smil. Bare mamma kom hjem, skulle de feire 4-årsdagen hennes. Nå, fjorten år senere, var pappaen hennes død. Halshugget. Og Emilie selv forsvunnet.


MONIKA STEINHOLM: MANGE LØGNER SMÅ

Under en vinterstorm for fem år siden forsvant en kvinne sporløst ute i havgapet. Ett år senere ble hun erklært død. Hva skjedde egentlig med Linnéa? Oslojenta Ingrid ser frem til ferie under nordlyset med kjæresten Robert, men allerede på ferga over fra fastlandet, blir det tydelig at ikke alle er glade for besøket. 

Bygdas frisør, Sunniva, kjenner det gamle sinnet blusse opp da hun ser Ingrid for første gang. Hvorfor må hun komme og rippe opp i alt? Og Trude, som håpet hun hadde sluppet unna trusselen for fem år siden, og så dukker Robert opp med en som kunne vært dobbeltgjengeren til Linnéa. Hvorfor kan hun ikke bare få være i fred? Den eneste som gleder seg, er Roberts mor. Endelig er sønnen tilbake, og kanskje kan hun få ham til å bli for godt denne gangen? Hadde bare ikke denne Ingrid vært så lik den fæle svigerdatteren. Det kan umulig være tilfeldig at en gravejournalist fra hovedstaden dukker opp kort tid etter, for å skrive om «Linnéa-saken» …

Slik presenterer forlaget oss for Monika Steinholms første roman som grenser opp mot krim og spenningslitteratur. Hun har tidligere gitt ut en rekke kritikerroste barne og ungdomsbøker. Redaktør Marius Aronsen i Vigmostad &Bjørke sier følgende om den kommende utgivelsen:

– Ai, interessant at du spør om «Alle løgner små». For her hos oss diskuteres fortsatt, og jeg er ikke sikker på hva det til slutt krysses av for i bokdatabasen. Redaktøren hennes (Karen Forberg) kaller det en forsvinningsgåte, og det er helt klart en etterforskning og en opprulling her. Kanskje mer det amerikanerne kaller «suspense». Personlig ville jeg vel kalt det for en spenningsroman på norsk.


HELLE STENSBAK: KONGEN AV VENSTRE FIL

Høsten 2021 kom endelig den lenge etterlengtede oppfølgeren til debutromanen «Monopol» fra Helle Stensbak. «Rød løper» ble tatt imot med åpne armer av både lesere og aviskritikere. Hennes særegne skrivestil, og det at det ikke gis ut så alt for mange finansthrillere i Norge, gjør at hun skiller seg ut som en perle blant sandkorn. Heldigvis trenger vi ikke vente like lenge denne gangen på å få følge Rigmor Stark videre i hennes jakt på drapsmenn og svindlere.

Det ulmer i norsk fagbevegelse, urovekkende mange er misfornøyde etter pandemi og galopperende priser. Frem, siste nykommer og konkurrent til LO og de andre, har en leder som lover å kuppe oppgjøret og mer enn doble lønnstillegget som LO og NHO avtaler at skal gjelde for hele nasjonen. Men når dette løftet når offentligheten, ligger en sentralt Frem-ansatt død over kontorpulten. Dødsfallet er mistenkelig, men verken krimteknikere eller rettsmedisinerne klarer å finne en ytre, påført dødsårsak. Politietterforsker Rigmor Stark famler rundt på et åsted som er i et arbeidsmiljø der det usagte taler høyere enn det som sies åpent.

Imens farter en utstøtt ute i det fri, utstyrt med kamera, teleskoplinse og kikkert, og tar bilder av truede rovfugler, også når de jakter i Oslo sentrum. Av og til svinger fugletitteren linsen ned fra himmelen og retter den mot andre ting. Som bygningene rundt Youngstorget, og hvem de er, folkene som snakker sammen.


INGAR JOHNSRUD: PATRIOTER

«Patrioter» er den første boka i en påtenkt trilogi, hvor vi skal følge den ambisjonsrike politikeren Jens Meidell. Det handler i stort om Meidells vei mot makten, og prisen han er villig til å betale for å komme dit. I smått handler det selvsagt om veldig mye mer. Som hevn. Kjærlighet, begjær og misunnelse, maktkamp, forfengelighet og selvsagt en god dose drap. – Det er en politisk thriller som vil ta opp i seg den usikre verden som vi brått finner oss selv i. En verden hvor ekstremismen er i framvekst, hvor valg kan avgjøres i sosiale medier, og hvor mørke krefter prøver å manipulere våre holdninger og handlinger.

I en havarert bil finner politiet spor av en terrorgift. Snart står norske myndigheter i et brutalt dilemma. Skal de etterkomme terroristenes krav, eller risikere et angrep som vil koste utallige uskyldige liv? Etter to tapte stortingsvalg har Christina Nielsen vokst fram som Arbeiderpartiets nye håp. Hun er folkelig og populær, og hun vinner stadig flere velgere med sin kamp for nasjonalstaten, norske verdier og krav om en strengere kriminalpolitikk.

Politiadvokat Jens Meidell blir tilbudt jobben som Nielsens politiske rådgiver. Han har mye å kjempe for. Men kampen om tronen er stygg, og Jens må avgjøre om det er verdt å betale prisen for å vinne. Det gjelder å avverge et terrorangrep. Det gjelder å stanse angrep på demokratiet. Patrioter er en politisk thriller om hva man er villig til å ofre for å komme til makten.


MAARTEN DE MOL – OPPFØLGER TIL «OVERLØPEREN»

Det er en strålende nyhet at forfatterparet bak psudonymet Maarten de Mol kommer med en oppfølger til «Overløperen» allerede i 2023. «Overløperen» er en historisk spenningsroman/thriller fra andre verdenskrig, og selv om neste bok også beveger seg i det samme historiske landskapet, så blir dette en mer klassisk krim. Planen er at den kommer ut i oktober 2022. 

Vi er fremdeles i 1944. En av heltene fra «Overløperen» har flyktet til Sverige og bor hos familiens venner i Motala. Byens bankdirektør og hans kone er gjester i selskapet hos dem første juledag. To dager senere blir direktørfruen funnet drept i entreen hjemme hos seg selv, og ektemannen er ikke å finne. Vår helt prøver seg som etterforsker og finner raskt ut at både ektemannen og flere andre hadde motiv for å ta henne av dage.

– Vårt anliggende som forfattere er å skrive gode røverhistorier som folk synes er spennende og lar seg begeistre av. Noen vi har møtt på veien, har trodd at vi er spesialister på andre verdenskrig eller har faglig bakgrunn som gjør at vi kun vil skrive bøker på denne tiden. VDet er vi faktisk ikke, og våre neste bøker vil bevege seg inn på femtitallet. Når det er sagt: Hvordan det var å leve med verdenskrig på alle kanter for folk flest i Sverige, har vi ikke hørt mye om, og det er noe som interesserer oss.


GLENN JOHANSEN: JENTA PÅ TRAPPEN

Med sin krimdebut «Sjeledød» skrev Glenn Johansen seg inn i mange av våre hjerter for et par år siden, og vi har krysset fingrene for at det skulle komme noe mer fra den kanten. Sjelden vi ser debutanter som holder så høy kvalitet på både plott, intrige, opprulling og språk som det Johansen presterte med sin første bok. Nå kan jeg med lettet hjerte avsløre at det kommer ny bok fra Glenn i 2023 med samme protagonist som sist.

«Jenta på trappen» starter samme dag som «Sjeledød» ble avsluttet. Vi møter igjen Silje Wiig og Tom Tønder i hovedrollene. Liket av en jente blir funnet på trappen til Strømmen kirke. Jenta har tydelig vært død i mange år, hvorfor har noen nå bestemt seg for å legge henne her og hvem er hun? Ingen savnede personer i Norge eller Norden passer med funnet. Tom Tønder blir motvillig bedt om å se på saken og ikke lenge etterpå dukker det opp nok et lik. Samtidig mottar den sykemeldte politietterforskeren Silje Wiig tekstmeldinger som tyder på at noen vet mer om broren hennes forsvinning enn det som har kommet fram. Hun starter sin egen etterforskning som fører henne inn i et vepsebol av hendelser. For hvor godt kjente hun egentlig sin egen storebror, sin familie og kan det være at broren hennes fortsatt er i live.


INGRID BERGLUND: EN SKYGGE PÅ MIN GRAV

En av 2022 sine største overraskelser var at Ingrid Berglund hadde kastet seg over tastaturet etter flere års skrivepause, og kom med sin første krimroman på lenge. I «Den svarte svanen» ble vi introdusert for to nye hovedpersoner som jeg personlig mener kunne gått av med seieren for årets krimpersonligheter dersom det fantes en slik pris. Den mistrøstige dødsboadvokaten Oda Krogh og hennes pensjonerte, gamle gratishjelper (og herlige sidekick) Reidar. Jeg falt for både karaktertegninger og morsomt plott, og gleder meg derfor stort til våren, da det kommer en ny bok i samme serie fra Ingrid.

– Ja, jeg kommer med oppfølgeren til Den svarte svanen i april en gang. Oda og Reidar får et nytt oppdrag å bryne seg på – og rote seg bort i. Tittelen er En skygge på min grav og henspiller på at gamle synder kaster lange skygger. Det tok litt tid før jeg kom i gang med boken, men da det først løsnet skrev jeg døgnet rundt. Snakk om skriverus – det var så moro!

Det nye oppdraget til Oda Krohg er like enkelt som det er prestisjefullt; å fordele boet til en hotshot advokat og hedret motstandsmann fra krigen. Jobben er en gavepakke til dødsboadvokatpraksisen til Oda og Reidar – eller er den nå det?Oda går utover sine fullmakter da hun begynner å gjøre undersøkelser rundt et maleri som dukker opp etter kryptiske instrukser. Det skulle hun ikke ha gjort. Maleriet har en historie som har ligget begravd siden krigens dager. Og der det er dype hemmeligheter, er det løgn og bedrag som har overlevd i generasjoner. Hva skjer når alt vekkes til live? Oda og Reidar vikles til slutt så langt inn i historien, at de selv blir en del av den. Og kanskje var det meningen helt fra starten …


FRODE EIE LARSEN: MØRKEREDD

Frode vier mer og mer av sin tid til å skrive fantastisk barne og ungdomslitteratur, noe han for øvrig gjør med enorm suksess, og det har gått litt lenger tid enn ventet siden forrige gang vi fikk møte ham i krimformatet for voksne. I utgangspunktet ble denne tittelen også annonsert for 2022 for et år siden, men nå kommer den altså endelig. Av erfaring vet jeg at det tar mye tid å konstruere et nytt krimunivers. Det er ikke bare nye karakterer som skal på plass, men også skrivestil, stemning, miljø og subsjanger. Heldigvis trenger vi ikke vente så mye lenger før vi får møte Eddi Stubbs arvtaker. Tør vi håpe at Eie Larsen tar en Håkan Nesser, og erstatter en Van Veeteren med en Barbarotti?

– Det vil vise seg det da, men blikket er iallfall rettet mot 2023 nå. Det pusses på teksten, og følelsen er god. Jeg introduserer altså en ny «krimhelt», og et helt nytt univers med denne boka. Vi møter Viktor Winge, han er i midten av 30-årene og jobber som spaner for politiet i Drammen.

Historien starter med en kidnapping. Mens moren ser på TV i stuen, forsvinner fire år gamle Joachim fra hjemmet sitt i Solbergelva. Viktor Winge og kollegene ved Drammen politistasjon jobber intenst for å finne ut av hva som skjedde, så rystes teamet av en dramatisk hendelse. Underveis i etterforskningen dukker også en 17 år gammel forsvinningssak opp, men har de to kidnappingene noe med hverandre å gjøre? Da noen som står Viktor veldig nær ufrivillig vikles inn i etterforskningen, øker innsatsen. Om han ikke finner de rette svarene, risikerer Viktor å tape alt. Det blir en kamp mot klokka. En kamp på liv og død.


ANDRE UTGIVELSER VI VET OM:

Her er 32 bøker presentert, men vi vet at vi i et normalår ligger et sted mellom 40 og 50 utgivelser hvert år. Flere dersom vi tar med selvpubliserte. Derfor er ikke dette noen komplett oversikt. Noen ønsker ikke å fortelle så mye tidlig i prosessen, andre er det vanskelig å komme i kontakt med, og atter andre vet jeg rett og slett ikke om (hvor utrolig det enn måtte høres …) Jeg velger likevel å ta med noen av dem som jeg har fått kontakt med, eller der forlaget har annonsert bok uten at jeg har fått kontakt.

EYSTEIN HANSSEN: BIKKJER

– Hei Geir, Elli 8 kommer til høsten. Klassisk krim med arbeidstittel «Bikkjer». Handlingen er satt delvis til min hjemby Gjøvik, der det er mye å ta av når det kommer til krim, trusler, knyttnever og kniver. Men det blir en tur utenlands også denne gangen for Elli. Omslag ikke klart, manuset er første runde hos redaktøren.

HANS OLAV LAHLUM – K2 & PATRICIA 11

– Det har i desember blir mye oppstartsjobb med bokbloggen vår og lite tid til egen romanskriving. TV-prosjekter har også tatt noe tid. Det blir nok en ny krimroman fra meg tidlig på høsten 2023, trolig med lansering rundt månedsskiftet august-september. Slik det ser ut blir det nok en ellevte roman med K2 og Patricia, hvor K2 igjen opptrer som privatdetektiv og utnytter økt mobilitet i jobben til å bevege seg litt ut fra Oslo. Jeg har en plan og er i gang med å skrive den ut, men det kan fort drøye til over påske med fastleggelse av tittel og forside. Ideen er spennende og litt original, men med noen foreløpig uløste utfordringer.

ATLE NIELSEN: SYV ARMER

– Hei, Geir. Jeg jobber med Ole Bull nummer 3, men vet ikke om den kommer i 2023. Arbeidstittel: «Syv armer». Denne gang drar bergensjournalisten Bull, som nå jobber som frilanser, til Italia, der han snubler over såvel drap som antikke hemmeligheter. Håper å få den ferdig, men fremdeles et stykke frem.

SVEN PETTER NÆSS: TYV

Næss har tatt utgangspunkt i det sjuende budet og skrevet en heidundranes røverroman om identitetstyveri og svindel – og hevn. Hovedpersonene er en morderne «con man» totalt uten skrupler og en kvinne blir som får livet snudd totalt opp ned. Så en dag en dag gir skjebnen henne mulighet til hevn. Men hun vil ikke bare ha den umiddelbare nytelsen det kan innebære. Hun ser en langsiktig mulighet til å vende om på alt igjen gjennom en spektakulær hevn.

Mariann Krohn lever et liv fritt for glede. Hun har vært nødt til å flytte tilbake og ta jobb på den tyranniske farens slitne motell. En sein kveld ankommer en gjest hun gjenkjenner. Det er mannen som fem år tidligere svindlet henne fra jobb, hjem og renommé. Et menneske hun virkelig ønsker død.


EPILOG!

Hva er vel en krimroman uten en epilog? Så også her … 😉 Det er en del titler som er annonsert hos forlagene, men uten vaskeseddel eller omslag, eller bare med omslag og ingenting annet. Jeg vil nevne dem her, ettersom dette er bøker vi vet kommer, men vi vet ikke så fryktelig mye mer enn det. Da ville det dreie seg om gjetninger og spådommer, og det er jeg ikke like god på.

Omslaget dere ser til venstre er en av disse. Nikolaj Frobenius er annonsert i mai med boka Lekmanns metode. Jeg har hørt enkelte hviske i korridorene på Gyldendal at det dreier seg om en oppfølger til «Svanesang», og at det altså er snakk om nok en thriller fra prisbelønnede Frobenius, men vet det ikke med sikkerhet.

Jørgen Brekke ligger også ute med en kommende tittel. Nattens bok heter den og er også tenkt utgitt i mai. Vi kan jo håpe på at det er tredje bok i hans nye serie. Hanne Kristin Rohde kommer iallfall med ny Wilma-krim på forsommeren. Det vet jeg, for hun skulle egentlig skrive noen ord til meg om boka, men den mailen kom aldri fram til mottaker ser det ut til. Den har fått tittelen Kjærlighetssvindel. Så vet alle vi som har fulgt Jørgen Jæger på Facebook at han annonserte et krimfritt 2022, men at det ville komme ny Ole Vik i 2023. Kjenner jeg den mannen rett, så holder han det han lover, men jeg har ikke sett noe til omslag eller tittel ennå. Unni Lindell bruker å svare på mine henvendelser, men denne gangen ikke. Under høstens SILK-festival i Skudesnes kunne hun imidlertid røpe i bokbadet med meg at hun hadde en tanke om en ny bok i serien om Lydia Winter også i 2023. Så kan vi jo like godt avslutte med Jo Nesbø, da … de observante av dere vil se at han er annonsert med boka Natthuset i juni. Dessverre må jeg skuffe dere med at det ser ut til å være en fantasybok for ungdom, ikke en krimroman med Harry Hole.

Så da gjenstår det bare for meg, enda en gang, å ønske dere alle et riktig godt nytt norsk krimår!

(Del gjerne med alle du kjenner)

Hvem får årets Riverton?

Som vanlig så prøver jeg å se litt inn i glasskula når det nærmer seg nominasjonene til Rivertonprisen for årets beste norske kriminalroman. På torsdag blir de nominerte presentert under Krimfestivalen i Oslo, og tradisjonen tro presenterer jeg dere for de fem jeg TROR blir nominert, og de fem jeg skulle ØNSKE ble det. Har de siste årene truffet merkverdig godt på tipsene, så får vi se om en koronasyk hjerne klarer å grave fram gull denne gangen også.

Her er de fem titlene jeg TROR blir nominert til årets Rivertonpris. Forklaring på hvorfor finner dere under bildet:

Dette er altså mitt utvalg av hva jeg TROR, og sannsynligvis ikke den endelige fasiten, men det ville overraske meg stort om ikke noen av dem blir å finne blant de nominerte. Fire av fem har vært nominert tidligere, og tre av dem har vunnet prisen.

Aslak Nore har fått utelukkende glitrende anmeldelser for «Havets kirkegård», og nevnes som en oddsfavoritt hos alle forfattere jeg har snakket med. Et vell av gode anmeldelser kan vi vel si at festivalforfatter Anne Holt også har fått for «Det ellevte manus». Etter min mening har hun skrevet sin klart beste bok på to tiår. Sven Petter Næss vant prisen i fjor for «Skjebnesteinen», og «Skyldig» er faktisk enda bedre. Da ville det nesten være rart om han ikke dukket opp på kortlisten i år også. Så har jeg valgt ut to mer usikre kort fra bunken. «Elskeren» av Helene Flood fordi det er en bok som enkelte anmeldere er kjempebegeistret for. Den har fått flere seksere i aviser, og hun ble merkelig nok ikke nominert for gjennombruddsromanen sin «Terapeuten». En liten kompensasjon for en tidligere feilvurdering her? Jeg tror det. Den siste jeg trekker fram er altså Ingebjørg Berg Holm. Litt overraskende på mange kanskje at jeg tror hun når opp til en nominasjon, men svært gode anmeldelser, og det faktum at hun også tidligere er nominert til prisen teller inn. I tillegg til at hun trolig er en av Norges mest litterære krimforfattere. Dessuten er «Rasende binne» en knakende god psykologisk thriller.

Så har vi de fem jeg virkelig skulle ØNSKE hadde blitt nominert i år. Her kunne jeg tatt med både Anne Holt og Sven Petter Næss for min egen del. En nominasjon til en av de to vil uansett glede meg stort, men jeg tenkte jeg ville løfte frem fem andre navn som mine personlige ønsker:

Jada, jeg vet at enkelte reagerer på at jeg løfter fram Agnes her med «Uvigslet jord», men av de 28 nye norske kriminalromanene jeg leste i fjor, så må jeg si at den var en av de mest helstøpte kriminalromanene. Hun har (etter min mening) skrevet sin aller beste bok, og burde stått på lista. Den er spennende, skremmende og sår, og den har en hjerteskjærende tematikk som ikke mange norske krimforfattere våger å dykke ned i.

Så synes jeg vi er langt på overtid når det gjelder å gi Hans Olav Lahlum en anerkjennelse for det flotte forfatterskapet han har produsert siden 2010. «Sneen var ren» er den beste historiske krimromanen han har skrevet. Et pirrende mysterium og et innblikk i Norge under andre verdenskrig som virkelig fenget meg. Dessuten har han lansert en solid protagonist i Engly Martinsen som vi blir skikkelig glad i. Et lesehøydepunkt for meg i fjor.

Å få Bjørn Beltø tilbake på sirkushesten var en fryd for oss som har savnet ham, og «Sølvmyntene» er en av de beste bøkene i serien. Her sprudler Egeland igjen etter at jeg synes han har gått litt på tomgang i sine siste thrillere. En merker energien i hver eneste setning. «Sølvmyntene» er svært spennende og har et driv som vi husker fra Beltøs glansdager.

«Matadorens siste dans» er kanskje den kriminalromanen som skilte seg mest ut av fjorårets norske kriminalromaner. I denne boka har Øistein Borge en hommage til den engelske landsbykrimmen som er så fin at en kan få tårer i øyekroken. Selv om handlingen foregår i Spania, så er settingen gjenkjennbar så det holder. En stille, rolig og forsiktig krimroman der karakterene virkelig får lov til å skinne. Her viser Borge mestertakter, og spikrer alle som påstår at krim ikke kan være litteratur mot veggen til allmenn spott og spe. Et nydelig stykke norsk kriminallitteraturhistorie.

«Rød stjerne» er Ørjan Nordhus Karlssons tredje bok i actionthrillerserien om Ida Vinterdal, og det er rett og slett en forbigåelse av juryen at de ikke nominerte «Hvit armada» da den kom for noen år siden. Disse thrillerne til Karlsson er så spennende at det er merkelig at de ikke tapetserer hver eneste bokhandel i Norge. Det er på høy tid å nominere Karlsson, og stort bedre anledning enn med «Rød stjerne» får de ikke. Det dramaet som foregår i isødet på Svalbard er så godt plottet og fortalt at det var nære på at jeg måtte kjøpe inkontinensbind.

Så til slutt. Noen «dark horses». Altså … Knakende gode krimromaner som kanskje blir å finne blant de nominerte, men som ikke nådde helt opp i siste runde for min egen del:

Heftig adrenalinkick!

Sven G. Simonsens andre thriller, «Crux» følger pent i fotsporene til hans debutroman «Risiko», som kom for to år siden. Det gjelder i hele thrillerens fargespekter.

De ekstremt spennende og gode actionsekvensene er like spektakulære og illustrerende som de vi fikk i hans prisnominerte debutroman «Risiko». Hovedpersonen like tøff, smidig, snartenkt og senesterk. Men aldri i nærheten av å bli en Lara Croft-klisje. Liv Eriksson er tøff slik beintøffe jenter i vår tid kan være. «Crux» er befriende, frisk og spennende lesing fra begynnelse til slutt. 

Handlingen er hektisk jagende, noe som også understrekes av korte og handlingsmettede kapitler, med høyt tempo, spesielt i andre halvdel av romanen. Når du først setter deg ned for å lese denne boka, gir forfatteren deg svært få anledninger til hvileskjær.

Dette er forfatterens største styrke. Han skriver actionscener som få andre norske thrillerforfattere vil klare å overgå, og han har en protagonist som forlanger å få stå midt i spotlighten. Hun er den rettferdige helten som går etter de korrupte og mektige skurkene. Skruppelløst jager hun dem fra skanse til skanse som en rottweiler. Samtidig så er dette forfatterens svakhet. Det er for lite rom for ekte følelser og litt mer dyptpløyende prosa som lar oss få hvile i karakterene og hendelsene. Det dreier seg hele veien om å skyve handlingen framover. Liv Erikssons ensrettede blikk mot det som (alltid) viser seg å være en riktig hunch. Dama må ha verdens mest velutviklede magefølelse, og storyen blir derfor litt forutsigbar for trente lesere.

I «Crux» beskytter hun en ung gutt på vei inn i et farlig gjengmiljø og forsøker å avsløre en korrupt statsråd. Hun reiser til Haiti for å avsløre bistandskorrupsjon, og hun slåss med bare nevene mot grums fra Oslos underverden. Er dette tøft? JA, definitivt! Er det spennende? JA, så absolutt! Vi trenger hardtslående damer i norsk spenningslitteratur, og de blir ikke tøffere enn Liv Eriksson. Og så trenger vi nye norske forfattere som våger å løfte det stemoderlig behandlede actionthrillerformatet til nye høyder. Sven G. Simonsen gjør akkurat det. 

20.februar 2022 – ©Geir Tangen