Anne Cecilie Remen – GEIR TANGEN

100 anmeldelser på bloggen

I dag passerte jeg en milepæl da jeg postet min anmeldelse av Chris Tvedt og Elisabeth Guldbransens krimroman Den blinde guden. Det var bokanmeldelse nummer 100 siden jeg startet bokbloggen i oktober 2012. Ja, jeg er litt stolt. Jeg har skrevet om hver eneste bok jeg har lest bortsett fra bøker jeg har vært konsulent for hos Juritzen og Schibsted. I starten leste jeg og anmeldte jeg bøker innen alle sjangre, men det siste året har jeg i større grad konsentrert meg om krim. På veien har det blitt både latter og tårer. Ellevill begeistring og tenners gnissel.

Øverst i venstre hjørne finner du en alfabetisk oversikt over alle mine 100 bokanmeldelser. Det er en base med boktips som jeg håper er til glede for alle dere bokelskere der ute som trenger en guide i jungelen. Som sagt mest krim og thrillere, men også en del annet knask.

Her er en oversikt over de ti bokanmeldelsene som har vært de mest populære, og som har fått flest klikk fra dere lesere. Det er gøy å se at det finnes en rekke ukjente navn og debutanter på den listen sammen med de store navnene. Det viser at vi som bokbloggere har en misjon. Vi kan gjøre de usynlige synlige. De som knapt får en liten omtale i en riksavis dersom de er heldige kan altså løftes fram av oss som ikke har redaksjonelle føringer om å kun skrive om toppselgerne. Det har en verdi etter min mening. Jeg leser og skriver om begge deler. Prøver å vekte nye navn med gamle travere. Litt av formålet mitt med bokbloggen er å løfte fram de som ikke blir hørt i form av intervjuer, omtaler og altså … anmeldelser.

Hver av anmeldelsene har et sitat fra teksten min som sier noe om hva jeg mente om boka. Ved å klikke på bildet kommer du inn på selve anmeldelsen. Kos deg:)

PS! Jeg feirer med en liten giveaway. På fredag trekker jeg en av de som har kommentert på innlegget, og de får ett eksemplar av den boka som kom på 11.plass på denne lista, og som derfor aldri fikk sole seg i glansen i dette innlegget. Hvilken bok det er forblir et mysterium fram til fredag 😉

1. Roar Sørensen – Smertens aveny

Selv om det er en klassisk kriminalfortelling, så er det kanskje først og fremst en naturalistisk skildring av livet i et typisk Fillepinsk horestrøk. Det er så sterkt beskrevet, og med så mange motbydelige detaljer at jeg flere ganger måtte legge boken fra meg. Det ble for nært og mektig til at jeg klarte det i store mengder. Boken oser av bitende samfunnskritikk fra første bokstav. Mot et pill råttent og korrupt system på Fillepinene, men også mot en norsk fordømmende selvforherligelse som jeg ikke har sett maken til. Roar Sørensen er modig. Han sier alt det vi andre knapt tør tenke. Han våger å være kontroversiell. Ikke fordi at det selger bøker, men rett og slett fordi han dyrker ærligheten.

2. Jo Nesbø – Panserhjerte

Panserhjerte en roman der alle tenkelige følelser og prøvelser blir påtvunget vår kjære antihelt. Vi forstår allerede etter noen få sider hva det er Harry kommer til å bli utsatt for denne gangen, og vi har en vag anelse om hvordan han vil klare å komme seg ut av uføret også. Det er ikke der spenningen ligger. Den ligger i de overraskende vendingene. Det uventede. Det klaustrofobiske. Og …. I det uendelige følelsesspillet som Harry må ta del i. Panserhjerte er ekstremt og ulidelig spennende lesing. Ble ferdig i natt, men kjenner det fremdeles i kroppen. Rastløsheten. Uroen. Kvalmen … Det sitter i noen dager etter en Harry Hole roman. Akkurat som en flaske Jim Beam…

3. Anne Cecilie Remen – På direkten

Det jeg likte best ved denne kriminalromanen var Remens evne til å bygge opp troverdige karakterer. Hver eneste person står fram med et liv, en historie og med styrker og svakheter. De er ekte, og det finnes ingen krimklisjeer så langt øyet kan se når det kommer til karakterbygging. Det krever stor plass og en stødig hånd for en forfatter å legge såpass mye inn i hver karakter. For leseren kan det virke uvant å komme så nært innpå hver eneste person, men samtidig så gjorde det noe med meg når jeg hadde trålt meg gjennom de første 200 sidene. Jeg levde meg mye mer inn i dramaet som begynte å utspille seg. Når Remen økte spenningen og dramaturgien så kjente jeg nesten på en fysisk angst for karakterene som ble utsatt for de ulike påkjenningene. Jeg følte faktisk at jeg kjente dem. De var mennesker av kjøtt og blod.

4. Yngve Kveine – Lyden av asfalt

Lyden av asfalt er en litterær debut som det lukter svidd gummi av gjennom hele Uelands gate i Oslo, eller Akerselva om du vil. Boka er et fingeravtrykk av østkanten på nittitallet. Et nakent og ærlig manifest fra en hel generasjon, i en bydel som alltid har vært Oslos bankende hjerte. Alt sammen tidsriktig og sterkt tonesatt av Joachim Nielsens lyriske tekster. Det blir ikke spart på noe. Det er skittent og grovt. Vemodig og sårt. Det er et grumsete selvportrett av levde liv og tapte drømmer.Du kommer langt innenfor det mange vil kalle forfatterens intimsone. I enkelte partier føles det nesten som blotting og utlevering. Scenene, tankene og ordene er alt for ekte til at de kan være noe annet enn selvopplevde. Det er noe Knausgårdsk over nakenheten for å si det slik. Det er lyden av asfalt.

5. Veronica Roth – Divergent

Divergent er uten sidestykke det beste jeg noensinne har lest av ungdomslitteratur . Boken slår fullstendig knockout på Dødslekene og all annen lignende litteratur jeg har lest. Du spør deg kanskje hvorfor jeg sammenligner denne boken med akkurat Dødslekene? Det er fordi begge er dystopier. En verden i framtiden der mennesket er underlagt en dysfunksjonell makt og et system, og der de som oftest må gjennomgå en kamp for å overvinne denne overmakten. Divergent har en fantastisk dystopisk verden å by på til leseren. En verden der alle mennesker er delt inn i fraksjoner etter hvilken egenskap de dyrker. De uselviske som ofrer seg selv for å hjelpe andre. De lærde som dyrker kunnskap og klokhet. De sannferdige som ikke evner å være uærlige og som alltid er til å stole på. De fredsommelige som aldri går i konflikter med andre og som dyrker omsorg og kjærlighet. Og til slutt de fryktløse som tør der ingen andre våger og som er i stand til å forsvare verden mot ytre farer.

6. Vidar H. Andersen – Mannen som ikke ville

«Mannen som ikke ville» er historien om han som vi alle kjenner, men aldri blir kjent med. Han vi ser hver dag, men som vi aldri legger merke til. Han som gjemmer seg i mengden, og bare flyter med på lasset. Alltid punktlig. Ryddig, strukturert og totalt uten ambisjoner. Tilsynelatende grå, kjedelig og pregløs. Men … Er det egentlig sånn det er? Vidar H. Andersen har en særegen litterær stemme. Det viste han helt tydelig med sin debutroman «Mysteriet», og han manifesterer dette uttrykket i «Mannen som ikke ville». Uttrykket er naturlig, umiddelbart, barnslig, enfoldig og litt troskyldig. Naivisme handler om det umiddelbare, enkle og troskyldige. Blander du dette med minimalisme, som betyr å begrense alt, og kun ta med det nakne, uvaskede og enkle i språket, så står du egentlig med fasiten i hendene. «Mannen som ikke ville» er et prakteksempel på slik litteratur.

7. Vidar H. Andersen – Mysteriet

I sin romandebut gjør Vidar Andersen kunststykket å legge alle vedtatte normer til side. For å ha baller nok til å gjøre noe slikt er det ikke nok med hår på brystet, her bør en ha et asketisk ønske om å bli stett til evig pine. Å fjerne alt som kan lukte «litterært» er som selvdrap å regne i de rette kretser. Nja, tenker du kanskje … Det finnes jo eksempler på suksessfulle naivister der ute. Vi har sett og lest både «Hundreåringen som krøp ut av vinduet og forsvant» av Jonas johansson og «Harens år» av Arto Paasilinna. De gjør mye av det samme, men det er en vesentlig forskjell…. De gjør det med humor. Bøkene er og skal være morsomme. Vidar H Andersen bruker naivismens grep i krimlitteraturen. Det er noe helt nytt. Kan en bok være både naivistisk og samtidig spennende? Hadde du spurt for en uke siden så ville jeg fått latterkrampe, og svart et høyt og tydelig NEI. Nå derimot, er fliret tørket bort en gang for alle. Det er mulig. Det går faktisk an å skrive en handlingsfokusert også-fortelling på 564 sider og samtidig gjøre det ulidelig spennende. Boken er intet mindre enn en mystisk genistrek!

8. Jo Nesbø – Marekors

Når siste side var lest så var jeg faktisk andpusten og måtte snappe etter luft. Jeg er en snill mann. Jeg sier aldri stygge ting, og jeg føyer meg lett for andres behov og krav. Men, dersom noen hadde prøvd å snakke til meg i løpet av de siste hundre sidene ville jeg glefset til dem og bedt dem stikke hodet sitt opp et visst sted. Det sier vel det meste. Nesbø driver leseren til vannvidd mot slutten av denne intens spennende Harry Hole krimmen. Mur deg inne, og send SMS til dine venner om at du vil bli utilgjengelig på ubestemt tid. Marekors er en av de mest spennende bøkene jeg har lest, og den er adskillig bedre enn sine fire forgjengere. Når nakkehårene reiser seg gang på gang hos en voksen mann som har lest et sted mellom 200-300 krimbøker opp gjennom årene, ja da har forfatteren gjort noe riktig.

9. Jo Nesbø – Politi

Ja, jeg er kritisk. Sikkert for kritisk også … Slik er det gjerne når forventningene når slike høyder som alt oppstyret rundt «Politi» skapte. Dette var boken alle skulle lese, og elske, i sommer. Sekserne haglet i pressen, og krimelskere landet rundt ble slørete i blikket og småkåte bare boka ble nevnt. Jeg forventet en ekstase av de helt sjeldne, og ble selvsagt skuffet. Fordelen med mange perspektivskifter er at du kan kjøre en hel haug med parallelle handlinger for å øke spenningen. Bakdelen er at det tar mye tid og plass å få alle disse historiene i gang skikkelig slik at leseren engasjerer seg i hver og en av dem. En annen bakdel er at det blir så mange å holde styr på etterhvert at det blir en prøvelse å huske hvem, hva, hvor og når … Noen steder var forvirrelsen total hos meg. Jeg måtte bla meg tilbake. Lese scener opp igjen. Motoren stanset, og jeg måtte starte på nytt. Da jeg hadde trålt meg gjennom de første 150 sidene vurderte jeg seriøst å begynne forfra igjen, for jeg hadde tydeligvis mistet masse viktig informasjon på veien.

10. Marit Persheim – Lydløs trompetisme

Dette trekket med fantasisprang er et lykketreff i boka. Den gir boka en nødvendig snert, et faenskap om du vil, som gjør at karakteren Margit Pedersen blir mer tredimensjonal. Hun framstår som naivismens gudmor i all sin barnslighet. Det er som å lese om en sandkassetreåring i fullvoksen størrelse. Det er morsomt, men også noesåjeævliginnihelsikes irriterende. Jeg har så vondt av stakkars Otto. Han er så sørgelig i all sin tålmodighet at han får selv Jesus til å virke som en kruttønne med amfetaminabstinenser. Hadde noen spilt sur trompet i stua mi dag ut og dag inn ville jeg med stor sannsynlighet stått tiltalt for overlagt partering (og drap). Lydløs trompetisme handler om et sett hverdagsmennesker som er så grå og hverdagslige at det i seg selv blir morsomt. Foruten Margit, så framstår alle karakterer endimensjonalt gjennom hennes øyne. Nok et godt trekk fra forfatteren. I det store og hele så er dette en bok som vil gi deg en artig lesestund. Til tider hysterisk morsom i sin banalitet, andre ganger humrende morsom med sitt øye for de små trivialiteter vi alle sliter med i det daglige.

På krimfest med Lahlum

Møt Hans Olav Lahlum, Tom Egeland, Chris Tvedt, Anne Cecilie Remen og Trude Teige på festival neste helg

Neste helg er det duk og dekket bord på Bokhotellet i Tvedestrand. Det blide sørland inviterer til mørke rom og blodig inspirasjon sammen med allviter og krimforfatter Hans Olav Lahlum. Han har fått med seg noen av våre mest kjære krimstemmer til en helg i kriminallitteraturens tegn. I tillegg til høvdingen selv så kan du møte Tom Egeland, Chris Tvedt, Anne Cecilie Remen og Trude Teige.

Jeg så programmet og ble mildt sagt overrasket. Dette er kanskje noe av det mest interessante program jeg noen gang har sett på en krimfestival. Både navn, opplevelser og tematikk er helt etter mitt hjerte. At det i tillegg holdes på det fantastiske bokhotellet i Tvedestrand er ikke akkurat et minus det heller for å si det sånn. Dette blir etter alt å dømme en intim seanse der vi både lever, bor sammen med, og lytter til forfatterne.

Bokhotellet lokker også med smått utrolige priser etter mitt skjønn. 2000,- for en hel helg med overnatting, måltider og adgang til alle arrangementer er ikke mer enn vi vanligvis betaler for hotellovernatting alene. Jeg ble glad og inspirert da jeg oppdaget denne lille krimfestivalen, og gleder meg stort til å ta med meg min kone på en creepy weekend i selskap med noen av våre beste krimforfattere. Håper flere av dere lesere der ute også ser dette som en fin anledning til å kunne møte likesinnede, lære litt mer om krim, og bli inspirert av Lahlum, Egeland, Tvedt, Remen og Teige. DETTA BLIR MORO!

Fredag 17. januar
Kl 19.00 Bokhotellet: Hans Olav Lahlum åpner festivalen med foredraget. Hvem er de beste norske? Historiske krim og sjangere.
Kl 20.00 Bokhotellet: Middag med mord
Kl 22.00 Bokhotellet: Anne Cecilie Remen letter på sløret. Kvinner i krim. De aller første smaksprøver på ny krim, der deler av handlinga foregår i Tvedestrand.

Lørdag 18. januar
Kl. 08.30 – 10.00 Kriminell frokost med forfatterne
Kl. 11.00 – 12.30 Hvem drepte urmageren i Tvedestrand? Lesere blir invitert til å løse historiens største krimgåte i den yndige lille Sørlandsby. Anne Cecilie Remen leder an i plottet, med introduksjon i Terna Kafé.
Kl. 12.30 – 14.00 Etterfølgende vandring langs krimbokhyllene i bokbyen med Hans Olav Lahlum, Anne Cecilie Remen, Trude Teige, Chris Tvedt, Elisabeth Gulbrandsen og Tom Egeland som vegvisere.
Kl 15.00 Bokhotellet: Tom Egeland: Jo Nesbø og meg – de lange historiske spenn. Spenningsforfatter eller krimforfatter?
Kl 16.00 Bokhotellet: Chris Tvedt/Elisabeth Gulbrandsen: Det skrivende ekteparet, advokat- og politikrim.
Kl 17.00 Bokhotellet: Trude Teige. Journalistisk krim
Kl 19.00 – 22.30 Bokhotellet Kriminell helaften med et blodig måltid. Hans Olav Lahlum med kontrapunkt-krimquiz, der alle seks forfatterne er med. Filmsnutter.
Søndag 19. januar
Kl 08.30 – 09.30 Bokhotellet: Frokost
Kl 09.30 Bokhotellet: Hans Olav Lahlum: ABC i krim. Om norsk krimhistorie og å skrive også for ungdom.
Kl 11.00 Dypvåg kirke: Sogneprest Eckhardt Graune: Det kriminelle i Det gamle testamentet, som tema i prekenen.

For påmelding og billetter, ring 37 19 80 00 eller send e-post til booking@bokhotellet.no

Festivalens facebookside finner du her

Festivalens hjemmeside på nett finner du her

Et skremmende godt nytt år

Er du krimelsker, og en av dem som aldri får nok av skummel død og parteringsdrap? Gled deg! 2014 blir et svært spennende norsk krimår. Det lover de norske forfatterne som står på trappene med nye krimgåter til oss lesere. Det blir et år uten gjensyn med Harry Hole og William Wisting, men vår fargerike litteraturhimmel har mer enn nok av norske krimhelter på menyen likevel. Gled deg til nye møter med Bjørn Beltø, Varg Veum, Elli Rahtke, Ole Vik, Konrad Sejer og Henning Juul. Her er et knippe av de mest spennende norske utgivelsene i 2014.

Årets kanskje mest spennende tittel er «Den 13.disippel» av Tom Egeland. For femte gang møter vi igjen arkeologen Bjørn Beltø, og Tom Egeland avslører at han denne gangen har søkt tilbake til røttene når det gjelder form og uttrykk:

– I de ulike bøkene om Bjørn Beltø har jeg utforsket thriller-sjangeren fra ulike innfallsvinkler, sier Tom Egeland. – Mens «Sirkelens ende» var en lavmælt krim uten en forbrytelse, var «Nostradramus’ testamente» en actionthriller med mange lag, ulike tidsnivåer og fortellerstemmer. I «Den trettende disippel» er jeg tilbake i den mer lavmælte og reflekterende stilen som preget «Sirkelens ende». Jeg håper jeg har klart å skrive en intenst spennende thriller om teologiske gåter.

Egeland ønsker i «Den 13.disippel» å sette fokus på ett av de store spørsmålene innen vår kristne tro, og skal vi ta ham på ordet så har vi en svært pirrende historie i vente:

– Tematisk og stilistisk plukker romanen opp tråden der «Sirkelens ende» slapp i 2001: Hvem var Jesus – egentlig? Boken utforsker hva som har formet vårt bilde av Jesus, og hvordan kristendommen ble formet i århundrene etter korsfestelsen. Hva om alt er feil?

Historien Bjørn Beltø vikles inn i denne gang starter tilbake i 1978 når en israelsk arkeolog avdekker en årtusengammel grav (ikke med skjelettet som blir funnet i Sirkelens ende, men noe like oppsiktsvekkende), arkeologen forsvinner sporløst, utgravingen blir overtatt av det millitære, og graven blir forseglet. Spørsmålet er hvorfor? I vår tid begynner Bjørn Beltø å nøste i trådene sammen med datteren til en av Beltøs gamle kolleger. En mystisk reise starter, og sender dem via London til Firenze og Jerusalem.

Det kommer til å bli et godt år for Tom Egeland. Oppfølgeren til «Katakombens hemmelighet» kommer også i 2014. Boken får tittelen «Skatten fra Miklagard«, og vi følger vekselvis vikinggutten Ulv – som er med sin far, vikinghøvdingen Njål, på tokt til Miklagard (dagens Istanbul) – og Robert, som er med sin mor på en arkeologisk utgravning av en vikinggrav i Vestfold. Kan myten om den legendariske «skatten fra Miklagard» faktisk være sann? Ekspertene tviler, men Robert begynner å granske saken sammen med jevnaldrende Anita. Denne boken kommer i løpet av høsten.

To prisnominerte forfattere først ute

En av dem som er tidligst ute på nyåret er Frode Granhus. I fjor ble han nominert til både Bokhandlerprisen og Riverton-prisen for sin fantastiske kriminalroman «Stormen» Han har nå skrevet en ny fengslende thriller som kommer ut på Schibsted i februar, og som har fått tittelen «Djevelanger«. Den uforutsigbare nordnorske naturen danner igjen bakteppe for en uhyggelig god intrige med etterforsker Rino Carlsen i hovedrollen, men denne gangen får han hjelp fra et nytt tilskudd til etterforskningsgruppa i Bodø. Guro Hammer, setter følelsene i sving hos enkelte av sine mannlige kolleger. Da beskjeden om bortføringen av en liten jente kommer, passer Rino Carlsen på å få saken – sammen med Guro.

En annen som også er ute i starten på nyåret er Maurits Hansen-prisvinner Monika Yndestad, som kommer med oppfølgeren til «Jentene fra balletten«. Boken hun fikk prisen som årets beste krimdebutant for i 2013. Den nye boken fra hennes tastatur er «Gapestokk«, og den finner du i butikkhyllene allerede i januar, lover VB-forlaget. På vaskeseddelen kan vi lese at hennes krimhelt, journalisten Alice Bratt, må gå i dekning etter å ha blitt anklaget og uthengt i sin egen avis for fyllekjøring bare timer etter hun har mottatt den prestisjetunge «Gullparaplyen» for sin sak om akkurat dette temaet. Er du blant dem som ennå ikke har lest «Jentene fra balletten» av Monika Yndestad, så bør du finne nærmeste bibliotek fortere enn svint. Denne boka har blitt en snakkis av de helt sjeldne i bokbloggkretser.

For fans av Mons Kallentoft kan vi også nevne at han er ute med ny og spennende krim i starten av februar. «Sjeler av vind» heter den boken. En annen svært spennende tittel er utvilsomt TV2-journalisten Jan Ove Ekeberg som kommer med thrilleren «Den barmhjertige terroristen» 15.januar.

Ny Nesbø, men ingen Harry

At vi ikke får følge Harry Hole på nye eventyr i år må vi bare leve med. Det betyr ikke at Jo Nesbø har fått skrivesperre. I mars slippes Jo Nesbøs nye krim «Sønnen«. Dette er en enkeltstående krimroman, og altså ikke en Harry Hole-fortsettelse.

– Romanen handler om en fyr som har sittet i fengsel siden han var 18 år. Han er en narkoman som soner straffen for handlinger som noen andre har begått, mot at de sørger for å gi ham dopet sitt. Men så en dag skjer det noe, røper Nesbø til VG.

Det er tidligere kjent at filmrettighetene til denne boken er solgt til det amerikanske produksjonsselskapet Warner Bros, men foreløpig har innholdet vært hemmeligholdt. Til nå.

– Boken er helt fantastisk. Den har litt av den samme spenningen som Harry Hole-bøkene, men det er en helt annen bok, sier Nesbøs agent Niclas Salomonsson.

En annen som lar krimhelten sin hvile dette året er Jørn Lier Horst. «Hulemannen» tok bok-Norge med storm denne høsten, og neste William Wisting-bok kommer først i 2015 sier forfatteren selv:

– Det kommer ikke noen ny Wisting-krim fra meg før i 2015. Plottet er klart, men jeg har noen andre baller i lufta også som gjør at det tar litt tid, men for yngre lesere kommer det ny CLUE-bok og ny bok om Detektivbyrå nr. 2 til påske. Henholdsvis «Libertygåten» og «Operasjon Påskelilje«, forteller Horst.

Også trondheimsforfatteren Jørgen Brekke lar Odd Singsaker få hvile i år, og lanserer i stedet noe helt nytt og spennende fra hans hånd:

– Jeg kommer med bok i mai. Den heter «Doktor Fredrikis kabinett«, men det er en frittstående historisk krimroman og ikke en oppfølger til serien om Odd Singsaker. Politimester Nils Bayer fra «Drømmeløs» er med i denne boken og kanskje, bare kanskje kan det bli begynnelsen på en ny serie. Oppfølgeren til Singsaker-serien har jeg nettopp begynt å skrive på og den kommer først i 2015, sier Brekke i en kommentar når vi spør ham om hvordan det går med skrivingen og hvilke planer han har framover.

Tre gamle hester rir igjen

Sjette bok i serien om K2 og Patricia kommer til høsten fra Hans Olav Lahlum

Konrad Sejer, K2 og Patricia og Varg Veum blir med oss inn i 2014 også. At Hans Olav Lahlum skriver så blekket spruter er for så vidt ingen bombe, men nå har Karin Fossum endelig fått sving på den gamle krimhelten Konrad Sejer igjen, og gjorde det jo strålende i høst med «Carmen Zita og døden«. Nå fotrsetter utfordringne for Sejer å komme i turbofart, og allerede i mars blir Karin Fossums nye Sejer-roman «Helvetesilden» å finne i butikken i følge Cappelen. Hva boken skal handle om holder imidlertid forlaget tett inntil brystet enn så lenge.

Hans Olav Lahlum på sin side løfter litt på sløret om sin kommende oppfølger til serien om K2 og Patricia:

– Ja, jeg kommer ut tidlig på høsten med sjette bok i serien. Handlingen denne gangen er lagt til 1972, og boka har fått tittelen «Maurtuemordene».

Gunnar Staalesen er mer sparsom, men også han innrømmer at Varg Veum beveger på seg i året som kommer. En god nyhet for trofaste Veum-fans.

Lar leserne få drepe en karakter

Vidar H. Andersen debuterte som krimforfatter i vår med «Mysteriet«. En bok som har fått mye omtale på grunn av sin helt spesielle stil og form. I 2014 kommer «Mysteriet 2», trolig på forsommeren. Forfatteren er faktisk ikke snauere enn at han lar sine egne lesere få lov til å velge ut en karakter fra bok nummer 1 som de vil ha drept i bok nummer 2. Dette gjøres av alle ting på Facebook der første bok om fantastiske Else Svendsen har en aktiv fanclub. Lederen av fanklubben Vidar Olav H. Jupskås forteller litt om hvorfor Andersen gjør dette:

– Vidar H. Andersen har lenge vært en forfatter som elsker å være nær sine lesere. Diskutere og bidra i deres opplevelse av hans univers, og hans karakterer. I den ånd, har han sluppet oss lesere enda nærmere seg selv og hans skriveprosess. En av bipersonene i Mysteriet 1 skal altså dø, og dette skal være med på å drive Mysteriet 2 videre. Men hvem som skal dø, vil Vidar H. Andersen la være opp til sine kjære lesere!

"Ridderkorset" av Jørgen Jæger blir snart å se i butikkhyllene. — «Ridderkorset» av Jørgen Jæger blir snart å se i butikkhyllene.

Ideen til dette stuntet fikk kanskje Andersen fra sin forfatterkollega Jørgen Jæger som inviterte sine lesere til å bli drept i en av hans romaner i 2007. Ikke slike sprell fra unge Jæger i år, men ny bok blir det på vårparten. Etter å ha ligget i vannskorpa i mange år, så har nå salget av Jægers bøker skutt skikkelig fart, og han er blant våre mest leste krimforfattere. Lensmann Ole Vik har fått mange nye fans, og det kommer ikke til å stoppe med «Ridderkorset» som kommer ut på Juritzen forlag nå denne våren, det røper Jæger selv til oss:

– Min krimserie om Ole Vik får som dere vet sin oppfølger i februar, da lanseres «Ridderkorset», den syvende boken i rekken. Jeg er nå i tenkeboksen med den åttende boken, en ide er under utarbeidelse i min kriminelle hjerne, og skriveprosessen begynner snart, kan Jæger fortelle.

Klarer du ikke å vente til «Ridderkorset» kommer så kan du jo alltids smuglese deg gjennom de to første kapitlene allerede nå på Jørgen Jægers egen hjemmeside. Han går høyt ut med tematikken i denne boken:

– «Ridderkorset» er en roman om hat og om nødvendigheten av å være forberedt på det som aldri skal kunne skje. Handlingen utspiller seg i 2010. Uten at det sies direkte, belyses noen av årsakene til Norges dårlige beredskap og alt som sviktet sommeren etter.

Nye bøker fra nye favoritter

Det spirer godt i norsk krimlitteratur om dagen, og to av navnene som spås en lysende karrière er årets debutant Helge Thime-Iversen, og vestfoldbaserte Frode Eie Larsen. Begge har nye bøker på gang som de håper på vil komme ut til leserne i løpet av 2014.

– Om jeg rekker høsten 2014 vet jeg ikke selv om forlaget håper på det, sier Helge Thime-Iversen som debuterte med krimromanen «X» på Juritzen i vår.

– Jeg jobber med oppfølgeren og satser på enten høsten 2014 eller i løpet av 2015. Det avhenger jo så klart av at redaktøren liker det hun leser også.. Arbeidstittel på boka er «Blodørn», og den blir nokså annerledes enn «X». Et slags lukket-rom-mysterium mens Njaal er på juleferie, røper forfatteren.

Frode Eie Larsen kommer med fjerde bok i sin krimserie. "Du skal lide" — Frode Eie Larsen kommer med fjerde bok i sin krimserie. «Du skal lide»

Frode Eie-Larsen er ikke debutant. Han har allerede skrevet tre krimbøker fra Larvikdistriktet. «Hemmeligheten», «Frostrøyk» og nå i høst «Jordtårer«. Om han rekker bokhøsten vites ikke i skrivende stund, men han har lagt siste hånd på førsteutkastet i romjula.

– Jeg kan si så mye som at boken starter med et smell – bokstavelig talt – da en bombe går av på spahotellet Farris Bad i Larvik. Politietterforsker Eddi Stubb er med denne gangen også, sammen med journalist Oskar Myhre og kjæresten hans Jessica. Arbeidstittelen på den nye krimromanen er «Du skal lide», forteller Eie-Larsen.

Fjerde bok om Henning Juul og Anton Brekke kommer

Vi er mange som etterhvert har forelsket oss i Thomas Engers romanserie om nettjournalisten Henning Juul. Det er planlagt i alt seks bøker i denne serien, og de tre første har blitt internasjonale bestselgere. Enger kan vise til oppsiktsvekkende store opplagstall, og «Blodtåke» var uten tvil en av årets beste krimbøker. Til høsten kan vi glede oss stort til å følge Juuls vei videre i Oslos underverden på jakt etter brannstifteren som tok livet av sønnen hans, Jonas. Den fjerde boken i serien har fått tittelen «Våpenskjold«.

Også Jan Erik Fjell blir trolig å finne neste bokhøst også. Hans fjerde bok om Anton Brekke er under skriving, og forfatteren har et håp om at den vil komme ut i år, men understreker i en kommentar at det kan hende at den blir utsatt til våren 2015. Fjell er litt for tidlig i skriveprosessen til å være helt sikker på om han kommer i mål i tide. Han var utvilsomt en av vinnerne på salgsfronten med «Hevneren» i høst, så det er nok mange som sitter og venter på oppfølgeren.

Flere spionthrillere på gang

Gled deg til nye eventyr med den norske spionen Petter Wessel fra Aslak Nore

Vi var mange som falt pladask for «En norsk spion» høsten 2012. Aslak Nores spionthriller tok Norge med storm, og vi kan nå avsløre at Petter Wessel kommer tilbake i 2014. Tittelen blir «Oslo noir – En spion blir til» og den kommer trolig ut på Aschehoug forlag i september. Aslak forteller følgende om den kommende boka om Wessel:

– «Oslo noir – En spion blir til» handler om Peter Wessels ungdomstid i Oslo på nittitallet, før han blir spion. På et dypere eksistensialistisk plan stiller den spørsmålet om spesialoperatører og kjeltringer har mer til felles enn vi skulle tro.

Også Ørjan N. Karlsson har nye prosjekter som han vil slippe ut av ermene, men de som venter på tredje bok i triologien om Kyrre Kaupang og «Stiftelsen» må nok dessverre smøre seg med litt tålmodighet. Karlsson kan imidlertid røpe at det kommer en annen bok fra ham på nyåret:

– I 2014 kommer jeg med scifi noir-romanen «Huset mellom natt og dag» på Vendetta Forlag. Jeg har også byttet hovedforlag fra Juritzen til Gyldendal, og min første bok der kommer i 2015. Om det blir Kyrre som er først ut av blokka eller et litt annet prosjekt, er noe jeg skal diskutere med dem i januar. Men akkurat nå jobber jeg faktisk med Kyrre bok III. Arbeidstittelen er «Kongens Råd», men tittelen kan selvfølgelig forandre seg underveis.

Tre knalltøffe jenter slår igjen!

Tøffe jenter har lenge vært mangelvare i norsk krim, men de siste par årene har heldigvis flere kommet til. Sidsel Dalens Mia Mikkelsen, Samuel Bjørks Mia Krüger, Ulrik Høisæthers Eveline Enger, Anne Cecilie Remens Christina Fiori Mørk, Eystein Hanssens Elli Rahtke og Lars Mæhles Ina Grieg. De tre sistnevnte blir å finne blant årets utgivelser om vi skal tro forfatterne bak de tøffe jentene.

Anne Cecilie Remen gleder seg til å ta oss lesere med på nye mysterier i høst

Anne Cecilie Remen er svært åpenhjertig rundt sin neste utgivelse som kommer til høsten, og vi får vite mye av plottet allerede nå:

– Jeg kommer med en oppfølger av På direkten, og håper på at den er klar til høsten. Boka har samme hovedpersoner i politietterforskeren Christina Fiori Mørk og journalisten Runa Jæger. Begge to befinner seg på et sted langs kysten , da Christina tilfeldig finner en drept person utenfor hytta si. Både Christina og Runa blir satt på store mentale og fysiske prøver i denne boken. Det er midtvinters, det er kaldt, det er mye isvann, snø og dårlig vær i et røft kystlandskap. Bok 2 har altså ikke handling i Oslo men i et øysamfunn . Jeg hadde lyst til å skape et nytt miljø rundt mine hovedpersoner, og handlingen dreier rundt nabokonflikter , nedarvet fiendskap gjennom generasjoner , smålighet , farlige hemmeligheter og et mysterium fra krigens dager. Bok 2 har som «På direkten» også et fokus på dynamikken mellom media og politi. Planen min er å komme med i hvertfall to bøker til med Christina, og hver gang vil jeg ha handling fra nye miljøer. Jeg har skrevet manus mens jeg har vært kreftsyk, så det ligger mye vilje og smerte og livsglede i dette for meg, kan Remen fortelle.

Også Eystein Hanssen er på vei med sin neste bok om etterforskeren Elli Rahtke. «Åtseldyr» ble en suksess i høst, og Hanssen har hele veien hatt et skrivetempo som tilsvarer en utgivelse i året. «De ingen savner» kom i 2010, «Giftstrøm» i 2011, «Triangel» i 2012, og altså «Åtseldyr» i 2013. Hva som blir tittelen på neste roman om Elli ønsker Eystein å holde til brystet foreløpig. Han vil heller ikke love at det blir utgivelse i høst. Det er planen, men man vet jo aldri med slikt, sier han. Det som er sikkert er at han har mange sultne lesere som sitter og venter på neste intrikate krimplott fra Hanssen.

Når det gjelder Lars Mæhle så debuterte han som krimforfatter i 2013 med «Den mørke porten» på Det Norske Samlaget. Bok nummer to i serien om Ina Grieg er på vei, og Mæhle kommer også med en oppfølger til hans kritikerroste fantasyroman «Landet under isen«:

– Jeg jobber nå med andre manusversjon av bok 2 om Ina Grieg, som har arbeidstittelen «Linnes dystre lærdom». Den har vel ikke noen offisiell utgivelsesdato, men Samlaget har indikert at de sikter inn mot høsten 2014. Det som er helt sikkert, er at oppfølgeren til min fantasyroman, «Landet under isen», utkommer i mars 2013. Den heter «Landet under isen. Dødeboka».

Alt i alt så tegner dette altså til å bli et like spennende krimår som 2013, og det sier ikke lite for dette året har vært spekket med store titler og morsomme overraskelser. Enn så lenge er det bare å smøre seg med litt tålmodighet, og kanskje skrive ned en liten ønskeliste. Ha et skremmende godt nytt år kjære lesere.