Noen skikkelige godbiter på vent …


Photo 25.03.13 14 29 02Våren er kommet til Vestlandet, og de mørke lesekveldene blir kortere. Peisen har det ikke vært fyr i på et par uker, og kaffekoppen blir drukket på grunn av koffeinabstinens, og ikke for å få varme i kroppen. Selv om solen smiler til meg fra stuevinduet, og hagen skriker høylytt på en våropprensking, så betyr ikke det at bøkene blir lagt bort. Jeg har rett og slett litt for mange gode leseopplevelser på vent til å la være.

Akkurat nå så er det to gamle travere som ligger på nattbordet og øverst i iBooks-bokhylla. Det er Tom Egelands «Lucifers Evangelium» og Jørgen Jægers «Dødssymfoni«.  Begge bøkene en del av mitt prosjekt om å komme i mål med hele seriene til disse to, samt Jørn Lier Horst, Frode Granhus, Monika Yndestad, Sonja Holtermann, Frode Eie Larsen og Jan Erik Fjell i løpet av 2014. Ambisiøst, ja … Men, jeg har tro på å komme i mål.

Ragnar Engers "Krypet" er neste bok ut
Ragnar Engers «Krypet» er neste bok ut

Utenom dette prosjektet så har jeg satt meg som mål i år å lese flest mulig nye norske krimdebutanter. Har allerede lest to. Lene Lauritsen Kjølners fine «Høyt henger de«, og Jan Ove Ekebergs thriller «Den barmhjertige terroristen«. En av dem som jeg gleder meg mest til å lese står nå klar i bokhylla og sitrer av forventning. Det er Ragnar Engers «Krypet«. Fikk boken ferdig signert fra forfatteren i forrige uke som takk for et fint debutantintervju med ham i februar. Så snart Bjørn Beltø har løst Lucifers gåter så blir denne boken prioritert. Debutanter er alltid spennende. Har også skaffet meg Hanne Kristin Rohdes hypede «Mørke hjerter», og håper å få tak i Ann Christin Gjersøes krimdebut «Jernjomfruen» med det første.

Det stopper ikke der vet du. Jeg SKAL lese alle de nominerte til Rivertonprisen for 2013. Jeg har lest «Politi» av Jo Nesbø, «21 dager» av Sidsel Dalen og «Smertens Aveny» av Roar Sørensen. Men de to siste står på vent, og vil nok bli lest før sommeren slår inn døra med hetebølgen som garantert kommer til Haugesund i år. 😉 Nikolaj Frobenius «Mørke grener» er bestilt på biblioteket, mens Gard Sveens «Den siste pilgrimmen» har stått og samlet støv (!) i bokhylla mi i ett år. Hvorfor? Nitrist omslag faktisk … Så feil kan man ta.

Riverton-nominerte Gard Sveen MÅ leses!
Riverton-nominerte Gard Sveen MÅ leses!

Så har vi alle de andre bøkene som bare leses da. Trenger jeg å nevne «Sønnen» av Nesbø? Nei, jeg trenger jo ikke fare med slike selvfølgeligheter. «Den 13.disippel» av Tom Egeland likeså når den kommer i mai. Da er jeg etter alle sonemerker ferdig med både «Lucifers Evangelium» og «Nostradamus Testamente«. Jeg skal også lese Agnes Ravatn sin bokbloggnominerte bok «Fugletribunalet» selv om jeg ikke rakk den under samlesingen nå i mars. Vant den imidlertid signert på KNIRK i går, og da har jeg ingen unnskyldning lenger. En annen bok som jeg har hørt masse om de siste par månedene er «Sannheten om Harry Quebert-saken» av sveitsiske Joel Dicker. Slike snakkiser må prøves ut, og jeg har bestilt den på biblioteket. Noe ventetid, men jeg har ikke hastverk, så det går vel greit tenker jeg.En annen snakkis som bar MÅ leses er «Manualen» av Shane Kuhn. Hysterisk triggende omslag, og historien har forlengst pirret nysgjerrigheten min. Juritzen Forlag kom dessuten med to bøker som umiddelbart ble satt opp på leselista i forrige uke. Årets «Påskekrim 2014» med 18 krimnoveller fra våre aller beste krimforfattere og en bok jeg aldri har hørt om før. Martin Olczaks «Akademimordene«. Vaskeseddelen sa «Fyttigrisen!» høyt og tydelig til meg da jeg leste bak på boka.

Slik ser det altså ut … Blomsterbed, hekker og gressplenen går en tid med alvorlig omsorgssvikt i møte ser det ut som. Lurer på om jeg bare skal asfaltere hele vederstyggeligheten?

Andre som har bøker på vent finner du i tirsdagstemaet til Beathe her.

En høythengende krimdebutant

Lene Lauritsen KjølnerI dag er den store dagen kommet for 51 år gamle Lene Lauritsen Kjølner fra Tønsberg. Hun debuterer som romanforfatter med kriminalromanen «Høyt henger de». En roman som allerede før den har kommet i bokhyllene har høstet rikelig mengder med skryt og godord. Bokinspirator Liv Gade og forfatter Frode Granhus er to av dem som har fått lese manuskriptet og som hyller dagens debutant.

«Velskrevet, spennende og overraskende morsom. Gled deg, og les den sakte» sier Liv Gade.  «Tror det må være år og dag siden jeg leste en bok som er like bra rent språklig. Er så imponert at jeg knapt har ord. Her skal det leses langsomt, for en slik bok må bare nytes» er ordene krimforfatter Frode Granhus bruker etter å ha lest de første femti sidene. Det er kanskje ikke så rart at det er mange av oss krimelskere som gleder oss til denne debuten.

Selv er Lene Lauritsen Kjølner overveldet over den gode mottakelsen hun har fått, og hun legger ikke skjul på at gode omtaler kan være svært avgjørende for om boken blir en salgssuksess:

Jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte bloggere og redaktører, språkvasker og andre i Schibsted, og så langt så er det svært lovende. Når det gjelder Frodes tilbakemelding så ble jeg bare sittende å stirre på den hele kvelden. Jeg blir ydmyk og fantastisk lykkelig over at en så anerkjent krimforfatter virkelig liker det jeg gjør! Det er stort for en debutant som for ett år siden bare hadde hatt en novelle på trykk!

Å være debutant er en risikosport. Det er lett å drukne i mengden av andre sterke stemmer. Jeg har jo tenkt den tanken, men håper at det ikke skjer. Uten tidligere kjendisstatus på noen måte, må man spille på gode anmeldelser og bloggerne, da. Jeg håper eventuelle gode omtaler kan hjelpe meg fram, sier hun.

Omslaget som Schibsted Forlag har valgt ut til «Høyt henger de» er noe av det mest iøynefallende jeg har sett innen krimsjangeren. En tekopp med grønn te inneholder til alt overmål et lite hvitt hus som flyter på overflaten, og over kanten på koppen dingler det en svart munkekappe uten kropp. Opp fra pipa på huset øyner vi røyk som formes som en dødningeskalle, og over koppen kommer en flaggermus flagrende i natta. Utrolig spennende og vågalt å gi ut en krim med et såpass annerledes omslag. Forfatteren er begeistret for valget:

Jeg er overbegeistret! Det er klart at for en leser som vil ha veldig hardbarket krim, så kan muligens omslaget virke mot sin hensikt, men jeg synes det signaliserer et litt kontinentalt, Poirot-aktig innhold. Med humor, ja da, men krimgåten står i fokus, det må ingen tvile på. Designeren, Magnus Riise, var etter eget utsagt utrolig begeistret for innholdet. Han leste hele boken før han laget omslaget … og jeg sier bare: Utrolig dyktig gjort! Boken synes i bokhandelen – det er viktig det også.

Lene Lauritsen Kjølner er ivrig når hun får prate om boken. Ikke så rart. I dag er første dag der hun skal få møte sitt publikum med boken i hånd. Til de av dere som befinner dere i tigerstaden, så kan dere bli med på lanseringsfesten ved å melde dere på i denne Facebookhendelsen.

Selv gleder hun seg mest til å la leserne få bli kjent med Olivia Henriksen, og hennes univers.

Høyt henger deOlivia Henriksen er skilt få år før vi blir kjent med henne. Hun var ambassadefrue og mor til tvillinger, med en skjørtejeger av en eksmann, og flyktet hjem til Ankerholmen etter en opprivende scene ved Skilpaddefontenen i Roma. Spikeren i kista for ekteskapet var en italiensk, snerten sekretær. Olivia er uten yrkeserfaring, men jobber litt i en blomsterbutikk, før hun blir arbeidsledig og flytter inn hos broren sin. Nå har sønnene delvis flyttet hjemmefra, og Olivia tilbringer tiden med hagearbeid og turer med beaglen Dino. Så snubler hun over hovedstadsadvokat Fridtjof Prebensen, bopliktmotstandernes allierte – som dingler i et tau på Nilsens hytteveranda. Er det selvmord? Drap? Er det den opprivende boplikten som har krevd et offer? Olivias nysgjerrighet fører til at hun snuser rundt for å finne ut av både dette og hint …

Det har blitt framhevet flere steder at Lene Lauritsen Kjølner har skrevet en artig og humoristisk krim. Det er vågalt å flørte med grensene for en så satt sjanger i debuten, men Kjølner gjør det uten blygsler, og håper på at leserne blir glad i hennes forfatterstemme:

Jeg elsker krim. Det er det jeg leser – stort sett, da – og faktisk falt det meg aldri inn å skrive noe annet. Jeg er fascinert av de gode historiene og ikke minst; mysterier og skumle hendelser. Likevel så må jeg jo bruke min egen stemme i denne settingen. Humoristisk iblandet alvor, føler jeg at er min stil. Ledig, lite selvhøytidelig, men språklig gjennomtenkt, kan jeg si det? Tross alt kan jeg ikke framstå med noen annen stil enn den som er ”meg”, såpass voksen har jeg faktisk blitt at jeg har innsett sånne ting.

Hun har gamle ringrever som sine forbilder innen krimsjangeren. Good and Oldies på rekke og rad. Agatha Christie, Ian Rankin, Ruth Rendell, Elizabeth George og Peter James kommer som perler på en snor når vi spør. I tillegg nevner hun to andre spesielt. Alexander McCall Smith og Alan Bradley. Lene elsker dem begge, og synes Bradley skriver både morsomt og spennende. Her på hjemmebane fremhever hun akkurat Frode Granhus sine tre bøker fra Nord-Norge.

Han skriver fantastisk spennende fra en helt annen kant av landet enn jeg kommer fra. Eksotisk!

Boken hun er svanger med har hatt en lang vei fram til den slippes i dag, men Lene har jobbet jevnt og målbevisst med den i snart to år.

Første versjon av ”Høyt henger de” ble skrevet før jul i 2012. Den ble egentlig skrevet veldig raskt, for CappelenDamm hadde en krimkonkurranse på det tidspunktet som jeg sendte manuset inn til. Der ble jeg ikke tatt i betraktning, men jeg ble såpass sta, for jeg følte at jeg ”hadde noe”, at jeg sendte det til tre forlag i mai 2013, blant dem Schibsted. Etter et par uker fikk jeg en hyggelig mail fra hun som er redaktøren min i dag, Karen Forberg, der hun ba meg bearbeide manuset her og der, og sende det inn på nytt. Det gjorde jeg, og etter et møte i juli, tror jeg det var, satt jeg med en intensjonsavtale. I september kom hun bort til meg på Litteraturfestivalen i Oslo og overrasket meg med å si at det faktisk ble utgivelse før påske. Jeg sa ikke nei til det, selvsagt, og jeg håper virkelig at Myriam i LIV forlag fikk noe nytte av meg resten av helgen! Så hadde Karen og jeg noen runder fram og tilbake, fire synes jeg å huske, før manuset faktisk var klart i november/desember. Nå er det bok!

Faksimile fra intervju med forfatteren i bladet "Vi over 60" 26.februar
Faksimile fra intervju med forfatteren i bladet «Vi over 60» 26.februar

På slike dager som i dag så er det aldri lett å se framover. Ingen vet egentlig hvor haren hopper, men Lene har gjort seg noen tanker allerede, og hun kan røpe at det ikke blir siste gang vi finner Olivia Henriksen mellom to stive permer:

Mitt inntrykk er at Schibsted ser på mitt forfatterskap som langsiktig. Vi er enige om at bøkene om Olivia må bli en serie. Og de har bedt meg begynne på bok nummer to, med planlagt utgivelse neste år, og det har jeg også gjort. Den er allerede halvferdig. Jeg har et mål om at jeg skal ha første utkast ferdig tidlig i mai. Det ser bra ut foreløpig.

Boken ligger allerede på nattbordet mitt, og holder den samme kvalitet hele veien som den gjør i starten så kan jeg gå god for Liv Gades og Frode Granhus sine gode ord.

Les et utdrag fra boken her:

HØYT HENGER DE s.1-23

(PS! Jeg skylder å gjøre mine lesere oppmerksom på at jeg jobber frilans som manuskonsulent for Schibsted Forlag som gir ut denne tittelen, men jeg har ikke hatt noe med denne utgivelsen å gjøre. Jeg har heller aldri truffet forfatteren eller blitt oppfordret av forlaget om å skrive om henne.)

Her er de nominerte til Bokbloggerprisen 2013!

Den onde arvenKjære forlagsredaktører … Sett igang trykkpressene. Det er nå fritt fram å klistre «Nominert til Bokbloggerprisen 2013» på følgende 12 bøker. En spennende liste vil nok de fleste si, og utvilsomt mange perler fra det norske bokåret 2013. Personlig savner jeg mer krim. Mye mer krim … Men, bokbloggerne i Norge er nok ganske skeivt fordelt når det kommer til favorittsjangre. Ekstra moro er det likevel å se at en av mine egne nominasjoner har nådd frem til langlisten.

I kategorien «Norsk skjønnlitteratur» er det vel ingen stor overraskelse at vi finner titler som «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn, og «De usynlige» av Roy Jacobsen på denne lista. Mer overraskende synes jeg personlig det er å finne Jo Nesbø med «Politi«. En bok jeg faktisk halvslaktet …Av norsk krim ifjor finnes det etter min mening laaaangt bedre titler enn denne, men smaken er som baken.

Som sagt så er det alltid litt stas å nå fram med egne nominasjoner, men denne gangen nådde ikke noen av mine nominerte titler innen kategorien «Norsk skjønnlitteratur» opp. Det er jeg selvsagt litt skuffet for.

I åpen klasse finner vi mange ulike sjangrer. Herunder kommer både barne og ungdomsromaner, faktabøker og poesi for å nevne noe. Ingen har vel vert i tvil om at «Odins barn» av Siri Pettersen og «Mysteriet Mamma» av Trude Lorentzen skulle nå opp, men at vi skulle finne titler som «Fugl» av Lisa Aisato var nok mer overraskende for de fleste.

Odins barnAt min nominasjon, fantasyromanen «Den onde arven» av Thomas Enger faktisk gikk hele veien til langlista er ikke mindre enn en stor stor glede for meg. Hans fantastiske ungdomsroman traff meg veldig godt da jeg leste den i vår.  Jeg vil få benytte anledningen til å gratulere både Thomas Enger og Gyldendal Forlag med nominasjonen.

Kortlisten til prisen vil være på tre bøker i hver kategori, og den vil bli offentliggjort i mandag 27.januar. Så gjenstår det å se hvilke av disse titlene som ender opp som de endelig nominerte når dette offentliggjøres. Vi gleder oss alle sammen, og har mye god lesing i vente. Prisene deles ut under bokbloggertreffet på Oslo Bokfestival til høsten. Lykke til!

DE NOMINERTE I KLASSEN NORSK SKJØNNLITTERATUR:

– Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
– Politi av Jo Nesbø (Aschehoug)
– Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
– Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll (Tiden)
– Det finnes ingen helhet av Helga Flatland (Aschehoug)
– De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

DE NOMINERTE I ÅPEN KLASSE:

– Mysteriet Mamma av Trude Lorentzen (Oktober)
– Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal)
– Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
– Den onde arven av Thomas Enger (Gyldendal)
– Det vi kan stå for av Geir Lippestad (Aschehoug)
– Urd av Ruth Lillegraven (Tiden

Listen er hentet fra Bokbloggerprisens offisielle hjemmeside